NÅR SPRÅK, LESING
ELLER MATEMATIKK ER VANSKELIG
EN GRUNNBOK
Pusten holdt jeg, stod og lytted, hørte Knirken af hans Hov, saa af ene Hornet Grenene. Derpaa varsomt mellem Stenene frem paa Bugen jeg mig flytted. Gjemt i Røsen opp jeg glytted; –slig en Bukk, saa blank og fed, skulde du vel aldrig set! Nej, bevares vel! Det smaldt! Bukken stupte bums i Bakken. Men i samme Stund, han faldt, sad jeg skrævs paa Bukkeryggen, greb ham i det venstre Øre, vilde netopp Kniven kjøre bagom Skolten ind i Nakken; – hej! da skreg han vildt, den Styggen, stod med et paa alle fire, slog mig med et Agterkast ud af Næven Kniv og Slire, skrued mig om Lænden fast, stemte Hornene mod Læggen, klemte mig, som i en Tang; – dermed satte han paa Sprang bent fremover Gjendin-Eggen! Jesu Navn da –! Har du set den Gjendin-Eggen nogen Gang? Den er halve Milen lang, hvass bortefter, som en Ljaa. Udfor Bræer, Skred og Lider,rakt nedover Urder graa, kan en se till begge Sider lukt i Vandene, som blunder svarte, tunge, mer end tretten- hundred Alen nedenunder. Langsmed Eggen han og jeg skar os gjennem Vejret Vej. Aldrig red jeg slig en Fole! Midt imod, der vi foer fram, var det som der gnistred Sole. Brune Ørnerygge svam i det vide svimle Slug midtvejs mellem os og Vandene, – sakked agterud, som Fnug. Isflak brast og brød mod Strandene; men der var ej Døn at høre; bare Hvirvlens Vætter sprang, som i Dans; – de
sang, de svang sig i Ring for Syn og Øre! Aa, Gud trøste mig! Med et, paa en raadløs braabratt Plett, foer ivejret Rype-Steggen, flaksed kagglende, forskræmt, fra den Knart, hvor han sad gjemt, klods for Bukkens Fod paa Eggen. Bukken gjorde halvt omkring, satte med et Himmelspring udfor Dybet med os begge!
NÅR SPRÅK, LESING ELLER MATEMATIKK ER VANSKELIG
Monica Melby-Lervåg
NÅR SPRÅK, LESING
ELLER MATEMATIKK
ER VANSKELIG
En grunnbok
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-4656-4
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign: Gundersen og meg Forfatterbilde: Shane Colvin
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FORORD
Jeg underviser mange studenter hvert år i språkutvikling, leseutvikling, matematikkutvikling og læringsutfordringer knyttet til dette. Hvert år har jeg også tenkt at dette hadde vært enklere hvis jeg hadde hatt en lærebok som knyttet forskning til praksis, som var basert på forskning, og som kanskje også viste studentene hvordan vi faktisk får kunnskap om dette. Studentene hadde i økende grad artikler, artikkelsamlinger eller bøker som var mer basert på praktiske erfaringer og i mindre grad forskning, på pensumlisten. Selv om artikler er viktige, så jeg at de kunne føre til en fragmentert forståelse. De er komplisert metodisk, svært spisset tematisk og det engelske vokabularet er uvant. Hva som ble gjengitt under eksamen, var ikke alltid i tråd med det som faktisk var hovedfunnene.
Jeg ønsket meg derfor en fagbok på norsk som var basert på ny og oppdatert forskning. Etter hvert innså jeg at boken jeg ønsket meg, kanskje ikke ville komme, og bestemte meg derfor for å skrive den selv. Selv om jeg har skrevet mange artikler, har det å skrive en omfattende bok vært både morsommere, men også mer krevende enn jeg kunne ant på forhånd. Jeg er skyldig flere en stor takk for å ha bidratt til at boken ble realisert. En stor takk til redaktør Hallvard Aamlid for at den i det hele tatt kom til, og for all oppmuntring de mange gangene hvor jeg hadde tenkt å gi opp prosjektet. Også en stor takk til en dyktig anonym fagfelle for gode innspill og grundige kommentarer som førte til store forbedringer av manuskriptet. Til slutt: Mannen min Arne har vært en støtte for meg hele min karriere, det gjelder også for denne boken. Jeg er utrolig takknemlig for alt vi har gjennomført sammen, alt jeg har lært av deg, og hvordan vi har utviklet oss og fortsetter å utvikle oss som forskere.
