Ambulansefag
Olav Østebø
Silje H. Halvorsen
Jane T. J. Skogland
Eirik Illguth
Jan Barstein
Kjetil Torgeirsen
Ingvar Skjerve
Jeanette V. Andersen
Bernt Kristiansen
Olav Østebø, Silje H. Halvorsen, Jane T. J. Skogland, Eirik Illguth, Jan Barstein, Kjetil Torgeirsen, Ingvar Skjerve, Jeanette V. Andersen og Bernt Kristiansen
vg2–vg3 ambulansefag
bokmål
Gratulerer med yrkesvalget, ambulansearbeider! Du går nå inn i et av de mest spennende, meningsfylte og nødvendige yrkene i samfunnet vårt. Å hjelpe mennesker som er rammet av sykdom eller skade, er et viktig samfunnsoppdrag. Du blir vist stor tillit når du får være med og utføre dette samfunnsoppdraget.
Med kompetansen du tilegner deg, vil du kunne observere og kartlegge tegn og symptomer på sykdom og skade, og du vil kunne avdekke og behandle svikt eller truende svikt i vitale funksjoner. Du vil møte pasienter og pårørende som er sårbare og står midt i en krisesituasjon. God kommunikasjon og aktiv lytting er viktige verktøy for å nå fram til mennesker i krise, ta del i deres perspektiv og gi dem trøst og omsorg.
Ambulansefaget i videregående opplæring bidrar til at ambulansetjenesten i hele Norge har autorisert personell. Dette læreverket vil gi deg som ambulansearbeider et godt grunnlag for å ivareta tjenestens kjerneoppgaver:
à å frakte akuttmedisinsk personell og utstyr raskt fram til syke eller skadde pasienter
à å undersøke, prioritere, behandle og overvåke pasienter, ofte i samhandling med andre yrkesgrupper
à å frakte syke eller skadde pasienter til eller mellom behandlingssteder
à å følge gravide og fødende til en fødeinstitusjon
à å ha beredskap for større ulykker og kriser
à å delta i søk og redningsoperasjoner
Yrkesutøvelsen innebærer å samhandle i team og med annet helsepersonell, politi og brannvesen. Læreverket gir derfor kompetanse i samhandling og ledelse i team, tverrfaglig samarbeid og samvirke med andre aktører i redningstjenesten. Du vil også få en solid innføring i ambulanseoperative emner, slik at du kan utføre operative oppgaver under varierende og krevende forhold.
Forskning, innovasjon og utvikling av ny teknologi gjør at ambulansefaget utvikler seg raskt. Nye behandlingstilbud og en befolkning som lever lenger enn tidligere, gjør at man må endre på hvordan oppgaver fordeles og tjenesten organiseres. Metoder for undersøkelse, behandling og overvåking av pasienter som før ble utført på spesialiserte avdelinger i sykehus, utføres nå i stadig større grad prehospitalt. Disse utfordringene stiller store krav til psykisk og fysisk styrke, endringsvilje og endringskompetanse hos både ambulansearbeidere og paramedisinere.
Læreverket legger vekt på emner som gir deg en framtidsrettet kompetanse, blant annet det å undersøke og behandle eldre pasienter, mestre stress og ivareta egen og andres sikkerhet under ambulanseoppdrag. Målet vårt er å utruste morgendagens ambulansearbeidere med en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, yrkesferdigheter og personlige egenskaper. Dette er en forutsetning for profesjonalitet og livslang læring i ambulansefaget.
Vi vil gjerne takke fagkonsulentene, spesielt Nina Vatland, Marit Anda, Johan Mansåker, Hanne Vagle, Bente Dahl, Helge Hansen, Svein Eggen og Dagfinn Mong for faglige innspill og god støtte.
Oktober 2024
Hilsen forfatterne
Kapittel 3
2
Kapittel 4
Redningstjenestens organisering og ambulansetjenestens oppgaver .............. 97
Redningstjenestens organisering og oppbygging ................................................... 99
Redningstjenestens organisering og ledelse ...... 103
Helsetjenesten i redningsledelsen ved HRS og LRS ................................................ 108
Redningstjeneste eller helseoppdrag? ............... 109
Nivå på hendelser og hastegrad ........................ 112
Vurdering av hastegrad ...................................... 114
Ambulansetjenestens oppgaver i redningstjenesten ............................................. 115
Beredskap ved større ulykker og kriser .............. 132
Proaktiv beslutningstaking ................................. 134
Beredskap for å lede helsetjenestens innsats ved større ulykker og kriser.................... 140
Enkle søk og redningsoperasjoner ..................... 142
Oppsummering ................................................... 144
Læringsaktiviteter ............................................... 147
Kapittel 5
Ledelse og organisering på skadested 149
Organisering og ledelse på skadested ............... 151
Regulering av samvirke på skadested ............... 152
Overordnede prinsipper for organisering og ledelse på skadested .................................... 153
Potensialbasert proaktiv metodikk ..................... 154
Samhandling på skadested ................................ 156
Ledelse på flere nivåer på skadested ................. 158
Hendelser deles inn i nivåer ............................... 161
Faseinndeling av hendelser ................................ 161
Varsling og utrykning .......................................... 166
Informasjonsdeling og felles situasjonsforståelse ............................................ 170
Første ambulanseenhet på skadested ............... 172
Oppmarsj på skadested ..................................... 173
Kompensert og dekompensert skadested ......... 175 Soneinndeling av skadested .............................. 176 Sektorisering av skadested ................................ 176
Tverretatlig samvirke på skadested....................
Ledelse
Kapittel 8
Kvalitet og kvalitetssystemer i ambulansetjenesten ...............................
Kvalitet i ambulansetjenesten.............................
