Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus by Fagbokforlaget

Boken egner seg til oppslag for rask informasjon og internasjonal og nasjonal dokumentasjon om viktige smittestoffer, forekomst og utbredelse, overlevelse i miljøet, smitteveier, sykdom og smitteverntiltak. Den går derimot ikke i dybden med hensyn til praktiske metoder for identifisering av smittestoff eller behandlingsalternativer ved sykdom.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1681-9

,!7II2E5-abgibj!

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus

Den andre boken, Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 2 – Praktiske smittevernprosedyrer og hygieniske retningslinjer, omhandler infeksjonsforebyggende og infeksjonsovervåkende prosedyrer, rutiner og retningslinjer tilpasset et optimalt smittevernnivå, nødvendig for å takle dagens mikrober og beredskapsmessige utfordringer i praktisk arbeid i sykehus.

Målgruppen er derfor bred; fra spesialister i medisinsk mikrobiologi, smittevernpersonell, leger, medisinstudenter, helsefagstudenter og annet helsepersonell, til personell som arbeider med matsikkerhet, veterinærkontroll, internasjonalt smittevern, endemier og epidemier, samt beredskap og biologisk terror.

Del 1 – Mikrobiologi og smittevern

Den første boken omhandler medisinsk mikrobiologi; forekomst, smittekilde, smitteveier, sykdom og smittevern. Alle potensielt humanpatogene mikrober kan forårsake sykehusinfeksjon. Derfor innledes denne boken med en kort informasjon om lov og forskrifter, infeksjonskontroll, og om forekomst, kostnader og dødelighet ved sykehusinfeksjoner.

Hensikten med boken er å dekke og oppdatere sentrale kunnskapsområder innen medisinsk mikrobiologi og smittevern for personell i sykehus, andre helseinstitusjoner, helsevesenet generelt og blant folk flest. Boken tar for seg alle typer mikrobiologiske agens og smitteveier som vedrører bakterier, virus, prioner, sopp og parasitter, og inkluderer de fleste nasjonale og internasjonale smittestoffer.

Bjørg Marit Andersen

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1 – Mikrobiologi og smittevern er første del av en todelt faglig oppdatering om mikrobiologi og smittevern.

Bjørg Marit Andersen

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus Del 1 Mikrobiologi og smittevern

Bjørg Marit Andersen er dr.med., spesialist i medisinsk mikrobiologi, professor i hygiene og smittevern, og tidligere sykehushygieniker og smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål, med regionalt smittevernansvar for Helse Øst og Helse Sør-Øst. Hun har også vært universitetslektor i infeksjonsmedisin ved Ullevål universitetssykehus, leder av mikrobiologisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø og spesialrådgiver i smittevern for Forsvarets sanitet.

Bjørg Marit Andersen

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus Del 1 – Mikrobiologi og smittevern

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 1

21/10/14 09:52

Copyright © 2015 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1681-9 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Sideombrekking: Laboremus Oslo AS Forsidebilde: Scanning electron micrograph of Ebola virus budding from a cell (African green monkey kidney epithelial cell line). / NIAID Baksideillustrasjon: Paulina Mingiacchi Omslagsdesign: ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 2

24/10/14 09:38

Forord

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Mikrobiologi og smittevern er første del av en todelt faglig oppdatering om mikrober og smittevern. Den første boken omhandler medisinsk mikrobiologi; forekomst, smittekilde, smitteveier, sykdom og smittevern. Alle potensielt humanpatogene mikrober kan forårsake sykehusinfeksjon. Derfor innledes denne med kort informasjon om lov og forskrifter, infeksjonskontroll, og om forekomst, kostnader og dødelighet av sykehusinfeksjoner. Den andre boken vil omhandle infeksjonsforebyggende og infeksjonsovervåkende prosedyrer, rutiner og retningslinjer tilpasset et optimalt smittevernsnivå, nødvendig for å takle dagens mikrober i praktisk arbeid i sykehus. Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Mikrobiologi og smittevern tar sikte på å oppdatere aktuell kunnskap om mikrobiologiske agens som bakterier, virus, prioner, parasitter og sopp; forekomst og overlevelse i miljøet, smittekilder og smitteveier. Det er en kort beskrivelse av sykdom, klinikk, diagnostikk og eventuell behandling. Resistente mikrober, problemmikrober eller særlig farlige mikrober blir mer utførlig beskrevet. Aktuelle smitteverntiltak beskrives som basis for valg av rutiner og retningslinjer for infeksjonsforebyggende tiltak i sykehus. Nye eksotiske mikrober spres globalt mellom mennesker, dyr, fugler, insekter og miljø. De importeres til vårt land ved stor reiseaktivitet i befolkningen og med insekter, dyr, mat og drikke. «Fri ferdsel» av mikrober er større enn noen gang, og uønskede mikrober etablerer seg i Norge. Mennesker, dyr og miljø smittes av agens tidligere ukjente i vårt land (som MRSA, VRE, hepatitt E), eller som på nytt har dukket opp fra

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 3

fordums dager (som kikhoste, syfilis, lepra, tuberkulose, pandemisk influensa). Dette til tross for gode sanitære forhold og rent vann. Å identifisere og håndtere smittefarlige mikrober er viktig. Derfor er erfaringer med beredskap og avgrensende tiltak mot epidemier og zoonoser forårsaket av farlige mikrober særlig omtalt for pandemisk influensa, fugleinfluensa, SARS, MERS, Ebola, og andre typer hemoragiske febersykdommer. Ennå er få smittet med dødelige prionsykdommer som Creutzfeldt Jacobs sykdom, men antallet er økende. Med varmere klima kommer parasitter og sopp sterkere inn i samfunnet. Malaria var aktuell langs hele kysten opp til Romsdalen for vel 100 år siden og vil være der når varmen melder seg. De farlige sopparter som vårt land stort sett er forskånet fra, vil kunne gjøre mer av seg med økt mobilitet og endret klima. Nye, «rare» miljømikrober er på vei inn i sykehusene via dårlig hygiene, manglende rutiner, ved effektiviseringer og innsparinger. Ukjente «jord- og grønnsaksbakterier» og sopp introduseres i «sterilt» saltvann eller andre sterile væsker ved uhell og dårlig hygienekontroll. Flere pasienter som deler færre sengeplasser på kortere tid, og et skittent, forfallent og ukontrollert sykehusmiljø er «hovedsponsorer» for spredning av mikrober i sykehusene. Samhandlingsreformen er en stor smittevernutfordring. Helsepersonell, pasienter, pårørende og folk flest bør informeres om den store utfordringen mikrobene utgjør for god helse og godt smittevern. Familie, venner og kolleger takkes for god og stødig bistand i denne skriveperioden. Min hund, Tito, takkes for velvillig, daglig turgåing og alltid positiv tilbakemelding. Forlaget takkes for gode råd, solid håndverk og fleksibilitet.

