19 minute read
skrive en retorisk analyse
Framgangsmåte: å skrive en retorisk analyse
Når du skal tolke sakprosatekster og skrive en retorisk analyse, kan du ofte bruke samme framgangsmåte. Vi har valgt å bruke reklameanalyse og retorisk analyse av tale som eksempler, men du kan bruke alle verktøyene i denne delen når du jobber med alle typer sakprosatekster.
Eksempeloppgave 1
Oppgave Vedlegg: Kampanjen «Makten til å forandre verden ligger i dine hender» (2009), for Amnesty.
Annonsen «Makten til å forandre verden ligger i dine hender» var en del av en kampanje den ideelle organisasjonen Amnesty kjørte for en smsaksjon i 2009. Kampanjen besto av filmer, trafikkreklame og annonser. Analyser og tolk teksten.
Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold og bruke relevant fagspråk.
Disposisjon
Innledning
• presentasjon av teksten og avsenderen • formulering av målgruppe • hvilken problemstilling eller hvilket spørsmål du skal svare på i teksten
Hoveddel
• formulering av hovedsyn og formål • redegjørelse av komposisjon og visuelle virkemidler • redegjørelse av argument og appellformer • redegjørelse av retorisk situasjon (kairos) • vurdering av aptum
Avslutning
• oppsummering • vurdering av hvor vellykket teksten er – oppfyller den formålet sitt?
Kildeliste
Skriveforberedelse
Etter at du har lest vedlegget, og før du begynner å skrive selve oppgaven, er det lurt å ha noen førskrivingsstrategier. Dette gjør at du lettere får en oversikt over hva du skal skrive. I et førskrivingsskjema noterer du viktige stikkord under hvert tema, basert på disposisjonen din. Stikkordene bruker du når du skal skrive ut oppgaven din.
KINA: 10 ÅRS FENGSEL FOR INTERNETTBRUK.
Journalisten Shi Tao sendte i 2004 et internt direktiv fra regjeringen om dekningen av årsdagen for Tienanmen-massakren til en amerikanskbasert nettside. Han ble siktet for å ha «ulovlig videreformidlet statshemmeligheter til utenlandske aktører», og dømt til 10 års fengsel. Amnesty International anser Shi Tao som en samvittighetsfange, fengslet for å ha brukt ytringsfriheten på en fredelig måte.
Førskrivingsskjema
Hovedsyn / formål med teksten Hovedsyn: Sammen kan vi stoppe krenking av ytringsfriheten.
Formål: motivere folk til / overbevise folk om å bli sms-aktivist
Målgruppe: allmennheten, folk som er opptatt av menneske-rettigheter
Komposisjon / visuelle virkemidler
Argumentasjonsformer/appellformer
Retorisk situasjon (kairos)
Passende tekst (aptum)?
Vellykket ytring? Kirkerom: bønn, alvor/håp Overskriften spiller på religiøse motiver («makten» og «hender»).
Fargevalget er mørkt og litt dystert, underbygger en alvorlig tone.
Belysningen framhever mobilen/tastingen og ansiktet til kvinnen.
Fargebruk, skrift: Overskriften tydelig mot mørk bunn. «Kina» og «Amnesty» uthevet med rødt i faktaboksen.
Bilde av en arrestert samvittighetsfange gjør saken personlig.
Faktaargument: Informasjon om journalisten Shi Taos skjebne. Logosappell
Verdiargument: Ytringsfrihet er en rett det er verdt å verne om. Det er en grunnleggende verdi i vårt samfunn. Logosappell
Direkte tiltale: Makten ligger i «dine» hender». Patosappell
Del av sms-kampanje
Ikke knyttet til en konkret hendelse, men økende kritikk mot Kinas behandling av politiske motstandere
Godt samspill mellom tekstelementene, samme tone gjennom hele teksten (indre aptum)
Ytre aptum: Passende i vårt samfunn. Myndighetene og landet som kritiseres, vil nok se annerledes på det.
Amnesty styrker sin endelige etos gjennom teksten.