Faglig forsvarlighet
Pasientsikkerhet
Kvalitetsforbedringsarbeid
Avvik og avvikshåndtering
Beredskapsplaner
Oppsummering
Kapittel 9
Bruk og kontroll av utstyr
Bruk av medisinsk utstyr ....................................
Kontrollrutiner og dokumentasjon
Undersøkelsesutstyr
Utstyr ved
Infusjonsutstyr
Utstyr
Varmekonservering
Utstyr
Kapittel 10
I Puls vg2–vg3 ambulansefag møter elevene et lettlest og aktuelt læreverk som dekker den nye læreplanen etter fagfornyelsen. Verket er praksisnært og gjør aktiv bruk av casebasert storylinepedagogikk – en tverrfaglig, problemorientert metode som fremmer refleksjon, motivasjon og dybdelæring.
Lærebøkene følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet:
à ambulansemedisin, delt i bind 1 og 2 à kommunikasjon og samhandling à yrkesliv i ambulansefag
Til verket hører det en innholdsrik nettressurs organisert i fem moduler:
à Begreper: en søkbar database med alle de sentrale fagbegrepene
à Yrkesoppgaver vg2: yrkesrettede caseoppgaver til vg2eleven
à Yrkesoppgaver vg3: yrkesrettede caseoppgaver til vg3eleven
à Multimedia: utforskende læring med film, lyd og VR à Dokumentasjonsverktøy: et skriveverktøy som lærer elevene å dokumentere eget arbeid
I tillegg får læreren sin egen verktøykasse med nyttige planer, opplegg og støtte til undervisningen. Nettressursen som helhet er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).
Hvert kapittel starter med en tydelig oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kompetansemål og læringsmål kapitlet skal dekke.
Frontfagsmodellen er en modell for organisering av lønnsforhandlinger som brukes i Norge.
Alle kapitlene følger et ryddig oppsett:
à Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet eksemplifiserer og levendegjør teorien. Vi følger faste karakterer gjennom ulike situasjoner i arbeidshverdagen og får oppleve ambulanseyrket på nært hold. Fagstoffet blir mer håndgripelig og relevant og dermed lettere å sette seg inn i, forstå og huske.
På arbeidsplassen til Anette ambulansearbeider har det lenge vært mye sykemeldinger. Det har vært krevende å få tid til alt som skal gjøres, og alle er slitne. Det blir også en del konflikter fordi noen synes de tar mer ansvar enn andre. Anette kjenner at hun også begynner å bli sliten og lei, og dessuten har hun stadige smerter i korsryggen.
à Spørsmål til leseren rydder plass til refleksjon og undring.
Hva kan Anette gjøre? Hvem bør hun ta opp dette med? Er det noen som kan hjelpe henne?
à Forklaring av nye begreper kommer i margen rett utenfor det stedet der ordet forekommer i teksten. De samme begrepene kan søkes opp i begrepsdatabasen på nettressursen.
Hvert kapittel avrundes på samme måte:
à Oppsummering: et sammendrag i punkter oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet
à Læringsaktiviteter: et bredt utvalg av oppgaver til arbeid både individuelt og i gruppe og gode spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap
Denne oversikten viser hvordan kompetansemålene i læreplanene for programfaget yrkesliv i ambulansefag dekkes i denne læreboka.
KompetansemålMålet for opplæringen er at elevene skal kunneKapittel i boka:
vg2 Y13ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen
vg2 Y9drøfte hva profesjonell yrkesutøvelse og tverrfaglig samarbeid innebærer for ambulansearbeideren
Kapittel 1
Kapittel 2
vg2 Y4gjøre rede for relevante lover og regler som gjelder for ambulansetjenestenKapittel 3
vg2 Y1beskrive redningstjenestens organisering og oppbygning og ambulansetjenestens oppgaver
vg2 Y2gjøre rede for prosedyrer og retningslinjer for samvirke mellom nødetatene og andre aktører i redningstjenesten
vg2 Y2gjøre rede for prosedyrer og retningslinjer for samvirke mellom nødetatene og andre aktører i redningstjenesten
vg3 27gjøre rede for organisering og ledelse på et skadested og lede arbeidet som første ambulanseenhet
vg3-30samvirke med nødetatene, Forsvaret og andre aktører i redningstjenesten
Kapittel 4
Kapittel 5
vg3-25arbeide i team og gjøre rede for ledelse og samhandling i teamKapittel 6
vg2 Y6gjøre rede for og demonstrere tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet i ambulansefaget
vg2 Y7reflektere over hvordan egen fysisk og psykisk helse kan ivaretas
vg2 Y10vurdere miljøhensyn i yrkesutøvelsen
vg3-22ivareta prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet, skrive avviksmeldinger og redegjøre for kvalitetssystemet på arbeidsplassen
vg3-23identifisere trusler mot egen og andres sikkerhet og iverksettes tiltak for å ivareta sikkerheten under ambulanseoppdrag
Kapittel 7
vg2 Y5gjøre rede for ambulansetjenestens kvalitetssystemKapittel 8
vg2 Y12dokumentere og reflektere over eget arbeid og rapportere avvik og uønskede hendelser
vg3-22ivareta prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet, skrive avviksmeldinger og redegjøre for kvalitetssystemet på arbeidsplassen
vg3-23identifisere trusler mot egen og andres sikkerhet og iverksette tiltak for å ivareta sikkerheten under ambulanseoppdrag
vg3-20gjøre rede for hva risiko- og sårbarhetsanalyse er og bruke beredskapsplaner under øvelser og reelle hendelser
vg2 Y4gjøre rede for relevante lover og regler som gjelder for ambulansetjenestenKapittel 9
vg2 Y5gjøre rede for ambulansetjenestens kvalitetssystem
vg2 Y6gjøre rede for og demonstrere tiltak innenfor helse, miljø og sikkerhet i ambulansefaget
vg2 Y7reflektere over hvordan egen fysisk og psykisk helse kan ivaretas
vg2 Y8beskrive og demonstrere bruk og kontroll av utstyr som benyttes i ambulansetjenesten
vg2 Y12dokumentere og reflektere over eget arbeid og rapportere avvik og uønskede hendelser
vg3-1utføre faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp i tråd med gjeldende regelverk og krav til profesjonell yrkesutøvelse
vg3-8ivareta prinsippene for god hygiene og smittevern i ambulansetjenesten
vg3-22ivareta prosedyrer for helse, miljø og sikkerhet, skrive avviksmeldinger og redegjøre for kvalitetssystemet på arbeidsplassen
vg3-26utføre kontroll av ambulansekjøretøy og utstyr i ambulansen
vg2 Y11reflektere over trafikksikkerhet og risiko ved utrykningskjøring med ambulanse
vg3-35drøfte trafikale forhold som har betydning for ambulansekjøringen og iverksette tiltak for å ivareta sikkerheten i ambulansen
vg3-31navigere etter analoge og digitale kart
vg3-32følge prosedyrer og retningslinjer ved pågående livstruende vold og masseskadesituasjoner
vg3-33gjøre rede for ambulansearbeiderens rolle ved skred, flom og andre klimarelaterte hendelser
vg3-34følge retningslinjer og prosedyrer på skadested med farlige stoffer
Lykke til med læring og undervisning!