Juni 2014 Bjørg Marit Andersen Professor, dr.med.

24/10/14 15:21

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 4

21/10/14 09:52

Bakterier .................................. 34

Innhold

Stafylokokker – gule og hvite ........ 35

Innledning ................................. 15 Lover, forskrifter, veiledere, kontroll, definisjoner ............................... 20 Mål ........................................... Lover, forskrifter, handlingsplaner, veiledere osv. ............................... Smittevernlov og forskrift om sykehusinfeksjoner .................... Handlingsplaner og veiledere ....... Internasjonale veiledere og sikkerhetsplaner ....................... Ansvar for smittevern ................. Smittesamarbeid mellom stat og kommune ................................... Infeksjonskontrollprogram .............. Mandat ................................... Definisjoner ................................

20 20 21 21 21 22 22 23 23

Forekomst, kostnader og dødelighet av sykehusinfeksjoner ................. 26 Forekomst av sykehusinfeksjoner ...... Kostnader ved sykehus i Norge, 2011 . Kostnader for den enkelte type sykehusinfeksjon i ekstra liggetid – og direkte kostnader .................. Internasjonale undersøkelser av ekstra liggedøgn, kostnader og død Død av eller med sykehusinfeksjon .... Antall døde per år i Norge ........... Beregnet dødelighet av sykehusinfeksjoner i Norge .......... Dødelighet av sykehusinfeksjoner i USA .....................................

26 27

28 28 28 29 29 29

Aktuelle mikrober og smitteveier .. 31

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 5

Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) ...................................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Isolasjon ................................. Mat- og drikkeproduserende industri

35 35 36 37 37 38

Meticillinresistente Stafylococcus aureus – MRSA ........................... 39 Meticillinresistente gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) ................. Forekomst og bærertilstand ......... Smitte og smitteveier ................. Sykdom .................................. Sanering/dekolonisering ............. Smittevern .............................. Vankomycintolerante eller -resistente MRSA (VISA, VRSA) ...... Hvite stafylokokker – koagulasenegative stafylokokker ............................... Staphylococcus epidermidis, S haemolyticus, S saprophyticus osv. ..... Smitte og smitteveier ................. Sykdom .................................. Smittevern ..............................

39 42 44 45 48 49 51 57 57 57 57 57

Enterokokker ............................. 59 Forekomst .................................. Smittekilde og smitteveier ............... Sykdom ...................................... Smittevern .................................. Vankomycinresistente enterokokker (VRE) ......................................... Forekomst .................................. Smitte og smitteveier ..................... Sykdom ...................................... Smittevern ved VRE ....................... Isolasjon .................................... Desinfeksjon og renhold ................. Bærere av bakterien ......................

59 60 60 60

60 61 62 62 62 62 63 63

24/10/14 15:21

INNHOLD

Streptokokker, gruppe A, B, C og G Gruppe A-streptokokker (GAS – Streptococcus pyogenes) ....... Forekomst ............................... Smitte og smitteveier ................. Sykdom .................................. Dødelighet .............................. Diagnostikk ............................. Smittevern .............................. Gruppe B streptokokker (GBS, Streptococcus agalactiae) ........ Bakterien ................................ Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Dødelighet .............................. Smittevern .............................. Andre streptokokker ......................

Neisseria gonorrhoea ....................

65 65 66 67 67 67 67

Haemophilus influenzae .............. 83

68 68 68 69 69 69 69 70

Pneumokokker ........................... 71 Pneumokokker (Streptococcus pneumoniae) ............ Bakterien ................................ Forekomst og dødelighet ............. Smitte og smitteveier ................. Sykdom .................................. Smittevern .............................. Vaksiner ................................. Penicillinresistente pneumokokker – PRP ........................................ Smittevern ved PRP ...................

71 71 71 72 72 73 73 75 76

Forekomst og dødelighet ............. Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Vaksine ..................................

81 83 83 83 84 84

Gramnegative stavbakterier i tarm og/eller miljø ............................. 85 Enterobacteriaceae – prototype er Escherichia coli .......... Andre ikke-Enterobacteriaceae – Acinetobacter, Pseudomonas ........... Forekomst og bærertilstand ......... Resistens mot antibakterielle midler Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Escherichia coli ............................ Enterobacter cloacae ..................... Klebsiella-spesies ........................ Proteus-spesies ........................... Serratia-spesies ........................... Pseudomonas aeruginosa ............... Burkholderia cepacia ..................... Acinetobacter spesies .................... Stenotrophomonas maltophili .......... Ralstonia pickettii ........................ Nye bakterier ...............................

85 85 86 86 88 89 89 89 90 90 90 91 91 91 92 92 92 92

Meningokokker og gonokokker ..... 78

Mage- og tarmpatogene bakterier .. 95

Neisseria meningitidis og Neisseria gonorrhoea ................................. Neisseria meningitidis ................... Forekomst ............................... Afrika .................................... Kina ...................................... Nord-Amerika .......................... Sør-Amerika ............................ Norge .................................... Dødelighet .............................. Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

Tarmpatogene, gramnegative stavbakterier ............................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Salmonella ................................. Salmonella i mat, fisk og dyrefor ... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Shigella ..................................... Forekomst ...............................

