Framgangsmåte: å skrive et essay

Når du skal skrive et essay med et gitt tema, kan det være lurt med en systematisk framgangsmåte for å samle og sortere tanker. Her skal vi se på en oppgave med temaet rikdom, som tar utgangspunkt i to tekstvedlegg.

Idémyldring – forberedelse til hjerteskriving

• Skriv ned alt du assosierer med ordet «rikdom». • Har du et minne eller en erfaring der du selv følte deg rik? Skriv ned. • Spør andre hvilke tanker og følelser de får til ordet. • Slå opp i ordboka eller leksikon. Forstår du ordet bedre nå? • Hvis ordet «rikdom» var en årstid, en farge, en lukt eller en person:

Hva, og hvordan, hadde ordet vært da?

Analyser – forberedelse til hjerneskriving

• Forstå tekstene du skal bruke som utgangspunkt for essayet. • Finn ut hva temaet eller hovedsynet er. • Finn sitater eller språklige virkemidler du kan bruke og spille videre på i essayet ditt. • Sett teksten inn i en norskfaglig sammenheng. Kan du knytte den til sentrale tradisjoner eller epoker i litteraturhistorien? Eller kan den brukes til å forstå sentrale temaer i språkhistorien? • Finn annet relevant fagstoff du kan bruke.

Finn den røde tråden

• Velg hva den røde tråden i essayet ditt skal være – et personlig minne, en opplevelse, en person, en faktaopplysning, et ord?

Jobb med førsteutkastet

Når du har idémyldret, analysert tekster, funnet fram relevant fagstoff og valgt den røde tråden i essayet ditt, kan du sette i gang med skrivingen. Når du har skrevet et utkast, er det lurt å se over teksten: • Marker med et lite hjerte alle stedene i teksten der du hjerteskriver, og alle stedene der du hjerneskriver, med en liten hjerne. Vurder: Har teksten din en god blanding av disse skrivemåtene? • Marker med rødt ordene du mener tilhører den røde tråden i teksten din.

Vurder: Er det tydelig for leseren hvilket tema du stadig vender tilbake til? • Marker ord og formuleringer du mener viser utforskende og bevisst språkbruk. Vurder: Må jeg utsmykke teksten min mer? Er språket kreativt nok? Har jeg klart å la meg inspirere av skrivemåten i tekstene jeg har brukt som utgangspunkt for essayet? Allusjoner, symboler eller andre virkemidler fra teksten?

Eksempeloppgave

Oppgave Vedlegg: • Utdrag fra «Hugen til rikdom» av Ivar Aasen, 1875 • Utdrag fra episode 8 av tv-serien Exit, 2019

De vedlagte tekstene handler om ulike syn på rikdom. Skriv et essay der du utforsker denne tematikken. Bruk eksempler fra de vedlagte tekstene.

Kommentar: Oppgaven åpner for ulike løsninger. Det skal komme fram at du bruker tekstvedleggene, men du kan bruke dem på ulike måter. Du kan vise kreativitet gjennom innfallsvinklene du velger, og måten du bruker språket på.

Hugen til rikdom: lysten på rikdom ganga i kring og reika: gå rundt og drive hine: andre sveim: reising på friarveg: spørre noen om ekteskap verfader: svigerfar fegen: fornøyd ha hug til: ha lyst på gjestebod og gilde: selskap og fest det fanst vel endå lyte: det manglet fremdeles noe fæla: frykte, bli redd for den meste kjæla: den store gleden leiddest av alt i hop: bli lei av alt sammen lita sæle: ingen lykke Vedlegg

«Hugen til rikdom» av Ivar Aasen

Var eg ung, og var eg rik, så lærte eg visst å leva; då fekk eg vera ein stormann lik og store gåver gjeva. Då fekk eg lov å leika, ganga i kring og reika, sitja kvar dag i gjestelag og få kva eg på ville peika.

Fyrst laut eg ut i eit anna land og sjå dei største stader, der som er folk av høgste stand, som bu i tette rader; berre sjå på dei fine og blåsa i alle hine, koma so heim frå all den sveim og byggja på husa mine. Ville eg ut på friarveg, så var det ikkje mangt i vegen. Verfader kom og møtte meg og var både blid og fegen. Ja, då fekk eg den eg ville, og alle folk var snille. Kven skulle ikkje ha hug til gjestebod og gilde?

