Intertekst essens VG1 BM (9788211035882) by Fagbokforlaget

BOKMÅL

essens

TILRETTELAGT AV MARIANNE KIRKHORN

Intertekst essens Vg1 er en helt ny lærebok i norsk for elever på studie-

HARALD ERIKSEN

forberedende utdanningsprogram. Boka følger læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Den egner seg også godt for elever som følger den ordinære læreplanen, men som har behov for ekstra støtte i norskfaget. Intertekst essens bygger på læreverket Intertekst. Intertekst har vært på markedet siden 2013 og kom i 2020 i en ny utgave som er i tråd med læreplanrevisjonen LK20. Bøkene har samme struktur og kan derfor brukes av ulike elever i samme klasserom. I boka får elevene trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger i tillegg til at de blir kjent med litterære og språklige

De tverrfaglige emnene er ivaretatt, og hvert bind inneholder en spennende tekstsamling med tekster som er tilpasset målgruppa. I nettressursen til boka finner elevene gode verktøy som de kan bruke til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter.

essens

sider ved faget.

I nettressursens lærerside finner læreren undervisningsopplegg, årsplaner med mer som er knyttet til boka. Intertekst essens Vg1 er også tilgjengelig som digital bok og som lydbok.

Bokmål ISBN 978-82-11-03588-2

essens

| KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS | ANNE-MARIE SCHULZE

Studieforberedende

BOKMÅL

tilrettelagt av marianne kirkhorn harald eriksen

essens

| karen marie kvåle garthus | anne-marie schulze

læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i norge og læreplan i norsk

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03588-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Björk Bjarkadottir (Blæst) Omslagsillustrasjon: Helene Brox Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Intertekst Essens Vg1! Intertekst essens er en tilrettelagt utgave av Intertekst. Tekstene er kortere, og språket er forenklet, med grundige forklaringer av fagord og begreper. Boka er laget for deg som følger læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Den passer også godt for deg som skal opp i ordinær eksamen i norsk, men som har behov for ekstra støtte i norskfaget. Boka følger den samme strukturen som Intertekst, men inneholder bare det mest sentrale fagstoffet. Det betyr at du kan jobbe med det samme fagstoffet som medelevene dine, men tilpasset dine behov. Hvert kapittel åpner med en oversikt over hvilke kompetansemål kapittelet dekker. I tillegg er det en liste over viktige fagord og førlesningsoppgaver. På slutten av hvert kapittel finner du «Test deg selv»-oppgaver der du kan sjekke om du har forstått innholdet i teksten. I «Arbeid med stoffet»-oppgavene viser vi deg ulike måter du kan arbeide med stoffet på. Hvert kapittel inneholder også en kort oppsummering som vi har kalt «I et nøtteskall». I noen av kapitlene finner du i tillegg «Pluss-sider» som er ment for deg som skal opp til ordinær eksamen i norsk. Her får du en kort innføring i hva du trenger for å gjennomføre ordinær eksamen.

Del 1 – Skrive, snakke og lese Denne delen handler om de grunnleggende ferdighetene skrive, snakke og lese. Her finner du øvelser, tankekart, oppgaver og skjemaer som du kan bruke når du skal jobbe med de ulike sjangrene i del 2, 3 og 4. Hvis du ønsker å trene mer, kan du bruke verktøyene i nettressursen. Der kan du øve på lesing, skriving og muntlig framføring.

Del 2, 3 og 4 – Sjangrene, trinn for trinn Her møter du de ulike sjangrene vi jobber med i skolen. Vi viser deg hvordan du kan jobbe med tekster trinn for trinn gjennom idémyldringsskjema, disposisjon, samtalerammer og eksempeltekster.

Del 5 – Litteratur i samfunn Kapitlene i denne delen starter med en teoridel. Det vil si at nyttige ord og begreper blir forklart, og vi viser hvordan du kan bruke begrepene for å snakke og skrive om tekster ved hjelp av samtalerammer, refleksjonsskjemaer, eksempeltekster og oppgaver.