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 6

78 78 78 78 79 79 79 79 79 79 79 80

95 95 95 96 96 97 98 98 98 99 99 99

24/10/14 15:21

INNHOLD

Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Enterohemoragisk Escherichia coli (EHEC) – «Hamburgersyken» – HUS .. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Andre tarmpatogene E coli .............. Yersinia enterocolitica .................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Campylobacter jejuni og Campylobacter coli ....................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Kolera (Vibrio cholerae) .................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

100 100 100 100 101 101 102 102 102 103 103 103 103 104 104 104 104 104 105 105 105 105 106

Andre potensielt mage- og tarmpatogene bakterier .............. 108 Clostridium difficile (CD) ................. Forekomst ............................... Smitte og smittespredning ........... Risiko for smitte ....................... Sykdom .................................. Diagnostikk ............................. Behandling .............................. Dødelighet .............................. Smittevern .............................. Ekstra kostnader og forlenget liggetid ................................... Clostridium perfringens – matforgiftning ............................ Helicobacter pylori (magesårbakterie) .. Forekomst ............................... Smitteveier og smittekilde ........... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 7

108 108 109 109 109 110 110 110 110 111 112 112 112 113 113 113

Andre humanpatogene bakterier: legionella, kikhoste, difteri ........... 116 Legionella .................................. Forekomst ............................... Sykehussmitte .......................... Smitte og smitteveier ................. Sykdom .................................. Smittevern .............................. Spesielle forebyggende tiltak for vannsystemer .......................... Kontroll av vann i Norge ................. Bordetella pertussis – kikhoste ......... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Difteribakterien – Corynebacterium diphtheriae ................................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Andre corynebakterier – difteroider .... Smittevern ..............................

116 116 116 118 118 118 118 119 120 120 120 120 120 120 121 122 122 122 123 123

Clostridier, andre anaerobe og Bacillus .................................... 125 Clostridier .................................. Clostridium botulinum: botulisme ..... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Clostridium tetani: stivkrampe – tetanus Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Clostridium perfringens: gassgangren, matforgiftning .............................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Behandling .............................. Smittevern .............................. Andre anaerobe bakterier ...............

125 125 125 126 126 126 126 127 127 127 128

128 128 128 129 129 129 130

24/10/14 15:21

INNHOLD

Bacillus cereus ............................ Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

130 130 130 130 131

Mykoplasma, ureaplasma, chlamydia ................................. 132 Mycoplasma pneumoniae og Ureaplasma ................................ Klamydia – Chlamydia .................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

132 132 132 133 133 134

Mykobakterier ........................... 135 Mycobacterium tuberculosis (og lignende mykobakterier) – tuberkelbakterier .......................... Forekomst ............................... Død av tuberkulose .................... Utbrudd av tuberkulose .............. Multiresistent tuberkulose ........... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Diagnostikk ............................. Behandling .............................. Smittevern .............................. Andre mykobakterier ..................... Non-tuberkuløse mykobakterier – NTM .................................... Mycobacterium leprae ................

135 135 136 136 137 137 138 139 139 139 140 140 141

Zoonoser – overføres fra dyr, insekter og miljø ........................ 144 Tularemi-harepest (Francisella tularensis) .................................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Brucellose (Maltafeber, middelhavsfeber, febris undulans) ................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ...........

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 8

144 144 144 144 145 145 145 145

Sykdom .................................. Smittevern .............................. Melioidose (Burkholderia pseudomallei) Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Pest, svartedauden, Yersinia pestis .... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Dyrebitt og katteklor – bakterier ....... Pasteurella multocida .................... Capnocytophaga ........................... Neisseria weaveri sp. nov ................ Streptobacillus moniliformis – rottebittfeber ............ Miltbrann – antraks – Bacillus anthracis .................................... Forekomst ............................... Smitte og smitteveier ................. Sykdom .................................. Smittevern – risikogruppe 3 ......... Listeriose – Listeria monocytogenes .. Forekomst ............................... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

145 146 146 146 146 146 146 146 146 147 147 147 147 148 148 148 148 148 149 149 149 150 150 150 150 151

Spiroketer og andre spiralformede bakterier – flere zoonoser ............ 154 Borreliose – Lyme disease – Borrelia burgdorferii og flere andre typer ....... Genospesies ............................ Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Behandling .............................. Diagnostikk ............................. Smittevern .............................. Borrelia recurrentis, og andre årsaker til tilbakefallsfeber – febris recurrentis Leptospirose – Weils sykdom – «Swamp fever» – «Rat fever» ......... Syfilis, lues, Treponema pallidum ...... Forekomst ...............................

154 154 155 155 155 156 156 157 158 158 158 159

21/10/14 09:52

INNHOLD

Smittekilde og smitteveier ........... 160 Sykdom .................................. 160 Smittevern .............................. 160

Coxiella, rickettsier og andre små bakterier – ofte intracellulære ...... 163 Coxiella burnetii – Q(query)-feber ...... 163 Forekomst ............................... 163 Smittekilde og smitteveier ........... 163 Sykdom .................................. 163 Smittevern – smitteverngruppe 3 ... 164 Rickettsier og andre små gramnegative bakterier (Rickettsia, Orientia, Ehrlichia, Bartonella osv.) – zoonoser .............. 164 Smittevern .............................. 165 Nye alvorlige infeksjoner overført fra dyr ....................................... 165

Virus ........................................ 167 Hepatitt og annen blodsmitte ........ 167 Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Smittevern .............................. Hepatitt A – smittsom gulsott ........... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Hepatitt B – «serumhepatitt» – gulsott Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Diagnostikk ............................. Smittevern .............................. Isolasjon og andre tiltak .............. Hepatitt C (HCV) – «non-A-non-B hepatitt» – gulsott ......................... Forekomst ............................... Nosokomial smitte .................... Smittekilde og smitteveier ........... Helsepersonell og HCV-smitte ...... Narkomane helsearbeidere ......... Sykdom .................................. Diagnostikk ............................. Behandling ..............................