Kapittel 10
Kapittel 11
Ingvar Skjerve
Tverrfaglige tema
→ demokrati og medborgerskap
→ folkehelse og livsmestring
→ bærekraftig utvikling
Kjerneelement
→ rettigheter, plikter og samfunnssystem
Kompetansemål
Eleven skal kunne
vg2 Y13
ivareta egne rettigheter og plikter i arbeidsforholdet og gjøre rede for hvordan partene i arbeidslivet utfører sin samfunnsrolle i den norske modellen
I dette kapittelet skal du lære om
→ hva dine plikter og rettigheter som arbeidstaker er
→ hvordan det norske arbeidslivet fungerer
→ hvem som er med på å forme reglene og avtalene som regulerer det norske arbeidslivet, og hvordan det foregår
Vanlige arbeidsfolk er de som lever av å selge arbeidskraften sin og ikke har lederstillinger.
Fagforening er en sammenslutning av arbeidstakere i samme fag, yrke eller bransje. Formålet er å fremme medlemmenes interesser overfor deres arbeidsgivere.
Tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver om lønnssatser og andre arbeidsforhold for alle arbeidstakerne.
Velferdsstaten er summen av ordninger som sørger for at folk i Norge har tilgang til helsetjenester, utdanning og trygghet ved sykdom og alderdom.
For 200 år siden hadde ikke norske arbeidstakere mange rettigheter. Vanlige arbeidsfolk hadde ikke stemmerett, det fantes ingen ordentlige bestemmelser om arbeidstid, og ferie var et ukjent begrep. Arbeidsmiljøet, særlig i industrien, var ofte farlig eller helseskadelig, og barnearbeid var vanlig. For å rette på dette begynte arbeidsfolk å opprette fagforeninger.
I dag har norske arbeidere/arbeidstakere mange rettigheter. De er skrevet ned i lover, for eksempel arbeidsmiljøloven, og i tariffavtalene. Tariffavtalene og velferdsstaten er kjernen i den norske modellen. Det er et system der lønns- og arbeidsforhold ikke avtales direkte mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, men gjennom forhandlinger mellom deres fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner. Ofte omtales dette som et trepartssamarbeid, fordi representanter for arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter (tre parter) jobber frem avtaler og lover som angår arbeidslivet.
Som arbeidstaker i dette systemet har du både rettigheter og plikter. Du må for eksempel møte opp til riktig tid, du må kunne jobben din, og du må være en god kollega. Som helsepersonell har du enda flere plikter, som er presisert i helsepersonelloven.
Den slår fast at du skal utføre jobben din på en måte som er faglig forsvarlig, og at du skal gi omsorgsfull hjelp. Du skal vite godt hva du kan og ikke kan. Du skal vite hvilke oppgaver du kan løse, og hvilke oppgaver du bør overlate til andre, og du må vite når du må spørre om assistanse eller opplæring. Arbeidsgiver har på sin side plikt til å gi deg opplæring slik at du skal kunne utføre jobben din.
På arbeidsplassen til Anette ambulansearbeider har det lenge vært mye sykemeldinger. Det har vært krevende å få tid til alt som skal gjøres, og alle er slitne. Det blir også en del konflikter fordi noen synes de tar mer ansvar enn andre. Anette kjenner at hun også begynner å bli sliten og lei, og dessuten har hun stadige smerter i korsryggen.
Hva kan Anette gjøre? Hvem bør hun ta opp dette med? Er det noen som kan hjelpe henne?
Selv om vi i Norge har lange ferier og mye fritid, sammenlignet med mange i andre land, er det fortsatt slik at vi tilbringer mye av vårt voksne liv på jobben. Fellesskapet med de vi jobber sammen med, er derfor et av de viktigste felleskapene vi er en del av. Å være en god arbeidstaker og arbeidskamerat som bidrar til at fellesskapet på arbeidsplassen er godt, trygt, inkluderende og utviklende, er svært viktig.
Du og kollegaene dine er sammen ansvarlige for at arbeidsplassen skal være et godt og trygt sted. Hver og en har et ansvar for å bekjempe mobbing og ekskludering, for å bidra til fagutvikling og for at det sosiale samværet er bra for alle.
