Husdyr BM (9788211030733) by Fagbokforlaget

Husdyr

Husdyr er en del av Fagbokforlagets læreverk for Vg1 Naturbruk og dekker læreplanen i felles programfag for Vg1. Boka tar for seg grunnleggende kunnskap om dyrenes biologi og arbeidsoppgaver knyttet til hold av sauer, kyr, griser, geiter, fjørfe og reinsdyr. Boka er rikt illustrert og teksten er lett å lese.

| Naturbruk

Fagbokforlagets læreverk i Vg1 Naturbruk består av seks bøker: · Fiske og akvakultur · Landbruk · Husdyr · Skogbruk · Dyrefag og hestefag · Naturbasert næringsaktivitet Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag.

Naturbruk

ISBN 978-82-11-03073-3

,!7II2B1-adahdd!

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Daniella Roxman Ueland

Husdyr Vg1 Naturbruk Bokmål

Innhold Kapittel 1 Fôrmiddel ................................................................................. 5 Hvor kommer maten fra? .......................................................... 5 Hva finnes i maten? ................................................................... 7 Nettoenergi .............................................................................. 12 Kan du dette? .......................................................................... 17

Kapittel 2 Sau .......................................................................................... Sauen på gården ..................................................................... Året med sauen ....................................................................... Livlam ...................................................................................... Fôring og stell av livlamma ...................................................... Voksne og gimrer fra høst til lamming ..................................... Paring ...................................................................................... Holdvurdering .......................................................................... Fôring gjennom vinteren .......................................................... Vannmengde ........................................................................... Våren i sauehuset .................................................................... Lamming.................................................................................. Hva med snyltere?................................................................... Helse og sykdom etter lamming.............................................. Kan du dette? ..........................................................................

19 20 20 22 23 25 25 27 27 28 28 30 33 35 37

Kapittel 3 Storfe ...................................................................................... Melkeproduksjon ..................................................................... Juret ........................................................................................ Melkekvaliteten........................................................................ Fordøyelsessystemet .............................................................. Fôring av melkekyr .................................................................. Året med kua ........................................................................... Produksjonssykdommer.......................................................... Ammeku- og kjøttfeproduksjon ............................................... Fôring og stell av ammekua gjennom året .............................. Kan du dette? .......................................................................... Tenk etter .................................................................................

39 41 42 44 48 51 53 58 60 63 65 65

Kapittel 4 Gris.......................................................................................... Griseraser ................................................................................ Avlspyramiden ......................................................................... Smågrisprodusenten ............................................................... Slaktegrisprodusenten ............................................................ Utegris ..................................................................................... Kan du dette? ..........................................................................

67 67 70 72 77 79 81

Kapittel 5 Geit.......................................................................................... Geiteraser ................................................................................ Hold av geit ............................................................................. Kan du dette? ..........................................................................

83 84 86 87

Kapittel 6 Fjørfe....................................................................................... Kyllingproduksjon .................................................................... Høns ........................................................................................ Kan du dette? ..........................................................................

89 90 92 95

Kapittel 7 Reindrift .................................................................................. 97 Dyra ......................................................................................... 98 Kan du dette? ........................................................................ 103 Stikkord ................................................................................ 106

Kapittel 1

Fôrmiddel Husdyra må ha mat. Drøvtyggere som sau og storfe spiser mye gress, mens griser eter hva som helst. Alt fôr består av tørrstoff og vann. Tørrstoffet inneholder næringsstoffer som karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer og mineraler. For at dyra skal holde seg friske og lage melk, kjøtt og ull, må de få i seg rett mengde av de ulike næringsstoffene.

Hvor kommer maten fra?

Alle næringsstoffene dyra trenger for å leve og vokse, finnes i fôret de spiser. Du må ha god kvalitet på jorda di for å kunne produsere fôr av god kvalitet til dyra. Da leverer de bedre kvalitet på melk, kjøtt, egg og ull.