Teksten er passende. Styrker etos
Teksten spiller på følelser og øker sjansen for at publikum handler.
Teksten er en vellykket retorisk ytring.
Eksempeltekst
Inspirerende og tankevekkende overskrift som sier noe om innholdet
Tekst og avsender
Det som skal besvares i oppgaven
Formål
Hovedsyn
Komposisjon.
Virkemiddel: fargebruk
Fra håp til handling
«Makten til å forandre verden ligger i dine hender» er del av en større kampanje den ideelle organisasjonen Amnesty International lanserte i 2009. I reklamekampanjen setter de søkelyset på menneskerettighetsbrudd i andre land og oppfordrer til støtte. Kampanjen gikk bredt ut, med annonser både på tv, på busskur og i media, og prøvde derfor å vekke samfunnsengasjementet hos så mange som mulig. Kan en tekst som «Makten til å forandre verden ligger i dine hender» bidra til at organisasjonen lykkes med dette? Vi skal se på virkemidler og argumentasjon i teksten, og vurdere om det er en tekst som kan få folk til å handle.
Kampanjen har som formål å verve flere til en sms aksjon Amnesty har startet. Organisasjonen oppfordrer folk til å bli «smsaktivister». Sender du en sms til telefonnummeret 1960, blir du med på et felles opprop mot brudd på menneskerettigheter i land der disse er truet. Hovedsynet i «Makten til å forandre verden ligger i dine hender» er at vi må stoppe brudd på ytringsfriheten. Her gjelder det situasjonen i Kina, der politiske motstandere fengsles for å ha ytret seg på nettet.
Blikkfanget i annonsen er bildet, som dekker hele flaten. Det viser en kvinne med en mobiltelefon i hendene. I bakgrunnen ser vi en alterring som viser oss at kvinnen er i et kirkerom. Sirkelen med lys og måten hun holder hendene på, gir oss assosiasjoner til bønn. Overskriften «Makten til å forandre verden ligger i dine hender» følger opp det religiøse preget. Ordene her får oss til å tenke på slutten av Fadervår, «makten og æren i evighet», eller den kjente salmen «Det er makt i de foldede hender». Her er imidlertid de foldede hendene byttet ut med en mobiltelefon. I stedet for å be eller tenne lys melder kvinnen seg som smsaktivist.
Innfelt nede i høyre hjørne er en «lapp» som danner en kontrast til resten av annonsen. Her ser vi bilde av den kinesiske journalisten Shi Tao, og vi får informasjon om hva han er dømt for. Med store bokstaver blir vi oppfordret til å støtte aksjonen, og Amnesty og logoen er framhevet med farge og i størrelse.
Fargebruken i annonsen er dempet, med mørke, beigeaktige fargetoner. Det gir assosiasjoner til et dunkelt og lunt kirkerom, men kan også gi følelsen av uhygge, at noe holdes skjult og gjemt. Lysene i kirkerommet og den hvite overskriften blir da både det
Virkemiddel: bildebruk
Virkemidler kobles til patosappell.
Virkemidler kobles til logosappell.
Etosappellen vurderes. konkrete og symbolske lyset i en vanskelig situasjon. Stearinlysene lyser opp mobiltelefonen i hendene på kvinnen, og understreker dermed hvordan publikum konkret kan handle.
Bildet av den fengslede journalisten er bare et enkelt passfoto, men det er likevel virkningsfullt. Mannen ser rett i kameraet og smiler. Måten han nærmest ser rett på leseren, gir annonsen et personlig preg. Du ser en samvittighetsfange rett i øynene. Det er ikke til å unngå å få sympati med ham når du også leser faktateksten om hva han har blitt dømt for.
Måten annonsen er komponert på, har som mål å vekke følelser og sympati hos leseren. Det religiøse bildet og ordspillet i overskriften skaper nysgjerrighet og gjør annonsen flertydig. Det er litt komisk, eller ironisk, at bønnen er byttet ut med en mobiltelefon. Samtidig er temaet alvorlig, nemlig fengsling av politiske fanger. Skal vi få frigitt dem, trenger vi kanskje hjelp fra høyere makter.