Å legge til rette for gode forhold på arbeidsplassen er et ansvar du deler med ledere, tillitsvalgte og verneombud.
Tillitsvalgte er de som blir valgt av medlemmene i en fagforening til å være deres talsperson på arbeidsplassen. Tillitsvalgte skal hjelpe medlemmene sine når det er konflikter, representere de ansatte i lønnsforhandlinger og være et bindeledd mellom ledelsen og de ansatte. De tillitsvalgte sikrer at medlemmene blir hørt når det er omstillinger, og at deres synspunkter er med når det skal utarbeides budsjett. I helsevesenet er de med på å bestemme reglene for hvordan arbeidsplaner skal lages.
Verneombudene skal passe på at ledelsen blir gjort klar over ting som kan føre til ulykker eller helsefare, og de skal passe på at det blir gjort noe med det. Det er likevel ikke slik at alt som kan være farlig eller skadelig, skal håndteres av verneombudet.
Alle på arbeidsplassen har et ansvar for å sørge for trygge og gode arbeidsforhold, men verneombudet er der for å passe på at det arbeides systematisk og godt med helse, miljø og sikkerhet (HMS). De er der for at du skal ha noen å ta det opp med om det ikke blir gjort noe med kritikkverdige forhold.
En sen ettermiddag kommer Anette og Adam tilbake på ambulansestasjonen etter et oppdrag. De har hentet en 60 år gammel dame med kols med forverring hjemmefra og transportert henne til sykehus. De rekker en liten pust i bakken før Adam får en telefon fra faren sin. Bestemoren til Adam, som bor i Polen, er alvorlig syk, og de tror ikke hun kommer til å leve så lenge. Adam må reise med en gang hvis han skal rekke å treffe henne.
Hvilke rettigheter og muligheter har Adam i denne situasjonen?
Hvor kan han finne ut av dem? Hvem kan hjelpe Adam med å finne ut av det?
Hvilke rettigheter du har, er skrevet ned i arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Det er mange tariffavtaler og forskjellige ordninger på mange arbeidsplasser. Derfor det vanskelig å gi fullstendig oversikt over alle dine rettigheter i arbeidslivet. Men her får du en liten oversikt over noen av de viktigste og over de pliktene som følger med:
à Alle som har en jobb i Norge, skal ha en skriftlig arbeidsavtale. Uansett om du har fast ansettelse eller er vikar, skal du ha arbeidsavtale. Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale, men du har rett til å ha med deg en tillitsvalgt eller en annen kollega som kan hjelpe deg når avtalen skal underskrives eller endres. Arbeidsavtalen skal blant annet inneholde navn på arbeidsgiver og arbeidssted, en beskrivelse av arbeidet, når du skal begynne å jobbe, hva slags arbeidstid du har, og hvor
lenge du skal være i jobben. Det skal også stå noe om retten til ferie og feriepenger og hva du skal få i lønn.
à I Norge er du godt beskyttet mot å bli sparket fra jobben. Det kalles stillingsvernet. Det viktigste er at arbeidsgiver må ha en saklig grunn til å si deg opp. Du må ha gjort noe som er i strid med det som står i arbeidsavtalen. Ved veldig alvorlige brudd på arbeidsavtalen kan arbeidsgiver gå til avskjed: Det betyr at arbeidsforholdet tar slutt med en gang det er gitt beskjed om det. Det er i praksis bare aktuelt om noen har gjort noe veldig alvorlig, for eksempel å underslå penger.
à Arbeidstid er når du skal være på jobb, eller den delen av tiden din som arbeidsgiver bestemmer over. Det viktigste kravet til arbeidstiden i arbeidsmiljøloven er at den ikke legges opp slik at den kan gi deg for store fysiske eller psykiske belastninger. Arbeidsmiljøloven sier at du ikke skal arbeide mer enn 40 timer i uka. I de fleste tariffavtaler er arbeidstida satt til 37,5 timer. Når du jobber skift eller turnus, skal ha du ha noe kortere arbeidstid (mindre timeantall) enn om du jobber bare på dagtid, fordi det regnes som mer belastende.
à Alle som jobber, har rett på ferie. Det er regulert i en egen lov, ferieloven. Du må avtale med arbeidsgiver når du skal ha ferie, men ferieloven sier at du du har rett på tre uker sammenhengende ferie i perioden fra 1. juni til 30. september.
à I Norge har alle arbeidstakere rett til å få full lønn når de er syke, slik at det å være syk ikke skal føre til at du får økonomiske problemer. Sykelønnsordningen er unik for Norge. Vi er det eneste landet i Europa som gir alle arbeidstakere denne rettigheten.
à Du har også som nevnt en rekke plikter. Du har arbeidsplikt. Det betyr at du skal gjøre jobben din, at du skal utføre de oppgavene du er satt til i stillingsbeskrivelse og arbeidskontrakt. Du har også lojalitetsplikt ovenfor arbeidsgiver. Ikke i den forstand at du har en plikt til alltid å være lojal mot din arbeidsgiver om vedkommende gjør noe du mener er galt eller ulovlig, men du kan for eksempel ikke ta på deg arbeid for en annen arbeidsgiver som gjør at du ikke kan utføre de oppgavene stillingsbeskrivelsen eller arbeidsavtalen din sier at du skal gjøre.
Som du ser, er det ofte et ganske direkte samsvar mellom rettigheter og plikter. Arbeids- og lojalitetsplikten og oppsigelsesvernet er litt som to sider av samme mynt: Du kan ikke bryte med arbeidskontrakten din, og arbeidsgiveren din kan ikke si deg opp hvis du ikke bryter arbeidskontrakten din.