Melk, kjøtt, egg og ull. Hvor kommer det egentlig fra? Det er fascinerende å tenke på at et lite lam som er født på våren, kan hentes hjem igjen fra fjellbeitet på høsten, og på disse få månedene har det doblet vekten sin flere ganger bare ved å spise grønt gress og drikke melk fra mor. Det er rart å tenke på at vi kan fylle matlagrene våre med mat bare produsert på det naturen tilbyr. Maten både vi og dyra spiser, kan måles i kalorier og joule. Maten dyra får, måles gjerne også i antall fôrenheter. Alle disse begrepene er andre ord for energi. Maten vi spiser hver dag, kan altså måles i hvor mye energi den inneholder. All energi på jorda kommer fra sola, og grønne blader og gress har en unik evne til å binde energien fra sola. Det skjer i fotosyntesen. Slik blir energien tilgjengelig for dyra, som først og fremst bruker den til å vokse og opprettholde stabil kroppstemperatur. Akkurat som et bål bruker oksygen til å brenne og 5

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

Fôr

Tørrstoff

Organiske stoff

Nitrogenholdige stoff

Protein

Karbohydrater

Når et laboratorium analyserer fôr, varmer de det først opp slik at alt vannet fordamper. Vektforskjellen før og etter fordamping viser hvor mye vann fôret inneholdt. Deretter måles innholdet av organiske stoffer, og til slutt blir fôret brent. Det som ligger igjen da, er aske, og mengden aske tilsvarer mengden mineraler i fôret.

Vann

Aske

Nitrogenfrie stoff

Mineraler

Fett

Vitaminer

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

produsere varme, bruker planter, dyr og mennesker oksygen til å produsere varme gjennom celleåndingen – derfor kaller vi det forbrenning. Alt du trenger for å leve og vokse, finnes i maten du spiser. Slik er det for dyra også. Alle næringsstoffene de trenger, finnes i fôret de spiser. Er det for lite næring i jorda, vil det være for lite av det i gresset og for lite av det i fôret også. Derfor må du lære hvordan du best bevarer og opprettholder en god kvalitet på jorda di. Da kan du produsere best mulig kvalitetsfôr til dyra dine, slik at de igjen kan levere melk, kjøtt og egg av best mulig kvalitet – fra jord til bord.

Hva finnes i maten?

Alle organiske stoff inneholder atomer av karbon, med det kjemiske symbolet C. Karbon binder seg svært lett til andre grunnstoff, og det kan binde seg til opptil fire andre atomer. I den enkleste formen binder et karbonatom seg til fire hydrogenatomer. Da får vi gassen metan.

All mat, enten den spises av mennesker eller dyr, inneholder de samme næringsstoffene. Men for å vite hva og hvor mye du skal gi husdyra dine, må du ha litt kunnskap om hva maten faktisk inneholder. I alt grovfôr, det vil si gress eller surfôr, utgjør vann en god del. Resten er tørrstoff. Jo mer tørrstoff grovfôret inneholder, desto tørrere er det. Høy har gjerne et tørrstoffinnhold på 84 prosent. Surfôr lagret i tårnsilo har svært lite tørrstoff. Når vi sender inn en prøve av grovfôret til et laboratorium for å få det analysert, varmer de opp fôret slik at alt vannet fordamper. Vektforskjellen før og etter fordamping viser hvor mye vann prøven inneholdt. Deretter måles innholdet av organiske stoffer, og til slutt blir fôrprøven brent. Det som ligger igjen da, er aske, og mengden aske tilsvarer mengden mineraler i fôret. Vi kan få en idé om mengden tørrstoff i surfôret ved å utføre en knipeprøve. Ta en neve full med gress eller surfôr og klem til. → Det er mindre enn 20 prosent tørrstoff dersom det siver ut saft mellom fingrene. → Det er mer enn 20 prosent tørrstoff dersom det ikke kommer ut noe saft. → Det er mer enn 30 prosent tørrstoff dersom vi vrir gresset med begge hendene uten at det kommer ut noe saft. Tørrstoffet i fôrprøven deles inn i ulike organiske stoffer. I kjemien har vi lært at alle organiske stoffer inneholder atomer av karbon med det kjemiske symbolet C. Karbon binder seg svært lett til andre grunnstoffer, og det kan binde seg til opptil fire andre atomer. Derfor finner vi karbon i veldig mange 7

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

kjemiske former. I den enkleste formen binder et karbonatom seg til fire hydrogenatomer. Da får vi gassen metan. Vi skal se nærmere på tre grupper med organiske stoffer som er bygget opp av korte og lengre kjeder med karbonatomer: karbohydrater, fett og proteiner.

Monosakkarider

Sukkerarter

Disakkarider

Karbohydrater Polysakkarider

o o c

Sakkarider. ¾ av tørrstoffet i gress er karbohydrater. I karbohydratene danner C-atomene sekskantede ringer. Det enkleste karbohydratet heter glukose og består av én ring. Karbohydrater med én enkelt ring kaller vi også monosakkarider. De med to ringer kaller vi disakkarider. Glukose er altså et monosakkarid. Vi kjenner det som hvitt sukker, og det er lett å fordøye og gir lett tilgjengelig energi.

