Framgangsmåte: å sammenligne to tekster

En sammenligning av to tekster kan skrives på ulike måter. Enten kan du skrive om tekst A, deretter tekst B og til slutt sammenligne dem, eller du kan sammenligne tekstene parallelt ut fra virkemidler, likheter og ulikheter i tekst A og B.

Eksempeloppgave 2

Oppgave Vedlegg: «Byen» (1893) av Sigbjørn Obstfelder og «Storby-natt» (1925) av Rudolf Nilsen

Sammenlign diktene, og plasser dem i en litteraturhistorisk kontekst.

Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold og bruke kunnskap om tiden teksten er fra. Bruk relevant fagspråk og eksempler fra tekstene når du skriver.

Vedlegg

«Byen» av Sigbjørn Obstfelder

Jeg bor i fjellet. I uker har jeg ikke sett et menneske, ikke hørt min egen røst. Jeg hører meg selv tenke, mens tjernet skvulper.

Røde skyer drar forbi. Det mørknes, fjellvannet blir sort, lommen skriker.

Der farer en angst igjennom meg. Hvor er de nu alle? Lever de ennu? Lever mine brødre, menneskene?

Og fjellet blir plutselig så isnende koldt. Det har intet hjerte. Jeg må ned, bak den borteste blåne, sønnenfor de brede sletter, der hvor hjerter slår, der hvor tusener hjerter slår i kor.

Jeg iler til dalen, jeg gjemmer meg i kupeen. Hele natten pruster jernvognen, lyner av sted i mulm og mørke, gjennom lange, dype daler, over brede sletter.

Neste aften står jeg på den stenlagte gate. Der er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blader, men surren av vogner, larm av utallige føtter.

Langt borte hører jeg et forferdelig skrik. Hvem lider?

Jeg løper etter skriket. Og hører ut fra åpne vinduer en brølende røst:

«Forferdes, I menn og kvinner, I råtne kar, Eders skittenhet er verre enn øglers. Eders synder er utallige som havets sand.» –

Angst løper jeg videre. Jeg kommer forbi et hus, hvor der er mange mennesker. Jeg ser dem sitte langs veggen, de snakker ikke til hinannen, de smiler ikke til hinannen.

Og jeg blir mer og mer angst. Jeg kommer forbi dansebuler med menn og kvinner, der sparker hinannen til blods.

Er dette mine brødre, menneskene?

Jeg løper videre og videre. Jeg blir mer og mer angst. Ingen taler til hinannen, ingen smiler til hinannen. De farer av sted, som var de piskede, og ut fra de små hus hører jeg gråt og hulken, bak meg gråter det, gråter, gråter …

Og omsider går det opp for meg, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de piskes av sin egen skygge. Og jeg ser meg om, jeg ser på deres øyne, deres miner, deres ilen og løpen:

Ja, de er vanvittige, de er vanvittige.

(Fra Digte, 1893)

«Storby-natt» av Rudolf Nilsen

Jeg går og drømmer i den lange gate på bunnen av den milevide by. Så langt jeg øyner løper denne flate som skinner med en glans lik valset bly i skjæret fra de høye buelamper. For det er natt. Og det er lyst og godt her nede på de asfalterte dybder. For lengst er dagen og dens mørke gått.

Nu er tiden da de gode sover. En klokke slår den annen time inn. Det runger langsomt fra et sted høyt over de mange buelampers hvite skinn. Som i en veldig tunnel klinger lyden av mine skritt imellom vegg og vegg. En kvinne smyger hånden i min lomme, og henger ved mig som en sulten klegg.

En prikk av lys blir synlig langt der henne hvor gaten ender i en loddrett sprekk. Der dirrer av en lyd jeg skulle kjenne … Og prikken blev en bil. Men den er vekk. Jeg hører motorsurret langsomt svinne langt inne mellom disse tause hus. Men fjernt, som fra en kjempestor konkylie slår byen ut sitt monotone sus.