Å spille på følelser på en slik måte er en klar patosappell. Det samme er den direkte henvendelsen i verbalteksten: « …dine hender!» og bruk av imperativ: «støtt» og «send». Avsenderen knytter her kontakt med mottakeren og oppfordrer til å handle.
Selv om annonsen er dominert av patosappell, er også logos en viktig appellform. Informasjonen om Shi Tao er gjengitt saklig og nøkternt, med blant annet sitat fra dommen mot ham. Dette gir stor troverdighet og er fakta som kan sjekkes. Logosappellen i annonsen er likevel ikke bare faktabasert. Den dannes også gjennom et verdiargument – ytringsfrihet er en ukrenkelig rett alle mennesker bør ha. Selv om det ikke sies eksplisitt, er dette det grunnleggende argumentet i annonsen. Alle de andre argumentene og hovedsynet – at vi skal støtte kampanjen – bygger på dette.
Avsenderens etos bidrar også til hvordan vi oppfatter annonsen. Amnesty International har en sterk innledende etos. Organisasjonen er en av de mest kjente internasjonale aktørene som jobber for menneskerettigheter. Organisasjonen ble stiftet i 1961 og har nasjonale foreninger i over 150 land. Amnesty er en uavhengig organisasjon, det vil si at den hverken mottar statsstøtte eller er tilknyttet en politisk, økonomisk eller religiøs ideologi. Dette styrker tilliten til at de jobber for alle, uansett hvilken tilknytning de måtte ha.
Den avledede etosen, altså den troverdigheten og tilliten selve annonsen utstråler, er høy. Blandingen av faktaargumenter og en virkningsfull bildebruk, bidrar til å styrke inntrykket av Amnesty
Vurdering av aptum
Diskusjon av retorisk situasjon (kairos)
Oppsummering av viktige funn som en organisasjon som arbeider seriøst og målrettet. Dermed blir også den endelige etosen til organisasjonen høy. Annonsen underbygger Amnestys profil som en kunnskapsrik og handlekraftig organisasjon.
Siden annonsen bidrar til å styrke den endelige etosen til Amnesty, kan vi også si at den har god indre og ytre aptum. Annonsen er passende, den fungerer og treffer det publikummet den ønsker å treffe. Det er fint samspill mellom tekst og bilde, og de ulike komponentene i annonsen utfyller hverandre. Det er ikke brudd mellom annonsens stil eller innhold og det avsenderen står for. Annonsen vil heller ikke oppfattes som upassende av publikummet den er rettet mot. I Norge er det bred enighet om at grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet skal respekteres og vernes om. Hadde annonsen vært publisert i Kina, hjemlandet til journalisten Shi Tao, hadde nok flere vurdert at teksten var upassende, med svak aptum.
Den retoriske situasjonen (kairos) kan også ha styrket gjennomslagskraften til annonsen. Kampanjen ble gjennomført i 2009, et år da kinesiske myndigheter opplevde sterkt press både internasjonalt og nasjonalt. Myndighetene slo blant annet hardt ned på en demonstrasjon der en minoritetsgruppe protesterte mot måten de ble behandlet på. Året før hadde de fengslet Liu Xiaobo, en regimekritiker som senere fikk Nobels fredspris. Det styrker derfor Amnestys sak at de bruker en kinesisk samvittighetsfange som et eksempel i annonsen sin.
«Makten til å forandre verden ligger i dine hender!» lyser mot oss i annonsen, sammen med tente lys og tastende fingre. Den ideelle organisasjonen Amnesty gir publikummet sitt et svar på hvordan du kan gå fra et håp om en bedre verden til konkret handling – og da forhåpentligvis endring. Annonsen har en overbevisende blanding av patos og logosappell. Sammen med den sterke tilliten folk flest har til organisasjonen, fører det til at annonsen må sees på som en vellykket retorisk ytring. Utformingen og stilen til annonsen underbygger en passende kommunikasjon fra organisasjonens side, og måten de knytter sin sak til aktuelle og kritiske saker for ytringsfriheten på, vil nok inspirere mange til å verve seg som smsaktivister– til å gå fra håp til handling.