Arbeidsgiveren, den som ansetter deg, har også rettigheter – eller mer bestemt én veldig viktig rettighet, nemlig styringsrett Det vil si at arbeidsgiveren er den som har retten til å lede arbeidet, bestemme hvem som gjør hva, og kontrollere at det blir gjort på riktig måte. Retten til å si opp og ansette arbeidstakere er også en del av styringsretten.
Mekling i lønnsoppgjøret med Spekter starter mandag 27. mai, med frist midnatt 28. mai. Uenigheten går i korte trekk ut på om alle ansatte skal ha rett på tjenestepensjon, eller om de som er ansatt i mindre enn 20 prosent stilling, skal holdes utenfor. Arbeidsgiversiden vil beholde en grense på 20 prosent. LO vil ha pensjon fra første krone for alle. Avstanden mellom partene er stor, og det er prinsipper det forhandles om. Da er det normalt vanskeligere å bli enig. Fagforbundet og Fellesorganisasjonen varsler plassfratredelse på henholdsvis 282 og 21 medlemmer fra arbeidstidens begynnelse 29. mai 2019. Uttaket vil ikke sette liv og helse i fare. Dersom arbeidsgiver lokalt vurderer at noen av uttakene vil medføre fare for liv og helse, innvilges det dispensasjon, forsikrer Skoghaug.
Skjønte du dette? Kanskje ikke helt? I Norge er fagforeninger og lønnsoppgjør så viktig at vi har fått et eget fagspråk omkring det. Akkurat som for eksempel ambulansearbeidere, har de som jobber med slikt, egne fagbegreper som gjerne bare de selv, og kanskje noen spesielt interesserte, kan.
Alle som har eller som skal ha en jobb, bør imidlertid kunne litt om fagforeninger og lønnsoppgjør. Det som skjer på dette området, avgjør hvor mye vi får inn på lønnskontoen vår, hvor mye ferie vi kan ta, hva vi har rett på av etter- og videreutdanning mens vi jobber, og hva vi får i pensjon når vi kan avslutte yrkeslivet vårt – for å nevne noe! Dersom du lurer på hvorfor vi har egne kapitler om dette i lærebøker i ambulansefaget, er altså det forklaringen. Dette er viktig kunnskap for deg som arbeidstaker.
La oss se på det første avsnittet en gang til, men denne gangen skal vi forklare noen av begrepene som brukes. Vi skal også forklare en del andre begreper som du ofte vil høre eller lese om når det er snakk om lønnsoppgjør.
Spekter er en arbeidsgiverorganisasjon, det vil si en organisasjon for arbeidsgivere. Norge har flere slike, som Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Virke. Når fagforeninger forhandler om lønn i lønnsoppgjørene er det først og fremst disse organisasjonene de forhandler med. Spekter er en arbeidsgiverorganisasjon blant annet for helseforetakene som driver norske sykehus.
Spekters motpart i dette tilfellet er Landsorganisasjonen (LO). LO er en sammenslutning av fagforbund, en hovedsammenslutning. Det er en samarbeidsorganisasjon med flere små og store fagforeninger. Fagbevegelsen har laget slike for å kunne forhandle om lønns- og arbeidsvilkår for mange arbeidstakere på en gang. Andre hovedsammenslutninger er Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) og Akademikerne. Lønnsoppgjør er en serie møter der representanter for de ansattes organisasjoner og representantene for arbeidsgivernes organisasjoner treffes for å drøfte de avtalene de har seg imellom, tariffavtalene. Ofte snakker vi om arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene som partene i arbeidslivet, eller bare partene.
Helseforetak er en samlebetegnelse på regionale helseforetak og helseforetak som ble opprettet da staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.
Fagbevegelsen er en samlebetegnelse på alle fagforeningene.
Streik er når arbeidstakere legger ned arbeidet på en arbeidsplass. Streik er det sterkeste maktmiddelet arbeidstakerorganisasjonene har.
Plassfratredelse er et varsel om streik eller lockout. Det varsles hvem som skal tas ut i streik.
Så er det to typer lønnsoppgjør – hovedoppgjør og mellomoppgjør. I et hovedoppgjør forhandler partene om alt, det vil si både lønnstillegg og om det andre tariffavtalene sier noe om, som pensjon, utdanning, permisjoner og så videre. Streiken det er snakk om at det var fare for her, kom i et hovedoppgjør. Det var pensjon man var uenig om den gangen. I mellomoppgjør forhandles det bare om lønn.
I dette tilfellet kom partene altså ikke til enighet. Dermed ble det fare for streik eller plassfratredelse. Arbeidstakerorganisasjonene, i dette tilfellet representert ved LO, sa at de kommer til å be sine medlemmer om å ikke komme på jobb inntil motparten kommer med et bedre tilbud.
Streikeuttak er et begrep som handler om hvor mange og hva slags arbeidstakere som skal tas ut i streik. Når det skal streikes i helsesektoren, er man nøye med streikeuttaket, slik at man ikke for eksempel setter pasienter i fare. Som nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug, sier i teksten, kan også arbeidsgivere søke om dispensasjon dersom det skjer. Dersom fagforeningen som streiker, er enig, kan de arbeidstakerne man søker om dispensasjon for, komme tilbake på jobb.
Mekling er når partene som forhandler, ikke blir enige og en mekler må hjelpe dem med det.
Lockout er når arbeidsgiver vil møte en konflikt med å stenge arbeidstakerne ute fra jobben.
Lønnsnemnd er en ordning som brukes når partene ikke kommer til enighet.