Ein ting er eg noko redd: Det fanst vel endå lyte. Den som i berre sølv er kledd, han vil ha gull til byte. D’er ein ting til å fæla midt i den meste kjæla: enn om eg leiddest av alt i hop, så var det til lita sæla.

(Av Ivar Aasen, 1875. Utdrag, språklig modernisert)

Vedlegg

Tale fra tv-serien Exit

I tvserien Exit er Jeppe en ung, styrtrik forretningsmann. I dette utdraget holder han en tale for lederne i et selskap han er styreleder for. Han legger fram en rapport som viser at resultatet for selskapet vil utløse økonomisk bonus for lederne.

Ivan Boesky, Steve Jobs, Howard Schultz: gründere som har blitt rike forretningsmenn For å gjøre denne rapporten noenlunde underholdende ba jeg dere utfordre meg med et ord som er relevant for oss. Noen foreslo spekulant, én foreslo grådighet, én foreslo laster. Grisegutt! Vinneren er ikke et ord, men en setning: «If you are on time, you’re too late.» Too late! Vår jobb er å ligge foran og se inn i fremtiden! Det er der pengene ligger.

Så må man ha en leder som er eldre og rikere enn dere. Og mye kjekkere! Da blir han aldri misunnelig når dere tjener en formue. Snarere tvert imot! Han vil oppfordre hver og en til å jage det for det det er verdt. Ikke bare for deres del, men for alles del! […] Ivan Boesky, sier det dere noe? Boesky er spekulanten som kom med frasen: «Greed is good!» Personlig så er ikke jeg så veldig happy for ordet greed. La oss kalle det økonomisk ambisjon. Og jeg vil heller si at økonomisk ambisjon er uunngåelig. Vi er genetisk konstruert til å være grådige! Det skiller oss fra dyr. Dyr tar bare det de trenger for å holde seg mette de neste dagene eller gjennom vinteren, mens mennesker kan projisere tanken om fremtid. Vi forstår at livsløpet ikke begrenser seg til dager. Det er et årelangt spenn, og vi har bare en liten luke til å sikre at det livsløpet blir mest mulig behagelig.

Vi er også de eneste som er i stand til å tenke oss vår egen død. At livet har en slutt. Som igjen fører til eksistensiell angst og gir oss et behov for å kompensere. Siden vi forstår at vi ikke kan gjøre noe med vår egen dødelighet, er det viktigere for oss enn for andre arter å ha det best mulig mens vi er her.

De av oss med størst økonomisk ambisjon, vi drar de andre etter oss! Steve Jobs startet i en garasje. Howard Schultz, som grunnla Starbucks, vokste opp med foreldre som levde av matkuponger. […]

Økonomisk ambisjon er den mentale motoren som driver verden, og uten den hadde vi vært satt hundrevis av år tilbake i utvikling. Så uten mennesker som oss, som på bakgrunn av økonomisk ambisjon har dratt samfunnet fremover, så hadde levestandarden til mannen i gata vært som i middelalderen.

Så når folk snakker om kapitalisme og griner på nesen, må de tenke seg grundig om. For enten vi liker det eller ikke, så kan kapitalismen ikke bedømmes ut fra motivene. Den kan kun bedømmes ut fra fruktene den har gitt oss. Ikke bare som enkeltmennesker, men som art.

Og krever det oppofring?

Ja, herregud! Jeg har ikke sett barna mine i våken tilstand på to uker.

Men jeg vet at jeg har hatt et langt mer privilegert liv enn det de fleste andre kan drømme om.

Skriveforberedelse

Etter at du har lest vedlegget, og før du begynner å skrive selve oppgaven, er det lurt å ha noen førskrivingsstrategier. Dette gjør at du lettere får en oversikt over hva du skal skrive.

Oppsummert innhold tekstvedlegg – dine egne notater

Idemyldring.

Dette kan jeg bruke til å hjerteskrive. Får ikke deltidsjobb, Pink Floyd-sang, penger gir muligheter og sikkerhet (reise, kjøpe god mat, leve godt), penger er luksus. Lite penger er nudler og usikkerhet. Kan jeg studere og bo hvor jeg vil uten nok penger?

Osv.

Analyse.

Dette kan jeg bruke til å hjerneskrive. Hovedsyn Exit-talen: Det finnes ikke grådighet, kun økonomisk ambisjon. Dette driver verden framover.

