FINANS: INNFØRING I INVESTERING
OG
FINANSIERING
3.UTGAVE
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
3.utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4968-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: Shutterstock / © Sergey Nivens, RF
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
KJÆRE STUDENT
Finans er et fag du ofte vil få bruk for. Både under og etter studiene. Hensynet til eksamen er sikkert det du legger størst vekt på akkurat nå. Tar du denne boken på alvor, vil den hjelpe deg til å ta en god eksamen. I arbeidslivet vil du dessuten møte mange av utfordringene fra denne boken på nytt. Da forventer din sjef og dine kolleger at det er du som kan finans. Dette er kanskje skremmende for en nybakt student, men ikke desto mindre er det sant. Blir du god i finans, vil du også oppleve gleden av å kunne bidra mye på et viktig område hvor mange regner hardt, men færre tenker godt.
Vi har lagt stor vekt på å utvikle lærebok og nettside parallelt. Disse to komponentene utgjør derfor et integrert læreverk. I dette læreverket finner du, i tillegg til en klassisk lærebok i finans, mange praktiske eksempler, øvingsoppgaver, løsningsforslag, regneark, veiledning i kalkulatorbruk, lydfiler, formelsamlinger og kunnskapstester. Boken har også et eget kapittel om klimaprosjekter. Alt dette vil hjelpe deg til å forstå og bruke faget på en seriøs og moderne måte.
Sørg for å løse oppgaver parallelt med at du leser lærebokteksten. Det går an å bestå eksamen uten finanskalkulator og regneark. I arbeidslivet kommer du derimot ingen vei uten disse verktøyene.
På nettsiden ligger våre e-postadresser. Vi håper du vil bruke dem til å gi oss tilbakemelding. Melder du inn feil eller kommer med forslag som vi følger opp, havner du på nettsidens takkeliste.
Lykke til!
OM 3. UTGAVE
Denne utgaven inneholder et nytt kapittel om klimaprosjekter. Der er formålet å vise hvordan verktøyet du lærer å bruke i bokens øvrige kapitler, også kan brukes til å analysere utslippskonsekvensene av klimaprosjekter. Eksempler på slike konsekvenser er redusert CO2-utslipp når en elbil erstatter en fossilbil eller et vindkraftverk erstatter et gasskraftverk. I arbeidet med klimakapitlet har vi fått gode innspill fra mange, særlig fra Torkel Hasle. Oslo og Bergen i februar 2024
Øyvind Bøhren Per Ivar Gjærum
Kapittel
KAPITTELOVERSIKT
1.5.5
INNHOLD
Kapittel 2
Kapittel 3
3.4.4
3.4.5
4.3.7
5.5
5.6
5.4.2
5.6.1
5.6.2
5.7
5.7.1
5.7.2
5.7.3
5.7.4
5.7.7
5.8
Kapittel 6
6.1
Kapittel 7
Kapittel 8
8.1.5
8.2
8.3
8.2.6
8.2.7
8.2.8
8.3.3
8.4
Kapittel 9
Kapittel 10
Kapittel 10 KLIMAPROSJEKTER
I de ni foregående kapitlene har vi gjennomgått verktøy du kan bruke til å analysere de økonomiske konsekvensene av finansprosjekter. I dette kapitlet skal vi vise hvordan dette verktøyet også kan brukes til å analysere utslippskonsekvensene av klimaprosjekter. Med begrepet klimaprosjekt er mener vi tiltak der en sentral konsekvens er redusert utslipp av skadelig klimagass, slik som lavere CO2-utslipp når en elbil erstatter en fossilbil.
Klimaprosjekter har ikke bare klimakonsekvenser, men også økonomiske konsekvenser. Det koster penger å kjøpe og drifte en elbil, og mange vil ikke selge bensinbilen og kjøpe elbilen før elbilens økonomiske konsekvenser kan konkurrere med fossilbilens. For andre enn dem som kun vektlegger egen utslippsreduksjon, kan derfor analysen gi helt misvisende konklusjoner hvis du ser bort fra elbilens økonomi og kun analyserer utslippskonsekvenser.
Det første formålet med dette kapitlet er å vise at det du allerede har lært i kapittel 1–9, kan brukes til å analysere klimaprosjekters konsekvenser hva gjelder både utslipp og økonomi, og til å se de to konsekvenstypene i sammenheng. Det andre formålet er å utvide analyseperspektivet til mer enn bedriftsøkonomi, som har vært det dominerende så langt i boken. Dette gjør vi ved å studere konkrete klimaprosjekter der de økonomiske konsekvensene gjelder personlig økonomi snarere enn bedriftsøkonomi.