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 9

167 169 170 171 171 172 172 173 173 174 174 176 176 176 176 179 179 180 181 182 183 183 184 184

Smittevern .............................. Isolasjon, profylakse, oppfølging .... Hepatitt D – hepatitt delta-virus ........ Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Hepatitt E ................................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Vesivirus – hepatitt-relatert i USA ...... Parvovirus-circovirus-lignende hybrid i Kina ................................ Humant immunsviktvirus – HIV-1–HIV-2 Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Smitte i helsevesenet – nosokomial smitte .................................... Sykdom .................................. Diagnostikk ............................. Behandling .............................. Smittevern .............................. Isolasjon ................................. Restriksjoner ........................... Veiledere ................................ Humant T-cellelymfotropt virus – HTLV-1 og HTLV-2 ......................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Gulfeber-virus – «yellow fever»-virus ... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Cytomegalovirus (CMV) – humant herpesvirus 5 (HHV5) ........ Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Diagnose ................................ Behandling .............................. Smittevern ..............................

184 184 186 186 186 187 187 187 187 189 189 189 190 190 190 191 191 192 193 194 194 195 195 195 195 197 197 198 198 198 199 199 199 199 199 199 199 200 201 201 201 202

21/10/14 09:52

INNHOLD

Mononukleose – Epstein-Barr-virus (EBV) – humant herpesvirus 4 (HHV4) ... 202 Forekomst ............................... 203 Smittekilde og smitteveier ........... 203 Sykdom .................................. 204 Diagnostikk ............................. 204 Behandling .............................. 204 Smittevern .............................. 204 Humant parvovirus – PARV4 ............ 205 Prioner ...................................... 205

Influensa ................................... 206 Sesonginfluensa – influensa A .......... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Diagnostikk og differensialdiagnostikk ............................. Behandling .............................. Melding .................................. Smittevern ved sesonginfluensa .... Sesonginfluensa-vaksine ............

206 207 207 208 208 208 209 209 209

Pandemisk influensa ................... 212

Pandemiske faser ......................... 212 Utviklingsland med svak økonomi .. 212 Viruset ................................... 212 Forekomst ............................... 213 Særtrekk og problemer ved pandemisk influensa .................. 213 Svineinfluensaen A(H1N1) pdm 2009 ... 216 Pandemiske faser ..................... 217 Spredning via reiseaktivitet .......... 217 Innlagte i sykehus og dødelighet .... 218 Faresignaler ved influensa ........... 219 Global utvikling ......................... 219 Smittekilde og smitteveier ........... 222 Sykdom .................................. 222 Smittevern ved en pandemi som svineinfluensaen – med lav dødelighet .......................... 223 Isolasjon ................................. 224 Vaksinasjon ............................. 225 Pandemrix-vaksinen .................. 226 «Lessons learned» – hva kan vi lære av svineinfluensapandemien? ....... 228

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 10

Sykehusinnleggelse ................... Vaksiner – «lessons learned» ....... Antivirale medikamenter ............. Isolasjon og restriksjoner ............ Influensavirus blant dyr .............. Beredskapsplaner, ledelse og kommunikasjon .......... Fugleinfluensa A ...........................

229 230 232 232 232 232 236

Andre luftveisvirus ..................... 237 Rhinovirus, «forkjølelsevirus» – humant rhinovirus (HRV) .............. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Parainfluensavirus, fem typer (1, 2, 3, 4A, 4B) ............................. Forekomst ............................... Smitte og smitteveier ................. Sykdom .................................. Smittevern .............................. Humant metapneumovirus (hMPV) .... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Respiratorisk syncytial virus, RSV ...... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Risiko .................................... Smittevern .............................. Adenovirus .................................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Humant parechovirus – picornavirus .. Humant bocavirus (HBoV) ............... Humant coronavirus – HCoV (gruppe 1 og 2) ............................. SARS (systemisk akutt respiratorisk svikt-syndrom) – coronavirus ........... Andre luftveisvirus ........................

237 237 237 237 237 238 238 238 238 239 239 239 239 239 240 240 240 240 241 241 242 242 242 243 244 244 244 245 245 245 246

21/10/14 09:52

INNHOLD

Mage- og tarm-virusinfeksjoner .... 248 Norovirus ................................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Sapovirus (calicivirus) .................... Astrovirus ................................... Rotavirus – humant rotavirus ........... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Andre virus assosiert med gastroenteritt .............................. Pasienter med diaré og risiko for oppkast ......................................

248 248 250 250 250 251 252 252 252 252 253 253 253 254

Virus assosiert med hudutslett og barnesykdommer ................... 256 Varicella-zoster-virus, VZV (vannkopper/helvetesild) ................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Herpes simplex 1 og 2 – forkjølelsessår – HSV .................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Røde hunder – rubellavirus («German measles») ..................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Meslinger – morbillivirus ................ Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Kusma – parotittvirus – «mumps» ..... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ...........

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 11

256 256 256 256 257 258 258 258 258 259 259 259 259 260 260 260 260 261 261 261 262 262 262

Sykdom .................................. Smittevern .............................. Humant parvovirus B19 (erythema infectiosum, den femte barnesykdommen) ........... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Humant herpesvirus 6 (HHV6), exanthema subitum, den sjette barnesykdommen ............ Humant herpesvirus 7 (HHV7) .......... Humant herpesvirus 8 (HHV8) – assosiert med Kaposis sarkom (KSHV) Enterovirusgruppen ....................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Humant parechovirus .................... Humant papillomavirus – HPV .......... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

262 263 263 263 263 264 264 264 265 265 265 266 267 268 268 268 268 268 269 269 269

Virusmeningitt, encefalitt ............. 272 Hjernehinnebetennelse, serøs meningitt, infeksjon i sentralnervesystemet (CNS) ............................ Enterovirusgruppen (echo, coxsackie A og B, polio, nyere enterovirus) .......... Forekomst ............................... Poliovirus ................................ Smittekilde og smitteveier ........... Poliomyelitt ............................. Smittevern .............................. Herpes simplex-virus (HSV) 1 og 2 ..... Varicella-zoster-virus – VZV (vannkopper og helvetesild) ............. Primær HIV-infeksjon .................... Epstein-Barr-virus (EBV) – mononukleose ........................... Cytomegalovirus – CMV .................. TBE – tickbåret encefalittvirus ..........