Del 6 – Språk i samfunn I denne delen ser vi nærmere på temaer som språklige endringer og holdninger til språk.

Tekstsamling Tekstsamlingen inneholder et utvalg av tekstene fra Intertekst. Tekstene er sortert etter sjanger i tillegg til at de er satt opp i en tematisk oversikt bakerst. Lykke til med norskfaget! Forfatterne, mai 2020

INNHOLD INNHOLD DEL 1 Redskapsdel – Verktøykasse

1 Skrivetips .............................................. 10 Sjangre vi skal jobbe med .................... 11 Å skrive en tekst ....................................... 12 Tekstbinding .............................................. 13 Kilder, sitater og kildeliste ..................... 14 Skriveregler ................................................ 17 Oppgaver ..................................................... 22 2 Muntlige tips ........................................ 24 Den argumenterende samtalen ....... 27 Den formelle diskusjonen: debatt ... 27 Hersketeknikker ...................................... 30 Muntlig presentasjon ............................ 32 Oppgaver ..................................................... 34 3 Lesetips ................................................. 36 Hvordan lese bedre? ............................. 37 Lesestrategier .......................................... 38 Oppgaver ..................................................... 44

DEL 2 Retorikk, argumentasjon og sakprosaanalyse

4 Retorisk analyse ................................. 48 Sjangertrekk .............................................. 49 Hva er retorikk? ....................................... 50

Hovedsyn og formål ............................. 50 Budskap, avsender og mottaker ....... 50 Appellformene etos, logos og patos 51 Hvordan kan du gjenkjenne retoriske appellformer i en tekst? ..... 55 Oppgaver ..................................................... 58 Pluss-sider ................................................ 59 Å skrive en retorisk analyse ............... 59 Eksempeltekst – retorisk analyse ..... 62 Oppgaver ..................................................... 63 5 Fagartikkel ............................................ 64 Sjangertrekk .............................................. 65 Eksempeloppgave: Førstespråk ........ 66 Eksempeltekst – fagartikkel .............. 70 Oppgaver ...................................................... 71 Pluss-sider ................................................ 72 Å skrive en drøftende artikkel ............ 72 Eksempeltekst – drøftende artikkel . 78 Oppgaver ......................................................79 6 Å argumentere .................................... 82 Argumenterende tekster ..................... 83 Påstand ...................................................... 84 Argument .................................................. 84 Argumentasjonsteknikker ................... 84 Oppgaver ......................................................87 Pluss-sider ................................................ 88

Å skrive et debattinnlegg ..................... 88 Eksempeltekst – debattartikkel .......... 91 Oppgaver ..................................................... 93

DEL 3 Å lese, skrive og snakke om skjønnlitteratur

Eksempeltekst – diktanalyse ............ 144 Oppgaver ................................................... 147

DEL 4 Kortsvar 94

7 Å skrive en fortelling ......................... 96 Sjangertrekk .............................................. 97 Eksempeloppgave: Et minne ............. 98 Eksempeltekst – fortelling ................ 100 Oppgaver ................................................... 103 8 Novelle ............................................... 104 Sjangertrekk ............................................ 105 Handling .................................................. 106 Tema ......................................................... 106 Komposisjon eller oppbygning ...... 107 Skildring og synsvinkel ...................... 108 Virkemidler i noveller .......................... 109 Å jobbe med noveller ......................... 110 Notatark for fagsamtale ...................... 112 Eksempeltekst: Fagsamtale – novelle ....................................................... 113 Oppgaver ....................................................116 Pluss-sider ............................................... 117 Å tolke og analysere noveller og andre fortellende tekster .................... 117 Disposisjon .............................................. 117 Før du skriver ......................................... 118 Eksempeltekst – novelleanalyse .... 119 Oppgaver ....................................................121 9 Dikt ....................................................... 122 Sjangertrekk ............................................ 123 Form: verselinje og strofe ................. 124 Motiv og tema ....................................... 125 Virkemidler i dikt ................................... 127 Å jobbe med dikt ................................... 131 Eksempel på lesing av dikt ................ 133 Notatark for fagsamtale .................... 134 Eksempeltekst: Fagsamtale – dikt .. 136 Oppgaver ................................................... 138 Pluss-sider ............................................. 140 Å tolke og analysere dikt .................... 140