I de foregående kapitlene brukte vi oftest stiliserte, forenklede eksempler. Nå går vi over til å bruke mer konkrete, detaljrike eksempler fra virkeligheten. Da blir også budsjettering av kontantstrømmen og utslippet mer omfattende enn du er vant til. Dette skyldes ikke at du nå har med klimaprosjekter å gjøre. Grunnen er at du nå lærer å analysere prosjekter på en mer virkelighetsnær måte, slik du må i praksis uansett prosjekttype.
Bærekraft er det overordnede, grunnleggende perspektivet i dette kapitlet. Det er imidlertid mye mer enn CO2 som påvirker bærekraft, slik som utslipp av fosfat, svovel, nitrogenoksyd og mikroplast. Prosjekter kan også ha negative effekter på bærekraft i form av naturtap og forverrede sosiale forhold. Slike konsekvenser ser vi bort fra og konsentrerer oss om utslipp av klimagass til atmosfæren. Derfor minner vi om at analysen kan ha oversett konsekvenser som er viktige i et bredere bærekraftperspektiv enn bare klima.
I tråd med vanlig praksis setter vi likhetstegn mellom utslippseffekt og klimaeffekt. Det betyr at vi ikke selv modellerer sammenhengen mellom utslipp og klima, men bygger på det vi skal kalle hovedfortellingen til et overveldende flertall av verdens klimaforskere.
I del 10.1 lager vi en ramme for kapitlets problemstilling og spesifikke prosjekter ved å skissere hovedtrekk ved dagens klimatilstand. Deretter gjennomgår vi i del 10.2 kjennetegn som klimaprosjekter deler og ikke deler med rendyrkede finansprosjekter. I del 10.3 gjennomgår vi sentrale mål for klimautslipp. Vi analyserer så investeringer i solceller på boligtak i del 10.4, mens vi i del 10.5 gjør en lignende analyse av elbiler. I begge tilfeller kvantifiserer vi konsekvensene både for økonomi og utslipp. Vi oppsummerer i del 10.6.
10.1 BAKGRUNN
I denne delen begrunner vi kort hvorfor vi har valgt å ha et eget kapittel om klimaprosjekter i en finanslærebok, som frem til nå har vært ganske uvanlig. Først viser vi kjennetegn ved klimakrisen. Deretter ser vi på hvordan klimapolitikken setter føringer for klimaprosjekter.
10.1.1
KLIMAKRISEN
«Senest i 2070 må utslippene våre av drivhusgasser være lik null. Det er det heftige budskapet fra klimaforskere i dag.» Slik innleder Bjørn H. Samset sin klimafagbok fra 2021 (Samset, 2021).1 FNs generalsekretær António Guterres understreket samme alvor da han åpnet klimakonferansen COP27 høsten 2022 med å si: «We are on a highway to climate hell with our foot still on the accelerator.»2
1 Bjørn H. Samset, 2070. Alt du lurer på om klimakrisen og hvordan vi kan komme oss forbi den , Cappelen Damm, 2021. Litteraturlisten på nettsiden har flere henvisninger til fagbøker om klima.
2 Lenkesamlingen på nettsiden har referansen til dette sitatet. I lenkesamlingen finner du også henvisninger til artikler vi bygger på i dette kapitlet, men som ikke passer naturlig inn i litteraturlisten.
Samset, som er en av hovedforfatterne for FNs klimapanel (IPCC), tar utgangspunkt i det han kaller klimaforskningens kjernefortelling. Den kan illustreres med de tre kurvene i figur 10.1, som viser utviklingen fra 1850 til 2020 for hhv. menneskeskapt utslipp av drivhusgass, mengden drivhusgass i atmosfæren og temperaturøkningen på jorda. Drivhusgass omfatter karbondioksid (CO2), metan, lystgass og fluorgasser. Siden disse har ulik oppvarmingseffekt og levetid, omregnes de til såkalte CO2-ekvivalenter (CO2eq). For enkelhets skyld bruker vi betegnelsen CO2 om denne felles måleenheten.
Siden 1950 har global gjennomsnittstemperatur steget med nær én grad (nederste kurve). Samset bruker omtrent halvparten av sin bok på å sannsynliggjøre med forskningsresultater at denne ekstremt raske temperaturøkningen skyldes firedoblet drivhusgassutslipp (midterste kurve), og at denne økningen i sin tur nesten utelukkende skyldes økt bruk av fossil energi (kull, olje og gass). I skrivende stund (2024) stiger alle de tre kurvene i figur 10.1 fortsatt.
