Marte Blikstad-Balas
Å studere norskdidaktikk
Marte Blikstad-Balas
Å studere norskdidaktikk
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2025 / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-4295-5
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design: Bøk Oslo AS Sats: Merkur grafisk AS Forsidefoto: © Kellmann-Art / Alamy Stock Photo / NTB Forfatterfoto: UiO
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatterog oversetterforening (NFFO).
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Denne boken har et ambisiøst og konkret mål, nemlig at du som leser den skal bli enda bedre i stand til å planlegge, gjennomføre og vurdere dine egne norsktimer. Du som studerer norskdidaktikk er sannsynligvis mer enn gjennomsnittlig opptatt av både undervisning og norskfaget. Norskdidaktikken belyser hva, hvorfor og hvordan vi kan undervise i norsk. En god norsklærer tar kloke didaktiske valg og skaper norsktimer som gjør faget relevant og tilgjengelig for elevene sine. Det er slike gode, men ofte vanskelige valg denne boken handler om. Målet med all didaktikk er at undervisningen blir enda bedre neste gang (Bakken, 2023). Da trenger vi å bruke tid på fagspesifikk fordypning i de bærende tankene om selve undervisningskunsten i faget. Det er ikke nok at du selv har høy fagkompetanse og behersker både nynorsk og bokmål godt når du skal planlegge timer som motiverer elevene dine til å lese og skrive på sidemål. Det er heller ikke gitt at dine erfaringer med å tolke avanserte litterære verk gjør deg i stand til å hjelpe barn og unge med å lese og forstå krevende tekster de ikke engang har oppsøkt selv. På samme måte vil ikke generell kompetanse i pedagogikk være tilstrekkelig til å kunne lede gode norskfaglige helklassesamtaler der motstridende tolkninger legges frem, eller overleve den beryktede vurderingsbyrden i det eneste skolefaget med tre ulike karakterer. Ikke slik å forstå at generell pedagogikk og solid fagkunnskap ikke er viktig; det er selvsagt helt essensielt. Men du som skal undervise i norsk, trenger også noe mer: Du trenger høy norskdidaktisk innsikt og klokskap.
Laila Aase (2019) forklarer norskdidaktikkens betydning ved å vise til hva som fantes før fagdidaktikerne inntok lærerutdanningen. Da var det fagmetodikk som gjaldt; studentene fikk lære undervisningsmetoder. Det dreide seg altså om norskfagets hvordan. Med fagdidaktikken kom interessen for fagets innhold og grenser, og fagets legitimering i skolen ble for alvor satt på dagsordenen. Som Aase (s. 16) forklarer, var fagdidaktikken «noe mer og noe annet, ikke minst mer problematiserende og undersøkende». En utvidelse fra et metodisk perspektiv til fagets innhold (hva) og legitimeringer (hvorfor), gir helt andre muligheter til å diskutere disse forholdene i sammenheng med hverandre. I dag er det ukontroversielt å snakke om fagets hva, hvordan og hvorfor som likeverdige spørsmål som i stor grad griper inn i hverandre. Fagdidaktikken bygger bro mellom vitenskapsfaget (for eksempel matematikk, nordisk eller historie) og klasserommet. Det er ikke slik at vitenskapsfag og didaktikk er det samme, eller at vitenskapsfagets og skolefagets faglighet er den samme. Jonas Bakken (2023, s. 25) forklarer at fagdidaktikken er avgjørende når lærere skal skape innholdet i faget, fordi den
formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om hvordan undervisningen i skolefaget foregår, hvor godt ulike metoder fungerer for ulike formål, samt grunnlag for å vurdere og reflektere over undervisningen.
