Kari Stamland Gusfre
2.utgave
Aktivitetsplikten i praksis
2.utgave
Kari Stamland Gusfre
Forord
Jente 14 år
Min skolehverdag er som regel ensom og kjedelig. Hver gang vi skal ha gruppearbeid, blir jeg igjen til slutt. Når vi skal se film i klassen, sitter jeg alene fordi alle ignorerer meg. Hvis jeg går bort til noen i friminuttene, blir de helt stille. Så etter nesten ni år med dette, sitter jeg alene på en benk i friminuttene og hører på musikk. Musikken er min aller beste venn. Jeg sliter med det meste på skolen. Jeg greier ikke følge med i timene. Jeg greier ikke konsentrere meg. Jeg tør ikke ha fram føringer foran klassen, og læreren blir alltid sur og gir meg anmerkning istedenfor å gjøre sånn at jeg kan føle meg tryggere. Mamma vet ikke at jeg blir mobbet. Jeg har prøvd å fortelle det i alle disse årene, men hun har ikke gjort noe med det. Jeg har sagt ifra på skolen, men der gjorde de ingenting. Hva skal jeg gjøre?
Slik opplever en 14-åring skolehverdagen sin. Det er mange elever som deler skjebne med denne jenta. De årlige elevundersøkelsene viser at andelen elever som opplever mobbing, har holdt seg relativt stabilt fra år til år, men i 2022 og 2023 steg tallene betraktelig (Wendelborg, 2023 og 2024). Så mange som 10 prosent av elevene oppga at de i en eller annen kombinasjon ble mobbet på skolen (Wendelborg, 2024), noe som kan tilsvare to til tre elever i hver klasse. Økningen omfatter alle former for mobbing, både den tradisjonelle som foregår der elever møtes fysisk, den som foregår på digitale plattformer, og mobbing fra voksne mot elever. Elevundersøkelsen, som kan besvares av elever fra 5. trinn, viser dessuten at det er de yngste elevene som rapporterer om mest mobbing. Det er et tankekors at det ikke finnes noen oversikt over omfanget av mobbing blant elever på 1.–4. trinn,
og derfor må vi anta at mørketallene sannsynligvis er høye når det gjelder opplevelser av mobbing på 1.–4. trinn og på SFO.
Mange elever som ikke har det trygt og godt på skolen, opplever trolig å måtte forklare seg i utallige samtaler med ulike voksne uten å få den hjelpen de egentlig trenger, som for eksempel kan være å stoppe mobbing eller snu en klasse som er preget av mye uro og negativ atferd.
Hvordan er det på din skole? Oppdager dere elever som ikke har det trygt og godt på skolen? Klarer dere å stoppe krenkelser og mobbing? Har dere god nok kunnskap om hvilke forhold som kan gjøre at enkelte elever ikke opplever at skolemiljøet er trygt og godt? Hvordan arbeider dere for å undersøke skolemiljøsaker som oppstår? Vet dere hvilke tiltak som vil være virksomme i de ulike sakene? Spørsmålene i arbeidet med skolemiljø er mange og komplekse, og gode svar krever høy kompetanse og bevissthet, både systematisk og fleksibel tilnærming og en ydmyk væremåte i møte med de barn og foreldre som opplever at skolen er en utrygg plass.
Jeg ønsker lykke til med det svært viktige skolemiljøarbeidet! På barn og unges vegne vil jeg hevde at det er mye som gjenstår, og at vi har dårlig tid. Når en elev ikke har det trygt og godt på skolen, haster det med å ta tak i situasjonen, undersøke den grundig og sette i verk treffsikre tiltak.