Tre fjerdedeler av tørrstoffet i gress er karbohydrater. I karbohydratene danner C-atomene sekskantede ringer. Det enkleste karbohydratet heter glukose og består av bare én ring. Karbohydrater med én enkelt ring kaller vi monosakkarider. De med to ringer kaller vi disakkarider. Glukose og fruktose er eksempler på stoffer som er sammensatt av enkle og korte rekker av monosakkarider. Slike enkle karbohydrater er ofte satt sammen av 3–7 karbonatomer. I denne gruppen finner vi også bordsukker eller farin. Disse er lette å fordøye og er dermed lett tilgjengelig energi. Alle karbohydrater må brytes ned til enkle ringer av karbon (monosakkarider) i fordøyelsessystemet før de kan tas opp gjennom tarmveggen. Jo lengre kjedene med ringer er, desto tyngre er de å fordøye. Cellulose er en lang kjede av sekskantede ringer og svært tungt fordøyelig. Vi mennesker klarer ikke å fordøye cellulose, og det kan bare til en viss grad brytes ned i vomma til drøvtyggere som sau og ku. Men til gjengjeld er cellulose viktig for at vomma til drøvtyggerne skal fungere. Mengden av cellulose i grovfôret er i stor grad avhengig av når vi slår gresset. Gress som blir slått sent, det vil si et par uker etter skyting (blomstring), inneholder mye cellulose. Jo eldre plantene er, desto mer cellulose inneholder de. Slår vi gresset tidlig, har det et høyere innhold av lett fordøyelig sukker og gir mer energi. Det kan være nyttig for høytytende melkekyr, men vær oppmerksom på at for mye energi fort kan gi et uheldig miljø i vomma og for lite struktur. Kua får diaré og for bløt avføring. Da vil tiden maten bruker på å passere fra vomma til endetarmen, bli for kort, og mye av næringsstoffene i fôret går tapt. Fett

Fett består av glyserol og fettsyrer. Glyserolmolekylet er til venstre på figuren. Det har bundet seg til tre lange fettsyremolekyler som stikker ut til høyre. Hver vinkel representerer et karbonatom.

Et fettmolekyl består av tre fettsyrer og en alkohol som kalles glyserol. Fettsyrene er lange kjeder med karbonatomer som binder seg til alkoholen. Dersom alle karbonatomene i ei fettsyre har bundet seg til fire andre atomer, kan de ikke binde seg til flere atomer. Da sier vi at fettsyra er mettet. Noen ganger har et

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

Diaré. Slår du gresset tidlig, har det høyere innhold av lett fordøyelige karbohydrater og gir mer energi. Det kan være nyttig for høytytende melkekyr, men for mye energi fort kan gi et uheldig miljø i vomma og for lite struktur. Kua får diaré og for bløt avføring.

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

karbonatom bare bundet seg til tre andre atomer. Da er en av bindingene en dobbeltbinding, og fettet er umettet. Er det flere dobbeltbindinger i samme fettsyre, kaller vi fettet flerumettet. Eksempler på umettede fettsyrer er omega 3 og omega 6, som vi finner mye av i fisk. Rapsoljen, som også er rik på flerumettet fett, utvinnes av frøene til rapsplanten. Hos de flermaga husdyra våre er det mikrobene i vomma som omdanner karbohydratene til fettsyrer, nærmere bestemt eddiksyre, propionsyre og smørsyre. Dette er kuas naturlige kilde til fett. Proteiner

Proteiner. Noen av artene i enga inneholder mer protein enn andre. Kløver og belgvekster, for eksempel erteplanter, er rike på protein. Gress som er slått tidlig i mai, inneholder også svært mye protein.

Proteiner er livsviktige byggeklosser i kroppen vår. Et menneske har ikke mindre enn 100 000 forskjellige proteiner i kroppen. Proteinene er bygget opp av aminosyrer. Et protein består av mellom 50 og 1000 aminosyrer. Cellene i kroppen produserer hele tiden nye proteiner av aminosyrer. Mange aminosyrer produserer vi selv. Men noen klarer verken vi eller dyra å produsere selv, og de aminosyrene må vi få tilført gjennom maten vi spiser. Aminosyrer, og dermed også proteiner, inneholder nitrogen.