Klimaforskningens kjernefortelling
Utslipp (GtCO 2 )
Menneskeskapte utslipp av CO2
Kilder: Global Carbon Project (Friedlingstein et al. 2020, Gasser et al. 2020)
Ko nsentrasjon (ppm ) … forsterker drivhuseffekten, ved å øke konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren …
Global temperaturendring (°C)
Iskjerner fra
… som i tur fører til global oppvarming.
FIGUR 10.1: Klimaforskningens kjernefortelling.
Kilde: HadCRUTS (Morice et al. 2021)
Kilde: Samset (2021, s. 24). Gjengitt med tillatelse.
Kilder:
Antarktis (Rubino et al. 2019, luftmålinger fra Mauna Loa (NOAA)
Tiltakende bruk av fossil energi skyldes det mange omtaler som den store akselerasjonen. Den kjennetegnes av eksplosiv vekst de siste 70 årene i en lang rekke sosioøkonomiske forhold, slik som befolkning, vannbruk og transport. Eksempelvis vokste verdens befolkning fra 3 til 7 mrd. i denne perioden, vannforbruket fra 1 000 til 4 000 km3 og antall motorkjøretøy fra 0,1 til 1,2 milliarder.
Klimaforskerne mener nå at den globale temperaturøkningen fra 1850 til 2100 vil bli mellom 1,5 og 4,5 grader, avhengig av hva jordas befolkning gjør med sine klimautslipp. Selv 1,5 grader anses som krevende for livet på jorda, mens 4,5 omtales som katastrofalt. Klimaskadene vil dessuten bli svært ulikt fordelt. Den fattigste delen av verden, som har bidratt minst til klimakrisen, vil rammes hardest av klimaskadene.
Nøkkelen til dempet drivhuseffekt er reduserte utslipp. Dette kan skje ved lavere energibruk, uansett kilde. Det kan også skje ved utskifting av fossil energi med fornybar, slik som å erstatte kullkraft med vannkraft, gasskraft med vindkraft, strøm fra oljekraftverk med strøm fra solcelleparker og fossilbil med elbil. Innledningssetningen i Samsets bok reflekterer at hvis verden med slike midler greier å kutte all fossil energibruk innen 2070, stopper kanskje temperaturøkningen på 2 grader i 2100.
10.1.2 KLIMAPOLITIKK EN
I 2021 ble Glasgowavtalen inngått som en oppfølger av Parisavtalen fra 2015 og Kyotoavtalen fra 1997. I Glasgow ble nesten alle verdens land enige om å sette inn tiltak som begrenser temperaturøkningen til under 2 grader og helst 1,5. Med utgangspunkt i denne forpliktelsen konkluderer Klimautvalgets innstilling fra 2023 at innen 2050 må Norge kutte utslippet med 95 %. Siden 1990 har Storbritannia redusert klimautslippet med 49 %, Danmark med 42 %, Tyskland med 40 %, Sverige med 37 % og Finland med 35 %. Norge har bare kuttet 5 %. Det betyr at fordi det norske utslippet så langt knapt har sunket, må det heretter falle som en stein, fra dagens ca. 50 mill. tonn til ca. 3 mill. tonn. Det er mer enn 10 % reduksjon hvert år. Skal et så dramatisk grønt skifte gjennomføres, setter det enorme krav til den norske klimapolitikk en.
Klimautvalget mener at karbonprising (CO2-avgift) må være bunnplanken i norsk klimapolitikk. I del 10.2 forklarer vi hvordan dette og andre statlige virkemidler oppmuntrer til lavere utslipp. I del 10.4 og 10.5 viser vi hvordan du kan beregne effekten av slike virkemidler i konkrete klimaprosjekter.
Ifølge analyseselskapet Bloomberg var 2022 første gang det globalt ble investert like mye i fornybar energi som i fossil. Økningen fra året før var 31 %. Bloombergs analyse konkluderer likevel med at det hvert år frem til 2030 må
investeres fire ganger så mye i fornybar energi som i 2022 hvis Glasgowavtalen skal kunne oppfylles.