148

10 Kortsvar ............................................... 150 Sjangertrekk ............................................. 151 Forstå oppgaveteksten ....................... 153 Forbered skrivingen ............................. 153 Lag en disposisjon ............................... 154 Skriv teksten ........................................... 154 Eksempeloppgave – kortsvar ......... 156 Eksempeltekst – kortsvar (diktanalyse) .......................... 156 Oppgaver ................................................... 158

DEL 5 Tekst i samfunn

160

11 Kulturmøter i tekster ....................... 162 Hva er kultur? ......................................... 163 Kulturmøte .............................................. 164 Kulturkonflikt .......................................... 165 Norge – et flerkulturelt land ............ 165 Hvordan framstiller tekster møter mellom ulike kulturer? ........................ 166 Oppgaver ....................................................172 12 Folkehelse og livsmestring ............ 174 Sånn er livet ............................................ 175 Hva er meningen? ................................ 175 Livet – ikke for pingler ........................ 176 Oppgaver til diskusjon ........................ 177 Tekst til refleksjon ................................. 178 Oppgaver ....................................................181 13 Demokrati og medborgerskap ..... 182 Demokrati .............................................. 183 Medborgerskap ..................................... 184 Ytringsfrihet: lær deg å påvirke ........ 184 Hvordan vet du hva som er fakta? . 185 Tekst til refleksjon ............................... 186 Oppgaver ....................................................191

14 Bærekraftig utvikling ....................... 192

Tekstsamling

234

Hva er bærekraftig utvikling? ........... 193 Klima og miljø ....................................... 195 Økonomi ................................................ 195 Sosiale forhold ...................................... 195 Bærekraftig utvikling i litteraturen .. 196 Tekst til refleksjon ................................. 196 Oppgaver ................................................... 198

Dikt og sangtekster ......................... 236 Yahya Hassan 12 ÅR ......................................................... 237 Sumaya Jirde Ali Jeg puster liv i murstein .................... 238 Sarah Zahid

DEL 6 Språk i samfunn

200

15 Særtrekk ved norsk språk ............. 202

bursdag .................................................... 239 Åse Ombustvedt [For hver gang han ber meg se

Ett land – flere språk .......................... 203

ham inn i øya] ....................................... 240

Grammatikk ........................................... 204

[Jeg vaska meg i fjeset] ..................... 240

Ordlaging i norsk .................................. 213

[Kan du forsøke å sette ord på] ....... 241

Oppgaver ................................................... 214 16 Språkkontakt og språkendringer . 216 Talemål ................................................... 217 Dialekt/geolekt ...................................... 218 Sosiolekt .................................................. 219 Etnolekt og multietnolekt ................. 219 Historisk språkkontakt ........................ 221 Samfunnsendringer gjør at språket forandrer seg .......................... 222 Hva påvirker norsk i dag? .................. 222 Språk og identitet – hvem er jeg, og hvem vil jeg være? ......................... 223 Oppgaver ...................................................224 17 Samisk i møte med norsk .............. 226 De samiske språkene .......................... 227 Fornorskingspolitikken ...................... 230 Samisk i dag .......................................... 232 Oppgaver ...................................................233

Lina Undrum Mariussen [en mandag i august] .......................... 242 Olava Bidtnes Til minne om 22. juli 2011 ................. 243 Jan Erik Vold [køen usynlig] ....................................... 244 Linn Skåber Sekser i livet ........................................... 246 Trygve Skaug Den kroppen der .................................. 247 Unge Ferrari Balkong ................................................... 248 OnklP & De Fjerne Slektningene Styggen på ryggen .............................. 250 Nils-Aslak Valkeapää [Du ønsker deg til en opplyst verden?] ................................................... 252

Noveller ........................................... 254 Sara Johnsen Følelser som ikke heter noe ............. 255

