Nøkler til Norge
Gølin Kaurin Nilsen
Nøkler til Norge
Arbeidsbok B1
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1.utgave 2005
2.utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-11-04810-3
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Sats: Vatori Jolanta Stachowiak Omslagsdesign ved forlaget. Omslagsillustrasjoner: Shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Oppgavene i arbeidsboka til Nøkler til Norge på B1-nivå inviterer til individuelt arbeid med språklæring, til samarbeidslæring og til tverrspråklig og metaspråklig refleksjon. Nøkler til Norge fremmer språklæring der den enkelte innlærers språklige ressurser verdsettes og brukes aktivt i læringsprosessen. Derfor blir oppgavene i arbeidsboka ofte innledet eller avsluttet med en samarbeidsøkt (eller både og).
Arbeidsboka gir også flere eksempler på hvordan deltakerne kan arbeide med egne læringsstrategier for å effektivisere språklæringen. Det er likevel viktig å understreke at deltakerens arbeid med å skape en ny språklig identitet er et omfattende arbeid som krever tid, repetisjon og refleksjon for å lykkes.
Arbeidsboka er en del av en større helhet der også tekstboka og nettressursen er viktige. På nettressursen fins det læringsstier som deltakeren kan arbeide med individuelt, inkludert egne læringsstier for uttale, i tillegg til lytteøvinger, ordlister, to prøvesett og en leksjonsvis gjennomgang med tips til læreren for planlegging av undervisningen.
Arbeidsbokas oppgaver er nummerert fra 1 og oppover per leksjon, og oppgavene er samlet under overskriftene til tekstene i tekstboka. I hver leksjon er det dessuten egne oppgaver til tekstbokas seksjoner Ord og uttrykk. Det er også en egen seksjon i arbeidsboka dedikert til å praktisere og øve på skriftlige ferdigheter. Her er noen av oppgavene særlig rettet mot skriftlig del av Norskprøven A2/B1 og B1/B2. Til hver leksjon er det tre eller fire lytteøvinger. Lytteøvingene ligger på nettressursen (lærerens del). Det er ikke egne oppgaver til tekstbokas seksjon Grammatikk, men det er grammatikkoppgaver knyttet til arbeidet med de ulike tekstene i tekstboka.
Nøkler til Norge er delt i to bolker: Leksjon 1–4 og 5–7. I arbeidsboka avsluttes bolkene med Jeg kan-oversikter. Når en er ferdig med en bolk, kan det være fint å repetere, oppsummere og reflektere noe ekstra over egen språklæring, progresjon og prestasjon. På lærerens nettressurs ligger det prøver til hver bolk, og prøvene er designet i tråd med kompetansemålene i læreplanen og prøvekonstruktet i Norskprøvene. Prøvene er ment som formative og læringsorienterte hjelpemidler.
Takk til dyktige konsulenter for gode innspill, og takk til Fagbokforlaget og forlagsredaktør Nina Moe. Jeg ønsker fremtidige brukere av Nøkler til Norge lykke til med norsk(opp)læring!
Stavanger, 2024
Gølin Kaurin Nilsen
Ikoner
I arbeidsboka bruker vi disse ikonene:
NorskEngelsk
Snakk sammen.
Arbeid sammen. Talk together. Work together.
Øv alene eller sammen.
Practice alone or with another student.
Bruk internett eller digitale ressurser.
Use the internet or digital resources.
Les i minigrammatikken.Read the mini grammar.
Lag en presentasjon alene eller sammen med andre. Hold presentasjonen.
Prepare a presentation alone or with a fellow student. Hold the presentation.
Ta notater. Skriv en tekst.
Take notes. Write a text.
Innhold
Leksjon 1 Fra barn til voksen
1A
Fortell om deg selv!
1 Husker du teksten?
Arbeid sammen i par. Svar først muntlig på spørsmålene. Etterpå skriver dere svarene.
a Hvor gammel er Sandra?
b Hvilken årstid var det da familien flyttet til Tromsø?
c Hvordan trivdes Sandra i Tromsø?
d Hvorfor flyttet familien tilbake til Bergen?
e Hvorfor bodde Sandra et halvt år hos mormor og morfar?
f Hvordan trivdes hun på skolen der?
g Hvor mange forskjellige skoler gikk Sandra på i løpet av grunnskoletiden sin?
h Hvordan trivdes hun på den siste skolen?
i Når flyttet Sandra hjemmefra?
j Hvorfor flyttet Sandra hjemmefra?
k Hvilken utdanning har Sandra?
l Hvilket yrke har hun?
m Hvor gammel ble Sandras mormor?
n Hvordan liker Sandra yrket sitt?