Kildeliste:
Garthus, K.M.K., Nyhus, J.Ø. og Schulze, A.M. (2022). Intertekst vg3. [Lærebok i norsk for videregående skole]. The Nobel Prize (2010). «Liu Xaobo. Facts». [Artikkel]. [Først publisert 28.11.2010]. [Lesedato 29.11.2021]. URL: https://www.nobelprize.org/prizes/peace/2010/ summary/ Amnesty International (2009). «Makten til å forandre verden ligger i dine hender!». [Kampanje]. [Lesedato 29.11.2021]. URL: https://www.nobelprize.org/ prizes/peace/2010/xiaobo/facts/ Amnesty International (2021). «Om Amnesty». [Artikkel, info]. [Lesedato: 29.11.2021]. URL: https://amnesty.no/omamnesty
Eksempeloppgave 2
Oppgave Vedlegg: «Jeg vil leve» (2014), av Marthe Wexelsen Goksøyr
Den vedlagte teksten er en tale som ble holdt av Marte Wexelsen Goksøyr på Eidsvoll 16. februar 2014 i forbindelse med den nasjonale åpningen av grunnlovsjubileet. Formuler hva hovedsynet og formålet med talen er, og analyser teksten. Bruk begrep fra retorikken.
Kommentar: Du skal formulere hovedsyn og formål på en presis og selvstendig måte. Når du analyserer, skal du forklare gjennom å bruke relevant fagspråk og vise til konkrete eksempler.
Vedlegg
«Jeg vil leve» av Marthe Wexelsen Goksøyr
Kjære kong Harald og resten av kongefamilien Kjære Norge
Jeg vil gjerne være en Jeanned’Arc. Hun er fri, selv om bålet venter henne. Hun forteller de som har makten hva som er viktig for henne i livet, hva som får henne til å kjenne at hun lever. Dersom hun blir fratatt dette, vil hun heller dø.
Hun tror på drømmene sine – og virkeliggjør dem. Hun tror på det andre regner som umulig – og gjør det mulig. For meg er
dette viktig. Jeg vil ikke la andre styre livet mitt. Jeg vil ha anledning til å si fra hva jeg mener, og bli tatt på alvor. Jeg vil tro på det som er viktig for meg, og virkeliggjøre det så langt jeg kan.
Jeg vil være med på å forandre.
Norge har tatt mål av seg til å bli verdens mest inkluderende samfunn. Slik jeg ser det, lever vi i et ekskluderende samfunn. Det er oss, og de som er annerledes. – Er ikke alle annerledes?
Da jeg begynte i barnehagen, ble jeg integrert. De andre barna begynte. Integrert – betyr det at jeg egentlig ikke hørte til?
I vårt samfunn prøver vi å utrydde mennesker med Downs syndrom. Vi har teknologi til å oppdage at barn har Downs syndrom før de blir født. Det resulterer i at nærmere nitti prosent av norske kvinner som får påvist Downs syndrom hos fosteret, tar abort.
Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til?
Mennesker med det man kaller utviklingshemming har ikke rett til utdanning utover videregående skole. Tror noen at jeg har sluttet å lære etter at jeg fylte nitten år?
Er det noen mennesker som er mer ønsket og verdifulle enn andre? Vil vi ha et sorteringssamfunn hvor vi dyrker det perfekte – hva nå dét er – og fjerner de vi mener er uønsket?
Et slikt samfunn ønsker ikke jeg. Jeg ønsker meg et samfunn som setter verdier som solidaritet og likeverd i sentrum – et samfunn for alle.
Alle mennesker skal bli inkludert. Alle mennesker skal bli trodd på, at de kan. Alle mennesker er forskjellige. Og alle mennesker har like stor verdi.
For at Norge skal bli et inkluderende samfunn, må vi tørre å se våre egne fordommer og holdninger.