Eiksmarka, 16.01.2025, Monica Melby-Lervåg
INNHOLD
1
– HVA ER DET EGENTLIG?
1.1 Å «streve» med språk, lesing eller matematikk – hva vil det si? .....
1.2 Validering av diagnoser
1.3 Trenger vi egentlig diagnoser for lærevansker? ...................................
1.4 Bør språk-, lese- og matematikkvansker kalles lærevansker?
1.5 Oppsummering: Kapittel 1 Lærevansker – hva er det egentlig? ..... 30
KAPITTEL 2
2.1 Å undersøke årsaker
2.2 Sammenheng eller årsakssammenheng? 33
2.3 Hva hvis tiltaksgruppen ikke hadde fått tiltaket? 37
2.4 Hvordan kan vi studere årsakene til lærevansker? 40
Randomiserte kontrollerte studier og lærevansker 40
Andre måter vi undersøker lærevansker på ............................................................ 42
Andre måter å undersøke effekt av tiltak på enn randomiserte eksperimenter 43
Gruppesammenligninger ...................................................................................... 46
Undersøkelser av individuelle forskjeller 47
Metaanalyser og systematiske oversikter................................................................ 48
2.5 Oppsummering: Kapittel 2 Hvordan få kunnskap om lærevansker 51
KAPITTEL 3
3.6
3.7 Oppsummering: Kapittel 3 Et rammeverk for å forstå lærevansker
KAPITTEL 4
Klassifisering på bakgrunn av alvorlighetsgraden til læringsutfordringene .............. 100 Andre utfordringer med den tradisjonelle modellen for støttesystemet 101
4.2 Alternativ modell for støttesystemet: respons på tiltak....................... 102
Utfordringer med en modell for støttesystemet basert på respons for tiltak 105
4.3 Effekten av spesialundervisning og støttetiltak .................................... 107
4.4 Oppsummering: Kapittel 4 Støttesystemet for elever med lærevansker ..................................................................................................... 110
KAPITTEL 5
5.1 Definisjoner, forekomst, tilleggsvansker og utvikling over tid
Definisjoner..........................................................................................................
Forekomst
Utvikling over tid ..................................................................................................
Tilleggsvansker
5.2 Språkvansker og oppbygning av språket ...............................................
5.3 Språkutvikling og språkvansker
Språk hos de yngste barna ....................................................................................
Småbarnsalderen (ett–tre år)
Førskoletiden (fire–fem år) ....................................................................................
Språkvansker i skolealder – leseforståelse kommer i spill
5.4 Hvordan kan vi vite når språk blir vanskelig?
5.5 Oppsummering: Kapittel 5 Hva vil det si å ha språkvansker? 141
KAPITTEL 6
OG SPRÅKVANSKER
6.1 Nevrobiologisk grunnlag .............................................................................
Genetisk fundament for språkvansker
fundament .........................................................................................
6.2 Teorier om årsaker til språkvansker
forklaringer ..............................................................................