2 Er det sant?
Arbeid sammen i grupper på tre eller fire.
Hver gruppedeltaker lager tre setninger om seg selv. To setninger er sanne, og én setning er usann. Hver gruppedeltaker leser setningene høyt for de andre på gruppa. De andre diskuterer og blir enige om hvilken setning de tror er usann. Har de rett, eller tar de feil?
Les Sandras setninger.
Hvilke er sanne, og hvilken er usann, tror dere? Hvorfor?
Jeg har ikke førerkort.
Jeg har vannskrekk.
Jeg snakker fire språk.
3 Refleksive verb
Fyll inn med riktig refleksivt verb i setningene. Husk bøying hvis det er nødvendig.
å bekymre seg å gifte seg å glede seg ågrueseg å kose seg åskilleseg å skynde seg
a I dag skal jeg til tannlegen, og !
b Tusen takk for i går. Vi masse! God mat og hyggelig samvær!
c Nå må dere , altså! Bussen går om tre minutter.
d skal til våren! Vi vil gjerne at du kommer i bryllupet, og vi håper du har mulighet til å sette av datoen 23. mai.
e Mange forskere for framtiden, kanskje særlig de forskerne som arbeider med naturspørsmål.
f Har du hørt at foreldrene til Ola ?
Men Ola har flyttet hjemmefra, og jeg tror at han er glad for det nå.
g Jeg veldig til ferien i år, men det ble en veldig dårlig opplevelse. Virkelig fiasko. Det regnet hver dag i to uker!
4
Da jeg gikk i første klasse …
Les i minigrammatikken om leddsetninger på side 128.
Sett strek under leddsetningene i disse helsetningene.
a Da Sandra gikk i første klasse, flyttet familien til Tromsø.
b Hvis sola skinner, kan vi ta en tur på stranda.
c Jeg kommer på festen hvis du inviterer meg.
d Hun måtte gå hjem fordi hun følte seg dårlig.
e Låste du døra før du gikk?
f Når du kommer på besøk, skal vi gå på Akvariet.
g Vi må dra hjem hvis du fortsetter å bråke sånn!
h De solgte huset da de skilte seg.
i Hun måtte flytte fordi foreldrene skilte seg.
j Vi dro alltid til Danmark om sommeren da barna var små.
5 Hvorfor det, Sandra? Derfor!
Les i minigrammatikken på side 127 om ordstilling i helsetninger og V2-regelen.
Bind sammen setningene i oppgaven med adverbet derfor. Husk å bruke V2-regelen i setningen som starter med derfor
a Huset vårt var ikke ferdig. Vi bodde hos mormor og morfar.
Huset vårt var ikke ferdig.
Derfor bodde vi hos mormor og morfar.
b Mor lengtet til Bergen. Vi flyttet sørover igjen. Mor lengtet til Bergen.
c Huset var ferdig. Jeg måtte begynne på ny skole igjen. Huset var ferdig.
d Jeg ville være selvstendig. Jeg flyttet hjemmefra. Jeg ville være selvstendig.
e Jeg er fasinert av livet i havet. Jeg studerte oseanografi. Jeg er fasinert av livet i havet.
Øv sammen i par, A og B.
Sjekk svarene. A lukker boka. B leser de to setningene uten bindeordet derfor. A gjentar setningene med bindeordet derfor (og V2-regel). B sjekker at det er riktig. Etterpå bytter dere.
6 Hva sa Sandras mor? Hva spurte hun om?
Skriv om setningene fra direkte tale til indirekte tale.
Vi skal flytte. Sandras mor sa at de skulle flytte. Jeg lengter tilbake til Bergen.
Jeg savner familien.
Skal du begynne å studere?
Skal du studere i Bergen?
Du kan bo hjemme!
Du kan spare penger!
Du må begynne å studere.
Øv sammen i par, A og B.
Sjekk svarene. A lukker boka. B sier setningene i direkte tale: «Vi skal flytte», sa Sandras mor. A sier setningene i indirekte tale: Sandras mor sa at … B sjekker at det er riktig.
Etterpå bytter dere.
Dere kan også øve på å gå fra indirekte tale til direkte tale.