Kari Stamland Gusfre
Innhold
Innledning 8
Skolemiljø og aktivitetsplikt 9
Ny opplæringslov i 2024 9
Kapittel 1
Et trygt og godt skolemiljø 12
Rettigheter og plikter 14
Å være inkludert 14
Kapittel 2
Forhold som påvirker elevenes opplevelse av skolemiljøet 16
Individuelle forhold 18
Forhold i omgivelsene 20
Kapittel 3
Individuell aktivitetsplikt 30
En kontinuerlig plikt 31
Hvor gjelder aktivitetsplikten? 33
Hvem gjelder aktivitetsplikten for? 33
Plikten til å følge med 34
Plikten til å gripe inn 39
Plikten til å melde fra 40
Kapittel 4
Plikten til å undersøke 44
Det beste for elevene og elevenes rett til å medvirke 46
Empatisk kommunikasjon 47
Spørreundersøkelser, sosiogrammer og systematisk observasjon 49
Å konkludere i en skolemiljøsak 50
Plikt til å sette inn tiltak 51
Kapittel 5
Ulike utfordringer – ulike tiltak 52
Tiltak for elever som har sosiale og emosjonelle vansker 55
Kapittel 6
Tiltak ved negativ atferd, uro og konflikter i klassen 62
Tiltak når det avdekkes mobbing 64
Skriftlig plan for tiltak for å sikre et trygt og godt skolemiljø 70
Problemet tiltakene skal løse 70
Skolens undersøkelser av saken 71
Elevens synspunkter om planen og tiltakene 72
Tiltak, gjennomføring og evaluering 72
Evaluering av tiltaksplanen 74
Informasjon til eleven og foreldrene 74
Litteratur 76
Forfatteromtale 79
mest mulig informasjon om hva som bidrar til at eleven ikke har det trygt og godt. På grunnlag av dette kan skolen bedre vurdere hvilke tiltak som vil være egnet til å løse den vanskelige situasjonen som eleven opplever. Det er utfordrende – men helt nødvendig – at skolen finner ut hva som foregår mellom elever i det skjulte, for eksempel ved å observere kroppsspråk, blikk, baksnakking, ryktespredning og aktivitet på sosiale medier.
Ulike tiltak vil være egnet til å løse problemet, alt etter hva saken dreier seg om. Dersom undersøkelsene avdekker at eleven utsettes for mobbing, vil målrettede tiltak være nødvendig. Andre tiltak kreves dersom årsaken til at eleven ikke har det bra, bunner i noe annet, som for eksempel at vedkommende føler seg ensom, er deprimert eller har angst.
Det beste for elevene og elevenes rett til å medvirke
Ifølge barnekonvensjon artikkel 12 har barn rett til å uttale seg i enhver sak som angår dem, både som gruppe og som enkeltbarn, og voksne skal lytte og ta hensyn til barns perspektiv. Videre slår barnekonvensjonen fast at voksne alltid skal vurdere hva som er barnas beste når voksne tar avgjørelser på barns vegne eller tar avgjørelser som får konsekvenser for barn. I denne sammenheng er det igjen viktig å minne om at barnealderen varer helt til fylte 18 år. Opplæringsloven regulerer elevenes rett til å medvirke, og skolen plikter å sørge for at opplæringstilbudet til enhver tid foregår på måter som er til det beste for elevene (§§ 10-1 og 10-2). Opplæringslovens bestemmelser gjelder enda lenger enn barnekonvensjonen, helt til elevene er ferdig med videregående opplæring.
Det er lite som angår elevene mer enn skolemiljøet de er en del av. Å involvere elevene både i skolens arbeid for å skape et trygt og godt skolemiljø og i undersøkelsen av konkrete saker er både klokt og i tråd med lovverket og menneskerettighetene. Elevene vet mye om hvor og hvordan den sosiale samhandlingen dem imellom foregår, og om det er enkel telever i klassen eller gruppa som ikke er inkludert og i verste fall blir utsatt for mobbing.
Overordnet del av læreplanverket tydeliggjør at elevene er medansvarlige for å utvikle og opprettholde et skolemiljø som oppleves trygt og godt for alle (Utdanningsdirektoratet, 2017). I praksis betyr det at skolen må engasjere elevene i arbeidet med å forebygge, avdekke og stoppe negative situasjoner
i skolemiljøet og bidra inn i gjenopprettingen av dette når det er nødvendig. Begreper som nulltoleranse, medborgerskap, likeverd, solidaritet, toleranse og menneskeverd blir verdiløse dersom elevene ikke lærer hva de betyr, eller øver på praktiseringen av dem i den daglige skolehverdagen overfor sine medelever.