Bjarte Breiteig Der nede sørger de ikke .................... 259 Maria Kjos Fonn Dette har jeg aldri fortalt til noen .. 266 Frode Grytten Ute med hunden .................................. 273

Johan Mjønes Verden går til helvete .......................... 319 Amnesty: Båtmigranter ........................... 322 7-Eleven: Welcome to Norway! The land of Chlamydia ............................ 323

Paco Abel Sjåføren og Vitnet ................................ 278

Språk ............................................... 324

Utdrag fra bøker ............................... 284

Agnes Nordvik (16)

Zeshan Shakar Tante Ulrikkes vei .................................. 285 Åsne Seierstad To søstre .................................................. 291 Gine Cornelia Pedersen Null ........................................................... 296

Sjære gamliser, denne er til dere .... 325 Helene Uri Hvorfor går ingen i kolonialen lenger? ...................................................... 326 Tematisk oversikt over tekstene i tekstsamlingen ...................................... 330

Debatt og meninger ......................... 304 Amina Bile, Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz Skamløs .................................................. 305 Hijab pros & cons ................................ 305 Frid Kvalpskarmo Hansen Krav: Du må være same .................... 308 Sofie Frøysaa og Ulrikke Falch Jenteloven. Feministisk førstehjelp (utdrag) .............................. 310 Linn Skåber Du spør meg om jeg er feminist? ... 311 Jakob Semb Aasmundsen 17. mai-tale ............................................. 313 Greta Thunberg Tale i FN 23. september 2019 .......... 315 Juni Hoem Offentlige og private profiler: Vi trenger en ungdomsrevolusjon på sosiale medier ................................. 317

Skrivehjelp og huskelister ................. 332 Retorisk analyse (debattinnlegg, kåseri, essay) ........................................... 332 Retorisk analyse (reklame/ kampanje) ............................................... 333 Fagartikkel ............................................... 334 Drøftende artikkel ................................ 335 Debattinnlegg ........................................ 336 Novelleanalyse ...................................... 337 Diktanalyse ............................................ 338 Kortsvar .................................................... 339 Kompetansemål Vg1 SF ....................... 340 Kompetansemål Vg1 SF ........................ 341 Stikkordregister ..................................... 342 Forfatterregister .................................... 344 Kilder ........................................................ 345 Bildeliste .................................................. 345

tøykasse

Redskapsdel – Verktøykasse

Skrivetips

Skrivetips I dette kapittelet skal du lære om • tekstbinding • tegnsetting • kilder, sitater og kildeliste • skriveregler

Viktige fagbegreper • sjanger • tekstbinding • tegnsetting • rettskrivning • kilder og kildeføring • sitere

Før du leser • Hva slags typer tekster møter du på en vanlig dag? • Hvorfor er det viktig å unngå skrivefeil?

Sjangre vi skal jobbe med Sjanger er en teksttype. Det kan for eksempel være en artikkel, en sangtekst eller en fortelling. Hver sjanger har sine kjennetegn. I skolen skal du både lese, snakke om og skrive ulike sjangre.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 11

Sjangre du skal lese og snakke om

Sjangre du skal skrive

Sjangre du skal skrive på Pluss-sidene

Noveller Dikt Sangtekster Debattinnlegg Reklamer og kampanjer

Fortellinger Fagartikler Debattinnlegg Kortsvar

Retorisk analyse Novelleanalyse Diktanalyse

Å skrive en tekst Planlegg teksten din

Det første du bør gjøre, er å lage en plan for teksten din. Dette kaller vi en disposisjon. I en disposisjon skriver du stikkord om hva du skal ha med. Organiser stikkordene i rekkefølge. Da er det lettere å se om du har fulgt oppgaven.

Innledning, hoveddel og avsnitt De fleste tekster deles inn i tre deler: •

Innledning – ett avsnitt: Her forteller du hva du skal gjøre

•

Hoveddel – flere avsnitt: Her svarer du på det oppgaven spør om

•

Avslutning – ett avsnitt: Her forteller du hva du har gjort

Ofte sier vi at denne strukturen ligner på en fisk. Hodet på fisken er innledningen, kroppen er hoveddelen, og halen er avslutningen.