Jeg har selv Downs syndrom. Jeg er ikke syk. Jeg har ett ekstra kromosom – og jeg vil leve!
Disposisjon
Innledning
• presentasjon av teksten og avsender • formulering av målgruppe • hvilken problemstilling eller spørsmål du skal svare på i teksten
Hoveddel
• formulering av hovedsyn og formål • redegjørelse av argumenter og appellformer • redegjørelse av retorisk situasjon (kairos) • vurdering av aptum
Avslutning
• oppsummering • vurdering av hvor vellykket teksten er – oppfyller den formålet sitt?
Kildeliste
Skriveforberedelse
Etter at du har lest vedlegget, og før du begynner å skrive selve oppgaven, er det lurt å ha noen førskrivingsstrategier. Dette gjør at du lettere får en oversikt over hva du skal skrive. I et førskrivingsskjema noterer du viktige stikkord under hvert tema, basert på disposisjonen din. Stikkordene bruker du når du skal skrive ut oppgaven din.
Førskrivingsskjema
Hovedsyn / formålet med teksten:
Argumentasjonsformer/ appellformer:
Retorisk situasjon (kairos): • Hovedsyn: Norge må bli et mer inkluderende samfunn. Også folk med Downs syndrom har rett til å leve. • Formål: endre holdninger til folk med Downs syndrom, advare mot sorteringssamfunnet.
• Faktaargument: 90 % av kvinner tar abort om det blir påvist Downs syndrom hos fosteret.
Logosappell. • Verdiargument: Alle mennesker har like stor verdi. Det er en grunnleggende verdi i vårt samfunn. Logosappell. • Direkte henvendelse: «Jeg vil leve!» Patosappell. • Sammenligning: «Jeg vil være en Jeanne d’Arc.» Patosappell. • «Jeg har selv Downs syndrom.» Etosappell.
• Detter var del av nasjonal åpning av grunnlovsjubileet. • Kongefamilien og andre maktinstanser var til stede.
Passende tekst? (aptum) • Teksten har en passende stil og språktone. • Det er passende i vårt samfunn å snakke om integrering og likeverd. Det er mer kontroversielt å si noe om abortloven, særlig i en festmarkering.
Vellykket ytring? • Goksøyr styrker sitt etos gjennom ytringen. • Teksten har passende språkstil, det styrker etos. • Teksten tar opp et kontroversielt tema i et nasjonalt jubileum. Det kan svekke etos. • Teksten spiller på følelser og øker sjansen for at publikum lar seg overbevise. • Teksten er en vellykket retorisk ytring.
Eksempeltekst
Tankevekkende overskrift med direkte kobling til innholdet i teksten Presenterer tekst, avsender og den retoriske situasjoen
Presenterer oppgavens spørsmål eller problemstilling
Hovedsyn i teksten
Tekstens formål
Patosappell
Hvem hører til?
I 2014 var det hundre år siden Norge fikk sin egen grunnlov. Markeringen ble høytidelig åpnet 16. februar på Eidsvoll , med blant annet kongefamilien til stede. En av talerne ved arrangementet var Marte Wexelsen Goksøyr, som holdt innlegget «Jeg vil leve». Goksøyr er en kjent samfunnsdebattant og skuespiller som også har Downs syndrom. I denne teksten skal vi se nærmere på talen . Hvilke retoriske grep bruker Goksøyr for å overbevise, og er talen en god og passende ytring til Grunnlovsjubileet?
«For at Norge skal bli et mer inkluderende samfunn, må vi tørre å se våre egne fordommer og holdninger», hevder Goksøyr. Hun argumenterer i talen for at vi nordmenn på den ene siden er svært opptatt av inkludering og at alle mennesker er verdifulle, men på den andre siden opplever mennesker med Downs fortsatt systematisk diskriminering. Det starter allerede før de blir født, i og med at mange blir abortert bort. Hovedsynet i Goksøyrs tale er at Norge må bli et enda mer inkluderende samfunn, et samfunn der likeverd gjelder alle. Formålet er å få publikum til å erkjenne at samfunnet vårt har blitt et sorteringssamfunn, og at vi må gjøre noe med holdningene vi har til mennesker med Downs syndrom.
