Samfunnsfag Samfunnsfag
Mari Høivik
Unni Ljosdal GRUNNBOK • BOKMÅL
Samfunnsfag
GRUNNBOK • BOKMÅL
Mari Høivik
Unni Ljosdal
Mennesker flytter
Utdanning og arbeid
Demokrati og menneskerettigheter 1
Dette skal vi lære om:
y Hvordan kan vi delta i demokratiet?
y Hva kjennetegner et demokrati?
y Hvorfor er uenighet bra i et demokrati?
y Hvorfor trenger et demokrati menneskerettigheter?
Snakk sammen
1 Hva gjør menneskene på bildet?
2 Hvorfor deler de ut mat, tror du?
3 Hvorfor er det viktig å bli kjent med mennesker med forskjellig bakgrunn?
4 Hvordan kan mennesker være med og bestemme i samfunnet?
Mennesker deltar i demokratiet
Mange mennesker tenker på valg når de skal forklare demokrati . Mange stemmer i valg eller stiller til valg . Når vi stemmer, viser vi hvilket samfunn vi vil ha .
Men mange deltar ikke i valg . Å delta betyr å være med . Noen vil ikke stemme . Kanskje er de ikke interessert i politikk . Kanskje er de uenige med de politiske partiene . Kanskje liker de ikke politikerne . Andre har ikke stemmerett og får derfor ikke lov til å delta i valg .
Da er det bra at demokrati er mye mer enn valg . Demokrati betyr at folket bestemmer . Det betyr at menneskene i et land bestemmer hvordan samfunnet skal være . Vi kan delta i demokratiet på mange forskjellige måter .
Benjamin
Jeg er med i en idrettsorganisasjon . Jeg spiller fotball
På fotballaget mitt møter jeg andre som liker å spille fotball . Vi har forskjellig bakgrunn og forskjellige meninger, men på fotballaget lærer vi å bli kjent med hverandre . På fotballaget diskuterer vi skole, fritid og hva som skjer i samfunnet .
Jeg har bodd i Norge i over tre år . Nå kan jeg stemme, men jeg vil ikke . En kamerat fra fotballaget inviterte meg til å delta i en demonstrasjon for fred i verden I demonstrasjonene er vi mange mennesker som mener det samme . Vi vil vise politikerne og andre i samfunnet hva vi mener .
Robert
Jeg er med i en organisasjon som hjelper mennesker med funksjonsnedsettelse .
En funksjonsnedsettelse betyr at kroppen ikke fungerer som den skal . Selv bruker jeg rullestol .
For en uke siden hadde vi et møte med noen politikere . Vi diskuterte hvordan vi kan få flere mennesker med funksjonsnedsettelse ut i jobb . Vi lærte mye av hverandre . Når jeg skal stemme i valg, vil jeg stemme på et parti som vil hjelpe mennesker med funksjonsnedsettelse .
På fritiden liker jeg å diskutere forskjellige saker med andre på sosiale medier .
Freta
Jeg er med i Røde Kors i Kristiansand . Røde Kors er en organisasjon som hjelper mennesker . Røde Kors har mange møter hvert år . Jeg lager ofte mat til møtene . Jeg jobber som kokk i ei kantine, og jeg bruker kompetansen min både på jobb og i Røde Kors . Det liker jeg godt! Denne uka delte vi ut mat og klær til nye flyktninger .
Organisasjoner er bra for demokratiet
Benjamin, Robert og Freta er med i forskjellige organisasjoner . I organisasjoner kan de gjøre aktiviteter de liker, eller jobbe for saker de mener er viktige .
I organisasjoner møter vi forskjellige mennesker . Vi diskuterer med hverandre, hører forskjellige meninger, og lærer nye ting . Organisasjoner hjelper oss til å bli kjent med hverandre og å stole på hverandre .
Vi har mange forskjellige organisasjoner
• Organisasjoner for fritidsaktiviteter: Vi har forskjellige idretter, kor og dansegrupper. Der deltar mennesker med samme interesser.
• Frivillige organisasjoner: I frivillige organisasjoner jobber mennesker for å hjelpe andre mennesker, dyr eller naturen. Røde Kors og Røde Halvmåne gir mat, klær og medisiner til mennesker som trenger det. Naturvernforbundet jobber for å ta vare på naturen.
• Fagforeninger: En fagforening jobber for at mennesker skal få god lønn, nok fritid, ferie, et godt arbeidsmiljø og viktige rettigheter på jobben.
• Politiske partier: Et politisk parti er en gruppe mennesker som er enige i viktige saker.
Demonstrasjoner er bra for demokratiet
Benjamin har deltatt i flere demonstrasjoner for fred . I en demonstrasjon møtes mennesker for å vise hva de mener . De står sammen på en plass, eller de går i gatene . Kanskje holder noen en tale .
Alle kan være med i demonstrasjoner . Vi trenger ikke stemmerett for å delta . Vi lager demonstrasjoner for å få politikere og andre til å bli interessert i en sak . Journalister skriver om saken, og flere i samfunnet kan bli interessert Demonstrasjoner kan også få politikerne til å forandre lover
OPPGAVER OPPGAVER
Let i teksten
1 Hva betyr demokrati?
2 Hva er en funksjonsnedsettelse?
3 Hvordan deltar Robert i demokratiet?
4 Hvorfor deltar Benjamin i demonstrasjoner?
Snakk sammen
5 Hvorfor er organisasjoner viktige i et demokrati?
6 Er du medlem i en organisasjon? Hva gjør du der?
7 Har du deltatt i en demonstrasjon? Fortell om den .
8 Hvorfor er det viktig at alle kan delta i demokratiet?
Respekt for meninger
I et samfunn møter vi forskjellige mennesker . Noen er rike, og noen er fattige . Noen er religiøse, og noen har ingen religion . Noen bor i byer, og noen bor i bygder . I et demokrati er det viktig at alle blir hørt, uansett hvem de er eller hvor de kommer fra .