Denne boken prøver å bidra med innsikt i hva som kjennetegner gjennomføringen av norsktimer i dagens skole, og å vise deg hva norskfaget kan være. Med utgangspunkt i didaktikkens tre bærende spørsmål –hva, hvorfor og hvordan – skal vi i bokens tre deler nærme oss innholdet i norskfaget, hva som er fagets egenart og kjerne, og hvordan du selv best kan planlegge og gjennomføre så gode norsktimer som mulig. All fagdidaktikk er normativ. Den sier noe om hva slags fag vi vil og bør ha, og hva slags fag vi kanskje ikke vil ha. Derfor skal vi også komme inn på vanlige dilemmaer som kan oppstå når du skal planlegge og gjennomføre timer i norsk. Er det for eksempel slik at det å
gi elevene modelltekster når de skal skrive, gir dem mindre rom for å være kreative? Bør vi velge tekster elevene selv har lyst til å lese, eller er det viktigere at tekstene har litterære kvaliteter som har høy anseelse i kulturen vår?
Denne boken er skrevet for deg som skal undervise på mellomtrinnet, ungdomsskolen eller i videregående skole. Den har tre deler: Del 1 handler om norskfagets hva, altså fagets innhold (kapittel 1), hva slags fag norskfaget er og har vært (kapittel 2), samt hva slags tekster vi møter i faget (kapittel 3). Del 2 dreier seg om norskfagets hvorfor. Her går vi dypere inn i hovedbegrunnelsene for faget norsk, og fagets ulike bestanddeler (kapittel 4). Del 3 tar tak i hvordan norskfaget kan se ut i klasserommet, og hva vi vet om leseopplæring (kapittel 5), skriveopplæring (kapittel 6) og muntlighetsopplæring (kapittel 7) i norsk. I bokens siste kapittel (8) ser vi på noen av de mest kjente utfordringene eller snubletrådene i norskfaget.
Jeg vil gjerne avslutte dette forordet med å takke. Først vil jeg takke min utrolig dyktige redaktør May Helene Solberg for godt samarbeid, entusiasme for norskfaget og mange gode innspill på denne teksten. Jonas Bakken, jeg setter enorm pris på din norskdidaktiske innsikt og er veldig takknemlig for at du har delt raust av den i alle dine kommentarer til hele boken. Du har både heiet og utfordret, akkurat slik en god norsklærer skal. En annen stor takk går til Gøril Brataas, som har bidratt med boblende norskfaglig engasjement og gode innspill til flere av kapitlene. Jeg er også svært takknemlig for alle oppmuntrende kommentarer, tips, råd og innspill jeg har fått fra LNUs bokredaksjon og fra Kristin Eliassen. Boken hadde ikke blitt den samme uten dere. Sist, men på ingen måte minst, vil jeg takke hele norskseksjonen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO – dere er en fryd å jobbe sammen med.
God lesing, og lykke til med verdens viktigste jobb.
Torshov, januar 2025
Marte Blikstad-Balas
Innhold
Del 1 Hva
1 Inn i norskfaget
– av det beste slaget
Elevenes skaperglede
bidra til elevenes utvikling som medborgere
2 Hva slags fag er norskfaget?
Men hva inneholder faget? Kanskje læreplanen har svaret? 23 Kjerneelementene i dagens norskfag
alt enklere før?
Hva skal utgjøre norskfagets sentrale tekster?
fra LK20
Tekster som gir leseopplevelser
Tekster fra elevens samtid og fortid
Hvilke sjangre skal elevene bli kjent med?
Korte og lange tekster
Tekster på skjerm og papir
Å studere-serien består av lett tilgjengelige innføringsbøker skrevet av engasjerte og dyktige formidlere. Bøkene gir studentene det første overblikket som er så viktig for å få en god start på et studium.
Didaktikk er læren om undervisning og hvordan læreren best kan bidra til elevenes læring. Du som skal undervise i det store og unike norskfaget trenger mye kunnskap om norskdidaktikk. Alle norsklærere må ha et solid grunnlag for å kunne ta gode didaktiske valg slik at faget blir tilgjengelig og relevant for elevene.
Det er slike valg denne boken handler om. Med utgangspunkt i didaktikkens tre bærende spørsmål – hva skal vi undervise om, hvorfor og hvordan – gir forfatteren en entusiastisk innføring i norskdidaktikk med siste nytt fra forskningsfronten.
ISBN 978-82-450-4295-5