Og varm av lykke går jeg og kjenner i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot. For her er allting skapt av menneskehender –fra lyset ned til stenen ved min fot. Her blinker ingen stjerner gjennom natten som stumme trusler om en evighet, her hvisker ikke mulmet mot mitt øre sin uforståelige hemmelighet.

(Fra På stengrunn, 1925)

Disposisjon

Innledning

• presentasjon av forfattere og tekster • kort, foreløpig tolkning av tekstene, trekke ut en sentral likhet eller forskjell

Hoveddel

• motiv i begge tekstene • tolkninger av sammenheng mellom virkemidler og tematikk • utforsking av tekstene i lys av litteraturhistorisk kontekst

Avslutning

• oppsummering og utdypning av forskjeller og likheter mellom tekstene • vurdering av om tematikken er relevant også i dag

Kildeliste

Skriveforberedelse

Etter at du har lest vedleggene, og før du begynner å skrive selve oppgaven, er det lurt å ha noen førskrivingsstrategier. Dette gjør at du lettere får oversikt over hva du skal skrive. Det kan være lurt å sette opp notat i en sammenligningstabell. «Funnene» dine kan du bruke til å lage en god sammenlignende struktur i teksten.

Sammenligningstabell

Byen

Motiv Det lyriske jeg drar fra fjellet og inn til byen Storbynatt

Det lyriske jeg går gjennom byen om natta

Tema Fremmedgjøring, angst

Litteraturhistorisk kontekst 1890-tallet, tidlig modernisme, fremmedgjøring, negativt syn på by (og natur) 1920-tallet. Radikal politisk, kommunist, skrev om arbeiderklassen. Positiv til by og det menneskeskapte. Tilhører den realistiske tradisjonen

Oppbygning Ubunden form. Prosalyrikk. Som en kort novelle, men med lyrisk språk Fire strofer med åtte verselinjer. Bunden form, ABAB-rim

Tilhørighet, kjærlighet til byen

Virkemidler

Oppsummering, hva vil du legge mest vekt på? Negativt ladde ord, «røde skyer», «mørknes», «sort», «isende koldt», «forferdelig skrik», «råtne», «skittenhet» osv.

Gjentakelse av ordet «angst», «vanvittige»

Tempoet øker – underbygger angsten som pisker det lyriske jeg-et til å løpe

Besjeling (fjellet, jernvogn)

Lyder og bevegelser harde og raske – jernvognen Positivt ladde ord, «varme», «lykke», «lyst og godt»

Byen sammenlignes med havdypet, «bunnen», «asfalterte dybder». Byens lyder sammenlignes med lyden fra en konkylie.

Milde lyder og bevegelser (som i vann), smyger, hvisker, langsomt runger. Byen skinner med glans.

Kontrast natur – kultur (stjernehimmel – gatelykter)

• et lyrisk jeg som observerer bylivet • kontrast mellom syn på byen (bruke ordvalg som eksempel, og lyd/ bevegelse) • forskjellig form og oppbygning • form forsterker temaet i diktene • tilhører to forskjellige litterære tradisjoner

Eksempeltekst

Tittel som både vekker nysgjerrighet og sier noe om innholdet i teksten

Innledning som vekker leserens nysgjerrighet. Kort om forskjeller og likheter i motiv og tema.

Presentasjon av tekstene og forfatterne

Forskjeller i form.