Slikkestein. Kraftfôr er tilsatt både vitaminer og mineraler. Men i perioder hvor dyra får lite eller ingen kraftfôr, er det viktig å gi dem mineraltilskudd, for eksempel slikkestein på beite.

Slåttetidspunktet har svært mye å si for proteininnholdet i gresset. Gress som er slått på våren, inneholder gjerne svært mye proteiner. Senere på sommeren må vi tilføre jorda nitrogen i form av gjødsel, slik at gresset kan danne nok proteiner. Noen av artene i enga inneholder også mer proteiner enn andre. Kløver og belgvekster, for eksempel erteplanter, er rike på proteiner. Vitaminer og mineraler Noen vitaminer er vannløselige, mens andre fettløselige. B- og C-vitaminer er vannløselige, mens A-, D-, E- og K-vitaminer er fettløselige. De vannløselige vitaminene blir ikke lagret i kroppen. De vitaminene dyra ikke benytter seg av med en gang, blir skyllet ut igjen, og dyra må derfor ha jevn tilførsel av dem. De fettløselige vitaminene blir derimot lagret i kroppens fettvev. Gress er rikt på K- og A-vitaminer. D-vitamin dannes i huden når dyra går ute i sola. Når det gjelder mineraler, skiller vi mellom mikromineraler og makromineraler. Makromineraler er mineraler som dyra trenger relativt mye av (noen gram per dag), og omfatter kalsium, fosfor, magnesium, kalium, natrium, klor og svovel. Mikromineralene trengs bare i små mengder (noen milligram per dag) og omfatter 11

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

kobber, sink, kobolt, selen, jern, jod og flere. Vi finner dem blant annet i blod og melk. Både vitaminer og mineraler trengs bare i små mengder, men de er likevel livsviktige både for dyr og mennesker. De er viktige bestanddeler i enzymer, og de er viktige for dannelsen av knokler og for immunforsvaret og reproduksjonen. Noen av dem vet vi ikke en gang oppgaven til, men vi vet at langvarig mangel kan føre til mistrivsel og alvorlige mangelsykdommer. Kraftfôr er tilsatt både vitaminer og mineraler. I perioder hvor dyra gjerne får lite eller ikke noe kraftfôr, er det viktig å gi dem mineraltilskudd, for eksempel slikkestein på beite. Det finnes et stort utvalg av tilskuddsblandinger å få tak i, både som pulver, pellets og stein i bøtte.

Nettoenergi Her skal vi bare ta for oss produksjonsdyr. Det vil si dyr som en gang ble temmet for å gi oss mat eller klær. Fra naturens side produserte de melk nok til å fø avkom, og de hadde muskulatur nok til fungere i naturen. Gjennom generasjoner med avl på de kyrne som gav litt mer melk, melket litt lengre eller hadde litt større muskulatur, har vi i dag produksjonsdyr som framstår som svært forskjellige fra dem som en gang levde fritt i naturen. Disse dyra trenger mye mer mat enn dyra trengte før. Når vi beregner mengden fôr til dyra, bruker vi gjerne to forskjellige begreper, vedlikeholdsfôring og fôring til produksjon. Vedlikeholdsfôring går ut på å gi dyret akkurat så mye mat som det trenger for å leve, det vil si at det verken legger på seg eller blir tynnere. Dersom dyra ikke klarer å holde varmen på den mengden fôr de får tildelt, vil de tære på fettreservene sine og gå ned i vekt. Derfor må vi fôre nok til at de ikke tærer på fettet. Når vi har gitt dyra nok fôr til at de ikke tærer på fettet, kommer fôring til produksjon på toppen. Mengden mat de har til overs for å produsere melk og kjøtt, avgjør hvor mye melk og kjøtt de faktisk produserer. Men ikke all maten som går inn i et dyr, er energi som dyret kan nytte. Vi må huske på at det alltid vil være noe av maten som er fullstendig ufordøyelig, og energien i den delen av fôret går tapt i gjødselen. Den kommer ut som avføring. Noe vil også gå ut igjen gjennom urinen. Når vi ser på den totale energien som maten inneholder, og trekker fra det som går bort i gjødsel, urin 12

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

Nettoenergi. En del av energien i maten forsvinner i møkk, urin og kroppsvarme. Når vi tar vekk det, sitter vi igjen med nettoenergi. Det er den energien som dyret kan bruke til å produsere melk og kjøtt.