Det bakteppet vi nå har presentert, levner ingen tvil om at dagens klimakrise er svært alvorlig. Samtidig er det klart at stadig mer fremtidig politikk vil ha klimaformål, og at det vil bli satset mye sterkere på klimatiltak både i privat og offentlig sektor. Dette innebærer at en høyere andel prosjekter ikke blir rene finansprosjekter, men klimaprosjekter, som har både store økonomikonsekvenser og viktige klimakonsekvenser. I en slik verden er det nødvendig og verdifullt å forstå slike prosjekters effekt på både økonomi og utslipp. Derfor tror vi evnen til å analysere klimaprosjekter på en faglig forsvarlig måte vil bli en stadig mer etterspurt kompetanse i arbeidslivet.
10.2 KJENNETEGN
Vi gjennomgår først kjennetegn som klimaprosjekter deler med andre prosjekter. Deretter viser vi hvordan andre kjennetegn gjør klimaprosjekter til
10.2.1 FELLESTREKK
I de foregående kapitlene har vi gjennomgått mange prosjekter som enten ikke har åpenbare klimaeffekter eller der vi har sett bort fra dem. Eksempler er aluminiumsverket AS Alu i del 2.3 og 5.3, P. Dals sykkelfabrikk i del 2.6 og sersjant Hagens boligkjøp i del 5.2. Slike prosjekter har flerårige konsekvenser, som vil si at prosjektets virkninger er spredd ut over mer enn ett år. Det samme gjelder klimaprosjekter, uansett om de dreier seg om elbiler, solstrømanlegg, varmepumper eller vindturbiner. Eksempelvis har solceller og vindturbiner en levetid på ca. 30 år, varmepumper har omtrent 15 år, og 10 år er realistisk levetid for en elbil ved normal bruk.
Dette første fellestrekket mellom klimaprosjekter og andre prosjekter betyr at kvaliteten ikke kan bedømmes ut fra et enkelt prosjektår, men ut fra alle årene i hele levetiden. Dette gjelder uansett om kvalitet måles som privatøkonomisk lønnsomhet eller som effekten på CO2-innholdet i atmosfæren. Nåverditankegangen er derfor helt grunnleggende også ved klimaprosjekter, uansett om konsekvensene år for år gjelder økonomi eller utslipp.
Det andre fellestrekket er ulemper før fordeler. Av de økonomiske konsekvensene kommer ulempene først i form av investeringsutbetaling til aluminiumsverket eller solpanelene. Deretter kommer fordelene i form av årlige innbetalinger fra salg av aluminium eller reduserte utbetalinger på grunn av egenprodusert solstrøm. For klimakonsekvensene gjelder det samme. Kjøper du elbil og solcellepaneler, oppstår det først klimaulemper gjennom det utslippet som skjer når bilen og panelene lages. Deretter kommer klimafordeler som lavere utslipp hvert år i driftsperioden. Helt til slutt kan det komme en klimakonsekvens når utstyret utrangeres.
I denne boken har vi konsekvent brukt en kontantstrøm til å fange opp ulemper og fordeler over hele prosjektets levetid. Dette er en allment akseptert metode for tallfesting av prosjekters økonomiske konsekvenser. Denne metoden bør også brukes ved tallfesting av utslippseffekten i et klimaprosjekt gjennom hele verdikjeden, dvs. fra vugge til grav. Som vi skal vise i del 10.4 og 10.5, er det imidlertid lett å påvise brudd på vugge-til-grav-perspektivet i praksis. Dette kan gi helt feil konklusjon om klimaprosjektets utslippseffekt. Slike brudd på vugge-til-grav-perspektivet skjer eksempelvis når bedriftenes markedsføring utelater det utslippet som oppstår når solcellen eller elbilbatteriet lages. Det skjer også når internasjonale klimaavtaler kun forplikter Norge på utslipp i den delen av verdikjeden som ligger i Norge.
Det tredje kjennetegnet klimaprosjekter deler med andre prosjekttyper, er høy reverseringskostnad. Når solpanelene er montert på taket eller aluminiumsverket er ferdigbygd, får du ikke tilbake hele investeringsutlegget hvis du returnerer utstyret til leverandøren eller selger det i bruktmarkedet. Du
får igjen atskillig mindre enn du investerte, kanskje halvparten hvis du er heldig. I ekstreme tilfeller vil utrangeringsverdien ikke engang dekke utbetalingene til å fjerne utstyret på forsvarlig måte.
Høy reverseringskostnad gjør det dyrt å ombestemme seg når du først har investert, og det er dyrere desto større kapitalbehov prosjektet har. Dette betyr at grundig analyse før prosjektet skrinlegges eller igangsettes har spesielt høy verdi. De analysemetodene du lærer i denne boken, er derfor mer verd når prosjektet er dyrt å reversere. Klimaprosjekter er intet unntak.