Byen – varm og vanvittig

Det å føle at man hører til et sted, gir en grunnleggende følelse av trygghet hos de fleste mennesker. Stedet er kjent, menneskene rundt deg vil deg vel. Men hva skjer om alt rundt deg oppleves mørkt og truende? Menneskene rundt deg farer av sted som om de var grepet av angst. Disse følelsene skildres i to dikt, skrevet for over hundre år siden. I 1893 gav Sigbjørn Obstfelder (1866–1900) ut «Byen». Obstfelder var en av de første norske forfatterne som skrev i den modernistiske tradisjonen. Lyrikeren Rudolf Nilsen rakk bare å gi ut tre diktsamlinger før han døde i 1929. Diktet «Storbynatt» er fra samlingen På stengrunn (1925) og tilhører den realistiske tradisjonen. Motivet i «Byen» og «Storbynatt» er relativt likt: De handler begge om et lyrisk jeg som observerer og skildrer et bymiljø. Tematisk er de derimot ganske forskjellige. Dikterjeget i «Byen» føler seg fremmedgjort og drevet av angst i møte med «de vanvittige» i byen. Det lyriske jeget i «Storbynatt» blir «varm av lykke» i byen og føler en sterk tilhørighet der.

Det er også en tydelig forskjell mellom de to diktene rent formmessig. «Storbynatt» er skrevet i en bundet form med fast rytme. Diktet består av fire strofer, med åtte verselinjer i hver strofe. Diktet er i tillegg utsmykket med enderim som følger rimmønsteret ABAB. Forfatteren følger med andre ord de tradisjonelle reglene for diktekunst, og formmessig tilhører derfor teksten den realistiske tradisjonen. «Byen» er skrevet i en ubunden form uten en gjennomgående struktur med verselinjer eller strofer og uten enderim og fast rytme. Språket er også preget av lange og uforutsigbare setninger og utrop. Formspråket er et klart brudd med tradisjonelle sjangerkrav til lyrikk. Å bryte med etablerte sjangerkrav og skape nye sjangre er et typisk trekk for modernistisk litteratur. Obstfelder etablerer faktisk en helt ny sjanger med tekster som «Byen», nemlig prosalyrikk. Prosalyriske tekster blander fortellemåter og virkemidler fra både fortellinger, noveller og dikt.

Formen i både «Storbynatt» og «Byen» underbygger stemningen i tekstene. Et fast rimmønster gir et harmonisk og oversiktlig inntrykk, slik det lyriske jeget også opplever byvandringen sin. Her er han hjemme og føler seg vel. Den oppstykkede strukturen i «Byen» underbygger følelsen av oppbrudd og kaos. Det er vanskelig å se et mønster i teksten, slik det lyriske jeget ikke finner mening i verken bybildet eller naturen. Tempoet i teksten endrer seg også mot slutten, noe som kan symbolisere den galopperende angsten til det lyriske jeg og situasjonen til menneskene i byen. De «piskes av sin egen skygge» og iler og løper hvileløst rundt.

Kontrast

Positive ord

Besjeling Funksjon

Avslutningen oppsummerer noe av essensen i teksten

Siste setning bruker ord fra tittelen for å skape en sirkelkomposisjon.

Ordvalg i diktene bidrar også til en sterk kontrast i synet på byen. Der «Byen» tematiserer fremmedfølelse, er det en sterk følelse av tilhørighet i «Storbynatt». Nilsen skriver: «Og varm av lykke går jeg og kjenner / i dette dyp har jeg mitt hjem, min rot». Positive ord som «varme» og «lykke» blir brukt til å beskrive byen. De negativt ladde ordene i «Storbynatt» blir brukt om det som eksisterer utenfor byen: en fremmed og truende evighet det lyriske jeget lar seg skremme av og ikke forstår seg på. Obstfelder bruker negativt ladde ord om både det som er i byen og utenfor byen. Det lyriske jeget bor i fjellet, men da det gradvis mørkner rundt ham og tilværelsen oppleves truende, opplever jeget et savn etter sine «brødre, menneskene»: «[…] Hvor er ingen skog lenger, men hus og hus og vinduer, ingen sus gjennom blar, men surren av vogner, larm av utallige føtter». Teksten er også preget av en enorm angst som jeget kjenner på i møte med menneskene i byen. De sparker hverandre til blods, de smiler ikke eller prater. Det lyriske jeget spør seg selv: «Er dette mine brødre, menneskene?» Det kommer tydelig fram at Obstfelder mener at menneskene har blitt mindre gode mot seg selv og hverandre etter utviklingen av sivilisasjonen.

