3.4 Fresing av asfalt

Resultatet på veien når siste rest med kald asfaltmasse fra en båtlast legges ut. Foto: Geir Østlund Johnsen, Statens vegvesen

og avslutningen på utleggingen som er kritisk når asfalten er transportert med båt – i starten fordi det ytterste laget på asfalthaugen i båt kan ha lavere temperatur, og ved avslutningen fordi massen er kald og separert. Bruk av formater med blandefunksjon før asfaltutleggeren vil gi et mer homogent asfaltdekke.

I forbindelse med asfaltering er det ofte behov for å frese vekk gammel belegning. I byer freses det for å holde samme høyde på gateplan i forhold til fortau og andre installasjoner. Hvis bare deler av en vei skal asfalteres, for eksempel et kjørefelt på en flerfeltsvei, må det freses for å oppnå samme høyde i skjøten. Frest asfalt kan benyttes som råvare ved produksjon av ny asfalt.

En asfaltfres har en trommel med fresetenner som river opp den gamle asfalten. Avstanden mellom fresetennene på tromlen bestemmer hvor fin struktur det blir på det freste underlaget.

Buttfresing

I forbindelse med oppstart av asfaltering er det vanlig å frese en kant hvor asfalteringen starter. Fresekanten mot gammelt dekke er normalt lik dekketykkelsen, og det freses en kile som avtar i tykkelse ut over fra kanten. Lengden på kilen i meter er antall kg/m2 som skal legges, delt på 10. Skal det legges 80 kg/m2, vil kilens lengde bli 8 meter. Det freste arealet må feies før klebing. Det er viktig å klebe tverrskjøten godt slik at det ikke oppstår skader i overgangen mellom gammelt og nytt asfaltdekke.

Hvis det går trafikk mot fresekanten før asfalteringen starter, legges det en midlertidig kile av asfalt som fjernes når

Buttskjøt:

10 meter kile Buttskjøt

4 cm Asfaltdekke

Nytt asfaltdekke starter ved buttskjøt

Buttfres Foto: Asfalt Remix. Buttskjøten er tegnet til høyre. asfalteringen starter. Dette gjøres av hensyn til trafikanter, men også for ikke å ødelegge asfaltkanten. Denne kanten må varsles i henhold til varslingsplan.

Hvis asfalteringen av en veiparsell går over flere dager, blir det en skjøt mellom skiftene (dagskjøt). Det er vanlig å frese noen meter inn på dekket som ble lagt dagen før ved oppstart neste dag, for å få en god skjøt.

Til buttfresing benyttes en liten fres med trommelbredde rundt en halv meter. En liten feiemaskin benyttes til rengjøring. En liten fres kan også benyttes til å frese rundt kummer og sluk for å få fall og en god avslutning mot kummen eller sluket.

Fresing av asfaltdekke

Noen ganger er det nødvendig å frese bort det gamle dekket før ny asfaltering. Det kan være på grunn av at gammelt dekke er i svært dårlig forfatning, men som oftest benyttes fresing for å holde dekket i samme nivå. Bruer og kulverter freses for å oppnå samme tykkelser og vekt fra asfaltdekket etter asfaltering.

De vanligste typer fresing er planfresing og traufresing. Under planfresing freses det helt ut i kantene og ned til bunnen av hjulsporene. Ved traufresing freses dybden som skal reasfalteres, mens dekket på hver side beholdes. Til slik fresing benyttes en større fres med bredde på rundt 2–2,5 meter trommel.

Frest asfalt lastes direkte på bil fra matebånd på asfaltfresen og transporteres til mellomlager. Fresemassen fra asfaltdekker med kjent sammensetning bør lagres separat og benyttes som råvare i produksjon av asfalt med samme krav til kvalitet som det dekket som ble frest.

Det freste arealet må rengjøres godt før asfaltering, enten med feie/sugebil eller spylebil for å få bort fresestøv slik at klebingen får heft mot underlaget.

Fresing av gammelt asfaltdekke på vei før reasfaltering. Foto: Roar Telle

Rumlefelt mellom kjørefelt. Foto: Sven Amund Grande, Asfalt Remix

Andre typer fresing

Med tanke på trafikksikkerhet blir det ofte frest en stripe på utsiden av veibanen for å varsle bilister når de er på vei over i motgående kjørefelt eller ut på veikanten. Det benyttes da et bølgeformet fresemønster (sinuskurve) som gir en rumlelyd som varsler bilføreren. Vi sier at vi sinusfreser et rumlefelt. Fresesporet er 20 cm bredt.

Fresing kan også benyttes i forbindelse med trappeformet overgang (fortanning) ved gravearbeider eller ved fjerning av veimerking. Se mer om trappeformet overgang side 125.