272 272 273 273 273 273 274 274 274 275 275 275 275

21/10/14 09:52

INNHOLD

Adenovirus .................................. Parotittvirus (kusma) ..................... Morbillivirus (meslinger) ................. Humant bocavirus ......................... Lymfocytisk choriomeningittvirus – LCMV ...................................... Toscana-virus (TOSV) ..................... Andre akutte og kroniske virusinfeksjoner i CNS .......................... Kronisk virusinfeksjon i hjernen – sjeldne forløp ............................

275 275 275 275 276 276 276 276

Andre alvorlige virussykdommer – zoonoser ................................. 278 Arenaviridae ................................ 278 Humant lymfocytisk choriomeningittvirus (LCMV) ........ 278 Flaviviridae («gult virus») ................ 279 Gulfeber-virus – «yellow fever» ..... 279 Tickbåret encefalittvirus – TBE; Russian spring–summer encephalitis – RSSE ................... 280 West Nile fever-virus (WNV) ......... 281 Japansk encefalittvirus (JEV) ........ 282 Denguefeber – hemoragisk feber ... 282 Andre Flaviviridae ...................... 284 Paramyxoviridae ........................... 285 Hendra- og Nipah-virusencefalitt ... 285 Rhabdoviridae .............................. 286 Rabiesvirus ............................. 286 Bunyaviridae ............................... 287 California-encephalitis-virus (CE) .. 287 Tahyna-virus ............................ 287 Rift Valley-fever-virus (RVF) ......... 287 Toscana-virus (TOSV) ................. 287 Hantavirus – musepest ............... 288 Crimean – Congo hemorrhagic fever ...................................... 288 Togaviridae ................................. 290 Chikungunya-virus .................... 290 Sindbis-virus ........................... 290 Ockelbo-virus ........................... 290

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 12

Ebola-, lassa- og andre hemoragiske virus ...................... 291 Virale hemoragiske febersykdommer (VHF) ......................... Filoviridae ................................... Marburgvirus ........................... Ebolavirus ............................... Arenavirus .................................. Lassafeber .............................. Junin, argentinsk hemoragisk feber Machupo, boliviansk hemoragisk feber ..................................... Chapare hemoragisk feber – Bolivia Guanarito, venezuelansk hemoragisk feber ...................... Sabia, brasiliansk hemoragisk feber Lujo hemoragisk feber – Afrika ..... Andre arenavirus og organtransplantasjon ................. Bunyaviridae, nairovirus ................. Crimean-Congo hemoragisk feber (CCHF) ................................... Nye virus i Bunyaviridae-familien ... Generelle tiltak ved mistanke om hemoragisk febersykdom – VHF ........

291 292 292 292 293 294 294 295 295 295 295 295 296 296 296 297 298

Fugleinfluensa med pandemisk potensial ................................... 300 Fugleinfluensavirus A H5N1 ............. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Virusmengde og inngangsporter ... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Fugleinfluensa virus A H7N9 ............ Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Generelt om smittevern ved mistanke om fugleinfluensa .........

300 301 301 302 303 303 304 304 304 304 305 305

21/10/14 09:52

INNHOLD

Scenario pandemisk influensa og pandemisk fugleinfluensa ............ 310

Alvorlige og uvanlige mikrobielle infeksjoner ................................ 349

SARS og MERS – farlige coronavirus 319

Prionsykdom (Creutzfeldt-Jacobs sykdom – CJD o.l.) ...................... 351

SARS (systemic acute respiratory syndrome) .................................. 319 Virus ...................................... 320 Jakten på smittestoffet ............... 320 Smittkilde og smitteveier ............. 321 Sykdom .................................. 321 Asymptomatisk infeksjon – mild infeksjon ........................ 323 Diagnostikk ............................. 323 Behandlingsprotokoll (brukt under utbrudd i bl.a. Hongkong) .... 323 Letalitet .................................. 323 Immunitet etter gjennomgått SARS .. 323 Smittevern .............................. 324 Tiltak ..................................... 324 Kontroll over smittespredning .......... 325 Beskrivelse av SARS-epidemien ....... 327 Sør-Kina – Guangdong-provinsen fra november 2002 ..................... 327 21. februar 2003 – utbrudd fra Hotell Metropol, Hongkong .......... 327 Videre utvikling ......................... 329 OUS – Ullevål – SARS-tiltak ......... 340 Lessons learned ........................... 340 Forebygging ............................. 340 Beredskap .............................. 340 Informasjon ............................. 341 Smittevernplaner ...................... 341 MERS-CoV (Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus) .................. 342 Virus ...................................... 342 Forekomst ............................... 342 Smittekilde og smitteveier ........... 343 Sykdom .................................. 343 Smittevern .............................. 343

Koppeviruset ............................. 347 Smallpox, variolavirus ................ 347

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 13

Smittestoff .............................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Diagnostikk ............................. Smittevern .............................. Isolasjon, profylakse, behandling ...

351 351 352 353 353 354 354

Protozoer – parasitter ................. 356 Protozoer ................................... 356 Tarmpatogene protozoer ................. 356 Giardia lamblia – globalt utbredt – økende ................................. 356 Cryptosporidium parvum og Cryptosporidium hominis – globalt utbredt – økende ........... 358 Sykdom .................................. 359 Entamoeba histolytica – nesten globalt utbredt – trolig økende; amøbedysenteri ........................ 360 Cyclospora, Isospora belli, og Sarcocystis ................................. 362 Cyclosporiasis .......................... 362 Isospora belli ........................... 363 Sarcocystis – Sarcosporidia .......... 363 Andre protozoer – ikke tarmpatogene .. 363 Frittlevende amøber – humanpatogene ..................... 363 Trichomonas vaginalis ................ 363 Vevspatogene protozoer – i blod og vev 363 Malaria .................................. 363 Plasmodien ............................. 365 Toksoplasmose – Toxoplasma gondii 367 Trypanosomiasis; Trypanozoma cruzi, amerikansk trypanosomiasis .. 371 Trypanosomiasis; Trypanozoma brucei, afrikansk trypanosomiasis – sovesyke ............................... 373 Leishmaniasis .......................... 374 Babesiose ............................... 375 Microsporidia ........................... 376