Lang levetid for prosjektet, lang tid til fordelene oppnås og høy reverseringskostnad bidrar alle til å skape en risikabel kontantstrøm. Dette gjelder uansett prosjekttype. Risiko er derfor det fjerde kjennetegnet klimaprosjekter deler med andre prosjekter.
I kapittel 7 lærte du hvordan risikoen i kontantstrømmen kan bygges inn i kapitalkostnaden i form av et risikotillegg. Denne metoden er like relevant når du skal tallfeste økonomien i et klimaprosjekt. Det samme gjelder i utgangspunktet også for utslippene, men der er spørsmålet om utslippene skal diskonteres overhodet. Vi ser nærmere på dette spørsmålet om klimarente mot slutten av del 10.2.2.
10.2.2 SÆRTREKK
Klimaprosjekter skiller seg fra andre prosjekter ved å tjene et klimaformål. Dette formålet er å redusere utslipp i en verden der dagens utslippsnivå er truende for livet på jorda, og der klimaskaden er svært ujevnt fordelt globalt.
I en uregulert markedsøkonomi har bedrifter og personer for svake økonomiske insentiver til å satse på klimaprosjekter. Det medfører at det gjennomføres for få av dem. Slik underinvestering skjer eksempelvis når billettprisen for en togreise ikke reflekterer den klimafordelen toget gir i forhold til bilen. I et klimaperspektiv blir dermed togbilletten for dyr og bilturen for billig. Det samme skjer når bedriften ikke reduserer forurensing fra sin produksjon fordi det koster mindre å forurense enn å rense.
En annen grunn til underinvestering i klimaprosjekter er det økonomer kaller problemet med gratispassasjerer. Det oppstår fordi investor selv må bære en stor del av ulempen (investeringsutbetalingen), mens fordelen tilfaller hele verden (lavere utslipp). Hadde den som bærer hele ulempen fått hele fordelen, ville problemet med gratispassasjerer forsvinne.
Svake private insentiver kan gjøres sterkere gjennom statlige inngrep. Dette skjer gjennom tiltak som bedrer kontantstrømmen for klimavennlige prosjekter. En indirekte metode er å beskatte utslipp. Dette skjer eksempelvis gjennom CO2-avgiften på bensin og diesel. En annen metode er å gjøre en bransjes
utslipp kvotepliktig, som betyr at ingen kan slippe ut mer enn de har kjøpt kvote for. Eksempler på kvotepliktige bransjer i Norge er innenlands flytrafikk og energiforsyning, mens landbruk og veitrafikk er unntatt. Omtrent halvparten av Norges klimagassutslipp kommer fra kvotepliktige bransjer.
I tillegg til å beskatte utslipp og dermed gi indirekte klimainsentiver, gir staten direkte insentiver ved å subsidiere klimaprosjekter. Et eksempel er investeringstilskudd fra Enova, som i 2024 er opptil kr 15 000 til anlegg for vannbåren varme og opptil kr 32 500 til solstrømanlegg. Et annet eksempel er elbil, hvor det i 2024 gis fullt mva.-fritak for den delen av kjøpsbeløpet som er under kr 500 000. For alle elbiler som koster mer enn kr 500 000 u/mva., betyr dette et investeringstilskudd på kr 125 000.
De særtrekkene ved klimaprosjekter vi har gjennomgått så langt, gjelder de økonomiske insentivene til å investere. Det betyr ikke at kun økonomi kan påvirke beslutningen om å si ja eller nei til klimaprosjekter. Særlig når markedsprisen ikke reflekterer klimakostnaden (eksempelvis for billig flybillett og for dyr togbillett), er det nærliggende også for en økonom å ikke bare gjøre klimavalg med lommeboken, men også med hjertet. Eksempler på slike situasjoner der personlige, ikke-økonomiske verdier påvirker klimavalg, er å avstå fra flyreiser, kjøpe frivillige utslippskvoter ved flyreise, reise mer kollektivt, spise mindre rødt kjøtt og kjøpe solstrømanlegg også når det er privatøkonomisk ulønnsomt.
Det finnes ingen opplagt metode for å bygge klimahensyn inn i økonomiske analyser som er basert på nåverdi. En nærliggende metode er nok likevel å skjønnsmessig justere avkastningskravet nedover, eksempelvis fra det nivået kapitalverdimodellen (KVM) fra uttrykk (7.9) skulle tilsi. Tenk deg at KVM indikerer en kapitalkostnad for solstrømanlegget på 4 % ut fra en risikofri rente på 1 % og et risikotillegg på 3 %. Da kunne en mulig vurdering for huseier være å ta hensyn til gunstig klimaeffekt ved å avstå fra risikotillegget. Dermed faller kapitalkostnaden fra 4 % til 1 %.