Når partene ikke blir enige, blir det først mekling, og Riksmekleren kobles inn i prosessen. Riksmekleren er en egen institusjon som har til oppgave å mekle i konflikter mellom partene. Riksmekleren skal hjelpe dem med å unngå at det blir streik eller lockout og i noen tilfeller nesten bestemme hva utfallet skal være.
Dersom man ikke blir enige, kan det også bli lønnsnemnd, som kan være både frivillig og tvungen. Når det er frivillig lønnsnemnd, gir partene selv fra seg retten til å bli enige. De ser at de ikke kan komme til noen løsning, og ber riksmekleren steppe inn og bestemme.
I noen tilfeller, hvis myndighetene ser at en arbeidskonflikt for eksempel setter liv og helse i fare, kan Stortinget bestemme at konflikten må til tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda, et utvalg oppnevnt av Stortinget, får da ansvar for å avgjøre konflikten. Ved tvungen lønnsnemnd får partene et resultat de er nødt til å godta.
En viktig side ved lønnsforhandlingssystemet i Norge kaller vi frontfagsmodellen. Noen norske bedrifter produserer produkter som skal selges i utlandet. Disse bedriftene snakkes gjerne om som «konkurranseutsatt industri», som betyr at de må konkurrere om pris og kvalitet på produktene sine med bedrifter i andre land. For dem er det viktig at lønningene ikke blir så høye at de må ta for høy pris for varene sine på verdensmarkedet.
Disse bedriftene er særlig viktige for norsk økonomi, ettersom de sprøyter friske penger inn i den. De skaper inntekter til den norske staten og det norske samfunnet. Derfor har disse bedriftene fått en særlig stilling i de norske lønnsoppgjørene gjennom den ordningen vi kaller frontfaget. Det går ut på at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som organiserer disse bedriftene, får forhandle først, og så blir resultatet en ramme for lønnsoppgjørene i andre bedrifter og sektorer. De går ut i front, i forkant av de andre, og derfor har de fått betegnelsen frontfag.
Tanken er at lønna i de andre bedriftene og sektorene ikke skal vokse mer enn den rammen som frontfaget setter, slik at arbeidskraften (lønningene) ikke blir for dyr i disse viktige eksportbedriftene.
For å forklare litt nærmere: Alle norske bedrifter og virksomheter konkurrerer om den samme arbeidskraften. Både norske kommuner og norske eksportbedrifter trenger ingeniører. Dersom lønningene i kommunene blir for høye for ingeniører, vil eksportbedriftene måtte betale mer for å få nok kvalifiserte ingeniører. Da vil de kanskje slite med å lage produkter som er gode og billige nok til at de kan konkurrere med produktene fra bedrifter i land som har tilgang til billigere arbeidskraft.
Frontfagsmodellen er omdiskutert. Mange mener at den er selve kjernen i den norske modlellen, det som gjør den så bra, mens noen mener den har urettferdige utslag. En konsekvens av frontfagsmodellen er for eksempel at det blir vanskeligere å forhandle frem høyere lønn for de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor. For eksempel i mellomoppgjøret i 2021 følte særlig sykepleiere og lærere at rammene i lønnsoppgjøret gjorde det umulig å få til et skikkelig lønnsløft for dem. Mange ser det slik at «gutta på gulvet i industrien» får holde tilbake lønningene til «jentene på gulvet i kommunen», og at frontfagsmodellen dermed er til hinder for likelønn og likestilling.
Frontfagsmodellen er en modell for organisering av lønnsforhandlinger som brukes i Norge.
Den norske modellen er et system der lønns- og arbeidsforhold ikke avtales direkte mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, men gjennom forhandlinger mellom fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene deres.
Til det kan vi selvfølgelig innvende at det ikke ville blitt så mye å fordele til de som jobber i offentlig sektor om vi ikke fikk skatte- og importinntektene fra eksportbedriftene. Problemet forsvinner ikke av den grunn. Mange kvinnedominerte yrker sakker etter i lønn. Det er et problem, ikke bare for de som jobber i disse yrkene, men for hele samfunnet. Vi har store utfordringer med å rekruttere nok helsepersonell til å opprettholde det gode helsetilbudet vårt. En viktig grunn til det er at mange opplever at lønningene er for lave i forhold til utdanning og ansvar.
Dette forhandlingssystemet er altså kjernen i det vi kaller den norske modellen. Ofte sier vi den nordiske modellen, ettersom de andre nordiske landene har systemer som ligner. Som vi sa innledningsvis, innebærer dette at lønns- og arbeidsforhold ikke avtales direkte mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver, men forhandles frem mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner.
Dette er bra for hver enkelt arbeidstaker, men det er også bra for samfunnet som helhet. Det blir mindre konflikter og bedre kontroll på hvor fort for eksempel lønninger og priser vokser. Det er laget et system som gjør at alle kommer bedre ut, i stedet for at noen få skal kunne dra ifra.
Vi snakker ofte om Norge som et likhetssamfunn, blant annet fordi vi har lavere lønnsforskjeller enn i andre land som det er naturlig å sammenligne oss med. Økonomer sier at vi har sammenpresset lønnsstruktur. Det betyr at om vi ser på statistikken, er det kort vei fra de som tjener minst, til de som tjener mest. Folk i Norge har, om vi sammenligner med folk med lik utdannelse i andre land det er naturlig å sammenligne seg med, bedre råd. Lønningene våre er ganske høye, og vi har ganske mye penger til rådighet til mat, bolig, klær, feriereiser og alt det andre som vi trenger og gjerne vil ha. Dette at de fleste har ganske god råd, gjør det også mulig å ha høye skatter, uten at folk føler at staten stikker av med for mye av pengene deres. Det gjør, i sin tur, at vi kan finansiere veldig mange velferdstjenester med skattepenger, slik at slikt som skole og helsestell av høy kvalitet blir tilgjengelig for alle.