forklaringer
6.3 Oppsummering: Kapittel 6 Forklaringer på språklæring og språkvansker 162
KAPITTEL 7
7.1 Kartleggingsdebatten: Hvorfor bruke kartleggingsverktøy? 165
7.2 Hva vil det si at et kartleggingsverktøy har god kvalitet? 166
7.3 Spesielle kjennetegn ved språkvansker som kan brukes i kartlegging 169
Å repetere nonord 170
Å repetere setninger 173
Fortidsbøying som markør for språkvansker ........................................................... 173
Oppsummering markører for språkvansker 174
7.4 Kartlegging av språk i barnehage og skole .......................................... 175
Kartlegging av språk i barnehage utført av barnehagelærere 175
Kartlegging av språk i skolealder ........................................................................... 179
Diagnostisk kartlegging av språkvansker 181
7.5 Oppsummering: Kapittel 7 Å Kartlegge språkferdigheter ................. 182
KAPITTEL 8
RETTET MOT SPRÅKFERDIGHETER
8.1 Forskningsbasert praksis – hva innebærer dette? ............................... 183
8.2 Sentrale vurderinger før man starter et tiltak 189
1 Er tiltaket basert på en fornuftig teori? 189
2 I hvilken grad er ferdigheten mulig å påvirke? 190
3 Hva ønsker vi å se effekter på? 193
4 Er innholdet i tiltaket av en art som kan gi effekter over tid? 195
8.3 Tidlig innsats – er sen innsats unødvendig? 197
8.4 Prinsipper for tiltak rettet mot språkforståelse ...................................... 199
8.5 Effekten av implisitte og eksplisitte tiltak rettet mot språkforståelse ............................................................................................... 202
8.6 Språkforståelsestiltak undersøkt i Norge 204
Extend: effekten av språkstimulering hos minoritetsspråklige barnehagebarn ......... 207
Kaptein Morf: effekten av språkstimulering med vekt på morfologi hos skolebarn 209
Randomiserte kontrollerte undersøkelser – en mangelvare i norsk kontekst ............. 210
Andre tilgjengelige språkintervensjoner i Norge 211
8.7 Internasjonale tiltak som har dokumentert effekt ................................. 212
8.8 Oppsummering: Kapittel 8 Tiltak rettet mot språkferdigheter 213
DEL III LESEVANSKER 217
KAPITTEL 9
9.1 Definisjoner, forekomst, tilleggsvansker og utvikling over tid 220
Definisjoner.......................................................................................................... 220
Forekomst 223
Tilleggsvansker ..................................................................................................... 228
Utvikling over tid 230
9.2 Hva innebærer det å beherske ordavkoding? ....................................... 232
Colthearts komputerbaserte simuleringsmodell av lesestrategier 232
Seidenberg og McClellands konneksjonistiske modell av ordavkoding ..................... 235
9.3 Utvikling av ordavkoding og staving ........................................................
Leseflyt – avgjørende for å være en funksjonell leser 240
Staveferdigheter ...................................................................................................
Stadiemodeller for utvikling av avkoding og staving 243
9.4 Oppsummering: Kapittel 9 Hva vil det si å ha lesevansker? ............ 246
KAPITTEL 10
FORKLARINGER PÅ LESING OG LESEVANSKER
10.1 Nevrobiologisk grunnlag ............................................................................. 249
Genetisk fundament for lesevansker 249
Nevrologisk fundament for lesevansker 254
10.2 Teorier om årsaker til lesevansker 254
Domenegenerelle forklaringer 255
Domenespesifikke forklaringer 263
10.3 Oppsummering: Kapittel 10 Forklaringer på lesing og lesevansker ..................................................................................................... 275
KAPITTEL
11
11.1 Leseforståelse – et «sin qua non» for lesing ......................................... 277
11.2 Leseforståelsesforstyrrelse – finnes det? 281
11.3 Kartlegging av avkoding og leseforståelse i barnehage og skole ... 284
Kartlegging av forløpere for avkoding utført av barnehagelærere 285
Kartlegging av avkoding og leseforståelse i skolen.................................................. 287
11.4 Oppsummering: Kapittel 11 Å Kartlegge leseferdigheter 290
KAPITTEL
12
TILTAK RETTET MOT LESEFERDIGHETER
12.1 Leseopplæring i hel klasse 291
12.2 Leseopplæring for dem som har behov for ekstra støtte 295
På sporet: lesetiltak for elever i første klasse med risiko for å utvikle lesevansker ...... 296
Svenske og danske undersøkelser som har sett om effekt av lesetiltak for yngre barn .................................................................................................. 297
Lesetiltak for eldre barn med lesevansker 298
12.3 Leseopplæring for dem med alvorlige lesevansker ............................ 300
12.4 Oppsummering: Kapittel 12 Tiltak rettet mot leseferdigheter 301
KAPITTEL 13
13.1 Kjennetegn, forekomst, tilleggsvansker og utvikling over tid
.......................................................................................................... 307
.....................................................................................................
