3.1 Jobbplanlegging og forarbeid

Utlegging av asfaltmasse er et fag. Hvordan arbeidet utføres, har stor innvirkning på kvaliteten av asfaltdekket. Asfalt kan legges ut for hånd eller ved hjelp av maskinelt utstyr. Når asfaltmassen er lagt ut, må den komprimeres for å oppnå et godt resultat.

Fordi asfalt er et fleksibelt materiale, kan det legges kontinuerlig uten fuger. Et homogent asfaltdekke med riktig komprimering vil ha en forventet levetid. Dekkelevetiden vil være påvirket av de belastninger asfalten blir utsatt for. Et asfaltdekke med lang levetid vil være mer miljøvennlig enn et asfaltdekke som raskt må repareres eller skiftes ut.

For at en asfalteringsjobb skal være vellykket, både for kunden og egen bedrift, må alt foregå riktig og til rett tid. Det krever godt forarbeid. Jobben må planlegges og forberedes godt. Plunder, heft og forsinkelser fører til dårlig framdrift og dårlig økonomisk resultat. Dårlig kvalitet på utført arbeid fører til misfornøyde kunder. En effektiv og godt utført jobb vil gi det beste økonomiske resultat både for firmaet som har utført jobben, og for den som har bestilt asfalteringen.

For mindre kunder er det asfaltbedriften som vet hva som må til for å oppnå et godt resultat. En god dialog med kunden er viktig, både for å være sikker på hva kunden ønsker, og for å gi informasjon om hvordan arealet som skal asfalteres, må være klargjort.

For større kunder er som regel det arbeidet som ønskes utført, beskrevet i en kontrakt som lyses ut slik at bedriftene kan levere inn tilbud. Hvis din bedrift får tildelt kontrakten, må bedriften sette seg godt inn i hva som står i kontrakten, og ta opp alle uklarheter før oppstart. Det skjer ofte i et samhandlingsmøte eller oppstartsmøte. Avklaring i forkant er bedre enn konflikt i etterkant. Det må være god kommunikasjon mellom alle som er involvert, og det må være etablert gode arbeidsrutiner med klar oppgavefordeling.

Kontroll av underlag for asfaltering

Enten det er din bedrift eller en annen entreprenør som utfører forarbeidet på et areal som skal asfalteres, må de som skal asfaltere, kontrollere om underlaget er klart. En kontroll av underlaget bør utføres før asfaltmaskinene fraktes til

Kontroll av underlaget med rettholt. Foto: Roar Telle

utleggerstedet. Må det gjøres utbedringer, tar det tid. Jevnhet og fall må kontrolleres. Her kan rettholt benyttes for kontroll. Rettholt er en bjelke, ofte 3 meter lang, som brukes til å kontrollere om underlaget er plant. Er det ubundet underlag av grus eller pukk, må det sjekkes om dette er tilstrekkelig komprimert. Et enkelt mål for om underlaget er fast nok, er at en fullastet lastebil ikke skal sette tydelige spor.

Er underlaget for dårlig pakket, kan det føre til dårlig grep for asfaltutleggeren og for dårlig mothold ved valsing. Det er vanskelig å oppnå riktig hulrom i asfaltdekket hvis underlaget gir etter ved valsing.

Er underlaget et fast dekke av asfalt, må tilstanden på asfaltdekket kontrolleres. Mengden klebemiddel må tilpasses underlaget. Tørr og sprukket overflate krever mer lim. Overflaten på underliggende lag skal være rengjort slik at limet fester seg til underlaget. Det kan være behov for å rette opp ujevnheter for å få riktige høyder og fall.

Underlaget kan maksimalt ha ujevnheter som er det dobbelte av kravet til jevnhet på asfaltdekket som skal legges. Alternativt må det legges et opprettingslag før slitelaget for å oppnå riktig jevnhet.

God drenering må være etablert før asfalten legges. Er underlaget for dårlig, må asfaltering utsettes til forarbeidet er godt nok. På riktig dårlige veier er det kanskje aktuelt med andre løsninger enn å legge et asfaltdekke. Kun å legge et nytt asfaltlag vil være som å male en råtten vegg, og vil bare ha

Til venstre eksempel på dårlig komprimert underlag for asfaltering. Foto: Terje Herberg Til høyre platebelastningsmåling på underlag for asfaltering. Foto: Roar Telle en kortvarig visuell effekt. Veien kan ha behov for forsterkning i form av stabilisering eller bruk av geostabiliseringsnett. Se bilde side 127.

På større anleggsarbeider vil stikningsdata og resultat fra platebelastning på underlaget danne grunnlag for vurderingen. Se bilde nedenfor.