12 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 1

Avsnitt Det er lettere å lese en tekst når den er delt inn i avsnitt. Teksten i et avsnitt hører sammen fordi den handler om det samme. Start avsnittet med en temasetning. En temasetning er en setning som viser hva temaet for avsnittet er. I de neste setningene, som vi kaller oppfølgingssetninger, forklarer du hva du mener. Eksempel: Temasetning:

I dag er mobiltelefonen blitt vår viktigste personlige eiendel.

Oppfølgingssetning 1:

Vi bruker den i mange situasjoner.

Oppfølgingssetning 2:

Vi holder kontakten med venner og sjekker nyheter.

Oppfølgingssetning 3:

I tillegg kjøper vi billetter, betaler regninger og hører på musikk.

Tekstbinding Tekstbinding betyr at teksten henger sammen ved hjelp av spesielle ord. Disse ordene kaller vi tekstbindere. Vi kan bruke tekstbindere til å lage gode overganger mellom avsnittene i en tekst. Vi bruker også tekstbindere til å binde sammen setningene i et avsnitt. Ordene på neste side kan brukes til å binde sammen teksten. De kan brukes i starten av en setning eller inni en setning.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 13

Tekstbindere Når du vil legge til noe nytt: for det første, for det andre, også, videre, på samme måte som, i tillegg til, dessuten, forresten, selv om Når du vil si noe om motsetninger: men, enda, selv om, til tross for, timidlertid, likevel, på én måte / på en annen måte, på den ene siden / på den andre siden Når du vil si at noe fører til noe annet: for, så, fordi, da, slik at, hvis, dermed, av den grunn, på grunn av, heldigvis Når du vil knytte noe sammen i tid: da, når, mens, innen, siden, så, deretter, etterpå, tidligere, samtidig

Kilder, sitater og kildeliste Kilder

Når du skal holde en presentasjon eller skrive en tekst, må du som regel finne informasjon og faktaopplysninger. Du kan bruke for eksempel bøker, aviser og artikler på internett. kilder: noen eller noe som gir informasjon om noe formål: plan, hensikt, tanke

Det er svært viktig at du finner flere kilder. Det er også viktig at du er kritisk til kildene. Det betyr at du sjekker hvem som står bak artikkelen, videoen eller boka. Hva slags formål har de med å dele informasjonen? Dette kaller vi kildekritikk. Vi har laget en sjekkliste som du kan bruke når du skal undersøke kildene dine. Den finner du på side 185.

14 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 1

Sitater sitere: låne ord og setninger fra en annen tekst

Hvis du siterer en annen tekst, må det komme tydelig fram. Bruk anførselstegn («…») for å markere sitatet, og skriv hvor du har hentet det fra. Det er ikke lov å bruke informasjon fra kilder uten å oppgi hvor du har hentet den fra. Eksempel: I en tale til FN i 2019 sa Greta Thunberg: «Dere svikter oss. Men de unge begynner å forstå sviket deres. Alle fremtidige generasjoners øyne er rettet mot dere.» (Thunberg 2019)

Hvis du skriver om det hun har sagt uten å sitere ordrett, bruker du ikke anførselstegn. Eksempel: Greta Thunberg sa i en tale til FN i 2019 at de voksne har glemt å tenke på generasjonene som kommer etter. Men nå har barn og unge begynte å følge med på det politikerne gjør. (Thunberg 2019)

Kildeliste Til slutt i teksten din må du fortelle hvilke kilder du har brukt. Her ser du et system for hva slags opplysninger som skal med:

Bøker

Navn (etternavn/ fornavn)

Årstall

Tittel

Forlag

Med én forfatter

Sølvberg, Erik

2008

Politikk og menneskerettigheter

Fagbokforlaget

Med flere forfattere

Seippel, Ørnulf mfl.

