Argumentasjon – hva er et argument?

Hovedsyn

«Tekstens hovedsyn er at mange av dagens foreldre lytter for lite til barna sine og kjefter for mye. Konsekvensene er at barna får dårlig selvtillit og begynner å oppføre seg på måter som er uheldig for samfunnet.»

«Tekstens hovedsyn er at du som forbruker fortjener trygge og gode egg, fri for salmonella. Det er kostbart å produsere egg på denne måten uten at det går ut over dyrene. ‘Eggende høner’ leverer derimot slike egg til overkommelige priser.» Formål

«Tekstens formål er å få foreldre til å kjefte mindre på barna sine og lytte mer.»

«Tekstens formål er å få mottakeren til å kjøpe egg fra ‘Eggende høner’.»

Formuleringen av hovedsyn og formål danner grunnlaget for analysen din. Gjennom hele oppgaven skal du vise hvordan virkemidlene får fram hovedsynet, og hvordan de er knyttet til formålet. Formulering av hovedsyn og formål er en første tolkning av teksten som viser hva du vil legge vekt på. Videre i teksten skal du peke på eksempler og sitater fra teksten, for å vise at påstandene dine stemmer.

For å kunne skrive gode argumenterende tekster eller gjøre en retorisk analyse, trenger man kunnskap om hvordan man kan argumentere på ulike måter. Når man argumenterer, sier man ikke bare hva man vil at noen skal gjøre eller mene, man sier også hvorfor dette bør skje. Et argument består derfor av to hoveddeler: en påstand og et belegg.

Påstanden er det avsenderen forsøker å overbevise en mottaker om. For eksempel kan du påstå at hele klassen bør spise mindre kjøtt. Belegget er begrunnelsen for påstanden. Det er svaret på spørsmålet «Hvorfor det?» og inneholder ordet fordi:

Påstand: Vi bør spise mindre kjøtt! (Hvorfor det?) Belegg: Fordi kjøttproduksjon forårsaker mye forurensning.

I en analyse må du vurdere om argumentene til avsenderen er holdbare: • Er argumentene begrunnet? • Er begrunnelsen god?

Vi må også avgjøre om argumentene er relevante: • Har de med saken å gjøre?

Påstander kan begrunnes på ulike måter. Vi kan vise til fakta som kan sjekkes, eller vi kan vise til verdier og vanlige oppfatninger.

Direkte og indirekte argumentasjon

Påstander kan begrunnes på ulike måter. Vi kan vise til fakta, verdier eller vanlige oppfatninger. Vi skiller mellom en direkte (åpen) og en indirekte (skjult) måte å argumentere på.

Et direkte argument begrunner påstanden på en tydelig måte. Når vi leser et direkte argument, kan vi selv vurdere om det er riktig eller ikke, og eventuelt formulere et motargument. Ofte blir det vist til fakta eller kilder vi kan undersøke på egen hånd. Eksempel: Skolen bør tilrettelegges bedre for gutter. Undersøkelser viser nemlig at 51 % av gutter fullfører videregående skole på normert tid, mens 67 % av jenter gjør det samme.

Indirekte argumenter spiller derimot på følelser eller holdninger for å overbevise. Indirekte argumenter er ikke like etterprøvbare som direkte argumenter. Det er vanskelig å undersøke om det er hold i argumentet. Eksempel: «Alle er enige om at sykkel er den beste måten å komme seg fram i byen på.»

Argumentasjonsformer

Noen av de vanligste argumentasjonsformene:

Faktaargument

Verdiargument Viser til fakta og kilder som kan sjekkes:

«Oslos befolkning øker stadig.» «Regjeringen besluttet å åpne skolene igjen, da reproduksjonsraten var på 0,4.»

Viser til grunnleggende verdier. Slike argumenter kan ikke sjekkes i noen kilde, men bygger på allmenne sannheter eller et verdisyn:

«Mennesket har ikke rett til å drepe dyr.» «Alle bør ha like muligheter til utdannelse og arbeid, uavhengig av funksjonsnivå.»

Ekspertargument

Fornuftsargument

Fellesskapsargument

Flertallsargument

Generalisering/overdrivelse/ spissformulering

Retoriske spørsmål

Direkte tiltale

Parallellargument Viser til vitenskap og forskning som har høy troverdighet. Effekten er at man virker mer overbevisende:

«Forskning viser at spiseforstyrrelser i stor grad kan knyttes til skjønnhetsidealer.»

Viser til noe selvsagt, «sunn fornuft», uten å begrunne:

«Barn blir usosiale av for mye skjermbruk.» «Alle har godt av litt motgang i livet.»

Brukes for å vise at forfatter og leser er på «samme lag»:

«Vi som er opptatt av menneskerettigheter …» «Vi står sammen mot …»

Å vise til hva alle eller mange mener, for å styrke ens eget standpunkt:

«Mange mener at russetiden er blitt altfor dyr.» «De fleste er enige om at vi spiser for mye kjøtt.»

Å vise til at noe gjelder for alle, selv om dette ikke er tilfelle, overdrive eller sette noe på spissen:

«Russen er bare ute etter bråk.» «Black week er en miljøkatastrofe.»

Spørsmål hvor svaret gir seg selv. Slik blir leseren ledet til å mene noe bestemt:

«Skal vi sette andres liv og helse på spill for at noen få skal få leve ut drømmen sin?» «Er det riktig å fly når kloden brenner?»

Å henvende seg direkte til leseren for å skape et personlig bånd:

«Slik trues DIN helse.» «Ville du godtatt at ditt barn …?».

Å vise til andre lignende tilfeller for å styrke ens egen sak:

«Siden Sverige ikke stenger ned på grunn av korona, er det ingen grunn til at Norge skal gjøre det.»