På samme måte skal skolen også engasjere foreldrene i arbeidet med skolemiljøet overfor det enkelte barn, klassen og skolen som helhet. Alle voksne må bidra dersom verdigrunnlaget for opplæringen og skolemiljøreglene skal gjennomsyre samhandlingen mellom voksne og barn hver eneste dag. Skolen har en nøkkelrolle i arbeidet med å involvere de andre viktige aktørene i elevenes liv. Skolens plikt til å innhente og lytte til elevens perspektiv i arbeidet med å undersøke skolemiljøsaker gjelder for alle berørte elever. Når skolen skal vurdere hva som er til det beste for den enkelte elev, kan dette komme i konflikt med hensynet til andre elever eller klassemiljøet. Skolen må vurdere og balansere de ulike behovene og interessene til elevene i slike tilfeller (Utdanningsdirektoratet, 2024). I den påfølgende teksten beskrives hvordan skolen kan undersøke saken ved hjelp av variert metodikk. Kombinasjoner av metoder for å undersøke og bruk av flere kilder som elever, ansatte, foreldre (triangulerende metodikk) vil styrke kvaliteten og påliteligheten i undersøkelsesarbeidet.
Empatisk kommunikasjon
Den aller viktigste informasjonskilden skolen har når det gjelder hvordan skolemiljøet oppleves for den enkelte, er eleven selv og elevens foreldre. Skolen bør derfor bruke tilstrekkelig tid til å kommunisere med den eller dem det gjelder. Først da kan skolen få innblikk i elevens subjektive opplevelse og i hva som kan være årsaker til at vedkommende ikke har det trygt og godt på skolen. Elevens subjektive opplevelse er viktig selv om den ikke utgjør den hele og fulle sannheten i en skolemiljøsak. Den fremmende eller hemmende effekten som skolemiljøet kan ha for elevene, springer ut av elevens situasjonsforståelse. Dersom denne forståelsen er negativ, er det viktig at skolen får innblikk i det og gjennom egnede tiltak kan endre situasjonen og elevens opplevelse av den til noe positivt og helsefremmende. For å få til dette må skolens tiltak som regel være rettet både mot den konteksten eleven er en del av, og støttende tiltak overfor eleven selv.
5 Ulike utfordringer –ulike tiltak
Når skolen skal iverksette tiltak i skolemiljøsaker, må dette arbeidet ta utgangspunkt i kunnskap om hva som utgjør både beskyttelses- og risikofaktorer i barns miljø, slik det er beskrevet i første del av denne boka. Tiltakene vil prinsipielt dreie seg om å redusere eller eliminere risikofaktorer og fremme beskyttelsesfaktorer i skolemiljøet. Eksempler på det kan være å redusere omfanget av bråk og uro i en klasse, stoppe eventuell mobbing og samtidig gjenopprette tillit, legge til rette for mestringsopplevelser på skolen, styrke relasjonene mellom lærer og elev og elevene seg imellom. I mange tilfeller vil det være flere og sammensatte årsaker til at eleven ikke har det bra på skolen. For eksempel vil en elev som er blitt mobbet over tid, også kunne ha utviklet angst og depresjon. Samtidig vil denne eleven kunne være ensom
Den første delen av boka beskriver hva trygt og godt skolemiljø innebærer, og hvilke forhold som kan påvirke elevenes opplevelse av skolemiljøet sitt. Den andre delen handler om aktivitetsplikten og beskriver hvordan skolen kan arbeide for å oppfylle sine plikter i tråd med §§ 12-4 og 12-5 i opplæringsloven. Til slutt presenteres et eksempel på en aktivitetsplan.
ISBN 978-82-450-5224-4