1B Landsdelen min
7 Husker du teksten?
Arbeid sammen i par. Svar først muntlig på spørsmålene. Etterpå skriver dere svarene.
a Hvilken by kommer Ulrik fra?
b Hvorfor liker Ulrik at det er snø om vinteren?
c Hva er «midnattssol»?
d Hvilket yrke hadde Ulriks far?
e Hvorfor ville ikke Ulrik bli fisker?
f Hvilken by studerte Ulrik i?
g Hvilken utdanning har Ulrik?
h Hva heter fylkene i Nord-Norge?
i Hvorfor kan ikke Ulrik ta toget fra Hammerfest til Tromsø?
j Hva er Hurtigruten?
k Hvordan liker Ulrik landsdelen sin?
l Hvor bor Ulrik nå?
8
Byer i Norge (1)
Arbeid sammen i par. Bruk internett for å finne fakta om byene hvis dere er usikre.
Først setter dere strek fra byene til riktig sted på kartet over Norge.
Så sorterer dere byene etter antall innbyggere: Hvilken by er størst? Hvilken by er minst?
Til slutt sammenlikner dere svarene med et annet par:
Har dere kommet fram til det samme resultatet?
Bergen
Halden
Hamar
Kautokeino
Kristiansand
Narvik
Hammerfest
Oslo
Stavanger
Tromsø
Trondheim
Ålesund Fra størst til minst:
9 Byer i Norge (2)
Arbeid sammen i grupper på tre eller fire personer. Gruppa skal presentere en by i Norge. Start med å velge en gruppeleder. Så har gruppelederne møte for å bli enige om fordeling av byer slik at ingen grupper presenterer den samme byen.
Gruppa finner informasjon om spørsmålene under og presenterer informasjonen for klassen. Alle på gruppa må si noe. Tid til presentasjon: to–tre minutter.
• Geografi: Hvilken landsdel ligger byen i? Hvilket fylke ligger byen i?
• Folketall: Hvor mange innbyggere har byen?
• Historie: Hvor gammel er byen?
• Utdanning: Har byen universitet?
• Politikk: Hvilket politisk parti eller hvilke politiske partier bestemmer i byen?
• Turisme: Finn en severdighet i byen. Fortell om severdigheten, og forklar hvorfor dere har valgt akkurat denne severdigheten.
10 Det motsatte av … er …
Sett strek mellom ord som betyr det motsatte. sommer nordligste sørligste varmt kaldt ingen mørkt vinter midnattssol lyst slutte ekskluderende alle subjektiv åpen lukket inkluderende begynne objektiv mørketid
11 Verb eller substantiv?
Fyll ut tabellen, og skriv inn substantiv eller verb i riktig form i utsagnene i snakkeboblene. Velg ord fra tabellen.
SubstantivVerb
snø (en)
regn (et)
fisk (en), fisker (en)
lys (et)
student (en) frakt (en/ei)
reise (en/ei)
anbefaling (en/ei)
opplevelse (en)
Til sommeren skal vi på ferie til Peru.
Du har vært i Peru, ikke sant?
Har du noen ?
Nå er jeg så lei av dette været! Først det, så det sånn at all forsvinner.
Så blir det kaldt, og så begynner det å igjen.
Nei, nå synes jeg våren må komme snart!
Ola blir til høsten.
Han skal medisin i Bergen.
Arbeid sammen i par.
Spør hverandre om ordene i oppgaven: Hva er det motsatte av …? Det motsatte av … er …
Dere kan også spørre hverandre om flere ord, for eksempel: ny, liten, vanskelig, høy, tung, snill …
å snø (-dde)
12 Faren min var fisker
Les i tekstboka på side 22 om eiendomsord og substantiv. Fyll ut tabellen.
substantiv+eiendomsordeiendomsord+substantiv mannen min
barna våre jobben min leiligheten vår huset deres livet hennes sønnen min
mi datter din bil
hans bok vårt klasserom ditt telefonnummer deres sønner
Arbeid sammen i par, A og B.
Sjekk svarene. A lukker boka. B leser uttrykkene med substantiv + eiendomsord. A sier uttrykkene med eiendomsord + substantiv. B sjekker at det er riktig. Etterpå bytter dere.