21/10/14 09:52

INNHOLD

Innvollsormer – helminthes: parasitter .................................. 380 Helminthes ................................. 380 Klassifisering av helminthes ......... 380 Flatormer – bendelorm og fluker (ikter) ........................................ 381 Schistosomiasis, bilharziose ........ 381 Andre trematoder (fluker/ikter) – intestinale og i lever eller lunger ..... 383 Clonorchis sinensis, Fasciola hepatica, Paragonimus westermannii og andre fluker/ikter .............................. 383 Bendelorm – Cestodes ............... 383 Diphyllobothrium latum .............. 384 Taenia saginata – kvegbendelorm .. 384 Taenia solium – grisebendelorm .... 384 Echinococcose – cystesykdom ...... 385 Rundormer i vev eller tarm .............. 385 Filariose ................................. 385 Lymfatisk filariose ..................... 385 Onchocerciasis ......................... 386 Loiasis ................................... 386 Viskeral larva migrans – toxocariose 386

Andre parasitter – insekter og larver ....................................... 388 Pedikulose – lusesmitte ................. Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern ..............................

388 388 388 388 388

Skabb – scabies ........................... Forekomst ............................... Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Sengedyr – bedbugs – insekter ......... Smittevern .............................. Fluer og knott i helsinstitusjoner .......

388 389 389 390 391 391 391 392

Sopp – humanpatogene ................ 393 Inndeling .................................... Forekomst ............................... Nosokomiale infeksjoner ............. Smittekilde og smitteveier ........... Sykdom .................................. Smittevern .............................. Potensielt invasive sopptyper ........... Dimorfe sopper ............................ Muggsopp .................................. Aspergillus flavus, Aspergillus fumigatus, Aspergillus terrus, Aspergillus niger ....................... Penicillium .............................. Mukormykose (zygomycosis) ............ Andre sopptyper ........................... Smittevern .............................. Gjærsopp ................................... Candida albicans, Candida crusei, Candida parapsilosis, Candida glabrata, Candida tropicalis ......... Dermatofytter ..............................

393 393 394 395 396 396 396 397 397 397 397 398 398 399 399 399 400

Stikkord .................................... 403

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 14

21/10/14 09:52

Aktuelle mikrober og smitteveier

Mikrober, smitteveier og levetid utenfor kroppen – i miljø1 BIOLOGISK MATERIALELOKALISASJON / MIKROBE

SMITTEVEI

LEVETID I MILJØ1

Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus)

K/L2

3–10 md.

Meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA)

K/L

14–300 dager

Gramnegative stavbakterier (Escherichia coli, Klebsiella, Enterobacter, Serratia, Proteus, Pseudomonas, Acinetobacter osv.)

K(L)

2 dager–16 md.

Multiresistente gramnegative staver – ESBL: E coli, Enterobacter, Citrobacter, Klebsiella, Serratia osv. – Andre: Pseudomonas, Acinetobacter, Stenotrophomonas maltophilia – Nye multiresistente med NDM-1-gen: resistente mot karbapenemer og de fleste andre antibiotika

K/L

2 dager–16 md. Klebsiella > 2,5 år

Enterokokker, inkludert VRE

2 md.–4 år

Gruppe A-, B-, C-, G-streptokokker

1–7 md.

Hvite stafylokokker

K/L

3 md.

Gule stafylokokker og MRSA

K/L

3–300 dager

Gramnegative stavbakterier

2 dager–16 md.

Enterokokker, inkludert VRE

2 md.–4 år

Sopp (Candida)

flere md.

Hepatitt A, B, C, D, E

B(K)3

3 dager–år

HIV

B(K)3

3–14 dager

Andre retrovirus (HTLV-I, HTLV-II)

dager

Parvovirus B19 og andre

> 1 år

Cytomegalovirus

B/K

timer til dager

Prioner

uendelig?

SÅR

INNLAGT FREMMEDLEGEME

BLOD OG VEVSVÆSKER

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 31

21/10/14 09:52

HÅNDBOK I HYGIENE OG SMITTEVERN FOR SYKEHUS

Mikrober, smitteveier og levetid utenfor kroppen – i miljø1 forts. BIOLOGISK MATERIALELOKALISASJON / MIKROBE

SMITTEVEI

LEVETID I MILJØ1

Malaria og andre blodparasitter

B, insekter

varierer – lenge

Gulfeber-virus

B, mygg

Varierer

Hemoragisk feber-virus

B/K/L, insekter

varierer – lenge?

Pneumokokker, inkludert penicillinresistente

K/L

timer–20 dager

Gramnegative stavbakterier (E coli, Klebsiella, Enterobacter, Acinetobacter, Serratia, Pseudomonas, Morganella osv.)

K/L

2 dager–16 md.

Haemophilus influenzae

K/L

timer–12 dager

Gule stafylokokker

K/L

3–10 md.

Chlamydia pneumoniae/Mycoplasma pneumoniae

timer–dager

Legionella pneumophila osv.

L/K/vann

vann: uendelig

Mycobacterium tuberculosis (tuberkulose)

K/L

1 år

Meningokokker

K/L

timer

Kikhoste (Bordetella pertussis)

K/L

3–5 dager

Influensavirus A, B, parainfluensa, adeno, rhino, entero, corona

timer–20 dager

RSV (Respiratorisk syncytialvirus)

L/K

timer–3 dager

Metapneumovirus

L/K

ukjent

Coronavirus OC43 (forkjølelsesvirus)

L/K

ukjent

Humant bocavirus (parvoviridae)

L/K

ukjent

Fugleinfluensa A(N5N1) eller A(H7N9)

L/K/B

dager til 6 uker

SARS

L/K/B

3–4 uker

Hemoragisk feber-virus

L/K/B

varierer – 3 uker

Salmonella, Shigella, Campylobacter, Yersinia, Enteropatogene E coli, Helicobacter, Vibrio cholerae

K/mat/vann

4–14 dager – 4,2 år

Clostridium difficile (sporer)

år

Listeria monocytogenes

K/mat/vann

lenge nedkjølt

Bakterietoksiner (E coli, S aureus, Clostridium perfringens, Salmonella osv.)