Noen ganger er vi enige . Andre ganger er vi uenige . Uenighet er bra i et demokrati, men det kan være vanskelig . Vi må lære å være uenige på en god måte . Vi må diskutere og respektere hverandres meninger . Når vi hører forskjellige meninger, lærer vi mer . Da blir det lettere å bestemme hva vi selv mener .
Hatprat ødelegger demokratiet
Vi kan bli sinte på hverandre når vi er uenige, men vi har ikke lov til å bruke hatprat . Hatprat betyr å si eller skrive noe med hat og trusler mot andre .
Mange deler meningene sine på sosiale medier, som Facebook, Telegram og TikTok . Noen ganger skriver folk stygge ting om personer de er uenige med .
Nadia
Det var så fint med gratis buss i Stavanger.
Lasse
Ja! Snart er det valg. Vi må stemme på politikerne som vil gjøre buss gratis ig jen.
Sultan
Vi som kjører bil, fikk INGENTING gratis!!
Lasse
Dere fikk jo mange nye og bedre veier.
Nina
Til dere som vil stemme for gratis buss: Pass dere! Jeg vet hvor du tar bussen fra, Lasse. Ikke føl deg trygg når du står og venter på bussen
Et demokrati fungerer best når mange deltar og deler sine meninger . Når vi er redde for å få stygge meldinger, slutter vi kanskje å dele meningene våre . Det er dårlig for demokratiet fordi vi trenger mange stemmer og meninger for å lage et samfunn som er bra for alle .
Råd for diskusjoner
1 Lytt og still spørsmål: Prøv å forstå hvorfor personen mener det hun eller han sier .
2 Vær rolig og høflig: Si at du er uenig på en respektfull måte .
3 Bruk gode argumenter: Forklar hvorfor du er uenig med fakta, ikke følelser .
4 Hold deg til saken: Diskuter saken, ikke angrip personen .
OPPGAVER
Let i teksten
1 Hva er viktig når vi diskuterer?
2 Hva er hatprat, og hvorfor er det dårlig for demokratiet?
Snakk sammen
3 Hvorfor er det bra med forskjellige meninger i et demokrati?
4 Har noen skrevet stygge meldinger til deg eller andre på sosiale medier? Hvordan føltes det?
Kjennetegn på et demokrati
Tidligere i kapittelet leste du om Benjamin, Robert og Freta . For at de skal kunne være med og bestemme i samfunnet, må samfunnet ha demokrati . Et demokrati har noen viktige kjennetegn .
Passe på minoriteter:
Alle grupper i samfunnet må ha det bra
Frihet til å møtes:
Alle kan delta på møter og i demonstrasjoner .
Tillit og lite korrupsjon: Alle kan stole på hverandre .
Rettssikkerhet:
Loven er lik for alle, og loven er rettferdig .
Menneskerettigheter:
Vi kan ikke ha demokrati uten menneskerettigheter .
Frie og hemmelige valg: Innbyggerne velger hvem som skal styre landet .
Organisasjonsfrihet:
Alle kan være med i organisasjoner .
Ytringsfrihet:
Alle kan si og skrive det de mener .
Copyright © 2025 by
Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1 utgave 2014
2 utgave / 1 opplag 2025
ISBN: 9788211046840
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Grafisk design: Bøk Oslo AS
Omslagsdesign: Hanne Sjøtrø
Illustratør: Håvard Legreid @leketoys
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond .
Spørsmål om denne boken kan rettes til:
Fagbokforlaget
Kanalveien 51
5068 Bergen
Tlf .: 55 38 88 00
epost: fagbokforlaget@fagbokforlaget .no www .fagbokforlaget .no
Materialet er vernet etter åndsverkloven
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårnsertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier .
GRIP samfunnsfag 2 grunnbok
GRIP samfunnsfag 2 grunnbok dekker kompetansemålene etter modul 2 i læreplan i samfunnsfag for forberedende opplæring for voksne (FOV).
Boka har syv kapitler: 1 Demokrati og menneskerettigheter, 2 Et godt samfunn, 3 Styringen av Norge, 4 Samfunnet og naturen, 5 Mennesker flytter, 6 Kultur og uskrevne regler, 7 Utdanning og arbeid.
GRIP samfunnsfag legger opp til tett samspill mellom grunnbok og arbeidsbok. Sammen rammer de inn hvert kapittel med en oppvarmingsdel, en hoveddel og en oppsummeringsdel. I tillegg har hvert kapittel en fordypningsdel for differensiering og ytterligere tilpasning av undervisningen.
Forfatterne Mari Høivik og Unni Ljosdal underviser i samfunnsfag ved henholdsvis Arendal voksenopplæring og Sam Eyde videregående skole i Arendal.
GRIP er et læreverk for voksne minoritetsspråklige som får opplæring i norsk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og matematikk på nivået under videregående. Verket kombinerer fag og språkopplæring.
Verket består av grunnbok og arbeidsbok til hver modul, i tillegg til GRIPportalen, vår digitale portal for forberedende opplæring for voksne (FOV).
GRIP presenterer fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Læreverket betoner praktisk språkbruk og legger vekt på hverdagssituasjoner, studier og yrkesliv.