I begge diktene blir det skildret lyder og bevegelser. Jernvognen i «Byen» blir besjelet med menneskelige egenskaper, den «pruster», altså puster, og den «lyner av sted i mulm og mørke». Hos leserne vekker dette negative assosiasjoner: Jernvognen, et symbol på de teknologiske framskrittene i tiden, er noe hardt og kaldt. I «Storbynatt» er det mykere og roligere bevegelser og lyder. Ord som «smyger», «klinger», «monotont sus» bidrar til et positivt «lydbilde» i teksten. Ordene forsterker den varmen det lyriske jeget føler, og opplevelsen han har av at det å vandre i bygatene er som å vandre på bunnen av et hav.

Synet på byen i diktene «Byen» av Sigbjørn Obstfelder og «Storbynatt» av Rudolf Nilsen står i kontrast til hverandre. Der Nilsen har en grunnleggende positiv innstilling til det menneskeskapte i byen, skildrer Obstfelder et fremmedgjort og angstfullt dikterjeg. Motsetningene mellom diktene kan knyttes til tradisjonene de er skrevet i, og vi har sett hvordan bildebruk, ordvalg og form har blitt brukt til å skrive fram både en «varm» og en «vanvittig» by.

Kildeliste:

Nilsen, Rudolf (1925). «Storbynatt». Fra På stengrunn. Obstfelder, Sigbjørn (1903). «Byen». Fra Efterladte Arbeider i Udvalg.

Jobb med stoffet

1 Finn en valgfri novelle i tekstsamlingen. Jobb sammen i par og skriv en tolkning på ca. en side. Bruk relevante førskrivingsstrategier. a Bytt tekst med et annet elevpar. Gi hverandre først tilbakemelding på innledningen. Gir den opplysninger om forfatter, tekst og periode? Kommenter språket i innledningen. b Jobb nå med hoveddelen. Er motivet gjengitt kort og presist? Antydes det et tema? Gi hverandre tilbakemelding på to valgte virkemidler. Sjekk at virkemiddelets funksjon og sitater er med. Begrunn kommentarene dere gir. c Kommenter avslutningen. Gir den en god oppsummering av tolkningen, uten å være gjentakende? d Gå gjennom sammen. Skriv til slutt en ny versjon av tolkningen deres, med utgangspunkt i tilbakemeldingene dere har fått. 2 Finn to valgfrie dikt i tekstsamlingen. a Bruk sammenligningstabellen på side 65 til å notere ned stikkord til de to diktene. b Velg en likhet mellom de to diktene, og skriv et avsnitt der du redegjør for denne likheten. c Velg et virkemiddel eller trekk ved et av diktene. Bruk kunnskap du har om litteraturhistoriske epoker eller tradisjoner til å utforske denne siden av diktet. d Skriv en litterær sammenligning av diktene.

I et nøtteskall

I en skjønnlitterær analyse undersøker du hvilke virkemidler som er brukt, og hvilken funksjon (effekt) virkemidlene har. Du utforsker altså teksten på en faglig måte. Å analysere og tolke skjønnlitterære tekster innebærer at du må velge ut noen momenter du vil utforske. Du kan ikke ta tak i alt og må derfor prioritere. Du kan også utforske det mer allmenngyldige i teksten og videre tolke hva dette kan bety for leseren.

Kunnskap om litteraturhistorie brukes til å gi dypere innsikt i hva teksten handler om, og hvordan den er skrevet.

Skriverammer og modelltekster kan være til god hjelp når du skal skrive slike oppgaver. Men husk at formen på teksten alltid vil bli litt forskjellig, avhengig av hva slags oppgave du har fått, hva slags tekster du analyserer, og hva du vil legge vekt på.