2016

Ungdom og idrett

Cappelen Damm

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 15

Internettsider

Navn

Tittel

URL

Lesedato

Med kjent forfatter

Kristin Clemet

En hilsen til Twitter

https://clemet.blogg. no/en-hilsen-til-twitter.html

Lest: 25.02.2020

Grammatikk: en innføring

https://www.riksmalsforbundet.no/grammatikk-en-innforing/

Lest: 17.03.2020

Klimaet vil ikke «ordne seg». Det er for sent for det

https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/ AdgeKE/dag-olav-hessen-klimaet-vil-ikkeordne-seg-det-er-forsent-for-det

Lest: 07.03.2020

Eksamensfrykt

https://sml.snl.no/ eksamensfrykt

Lest: 05.04.2020

Uten kjent forfatter

Avisartikkel

Leksikon -artikkel

Dag Olav Hessen

Slik vil disse se ut i en kildeliste: Clemet, Kristin (2019). En hilsen til Twitter. https://clemet.blogg.no/ en-hilsen-til-twitter.html [Lest: 25.02.2020]. Eksamensfrykt. https://sml.snl.no/eksamensfrykt [Lest: 05.04.2020]. Hessen, Dag Olav (2020). Klimaet vil ikke «ordne seg». Det er for sent for det. https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/AdgeKE/dagolav-hessen-klimaet-vil-ikke-ordne-seg-det-er-for-sent-for-det [Lest: 07.03.2020]. Grammatikk: en innføring. https://www.riksmalsforbundet.no/ grammatikk-en-innforing/ [Lest: 17.03.2020]. Seippel, Ørnulf mfl. (2016). Ungdom og idrett. Cappelen Damm. Sølvberg, Erik. (2008). Politikk og menneskerettigheter. Fagbokforlaget.

16 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 1

Skriveregler Tegnsetting

Les mer om kommaregler på neste side.

Tegn

Forklaring

Eksempler

Punktum (.)

Punktum avslutter en helsetning. Vi bruker også punktum etter forkortelser, i tidsuttrykk og etter ordenstall.

Det er viktig å bruke gode kilder. (helsetning) Første time begynner kl. 08.30. (tidsuttrykk) Det er ca. ti minutter til pause. (forkortelse) I fjor gikk vi i 10. klasse. (ordenstall)

Komma (,)

Komma markerer en liten pause i setningen.

Bussen går snart, så vi må gå nå. Vi kjøpte melk, brød og pålegg.

Utropstegn (!)

Utropstegn markerer et utrop, en ordre, en hilsen, et ønske eller sterke følelser.

Huff! (utrop) Stopp! (ordre) Kjære brudepar! (hilsen) God jul! (ønske) Jeg er så lei av dette regnet! (sterke følelser)

Spørsmålstegn (?)

Spørsmålstegn markerer at noe er et spørsmål.

Hvorfor er det viktig å øve på å skrive? Hva skjer? Ferdig?

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 17

Tegnsetting Tegn

Forklaring

Eksempler

Kolon (:)

Kolon brukes foran eksempler, oppramsing, sitater, replikker og forklaringer.

Vi skal lese mange typer tekster: artikler, dikt, noveller og romanutdrag. (oppramsing) Læreren sa: «I morgen er det skolefri.» (replikk) Kong Harald sa: «Norge er dere. Norge er oss.» (sitat)

Semikolon (;)

Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma. Vi bruker semikolon mellom helsetninger og i oppramsinger.

I går jobbet vi med grammatikk; i dag jobber vi med skriveregler. (mellom to helsetninger) Disse politikerne var til stede: Erna Solberg, Høyre; Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet; Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet. (oppramsing)

Anførselstegn («…»)

Vi bruker anførselstegn for å markere et sitat, en replikk, titler eller spesielle ord i teksten.

Kong Harald sa: «Norge er dere. Norge er oss.» (sitat) «Hvorfor vil du ikke?» sa han. (replikk) Vi synger alltid «Ja, vi elsker» på 17. mai. (sangtittel) Jeg hører ofte eksempler på «kebabnorsk», eller hva det heter. (spesielt ord)

18 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 1

Kommaregler Leddsetninger innledes med ord som når, fordi, ettersom, hvis, at.