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

og kroppsvarme, sitter vi igjen med det vi kaller nettoenergi. Det er den energien som dyret kan bruke til å produsere melk og kjøtt. Nettoenergien kan måles i kilokalorier (kcal), fôrenheter (FE) eller megajoule (MJ). I dag brukes fôrenheter og megajoule om hverandre i litteratur og fagartikler. Det er uproblematisk om vi bare vet at: → 1 FEm ≈ 1 650 kcal → 1 FEm ≈ 7 000 KJ = 7 MJ Siden melkeproduksjon har vært den dominerende produksjonsgrenen i landbruket vårt, putter vi gjerne på en m for «melk» bak FE: FEm (fôrenhet melk). FEm brukes når vi snakker om mat til drøvtyggere. Ved å bruke fôrenheter i stedet for kilo kan du få et mye mer nøyaktig bilde av hvor næringsrikt fôret faktisk er. Du kan få et tall på hvor mange fôrenheter en rundballe inneholder, og hvor mange fôrenheter du har produsert på ett mål av enga. Så må du også huske på at vannet i gresset ikke har noe næringsverdi, så antall fôrenheter gjelder alltid per kilo tørrstoff. I tabellen kan du se at gress med mindre enn 0,87 FEm per kilo tørrstoff er gress med liten næringsverdi, mens fôr med mer enn 94 FEm per kilo tørrstoff er et svært næringsrikt fôr. Det aller beste gresset finner vi på beitene om våren. Næringsverdi i gress.

FEm per kg tørrstoff

Lavt

middels

Høyt

< 0,87

88–93

> 94

Du kan nå bruke denne kunnskapen til å beregne antall fôrenheter i en siloballe. Antall fôrenheter i en siloballe.

Bruk fôrenheter (FE) eller megajoule (MJ) i stedet for kg når du skal ha et nøyaktig bilde av hvor næringsrikt gresset ditt faktisk er. Det går omtrent 7 MJ på en fôrenhet. Husk at vannet i gresset ikke har noen næringsverdi, så antall fôrenheter gjelder alltid per kilo tørrstoff.

Vekten

Prosent

Antall FEm

Fôrenheter

på rundballen

tørrstoff

per kg tørrstoff

i siloballen

750 kg

30 %

0,88

198

Etter at alt vannet i rundballen er tatt bort, veier rundballen altså bare: 750 ⋅ 30 = 225 kg. 100 15

Naturbruk

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

Dette er gress av middels kvalitet, så vi ganger antall kilo tørrstoff med så mange fôrenheter som dette gresset inneholder per kilo tørrstoff. Vi kan bare få en nøyaktig verdi dersom vi har tatt en fôrprøve av rundballen. I dette tilfellet ganger vi 225 kilo med 0,88. Da finner vi at akkurat denne rundballen inneholder 198 fôrenheter. Det er ikke uvanlig at rundballer inneholder om lag 200 fôrenheter. Fordøyelseskanalene til en drøvtygger er helt annerledes enn hos for eksempel gris eller kylling, selv om næringsstoffene som omsettes, er de samme. Det gir forskjellige krav til sammensetningen av næringsstoffene. Du har nå fått et lite innblikk i hva fôret inneholder av næringsstoffer, og hvordan vi måler dem. Dette skal vi ta med oss videre når vi ser nærmere på hvert enkelt dyreslag, hva de spiser, og hvordan de omsetter maten til energi.

Naturbruk

Kan du dette?

Kapittel 1 Fôrmiddel

Husdyr

Oppgave 1 Hva er forskjellen på høy og surfôr når det gjelder mengden tørrstoff? Oppgave 2 Hva er knipeprøven, og hva viser den? Oppgave 3 Hva er cellulose, og hvorfor er det viktig for drøvtyggere? Oppgave 4 Hva er sammenhengen mellom slåttetidspunktet og proteininnholdet i gress? Oppgave 5 Hvordan sørger vi for at dyra får i seg nok vitaminer og mineraler? Oppgave 6 Hva er FE (fôrenheter) et mål på? Oppgave 7 Hvordan går vi fram for å regne ut antall FE i et fôr?

Kapittel 2

Sau Sauen er en drøvtygger og et flokkdyr som kom til Norge med de første menneskene. Den beiter oftest i utmark og kan holde kulturlandskapet ved like. Den gir kjøtt og ull. Den vanligste sauen i Norge er Norsk kvit sau. Utenom villsauen fôres sauen i fjøs gjennom vinteren og slippes på beite om sommeren. Høsten er paringstid. Om våren fødes lamma. Når de slaktes på høsten, veier de om lag 45 kilo.