over tid
13.2 Utvikling av matematikkferdigheter ..........................................................
«Det enkle synet» på matematikkferdigheter 315
Å utvikle matematikkferdigheter: Er en trippelkode nok? ........................................ 317
Å kunne beregne størrelsen på en mengde uten å telle: Er det viktig for matematikkferdigheter? ................................................................................... 320 Utvikling av telling 323
13.3 Utvikling av aritmetikk og lavere ordens matematikkferdigheter 326
Transkoding: fleksibel manipulering mellom mengde, siffer og verbalt tall 326
Forståelse av tallinjen – et grunnleggende prinsipp for all matematikk 328
Utvikling av funksjonelle matematikkstrategier 329
Lagring og gjenkalling av aritmetiske basisenheter fra hukommelsen 330
Konseptuell kunnskap versus prosedyreferdigheter: Hva kommer først? .................. 334
13.4 Høyere ordens matematikkferdigheter: Hvorfor blir brøk ofte vanskelig? ........................................................................................................ 336
13.5 Kjennetegn, årsaker og markører for matematikkvansker 338
Vansker med aritmetikk – kanskje det viktigste kjennetegnet på matematikkvansker ... 339
Matematikkvansker og prosessering av tall og mengder 340
Vansker med ferdigheter som ikke er tallbaserte ..................................................... 341
13.6 Oppsummering: Kapittel 13 Hva vil det si å ha matematikkvansker? ..................................................................................... 342
KAPITTEL 14
TIL MATEMATIKKVANSKER
14.1 Nevrobiologisk grunnlag 345
Genetisk fundament for matematikkvansker 345
Nevrologisk fundament for matematikkvansker 347
14.2 Teorier om årsaker til matematikkvansker 348
Domenegenerelle årsaker 349
Domenespesifikke årsaker ..................................................................................... 363
14.3 Oppsummering: Kapittel 14 Årsaker til matematikkvansker 368
KAPITTEL 15
15.1 Dynamisk kartlegging
15.2 Kartlegging i barnehage og skole
Kartlegging av tallforståelse i barnehagen
Kartlegging av matematikkferdigheter i skolealder
15.3 Oppsummering: Kapittel 15 Å Kartlegge matematikkferdigheter ...
KAPITTEL 16
16.1 Skoleforberedende tiltak rettet mot tallforståelse i barnehage.........
16.2 Matematikkopplæring i hel klasse
16.3 Matematikktiltak for dem som har behov for ekstra støtte ................ 381
16.4 Oppsummering: Kapittel 16 Tiltak rettet mot matematikkferdigheter .........................................................................
17
Inkludering som førende prinsipp i opplæring versus inkludering som forskningsfelt
Å forstå lærevansker er å forstå læringsutvikling ...........................................
Gap mellom forskning og praksis i lærevanskefeltet
Å tette gapet mellom forskning og praksis .......................................................
Forskningsbaserte kartleggingsrutiner
Forskningsbaserte rutiner for tidlige tiltak ..............................................................
tiltak på lengre sikt
Monica Melby-Lervåg er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hennes forskningsfelt er hovedsakelig språk-, lese- og matematikkutvikling hos barn og barn med dysleksi og språkvansker. Hun er også leder for Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (Sped-Aims) og medlem av ledergruppen for CREATE, Senter for fremragende forskning, som forsker på sosial ulikhet i utdanning.
Hvert år står omtrent 50 000 barn klare til skolestart fulle av forventninger. Dessverre vet vi også at mange av dem etter en tid møter skuffelse, frustrasjon og nederlag fordi de strever med å lære seg ferdigheter som andre ser ut til å tilegne seg nærmest uanstrengt. For dem av oss som mestret skolen uten nevneverdige utfordringer, er det nok vanskelig å forstå fullt ut hvor krevende det er å ha lærevansker, ikke minst for barnet selv, men også for lærere, foreldre og andre tett på som gjerne vil hjelpe.
Dette er en grunnbok om lærevansker. Den gir en fullstendig oversikt over hva lærevansker er, over årsaker til lærevansker og hva slags støttesystemer som finnes for elever med lærevansker. Dessuten går boken inn på alt vi vet om språk-, lese- og matematikkvansker, og den diskuterer definisjoner, forklaringer, kartlegging og tiltak.
Boken er skrevet for studenter i lærerutdanning og spesialpedagogikk, men kan med fordel leses av alle som jobber med elever i skolen eller støttesystemet rundt elevene (for eksempel ansatte i PP-tjenesten, Statped og barne- og ungdomspsykiatrien).
ISBN 978-82-450-4656-4