Komma etter en leddsetning:

Når du kommer i ettermiddag, kan vi lage mat. At dette var viktig, forsto jeg av sammenhengen.

Merk at det er forskjell på for og fordi. Hvis du erstatter for med fordi, skal det ikke være komma: Jeg gleder meg til du kommer fordi vi skal lage middag.

Komma mellom to sideordnede setninger som er bundet sammen med og, eller, men og for:

Jeg gleder meg til du kommer, og jeg gleder meg til vi skal ut og bade. Jeg gleder meg til du kommer, for da skal vi lage middag.

Komma etter en innskutt som-setning:

Du som leser dette, går sannsynligvis på videregående skole. Av og til kan som være utelatt, men det skal likevel være komma: Den genseren (som) jeg hadde lyst på, kostet 1200 kroner.

Merk forskjellen i betydning i denne setningen: Jentene som hadde grønne jakker, ventet på bussen. De som hadde røde jakker, ventet på toget. Her kan du ikke kutte ut som hadde grønne jakker uten at meningen forandres.

4 Komma før og etter en som-setning hvis den kan kuttes ut:

Jentene, som hadde grønne jakker, ventet på bussen.

Norskfaget, det viktigste faget i skolen, gir deg kunnskap og ferdigheter.

Komma før og etter unødvendig tilleggsinformasjon som du kunne ha satt i parentes:

6 Komma i oppramsing:

I Peer Gynt møter du Peer, den grønnkledde, Dovregubben, Anitra, Solveig og mange flere.

– Det har du ingenting med, ropte jeg til mamma.

Komma etter direkte tale foran utsagnsord:

8 Komma foran og etter tiltaleord, svarord og utropsord:

– Du må vente på oss, bestefar! – Ja, det skal jeg selvfølgelig gjøre. – Hei, mamma!

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 19

Og eller å? Og binder sammen to like ord eller ledd To substantiv: Jeg liker både gulrot og potet. To adjektiv: Du er både flink og snill. To setninger: Vi handler inn matvarer og skal lage middag. To infinitiver: Du liker å hoppe og danse. To imperativer: Løp og kjøp!

Å er infinitivsmerke og står bare foran verb i infinitiv Det begynner å mørkne. Du må slutte å røyke! Du må prøve å slutte å røyke!

Noen huskeregler – å/og •

Alltid å etter slutte, begynne, prøve, lære og ønske: Vi skal begynne å trene, hun lærte å snakke fransk.

•

Alltid å i de faste uttrykkene så å si, vel å merke.

•

Alltid og etter presens partisipp: liggende og tenke, sittende og lese, stående og logre.

•

Alltid og etter være snill: Kan du være snill og hjelpe meg?

Bruk fortidsprøven, det vil si sett setningen i fortid. Hvis begge verbene må settes i preteritum, skal det være og, for å kan jo bare stå foran en infinitiv. Hvis bare ett verb må settes i preteritum, skal det være å:

I tvil? Skal du ut og/å trene?

I går var du ute og trente. Her kommer begge verbene i preteritum, og derfor skal det være og.

Liker du å tegne og/å male?

I går tegnet og malte du. Her kommer begge verbene i preteritum, derfor skal det være og.

Det kommer til å slutte og/å regne.

Det slutta å regne. Her kommer bare det første verbet i preteritum. Da må det bli å, for og kan bare binde sammen to like ord.

20 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 1

Da eller når? Hovedregel: Den gang da, hver gang når. Når blir også brukt om framtid. •

Da jeg var i Forsvaret, lærte jeg hva hardt arbeid er. (den ene gangen da)

•

Når jeg går på butikken, kjøper jeg bare gode råvarer. (hver gang når)

•

Når jeg blir stor, skal jeg bli astronaut. (en gang i framtida)

Vi bruker også når i fortid hvis det er snakk om en gjentakende hendelse: •

Jeg likte meg godt når jeg kunne gå tur med hunden min. (Hver gang vinner alltid over da.)