Spælsauen er en såkalt kortrova sauerase. I den er det fremdeles spor etter de gamle rasene som ble holdt av de første menneskene som drev jordbruk i Norge. Den beitet bort kratt og busker og åpnet opp områder som kunne dyrkes, og sauemøkka viste seg å være god gjødsel. Ulla gav menneskene varme klær, og kjøtt var næringsrik mat som var lettere tilgjengelig enn viltkjøtt.

Da de første menneskene begynte å rydde land for å bosette seg og drive jordbruk i Norge for rundt 5000–6000 år siden, var den lille sauen god å ha. Den beitet bort kratt og busker og åpnet opp områder som kunne dyrkes, og sauemøkka viste seg å være god gjødsel. Ulla gav menneskene varme klær, og kjøttet var næringsrik mat som var lettere tilgjengelig enn viltkjøtt. Sauen hadde allerede vært holdt som husdyr i mange tusen år lenger sør i Europa og i Midtøsten, og den fulgte menneskene nordover da isen over Skandinavia trakk seg tilbake. Denne sauen var liten og robust og en helt annen enn den vi har i dag. Betydningen den har for norsk landbruk, har endret seg mye. Likevel finner vi fremdeles spor etter de gamle rasene i de såkalte kortrova rasene vi har i dag. Disse rasene har kortere haler eller kort rov, også kalt spæl, og de har en annen type ull. Ulla deres består av ei tett botnull, det vil si underull, og strie dekkhår. De er gjerne flerfarget og noe lettere enn de tyngre hvite rasene. Blant de eldste rasene finner vi gammelnorsk spælsau og villsau. Den hvite eller farga spælsauen er noe større 19

Naturbruk

Kapittel 2 Sau

Husdyr

og tyngre enn de gamle rasene, men er likevel lett på foten, har gode morsegenskaper og har et godt flokkinstinkt. Etter hvert som enkelte egenskaper hos sauen, som kvaliteten på ulla og kjøttmengde, ble viktigere, dukket crossbred rasene opp. Felles for disse er at de har en type middels fin botnull og lange haler. Blant de norske crossbredrasene finner vi dalasau, rygja, steigar og sjeviot. Norsk kvit sau har innslag av alle disse rasene. I den norske kvite sauen har det også blitt blandet inn texel fra Nederland for å øke slaktevekten og en finsk rase for å øke lammetallet. Rundt om i landet finnes det også gamle lokale raser som blæset sau, fuglestadbrogete sau og grå trønderssau.

Sauen på gården For bare noen generasjoner siden var det vanlig at hver gård hadde en liten saueflokk, gjerne i en gammel tørr gjødselkum eller i en liten skut på fjøset. Den gangen het det at en gård kunne ha så mange sauer som den hadde fôr til å holde gjennom vinteren. I dag er det stadig flere som har sau som hovedproduksjon på gården, og som bygger sauehus som kan huse mange hundre sauer over vinteren. Å ha 200–300 sauer som skal lamme i løpet av en fire ukers tid på våren, er hektisk og krever gode rutiner og god planlegging.

Året med sauen Det kan være naturlig å tenke at saueåret begynner på høsten. Det er da du legger grunnlaget for de neste tolv månedene med sauehold, og det er da du best kan legge grunnlaget for den gevinsten du forventer å høste ett år fram i tid. I løpet av september henter du hjem saueflokken. Noen har gjerne gått i høgfjellet gjennom sommeren, mens andre har gått på hjemmebeite. Det er en spennende tid. Lamma har vokst til det ugjenkjennelige, og de skal veies og sorteres. Det er nå du skal bestemme: → hvilke lam som kan slaktes direkte → hvilke som skal beholdes og forhåpentligvis bli gode avlssøyer i flokken

Naturbruk

Kapittel 2 Sau

Husdyr

I løpet av september henter du hjem saueflokken din fra fjellet. Nå skal du bestemme hvilke lam som kan slaktes direkte, hvilke som skal beholdes som avlssøyer, hvilke som må fôres intensivt for å nå slaktevekt, og hvilke voksne sauer som må utrangeres. Fra Modalen.

Husdyr

| Naturbruk

Naturbruk

ISBN 978-82-11-03073-3

,!7II2B1-adahdd!

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Daniella Roxman Ueland

Husdyr BM (9788211030733)

Articles inside

Husdyr BM (9788211030733)