I 1997 var FNs daværende generalsekretær Kofi Annan på besøk i Norge. I løpet av besøket dro han på en fjelltur som gikk innom flere av Den Norske Turistforeningens hytter. Annan besøkte blant annet noen selvbetjente hytter, der folk kan forsyne seg av varer og legger igjen penger som skal dekke overnatting og eventuell mat de har brukt. Det er ingen form for kontroll av at man faktisk betaler det man skal, verken på stedet eller i etterkant. Å betale eller ikke er helt opp til den enkelte.
Det er et system som er basert på tillit. Dersom mange nok ikke gjør opp for seg, vil ikke systemet være bærekraftig, og man må enten legge opp til at flere hytter har betjening, eller at folk må frakte alt utstyr og proviant opp selv. Altså et dårligere tilbud. Men systemet har vist seg å fungere helt siden Claus Helberg tok initiativet til det etter krigen. Snikerne finnes, men de er så få at ordningen kan fortsette. Kofi Annan mente at det måtte være noe særegent ved det norske, som gjorde at et slikt system kan fungere her. Det kunne umulig fungere andre steder, mente han.
De nordiske landene topper gang på gang listene over verdens beste land å leve i. Vi er mest likestilte, har lavest spedbarnsdødelighet og helsetilbudet er best. Det prestisjetunge, internasjonale tidsskriftet The Economist har utropt de nordiske løsningene som «The next supermodel» – den neste supermodellen
Grunnen til at de nordiske landene skårer bedre enn de fleste andre, ser ut til å være nettopp tillit av det slaget som Annan fant i Turistforeningens ordninger. Det bekreftes også av Fagbevegelsens store NordMod-prosjekt. Forskerne i prosjektet slo fast at tillit ikke bare er et resultat av, men også er en forklaring på de gode resultatene de nordiske landene har fått til.
Samarbeidet om lønns- og arbeidsforhold mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner er et av de viktigste eksemplene på hvordan dette fungerer i praksis. Det forutsetter at begge sider stoler på hverandre og på systemet. Selv om det kan være store konflikter og uenigheter, er begge sider trygge på at systemet fungerer og at de andre partene forholder seg til spille reglene.
Fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene arbeider med mer enn bare lønns- og arbeidsforhold
I en kaffepause diskuterer Adam, Anette og Arne å ha med seg lærlinger på ambulansebil. Anette mener at det er tryggest om lærlinger er med som tredjemann i hele læretiden. Adam og Arne er uenige og mener at lærlinger lærer mer om de får være andremann. De mener at det er trygt fordi lærlinger må bestå tester og vurderinger om de er klare for å arbeide mer selvstendig, før de blir godkjent til å gå som andremann. Adam, Anette og Arne blir ikke enige om hva som er best, men at dette kan være et fint tema å diskutere med flere. Arne som er tillitsvalgt, sier at han skal få noen til å komme og snakke om det på neste medlemsmøte.
Fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene arbeider med mye mer enn bare lønns- og arbeidsforhold gjennom tariffavtalesystemet. Både sammen og hver for seg arbeider de med spørsmål knyttet til utdanning og kompetanse, helselovgivning og annen regulering av helsearbeidernes yrkesutøvelse.
Et eksempel er autorisasjonsordningen. Det er kort fortalt det offentliges regulering av hvem som får lov til å bruke hvilke yrkestitler, slik som ambulansearbeider. I 2022 fikk en ny gruppe, paramedisinerne, en slik godkjenningsordning. Fagforeningene som organiserer de som jobber i prehospitale tjenester, hadde først jobbet lenge for å etablere en høyskoleutdanning i paramedisin, og etter det igjen jobbet med å sørge for at de som tok utdanningen, skulle få autorisasjon.
Fagforeningene og arbeidsgiverorganisasjonene jobber med slike spørsmål på en rekke måter. En viktig arbeidsform er å svare på det som kalles høringer. Når Stortinget for eksempel skal lage en ny lov, lager de først en utreding/rapport om hva loven skal innebære, og hvorfor den trengs. Så sender de denne utredingen/rapporten ut på høring til organisasjoner, bedrifter og lignende som kan ha interesse av den, og som får muligheten til å komme med sine innspill. Arbeidslivets organisasjoner er viktige høringsinstanser for alle endringer i utdanning og yrkesvilkår for faggruppene i prehospitale tjenester.
Arbeidslivsorganisasjonene arbeider også med utdanningsspørsmål gjennom råd og utvalg nedsatt av myndighetene.
Et eksempel på et slikt råd er faglig råd. Det er organer som alle fag som har læretid skal ha, og der det sitter representanter fra arbeidslivets organisasjoner. Disse rådene er laget for at arbeidslivets behov og synspunkter skal telle med når opplæringsløpet skal utformes. De skal sørge for at fagutdanningen, for eksempel for ambulansearbeidere, utvikler seg i tråd med behovet til tjenestene.
Arne har vært tillitsvalgt i ambulansetjenesten lenge og synes det kan være noen andre sin tur nå. Han tenker særlig på Adam fordi han er ung og engasjert, men Adam er veldig skeptisk. Han er redd for at det skal ta for mye tid, og synes ikke han kan nok. Arne prøver å si at han skal få opplæring, men de kommer ikke noe særlig videre.
Hva tror du kan motivere Adam til å ta på seg å være tillitsvalgt?
Norge og det norske helsevesenet skal gjennom store omstillinger. Vi skal bli mindre avhengige av inntektene fra oljeproduksjon, og vi må rekruttere mange tusen nye helsearbeidere om vi skal ha nok av dem til å opprettholde de gode helsetjenestene våre. Som tillitsvalgt kan du få en viktig rolle i dette arbeidet. Du kan være med å forme store og små avgjørelser, avgjørelser som vil få betydning for hvor godt vi klarer disse omstillingene, som virksomheter, som samfunn og som enkeltmennesker. ?