I slike tilfeller er det likevel ingen moral og samvittighet som tilsier at risikofri rente eller rente på null er nedre grense for kapitalkostnaden. Hvis du sterkt ønsker å redusere utslipp selv om det er svært ulønnsomt privatøkonomisk, kan du ta slike hensyn gjennom en negativ kapitalkostnad, eksempelvis –3 %. Alternativt kunne du si at et privatøkonomisk tap på eksempelvis 15 000 kroner ved 4 % kapitalkostnad er akseptabelt fordi utslippet faller med 5 tonn. Uansett metode gjør du en skjønnsmessig, personlig vurdering av utslippets betydning. Figur 10.2 viser et slikt tilfelle, hvor privatøkonomisk nåverdi stiger fra ulønnsomme –140 000 kroner til lønnsomme +60 000 kroner hvis kapitalkostnaden reduseres fra +4 % til –3 %.
FIGUR 10.2: Nåverdi og negativ kapitalkostnad.
Det samme gjelder mulige hensyn til estetikk og diskresjon, som kan gå motsatt vei. Selv ved god lønnsomhet og stor utslippsreduksjon kan du ende opp med å si nei til solceller fordi du synes taket blir stygt eller misliker å synliggjøre ditt klimaengasjement så tydelig for naboene.
Et annet særtrekk ved klimaprosjekter kommer fra hensynet til klimatiske vippepunkter. Dette fenomenet oppstår når klimaforverringen er irreversibel og gjerne selvforsterkende, som når istykkelsen på Grønland eller Antarktis faller under et kritisk minimumsnivå. Da vil ikke kaldere klima greie å bygge isen opp igjen før om svært lang tid. Dette kan få katastrofale globale konsekvenser.
Hensynet til slike vippepunkter tilsier at en utslippsreduksjon er mer verd hvis den kommer tidlig fremfor sent. Anta at klimaforskningen tyder på at vippepunktet vil nås i 2035 hvis verden da ikke har redusert utslippene med minst 30 % i forhold til dagens nivå. I så fall er det bare utslippsreduksjon innen 2035 som teller for å unngå katastrofe. Et klimaprosjekts årlige utslippsreduksjoner frem til 2035 bør derfor summeres til ett tall fordi alle disse årene er like viktige for å unngå vippepunktet. Det du kan tenke på som en klimarente for diskontering av utslippsreduksjoner, settes derfor til null i den perioden. Derimot bør utslippsreduksjoner etter 2035 diskonteres med svært høy klimarente. Dette reflekterer at disse utslippsreduksjonene etter vippepunktet kanskje ikke er noe verd i det hele tatt. Dermed tas hensynet til vippepunkt inn i utslippsanalysen gjennom nåverdibasert diskontering.
En slik metode favoriserer prosjekter som har størst klimaverdi i en ekstremsituasjon. Metoden har likhetstrekk med å bruke tilbakebetalingstid for økonomiske konsekvenser (se del 4.5). I den metoden teller
I denne boken lærer du å bruke økonomiske analyseteknikker på konkrete investerings- og finansieringsprosjekter. Det er ingen forutsetning at du har forkunnskaper i økonomi generelt eller i finans spesielt.
Boken har også et nytt kapittel om finans og klima. Der lærer du hvordan verktøyet fra bokens øvrige kapitler kan brukes til å analysere et investeringsprosjekts konsekvenser både for økonomi og utslipp.
Vi har utviklet en omfattende nettside parallelt med læreboken. Dermed fremstår bok og nettside som et integrert og helhetlig læreverk.
Mangfoldet i analysemetoder og presentasjonsform gir stor fleksibilitet for både foreleser og student. Denne valgfriheten består i faglig bredde, dybde og aktualitet. Boken og nettsiden inneholder mer enn 200 nummererte eksempler og oppgaver med løsningsforslag. På nettsiden finner du regneark til mange av eksemplene og oppgavene samt mye annet nyttig materiale for både studiet og for praktisk arbeid.
ØYVIND BØHREN er professor
emeritus i finans ved Handelshøyskolen BI.
har vært førsteamanuensis i bedriftsøkonomisk analyse ved Norges Handelshøyskole.
ISBN 978-82-450-4968-8