Tilstanden på underlaget bør dokumenteres i form av bilder før asfaltering påbegynnes. Når asfalten er lagt ut, er det vanskelig å bedømme om underlaget var for dårlig.

Beregning av mengde asfaltmasse

Areal og tykkelse må kontrolleres for å få bestilt riktig mengde asfaltmasse. Har asfaltmassen høy densitet, trengs det flere kg/m2 masse for å oppnå en bestemt tykkelse enn om asfaltmassen har lav densitet.

Arealet som skal asfalteres, må måles opp. Er arealet firkantet, er det lett å måle; har arealet en mer uregelmessig form, måles det opp i flere stykker som deretter summeres.

Er arealet beregnet til 280 m2 og det er bestilt en asfalttykkelse på 4 cm, trenger du

280 m2 x 0,04 m = 11,2 m3 asfalt.

Hvis asfaltdekkets densitet er 2,50 tonn/m3 ferdig valset, blir det

11,2 m3 x 2,50 tonn/m3 = 28 tonn asfaltmasse.

Transportbehov

Asfaltdekker får best kvalitet når utleggingen skjer jevnt og kontinuerlig. Utlegging med asfaltutlegger bør derfor gå med jevn hastighet. Utleggingshastigheten tilpasses tilgangen på asfaltmasse, eller omvendt. Ofte er det tilgangen på asfaltbiler som er den begrensende faktor.

Hvis vi legger asfalt på en lengre veiparsell som går over flere skift, kan vi beregne behovet for antall asfaltbiler slik:

Vi skal legge 90 kg/m2 i 3,5 meters bredde. Vi bestemmer at utleggeren skal gå i hastigheten 5 m/min. Vi har beregnet at asfaltbilene i snitt får med 30 tonn asfaltmasse. Det er omtrent 1 time å kjøre tur/retur utleggerstedet med opplasting på asfaltfabrikken.

Vi regner med å kunne legge i 8 timer på et langt skift. På en time (60 min) legger vi:

0,09 tonn/m2 x 3,5m x 5 m/min x 60 min = 94,5 tonn asfaltmasse (dvs. 90 kg/m2 = 0,09 tonn/m2)

På 8 timer blir det 94,5 tonn/time x 8 timer = 756 tonn (dvs. 756 tonn per skift)

Hver bil tar 30 tonn asfaltmasse. Det skal legges 94,5 tonn i timen, det vil si

94,5 tonn/time: 30 tonn/lass = 3,15 lass/time

Det er tilnærmet lik 20 minutter per lass. Det vil si at en runde for en bil tar 60 min (lasting og transport turretur fabrikk) + 20 min (tømming i utlegger) = 80 minutter.

8 timers skift: 8 timer x 60 minutter = 480 minutter

På et skift rekker en bil: 480 minutter = 80 min/runde = 6 runder

På 6 turer frakter en bil: 30 tonn/tur x 6 turer = 180 tonn asfaltmasse

Vi trenger 756 tonn asfaltmasse per skift. Når en bil frakter 180 tonn per skift, trenger vi 756 tonn: 180 tonn/bil = 4,2 biler per skift. Det blir 5 biler per skift, og da har vi litt slakk å gå på.

Dette er kun et eksempel på beregning av transportbehov. Det viktige er at transportbehovet blir planlagt.

Daglig vedlikehold av maskiner og utstyr

For at utleggingen skal gå som planlagt, må utstyret fungere som det skal. Rengjøring og daglig vedlikehold må utføres. En stopp på grunn av feil på en maskin blir kostbar. På større jobber, hvor det er mange som er involvert, bør det planlegges for hvordan et maskinhavari skal håndteres. Hvor og hvor raskt kan det skaffes en annen maskin? Fungerer alle dysene på klebesprøyta? Er stampeknivene på utleggeren riktig innstilt i forhold til utleggerhastigheten? Dette bør være forberedt når jobben skal starte.

Periodisk kontroll og utskifting av slitedeler, oljer, m.m. må utføres etter en oppsatt plan. Det må være avtalt hvem som utfører dette.

Valsekapasitet

På mindre asfalteringsjobber er det normalt nok med én vals. Det er kanskje behov for vibroplate og håndstamper i tillegg, hvis det skal legges på steder hvor valsen ikke kommer til.

På større asfaltjobber må antallet asfaltvalser vurderes. Hvor mange overfarter og hvilke innstillinger må valsen ha for at asfaltdekket skal få riktig hulrom og jevn overflate?

Dette bør bestemmes i et valseforsøk hvor densiteten følges opp med målinger.

Valsen(e) skal rekke å utføre det antall overfarter som er bestemt, og samtidig klare å følge med utleggeren. Kjører valsen