K/mat

timer til dager

Rota-/adeno-/norovirus (Norwalk)/sapovirus/astrovirus/bocavirus

K/mat/vann

60–90 dager

Hepatitt A, hepatitt E

K/mat/vann

14 dager–2 md.

LUFTVEIER

FECES/MAGETARM Tarmpatogene bakterier

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 32

21/10/14 09:52

AKTUELLE MIKROBER OG SMITTEVEIER

Mikrober, smitteveier og levetid utenfor kroppen – i miljø1 forts. BIOLOGISK MATERIALELOKALISASJON / MIKROBE

SMITTEVEI

LEVETID I MILJØ1

SARS og fugleinfluensavirus

K/L/B

3–6 uker

K/vann/mat

uker–md.–år

E coli

timer–16 md.

Andre gramnegative stavbakterier (Proteus, Klebsiella, Citrobacter, Enterobacter, Pseudomonas, osv.)

timer til 16 md.

Enterokokker

2 md.–4 år

Resistente bakterier (VRE, ESBL, MRSA osv.)

K/L

dager–4 år

Borrelia burgdorferii, Ehrlichia sp, og sjeldnere bakterier

Flått/stikk osv.

varierer

Varicella-zoster-virus

L/K

timer–2 dager

Herpes simplex-virus

timer–2 md.

Meslinger, røde hunder, kusma virus

L/K

timer–dager

Multiresistent Mycobacterium tuberculosis

L/K

1 år

SARS og MERS

L/K/B

2–6 uker ++

Hemoragisk feber-virus (Lassa-, Ebola-, Sabia-, Marburgvirus osv.)

L/K/B

2–3 uker

Fugleinfluensa A(H5N1) eller A(H7N9)

L/K/B

dager–6 uker ++

Pandemisk influensa

L/K/B

dager–3 uker

Parasitter i mage-tarm Giardia lamblia, Cryptosporidium parvum, Entamoeba histolytica, Schistosomiasis, ascaris, hakeorm, trichuriasis, strongyloidiasis osv. URINVEIER

ANDRE

HØYPATOGENE MIKROBER

*) Fra Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus, Oslo 2003 og revidert 2008, Andersen BM, Bakterier og sykdom, Gyldendal Akademisk 2005, Kramer et al. BMC Infectious Dis 2006; 6: 130–138, Boyce J Hosp Infect 2007; 65: 50–54, Otter J et al. Clin Microbiol 2009; 47: 205–207. 1) Levetid i miljøet, utenfor kroppen. De fleste gramnegative stavbakterier lever nesten uendelig i vann, enkelte formerer seg også raskt i vann (Klebsiella, Enterobacter, Pseudomonas, Proteus mm.) 2) K = kontaktsmitte, L = luftsmitte (inkludert dråpesmitte), B = blodsmitte, v = variabel, k = kort levetid utenom kroppen, ++ kan ha lang levetid i optimalt miljø. 3) Kan overføres ved slimhinnekontakt, særlig ved lesjoner i slimhinnen. 4) Infeksiøse proteinmolekyler; spongiform encefalopati.

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 33

21/10/14 09:52

Bakterier

Bakterier koloniserer eller invaderer mennesker, dyr, fugl, fisk, planter og alt annet levende liv. Mange bakterier lever helt selvstendig i miljøet; i vann, jord, luft og på gjenstander som en del av det «normale liv» på jorden. De fleste er ikke farlige og lever i symbiose med andre levende vesener, og kan også overføres mellom arter. Menneskets eksistens er avhengig av en rik og aktiv bakterieflora i tarmen som deltar i nedbrytningsprosessen av næringsstoffer. Store mengder bakterier (1–2 kg) i tarmen og på huden er normalt, og mennesket legger etter seg bakterier i miljøet og i luften der de ferdes. Bakterien har forskjellig fasong; rund «kokk» eller lang «stav». Den vokser fort og deler seg på tvers i løpet av 8–25 minutter (generasjonstid) dersom nok næring. Bakterier er usynlige for det blotte øyet; 0,2–2,8 um i lengste diameter. I mikroskopet ser de forskjellige ut etter «Grams» farging. Grampositive er blå, gramnegative er røde. Noen få forblir ufarget – som tuberkelbakterier. Bakterien blir «synlig» når den vokser på agarskåler i store kolonier, eller når den produserer puss fra sår eller abcesser. Bakterier som trives på overflaten med lufttilgang, kalles aerobe, mens bakterier som dør av oksygen, kalles anaerobe. Anarobe formerer seg i områder uten lufttilgang, som i tarmen eller andre indre organer. Sporedannede bakterier er oftest anaerobe og produserer små «frø» med kjerne av arvestoff – som gjør at selv om bakterien dør, vil sporen overleve 10–100 år

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 34

i miljøet. Humanpatogene bakterier kan fremkalle sykdom hos de fleste mennesker, «opportunister» blant bakteriene skaper problemer ved nedsatt infeksjonsforsvar, mens apatogene bakterier nesten aldri vil forårsake sykdom.1,2 Mange bakterietyper kan leve lenge utenfor kroppen og utgjør derved en smittetrussel for både pasienter, personell og besøkende.3 Det registreres stadig et økende antall humanpatogene mikrober.4 I Norge foreligger forskrift om vern mot eksponering mot visse typer smitte.5 Smittevern går ut på å begrense spredningen av humanpatogene bakterier med god hygiene, rask diagnostikk og å bruke antibiotika på riktig måte.6–10

LITTERATUR: 1. 2. 3. 4. 5.

7. 8. 9.

10.