Sammensatte ord På norsk setter vi ofte sammen to eller flere ord. Da må du skrive dem sammen i ett ord. På andre språk, for eksempel engelsk, skrives ordene hver for seg. (Les mer om dette på side 213.)

Eksempel: mobil + telefon = mobiltelefon (engelsk: mobile phone) beste + venn = bestevenn (engelsk: best friend) mor + s + mål = morsmål (engelsk: mother tongue)

Huskeregler •

Hvis det er en ting, skrives det i ett ord.

•

Hvis du kan uttale ordet som ett ord, skal det skrives i ett ord.

•

Hvis trykket ligger på første ordet, skal det skrives i ett ord.

•

Er du usikker, skal du mest sannsynlig skrive ordet i ett ord.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 21

Test deg selv 1

Hva er en sjanger?

Hva er en disposisjon?

Hva er tekstbinding?

Hva betyr det å være kritisk til kildene dine?

Nevn et eksempel på en god kilde.

Hva er et sitat?

Hvilke tegn skal du bruke for å vise at et noe er et sitat?

Når bruker vi å, og når bruker vi og?

Når bruker vi når, og når bruker vi da?

Jobb med stoffet 1

Hvorfor kan det være lurt å lage en disposisjon før du skal skrive en tekst?

Hvilke tre deler deler vi ofte en tekst inn i?

Skriv et avsnitt om stedet du bor på. Start med en temasetning og fortsett med tre oppfølgingssetninger.

Arbeid to og to. Velg én av lærebøkene dere bruker i klassen, og slå opp på en side i boka. Hvor mange tekstbindere finner dere? Lag en liste over de ulike tekstbinderne og sammenligne listen med de andre parene. Sett gjerne opp en liste på tavla. Hvilke tekstbindere er mest vanlig?

Arbeid i grupper. Hvilke kilder pleier dere å bruke når dere skal finne informasjon om noe? Hvordan kan du finne ut om noe er en god kilde eller ikke? Diskuter først i gruppa, så i klassen.

Gå sammen i grupper. Søk opp informasjon om et emne dere er interessert i, eller for eksempel klimaendringer, talemål i Norge eller Henrik Ibsen. Se på eksemplene på side 15 og lag en kildeliste.

Arbeid to og to. Når skal vi bruke og, og når skal vi bruke å? Se på eksemplene på side 20. Lag flere eksempler.

22 INTERTEKST ESSENS VG1 • DEL 1

Skal følgende ord skrives sammen, eller i to ord? Diskuter i klassen. jule tre hvit jul viktig jobb jobb venner kule venner norsk bok norsk mat

I et nøtteskall Vi skal jobbe med ulike typer tekster i norskfaget. Et annet ord for teksttype er sjanger. Når vi skal skrive en tekst, er det lurt å lage en disposisjon. De fleste tekster er delt i tre, med en innledning, en hoveddel og en avslutning. For at teksten skal være lett å lese, deler vi teksten inn i avsnitt. Avsnittet starter med en temasetning, og fortsetter med en eller flere oppfølgingssetninger. Vi bruker tekstbindingsord for å binde setningene sammen. Dersom vi låner ord eller setninger fra andre tekster, bruker vi anførselstegn for å markere sitatet. Vi er kritisk til kilder, og oppgir alltid kildene i en kildeliste. Det er også viktig å sjekke om vi har skrevet ordene riktig, og om tegnsettingen er korrekt. Se gjerne over kommareglene og hvordan vi bruker og/å og da/når.

K A P I T T E L 1 • Skrivetips 23

BOKMÅL

essens

TILRETTELAGT AV MARIANNE KIRKHORN

Intertekst essens Vg1 er en helt ny lærebok i norsk for elever på studie-

HARALD ERIKSEN

essens

sider ved faget.

I nettressursens lærerside finner læreren undervisningsopplegg, årsplaner med mer som er knyttet til boka. Intertekst essens Vg1 er også tilgjengelig som digital bok og som lydbok.

Bokmål ISBN 978-82-11-03588-2

essens

| KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS | ANNE-MARIE SCHULZE

Studieforberedende