Er det noe av det du har lært så langt, som du tror kan gjøre det mer attraktivt for unge mennesker å bli tillitsvalgte eller verneombud?
Den norske modellen, som vi nå har snakket mye om, er helt avhengig av at noen tar på seg litt ekstra ansvar som tillitsvalgte og verneombud. Å være tillitsvalgt vil dessuten gi deg større mulighet til å påvirke arbeidsplassen din og arbeidsforholdene dine. Som tillitsvalgt vil du få skolering av fagforeningen din og lære mye om lønnssystemer, om turnus og alt det andre som tariffavtalene regulerer. I Norge er dessuten tillitsvalgte viktige medspillere for ledelsen i omstillingsprosesser.
à Arbeidere, eller arbeidstakere som vi sier, har mange både rettigheter og plikter i Norge. Når du skal ut i jobb, er det viktig at du kjenner til disse rettighetene og pliktene, og at du vet litt om hvordan systemet fungerer. Det er viktig, både for at du skal kunne ivareta dine egne rettigheter, og fordi å kjenne til spillereglene gjør deg til en bedre arbeidstaker.
à Arbeidslivet i Norge er lagt opp som et samarbeid mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. I stedet for at den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver forhandler direkte om lønns- og arbeidsforhold, inngår organisasjonene deres skriftlige avtaler, tariffavtaler, som reguler alt fra lønn til arbeidstid. Dette avtalesystemet er lagt opp slik at det regulerer både samarbeid og konflikt mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner, og en egen statlig institusjon, riksmekleren, er ansvarlig for å forvalte dette.
à Når du er ferdig med fagbrevet og skal jobbe i ambulansetjenesten, blir du en del av dette systemet. Du skal være med i den prosessen som gjør norsk arbeidsliv bedre for både arbeidstaker og arbeidsgiver og setter bedrifter og virksomheter i stand til å møte nye utfordringer og til å tilpasse seg teknologisk utvikling og nye krav fra myndigheter og publikum.
à Tariffavtalesystemet og samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver omtales ofte, sammen med velferdsstaten, som den nordiske modellen fordi alle de nordiske landene har lignende systemer. Det har vakt internasjonal oppsikt fordi det over lang tid har klart å gi både økonomisk vekst og rettferdig fordeling. En forklaring på det kan være at man har måter å håndtere konflikter på, slik at de ikke blir for store. Man har et system som begge parter stoler på at de kommer ganske godt ut av.
Arbeidsoppgaver
1 a Hva visste du om den norske modellen før du leste dette kapittelet?
b Hva tror du elever og studenter vet om den norske modellen?
c Hvorfor er det som presenteres i dette kapittelet, viktig kunnskap for en ambulansearbeider?
2 Lag et tankekart over det norske arbeidslivet, slik du ser for deg det etter å ha lest dette kapittelet. Bruk de begrepene og organisasjonene du husker, og forsøk å vise hvordan de forholder seg til hverandre.
3 Hva er forskjellen på frivillig og tvungen lønnsnemnd?
4 Hvorfor tror du tvungen lønnsnemnd brukes oftere i helsesektoren enn i andre sektorer?
5 I kapitlet nevnes det organiserte arbeidslivet og velferdsstaten som deler av den nordiske modellen. Er det andre institusjoner og ordninger som du tenker særpreger de nordiske landene?
6 Se på nettsidene til noen av arbeidslivsorganisasjonene, for eksempel Delta, Fagforbundet, Spekter og KS. Hva synes du det virker som de forskjellige organisasjonene er opptatt av? Hva jobber de med?
Snakk sammen
1 Hva mener vi med at det ofte er samsvar mellom rettigheter og plikter? Gi eksempler.
2 Hva tror du ville skjedd hvis rettigheter og plikter ikke hang sammen?
3 I kapitlet snakkes det både om samarbeid og konflikt mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Kan dere tenke dere eksempler på ting som arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner burde samarbeide mer om i ambulansetjenesten?
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-11-04519-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Design: Scandinavian Design Group
Ombrekking: Vatori – Jolanta Stachowiak
Illustrasjoner: Melkeveien designkontor og Jolanta Stachowiak
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © Ole Martin Wold
Boken er utgitt med støtte fra Utdanningsdirektoratet.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Puls Yrkesliv i ambulansefag lærer elevene å ivareta egen og andres sikkerhet under ulike ambulanseoppdrag. De får god kjennskap til nasjonale operative prosedyrer, dokumentasjon og kvalitetsutvikling, og de lærer å arbeide i samsvar med retningslinjer og prosedyrer for samvirke, lover og regelverk. Boka gir kompetanse i operativ ledelse på et skadested, og situasjoner med pågående livstruende vold. Masseskadesituasjoner blir også omhandlet.
Denne læreboka er en del av et komplett læreverk som dekker den nye læreplanen for vg2 og vg3 ambulansefag. Serien består av en tverrfaglig nettressurs og til sammen fire lærebøker som følger programfagene:
→ Ambulansemedisin 1
→ Ambulansemedisin 2
→ Yrkesliv i ambulansefag
→ Kommunikasjon og samhandling
I lærebøkene møter elevene lettleste og oversiktlige verk hvor begrepsinnlæring står sentralt. Bøkene har ordforklaringer i margen, oppsummeringer og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til dybdelæring. Illustrerte caser med faste karakterer følger elevene gjennom verket og gjør fagstoffet både aktuelt og praksisnært.