«Jeg vil leve» domineres av patosappell. Allerede i starten trekker Goksøyr en parallell til en kjent historisk figur, nemlig Jeanne d’Arc. Jeanne d’Arc er en helgen og nasjonal heltinne i Frankrike. Hun ble brent på bålet for å bedrive hekseri, men i virkeligheten ble hun ryddet av banen fordi hun ble sett på som en politisk trussel. Når Goksøyr starter talen sin med «Jeg vil gjerne være en Jeanned’Arc», styrker hun sin egen troverdighet som taler – hun framstår som uredd og viljesterk. Sammenlikningen er en indirekte argumentasjonsmåte, eksemplet skal illustrere at kamp og motstand vil bli belønnet med seier – selv om den som kjemper for saken, må ofre sitt eget liv. En slik måte å argumentere på appellerer til publikums følelser.
Det er også andre eksempler på patosappell i Goksøyrs tale. Det retoriske spørsmålet «Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til?» er sterkt. Her må publikum gå i seg selv og tenke over alt fra aborttallene hun presenterer, til ordvalg hun kommenterer: «Da jeg begynte i barnehagen, ble jeg integrert. De andre barna begynte.» Kontrasten mellom ordene integrert og begynte blir sterk og tydelig i eksemplet hun kommer med, og bidrar til å styrke patosappellen i talen.
Logosappell
Vurderer etosappellen og drøfter aptum
Avslutter med noen refleksjoner rundt ytringen. Skaper sirkelkomposisjon ved å vise til tittelen.
Selv om det er flere eksempler på patosappell i teksten, er det også en sterk logosappell. Faktaopplysningen om at 90 % av kvinner tar abort om det blir oppdaget at fosteret har Downs syndrom, er et eksempel på dette. I tillegg bygger teksten i stor grad på verdi og fornuftsargumenter. Premisset for talen er den grunnleggende verdien i samfunnet vårt om at «alle liv er like mye verdt». Det er nettopp dette verdisynet Goksøyr utfordrer når hun viser til at fakta, holdninger og fordommer i samfunnet vårt faktisk ikke er i samsvar med dette verdisynet. Noen er mer verdt enn andre, og mennesker med Downs syndrom blir sortert bort og ut av samfunnet vårt.
Abortargumentet hennes er kontroversielt og kanskje ikke helt passende i den situasjonen det blir ytret i, nemlig en nasjonal festmarkering. Det er et følsomt og personlig tema for mange. Slik sett kunne det svekket etosen hennes. På den andre siden setter hun det inn i en bredere sammenheng, knyttet til menneskeverd. Hun går ikke inn på detaljer rundt abortloven eller peker på noen syndebukker. Selv om hun kritiserer sorteringssamfunnet, vil hun først og fremst minne oss på verdier som Grunnloven står for.
Goksøyr avslutter talen sin med å si: «Jeg har selv Downs syndrom. Jeg er ikke syk. Jeg har ett ekstra kromosom – og jeg vil leve!». Det er en personlig avslutning som gjør inntrykk. Goksøyr er selv beviset for budskapet sitt, i kraft av at hun står der og holder talen. Hun ble ikke valgt bort. Etosen er derfor sterk og bidrar til at talen er en vellykket retorisk ytring.
«Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til?» Samfunnsdebattanten og skuespilleren Marte Wexelsen Goksøyrs tale på den nasjonale åpningen av Grunnlovsjubileet er en sterk og personlig tale. Hun setter ord på hva det vil si å være annerledes i et samfunn der inkludering og menneskeverd er – eller skal være – en grunnleggende verdi. Selv om det er en festmarkering for å feire Grunnloven, våger hun å holde et speil opp for publikummet sitt. Holder ordene vi bruker, det de lover? Har alle mennesker i landet vårt like stor verdi? Og hvis ikke – hva har du tenkt å gjøre med det?