Mandell, Douglas, Bennet (red.). Principles and Practice of Infectious Diseases, 7. utg. Philadelphia, PA: Churchill Livingstone, 2010. Andersen BM. Bakterier og sykdom. Epidemiologi, infeksjoner og smittevern. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005. Kramer A, Schebke I, Kampf G. How long do nosocomial pathogens persist on the surfaces? A systematic review. BMC Infectious Diseases 2006; 6: 130–138. MSIS årsstatistikk 2013, Nasjonalt folkehelseinstitutt. Arbeids og administrasjonsdepartementet. Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp med mer) på arbeidsplassen. FOR Oslo: 1997–12–19 nr. 1322. Dancer SJ, Kirkpatrick P, Corcoran DS, Christison F, Farmer D, Robertson C. Approaching zero: temporal effect of a restictive antibiotic policy on hospital-acquired Clostridium difficile, extended-sprectrum beta-lactamase – producing coliforms and methicillin-resistant Staphyclococcus aureus. Internat J Antimicrob Agents 2013; 41: 137–142. European antibiotic awareness day. A European Health Initiative. Summary of latest data on antibiotic resistance in the European Union. EARS-Net results 2011. NORM/NORM-VET 2012. Usage of antimicrobial agents and occurrence of antimicrobial resistance in Norway. Tromsø/ Oslo 2013. Ramirez E, Gomez-Gil R, Borobia AM et al. Improving liezolid use decreases the incidence of resistance among gram-positive microorganisms. Internat J Antimicrob Agents 2013; 41: 174–178. Galar A, Leiva J, Espinosa M, Guillen-Grima F, Hernaez S, Yuste JR. Clinical and economic evaluation of the impact of rapid microbiological diagnostic testing. J Infect 2012; 65: 302–309.

21/10/14 09:52

Stafylokokker – gule og hvite

Gule stafylokokker (Staphylococcus aureus) Staphylococcus aureus; familien Micrococcaceae, genus Staphylococcus (staphyle: gresk for «drueklase») er normalflora hos de fleste mennesker samtidig som den er dominerende infeksjonsagens i og utenfor sykehus; hyppigst assosiert med hud- og bløtdelsinfeksjoner.1 S aureus er grampositive kokker (2–3 um i diameter) som vokser i hauger, og som deler seg raskt i alle retninger – til nye bakterier. De er robuste og lever i tørt miljø i 3–10 md., er følsomme for vanlige desinfeksjonsmidler, tåler mer salt enn de fleste andre bakterier og drepes ved varme > 65 °C dersom behandlet på riktig måte. Forskjellige typer og evne til toksinproduksjon. Det er et nesten uendelig antall typer gule stafylokokker, der noen er mer smittefarlige og sykdomsfremkallende enn andre, knyttet til produksjon av forskjellige toksiner; virulensgen (PVL: Panton Valentin Leukocidin) og andre patogenitetsfaktorer.2–4 Pasienter infisert med PVL-positive S aureus kan ha svært alvorlige og til dels dødelige forløp.3 PVL er et to-komponent toksin som blant annet danner polymere porer i leukocytter. PVLs rolle i patogenesen er fremdeles ikke helt kartlagt, men finnes hos både meticillinsensitive og resistente S aureus. Resistens mot antibakterielle midler. Bakterien kan utvikle resistens overfor alle penicilliner (betalaktamantibiotika) og blir da kalt meticillinresistente S aureus (MRSA), se nedenfor. Den kan også bli resistent mot en rekke andre gode stafylokokkmidler, som gentamicin og ciprofloxacin. Det tok bare tre måneder etter lanseringen av ciprofloxacin som et godt stafylokokkmiddel før man fant ciprofloxacin-resistente S aureus.

104724 GRMAT Handbok i hygiene og smittevern 140101.indd 35

Resistens utvikles særlig raskt ved ensidig og stort forbruk av stafylokokkmidler. Ved stor miljøbelastning – dvs. et miljø forurenset av store mengder antibiotikarester som selekterer bakteriene – skjer resistensutviklingen ekstra raskt.5 S aureus påvist hos pasienter som er behandlet i sykehus i utlandet, er ofte mer resistente mot stafylokokkmidler enn isolater fra pasienter behandlet i norske sykehus. Miljømikrobe som kommer fra kroppens flora. S aureus har lang levetid på utstyr, i tøy og rundt om i miljøet. Siden bakterien tåler salt, kan den overleve i sjøvann. Den har vært assosiert med eksponering for sjøvann blant surfere og fiskere.6 Studier viser at hjemmemiljø, særlig kjøkken, kan være sterkt kontaminert av stafylokokker – avhengig av bakterietyper hos beboere. Den påvises lett på hendene, for eksempel hos helsepersonell, i nesen (innside, fremre tredel) hos én av tre personer og kan være til stede i halsen, håret (langs hårgrensen), øre, perineum, tarm, hud osv.; periodevis eller konstant. Bærertilstand av S aureus varierer i normalbefolkningen: nese (20–40 %), hals (4–60 %), perineum (15–20 %), hender (10–25 %), feces (20 %) osv.2 Ca. 35 % av voksne har bakterien i fremre del av nesen; 65 % av disse har bakterien samtidig i nasofarynks. Noen har flere typer samtidig i nesen (5–10 %).2 Nesebærere har oftere bakterien i rektum/feces enn ikke-bærere. 20–35 % av bærere har en kronisk bærertilstand, 30–70 % av og til, og 10–40 % er aldri bærere av S aureus i nesen. •

• • •

Bakterien er ofte kortvarig til stede (intermitterende), men noen ganger som permanent flora på hud og i hår. Den er hyppig forekommende hos pasienter i helseinstitusjoner. Helsepersonell har bakterien ofte på hender (10–25 %) og i nesen (15–40 %). Formerer seg raskt i sår og danner puss og abscesser. Meticillinresistente Staphylococcus aureus – MRSA, se nedenfor.

Smittekilde og smitteveier Smittekilden er som regel pasienter med stafylokokkinfeksjon og friske bærere av bakterien.

21/10/14 09:52

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1681-9

,!7II2E5-abgibj!

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus

Del 1 – Mikrobiologi og smittevern

Bjørg Marit Andersen

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1 – Mikrobiologi og smittevern er første del av en todelt faglig oppdatering om mikrobiologi og smittevern.

Bjørg Marit Andersen

Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus Del 1 Mikrobiologi og smittevern