13 Kjenner du Sandras mormor?
Les i tekstboka på side 22 om eiendomsord og substantiv. Fyll ut slik at setningene betyr det samme.
a Kjenner du Sandras mormor? = Kjenner du Sandra?
b Jeg traff kona til Petter i byen i går. = Jeg traff kone i byen i går.
c Har du møtt Lises sjef? = Har du møtt Lise?
d Husker du Annes lærer? = Husker du til ? mormora til
e Jeg liker ikke broren til Simon. = Jeg liker ikke Simons .
f Vi skal på besøk til Aminas foreldre. = Vi skal på besøk til .
g Har noen sett lærerens telefon? = Han noen sett læreren?
h Hun skal låne leiligheten til onkelen. = Hun skal låne leilighet.
i Dette er Selmas søster. = Dette er .
j Hun er redd for naboens hund. = Hun er redd for til .
Arbeid sammen i par, A og B.
Sjekk svarene. A lukker boka. B leser setningene til venstre, og A sier setningene til høyre. B sjekker at det er riktig. A leser setningene til høyre. B sier setningene til venstre. A sjekker at det er riktig. Etterpå bytter dere.
14 Sandra er havforsker
Les i tekstboka på side 23 om ubestemt artikkel foran substantiv når substantivet beskriver en person, og når substantivet beskriver ei gruppe. Sett kryss ved setningene som er korrekte.
a Ulriks far er fisker. Ulriks far er en fisker.
b Ulriks far er dyktig fisker. Ulriks far er en dyktig fisker.
c Du er en lærer.
Du er lærer.
d Du er flink lærer. Du er en flink lærer.
e Jeg er katolikk. Jeg er en katolikk.
f Han er idiot, synes jeg.
g Eva har blitt mor.
Han er en idiot, synes jeg.
Eva har blitt en mor.
h Petter er svenske. Petter er en svenske.
i Er Fatima muslim?
j Vil du bli lege?
Er Fatima en muslim?
Vil du bli en lege?
Arbeid sammen i par. Gå gjennom svarene deres. Er dere enige eller uenige?
Bruk forklaringen i tekstboka til å forklare og forstå svarene deres.
1C Å bli voksen
15 Husker du teksten?
Fyll inn med riktig ord.
Hva vil det si å bli voksen? Noe handler om å lære å ta .
Når vi blir voksne og flytter hjemmefra, får vi økonomiske .
Vi får som vi må betale, og derfor må vi inntekter. Hva har vi til?
I dagens samfunn er det mange som hjelper barna sine veldig mye. Noen psykologer mener at dette ikke er bra. Barn med slike foreldre kan bli når de blir . Hvis disse psykologene har rett, kan det bli store mellom folk i framtiden. Noen klarer å passe på økonomien sin, og noen klarer det . Det kan bli et for samfunnet.
Øv sammen i par, A og B.
Sjekk svarene. Les teksten høyt for hverandre, tre ganger hver. Hjelp hverandre med å få trykket i setningene på rett plass.
16
Rekke + hus = rekkehus
Les i tekstboka på side 24 om sammensatte substantiv. Hvilke ord består sammensetningen av? Hva betyr sammensetningen?
Sammensetningen bestårav: Sammensetningenbetyr:
rekkehus
rekke (en/ei) +hus (et) et hus som henger sammen med andre hus i en rekke
morfar
havforsker
landsdel mørketid
midnattssol togforbindelse jernbanelinje opprinnelsesland
Arbeid sammen i par. Sammenlikn forklaringene deres. Er dere enige?
17 Ordlaging med -ing
Les i tekstboka på side 25 om ordlaging. Fyll ut tabellen.
Skriv inn substantiv eller verb i riktig form i snakkeboblene. Velg ord fra tabellen.
SubstantivVerb
utdanning (en/ei)
prioritering (en/ei)
markering (en/ei)
kjøring (en/ei)
å utdanne (-et)
å prioritere (-te)
å jobbe (-et)
å betale (-te)
å handle (-et)
å lese (-te)
leting (en/ei)
skriving (en/ei)
å hoppe (-et)
å lytte (-et)
trening (en/ei)
maling (en/ei)
Jeg finner ikke
brillene mine. Kan du hjelpe meg med å ? Kan du Rebecca på fotballen i dag? Jeg henne på mandag, men i dag skal jeg på norskkurs.
Skal du i dag også?
Du har jo vært på hver dag denne uka!
Neste år fyller mamma 60 år. Jeg synes vi må det skikkelig!
Har du husket
å regningene?