Kildeliste:
Goksøyr, M. (2014). «Jeg vil leve!» [Tale]. URL: http://virksommeord.no/tale/9261/. [Publisert første gang 16. februar 2014].
Jobb med stoffet
1 Eksempelteksten «Fra håp til handling» på side 87 viser en tolkning av Amnestys annonse. Finner du flere virkemidler i annonsen det er verdt å nevne? Tips: religiøse allusjoner, bruk av forskjellig farge og skriftstørrelse på tekst, pluss- og minusord. Skriv ett til to avsnitt som kunne vært del av tolkningen av teksten. 2 Eksempelteksten «Hvem hører til» på side 94 viser en tolkning av Marte Wexelsen Goksøyrs tale «Jeg vil leve» fra åpningen av det nasjonale grunnlovsjubileet i 2014. Skriv to avsnitt til som utfyller denne eksempelteksten. Tips: Skriv et avsnitt der du redegjør for flere eksempler på logosappell. Skriv et avsnitt der du utdyper hvem målgruppa for talen er. Skriv en alternativ avslutning der du oppsummerer de viktigste funnene i teksten. 3 Velg en tekst som handler om en sak du er engasjert i, for eksempel miljøvern, dyrs rettigheter eller skolepolitikk. Hovedsynet i teksten bør være det motsatte av det du mener. Er du mot pelsdyrnæringen, velger du en tekst der noen argumenterer for å beholde denne industrien. a Tolk teksten. b Vurder: Påvirker dine holdninger lesingen og tolkningen din av teksten? 4 Velg et tema du er engasjert i, eller en organisasjon. Bruk dine kreative og retoriske ferdigheter, og lag en sammensatt tekst der målet er å overbevise publikum. Jobb sammen i smågrupper, og diskuter ett av disse temaene: • El-sparkesykler i byer bør forbys. • Plastiske operasjoner bør forbys. • Hasj og marihuana bør legaliseres. • Skoleuniform bør innføres i videregående skole.
Gå sammen i par. Én skal være for, og én skal være imot. Forbered dere på å diskutere med hverandre først. Velg ulike argumentasjonstyper: generalisering, ekspertargument og så videre. Etterpå bytter dere diskusjonsmotstander med andre par.
Når dere har diskutert temaet to ganger, kan hele klassen sammen finne fram til gode og mindre gode argumenter. Vurder argumentene: Hva kjennetegnet de gode argumentene, og hvorfor fungerte de andre dårligere?
5 Ta utgangspunkt i et tema du interesserer deg for, og lag et muntlig innlegg. Overdriv én av appellformene i innlegget: etos, logos eller patos. Hva slags virkemidler må du bruke? Når det gjelder etos, kan du for eksempel gjøre deg veldig ydmyk eller på andre måter fri til publikum. Husk likevel at du skal vinne deres tillit! 6 Velg en reklamefilm eller en reklamekampanje du liker eller misliker.
Kommenter innhold, budskap og virkemiddelbruk. Vis hvordan innhold og virkemidler bygger opp avsenderens troverdighet, etos, appellerer til følelsene hos tilskuerne, patos, og gir informasjon om varen, logos. Vurder til slutt om du mener at reklamen er vellykket.
Presenter for klassen.
I et nøtteskall
Å tolke sakprosatekster handler om å bruke redskaper fra retorikken til å analyse og vurdere tekster. Når du skal tolke sakprosatekster, må du formulere både hovedsynet og formålet med teksten. Du må peke på argumentene som brukes, og hvordan de underbygger appellformene etos, logos og patos. For å forstå hvordan teksten forholder seg til sammenhengen den er publisert i, bruker vi kunnskap om begrepene kairos og aptum. Kairos betyr «det rette øyeblikket» og handler om den tiden, stedet og situasjonen en tekst er ytret i. Aptum er et begrep du kan bruke til å vurdere om en tekst er passende eller ikke. Det vil si at teksten fungerer godt og passer både situasjonen den er ytret i, publikummet den vil nå, og avsenderen.