En stor fest! Hva synes du? Tror du hun blir glad for en slik av den store dagen?
18 Hvor er katten?
Se på bildet og sett inn rett preposisjon i setningene.
Katten ligger sofaen. Den sover med hodet ei pute. veggen henger det to bilder London og et bilde Paris. Bildet sofaen viser en kjent bro London. gulvet sofaen ligger
det et stripete teppe. Det står ei veske teppet. venstre
sofaen står det ei bokhylle. Det står bøker bokhylla, og det ligger noen bøker bokhylla. høyre
sofaen står det en kommode, og kommoden står det ei lampe. Det er litt rotete stua, synes jeg.
Et par sko, noen bøker, ark og penner ligger og slenger gulvet, og kommoden står det en kopp kaffe. Og hvor er datamaskinen?
Den ligger kommoden.
19
Å lese et diagram: husholdning
Personer som bor sammen i en bolig, kaller vi en husholdning. Det fins mange ulike typer husholdninger: En husholdning kan være en familie med to foreldre (eller foresatte) og barn. En husholdning kan også være én forelder (eller foresatt) og barn. Det er ikke barn i alle husholdninger. Mange voksne bor alene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det var 2,11 personer i hver husholdning i Norge i 2023. Her ser du en oversikt over forskjellige husholdninger i Norge i 2023:
HUSHOLDNINGER 2023
Husholdninger der flere familier bor sammen, men det er ikke barn i alderen 0-17 år i husholdningen 4 %
Husholdninger med voksne barn (18 år og oppover) 7 %
Enslige foreldre (foresatte) med barn i alderen 0-17 år 4 %
Samboerpar med barn i alderen 0-17 år 7 %
Ektepar med barn i alderen 0-17 år 12 %
Husholdninger der flere familier bor sammen, og det er barn i alderen 0-17 år i husholdningen 1 %
som bor alene 41 %
uten barn 24 %
Arbeid sammen i grupper på tre. Se på diagrammet og snakk sammen om spørsmålene. Ta notater.
• Hva er en husholdning?
• Hvilken type husholdning var vanligst i Norge i 2023?
• Hvor stor prosentdel av husholdningene har barn under 18 år?
• Hvor stor prosentdel består av flere familier som bor sammen («storfamilier»)?
• Hvilken type husholdning hører dere til i?
• Hvilken type husholdning tror dere er mest vanlig i deres opprinnelsesland?
Arbeid sammen i par med en som ikke var i samme gruppe: Gjenfortell for hverandre hva dere snakket om i gruppa.
Personer
Par
20 Familier
Arbeid sammen i par eller i grupper på tre.
Se på bildene på veggen og snakk om familien: Hvem er de? Hvor gamle er de (nå)?
Hvilket familieforhold har de? Hvem bor de sammen med? Osv.
Bruk skrivestafett for å skrive om familien. Start skrivestafetten med denne setningen: På denne veggen ser vi mange familiebilder.
Skriv setningen øverst på et ark. Send arket rundt i gruppa. Hver gruppedeltaker skriver en setning på arket til det er ni ti setninger på arket. Les teksten høyt i klassen.
Ord og uttrykk
21 Hva heter det på …?
Oversett ord, uttrykk og setninger fra norsk til .
Språk:norskSpråk:
å bli voksen (ble, blitt)
å grue seg til (-dde/-et/-a)
å ha et sted å bo (hadde, hatt)
å savne (-et)
å trives (trives, trivdes, trivdes)
å vokse opp (-te)
ansvar (et)
erfaring (en/ei)
forpliktelse (en)
inntekt (en/ei) opplevelse (en)
oppvekst (en) regning (en/ei)
selvstendig (-, -e) for å … hver eneste dag
ikke så lett å … kanskje
selvfølgelig så snart … tilbake voksen
Det kan være vanskelig å få nye venner.
Er du enig eller uenig i dette?
Hva mener du om denne saken?
Snakk om oversettelsen med en klassekamerat som snakker eller forstår samme språk som deg.
22 Verbuttrykk
Bruk riktig verbuttrykk i setningene.
å bekymre seg for (-et)
å flytte hjemmefra (-et)
å få orden på (fikk, fått)
å grue seg til (-dde/-et/-a)
å ha råd til (hadde, hatt)
å stifte familie (-et)
å ta ansvar for (tok, tatt)
å være selvstendig (er, var, vært)
a Nå har barna våre , så nå har vi fått litt bedre råd.
b Jeg til eksamen på fredag. Gjør du?
c Jeg beklager, men jeg ikke
å gå på kino akkurat nå.
d Eva er sykmeldt for tiden. Hun går til psykolog, for hun trenger litt hjelp til
livet sitt akkurat nå.
e Dattera mi alltid
veldig
f Har du hørt at Ola og Elise
. Jeg er så stolt av henne!
? De har giftet seg, og nå venter de barn.
g Hun for meg, men det trenger hun ikke å gjøre. Jeg har det bra.
h Hjemme hos oss mannen min matlaging, og jeg klesvask og støvsuging.
23 Å forklare et ord på norsk
Arbeid sammen i par. Forklar disse ordene for hverandre på norsk:
• forpliktelse
• fylke
• husholdning
• midnattssol
• opprinnelsesland
• oppvekst
• samfunnsproblem
• uselvstendig
Finn en ny samtalepartner. Forklar ordene en gang til. Prøv å lage setninger med ordene.
Skriftlig produksjon
Herøverdupå
• å beskrive et bilde på en ganske detaljert måte
• å skrive en kort tekst om deg selv og egne erfaringer og opplevelser
24 Å beskrive et bilde
Arbeid sammen i par. Snakk om hva dere ser på bildet. Her er noen spørsmål dere kan bruke:
• Hvor er bildet fra? (en by, et torg, et hus, en park, et rom i et hus osv.)
• Hvor mange personer ser vi?
• Hvordan ser de ut? Er de voksne eller barn? Gamle eller unge?
• Hva gjør de? Hva har de på seg?
• Hvilken årstid er det? Hvordan er været?
• Hvilken bygning ser vi på bildet?
• Hvilke detaljer i bildet kan du fortelle om?
Skriv en tekst om bildet. Skriv 100–120 ord.
Fyll ut dette skjemaet etter at du er ferdig med å skrive, men før du gir teksten til læreren for tilbakemelding:
Hvor lang tid brukte du?
Tell substantivene i teksten din. Hvor mange er det?
Tell verbene i teksten din. Hvor mange er det?
Tell adjektivene i teksten din. Hvor mange er det?
25 Å skrive en kort tekst
I denne oppgaven skal du skrive en sammenhengende tekst.
Velg oppgave 1, oppgave 2 eller oppgave 3. Skriv minst 150 ord.
Når du har valgt oppgave, kan du arbeide alene med å skrive noen punkter du vil fortelle om. Du kan også snakke med noen andre som har valgt samme oppgave. Spør hva de vil skrive om. Kanskje du får noen gode tips?
Oppgave 1: Fortell om en person som var viktig for deg i oppveksten din.
Overskrift: En viktig person i livet mitt
Oppgave 2: Skriv en tekst om oppveksten din.
Overskrift: Litt om meg
Oppgave 3: Fortell om et sted (en by, et land, en landsdel …) du liker godt. Beskriv stedet, og forklar for leseren hvorfor du liker dette stedet.
Overskrift: … (navn på stedet)
Fyll ut dette skjemaet etter at du er ferdig med å skrive, men før du gir teksten til læreren for tilbakemelding:
Hvor lang tid brukte du?
Tell substantivene i teksten din. Hvor mange er det?
Tell verbene i teksten din. Hvor mange er det?
Tell adjektivene i teksten din. Hvor mange er det?
Husk oppgaver på nettressursen: tematiske oppgaver, lytteøvinger, uttaleoppgaver og grammatikkoppgaver.
Nøkler til Norge er et læreverk i norsk for voksne innvandrere. Verket følger Læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021), og denne boka dekker læreplanens mål for B1-nivå.
Nøkler til Norge består av 7 leksjoner og dekker språkkompetansen på B1-nivå: å snakke, å skrive, å lytte, å lese, å samtale og å mediere. Læreverket bygger videre på Ny i Norge og leder fram mot
Nøkler til Norge for B2-nivå. I alle de tre læreverkene arbeider deltakerne med språket i praksisnære og gjenkjennelige kommunikasjonssituasjoner.
Gølin Kaurin Nilsen har lang undervisningserfaring i språkopplæring for innvandrere og har skrevet flere læreverk i norsk som andrespråk. Hun har også skrevet det bruksbaserte grammatikkverket På nivå.
Nøkler til Norge består av:
•tekstbok
•arbeidsbok
•nettressurs for deltaker og lærer