Kan bruke en av gutta som Jeppe holder talen til, som karakter i essayet. Og sitere fra talen.

Temaet i Aasens dikt: Lykke i livet kan ikke kjøpes for penger.

Mye vil ha mer. Aasen skriver om det å være ung. Jeg kan sette dette i sammenheng med det å være ung selv.

Kilden «Hvor mye penger gjør oss lykkelig» kan fungere som faktakilde.

Osv.

Rød tråd Pink Floyds Money og «Valdemar» fra Exit.

Språklige virkemidler Kontrast mellom Valdemar og meg. Lage litterære skildringer av livet til Valdemar, varierer setningslengden. Bruke gjentakelser.

Eksempeltekst

En kilo lykke, takk! Men tar dere kredittkort?

Eleven tar utgangspunkt i en sangtekst. Denne brukes som en rød tråd gjennom essayet.

Skriver inn en fiktiv karakter i teksten sin: Den nyrike Valdemar. Eleven setter Valdemar i bevegelse, skildrer både ham og det han opplever. Hjerteskriving.

Trekker inn sitat fra en av de to tekstene. Legger til navnet Valdemar i sitatet for å forsterke sammenhengen mellom teksten fra Exit og den oppdiktede Valdemarkarakteren i essayet.

Trekker inn andre kilder for å belyse hva rikdom er. Hjerneskriving. Money Get away You get a good job with good pay and you’re okay Money It’s a gas Grab that cash with both hands and make a stash New car, caviar, four star daydream Think I’ll buy me a football team

Lyden av David Gilmours stemme dundrer gjennom 4D surround anlegget i den skinnende blanke Lamborghini Huracánen, kun et par dager gammel og nylig feiret over et par, to, tre, ti glass av en flaske Dom Perignon med en overdreven mengde venner. Den sølvfargede lakken glitrer i strålene fra augustsola, men inne i bilen danser en mild bris fra kjøleanlegget gjennom Valdemars hår og ned i den halvåpne, mørkeblå poloskjorta. Valdemar vet at den rålekre bilen hans har en toppfart på 320 kilometer i timen, og koser seg med tanken på at han kan nå farten på noen sekunder. Han koser seg også med tanken på at skulle han bli tatt, har han mer enn nok penger til å betale en eventuell fartsbot. Eller bestikke seg ut av den. Hva enn han føler for dersom situasjonen skulle oppstå.

Du vet det, Valdemar, de av oss med størst økonomisk ambisjon, vi drar de andre etter oss! Økonomisk ambisjon er den mentale motoren som driver verden, og uten den hadde vi vært satt hundrevis av år tilbake i utvikling. Så uten mennesker som oss, mennesker som deg og meg, Valdemar, hadde levestandarden til mannen i gata vært som i middelalderen. Og ikke ha dårlig samvittighet for pengebruken. Vi har råd og vi har fortjent det.

Fæffæs ord er tydelige i Valdemars hode, og tankene overdøver nesten David Gilmours stemme på det dyrebare anlegget. Men bare nesten.

Lykke kan ikke kjøpes for penger. Påstår de fleste. «Et mye brukt argument er at dersom vi får mer penger mellom hendene, vil vi bare oppjustere våre forventninger til hva vi kan kjøpe og gjøre, slik at den store gevinsten på lang sikt ikke vil gjøre oss mer tilfreds med livet generelt», skriver Katrine Vellesen Løken, forsker ved Norges Handels

høyskole. Uten nok penger vil en derimot oppleve en del mangler som kan senke livskvaliteten betydelig. Penger fører til et sunnere kosthold og dermed en utvidet levetid. Med en tilstrekkelig inntekt kan en i tillegg ta seg råd til å bruke mer tid på å glede andre med gaver og opplevelser, noe som gjerne fører til økt personlig lykke. Penger gir oss muligheten til å besøke familie og tilbringe mer tid med venner. En inntekt som strekker til og vel så det, er også en trygghet. Noe å støtte seg opp mot dersom en eventuell krise skulle inntreffe. Ifølge Løken viser forskning at sammenhengen mellom tilfredshet med livet og en opplevelse av trygghet og stabilitet med det finansielle på plass, er tydelig.

Vender tilbake til Pink Floydsangen. Slik skapes en rød tråd i teksten.

Jegstemmen blir tydeligere her. Skaper forbindelse mellom jeget og Valdemar.

Trekker inn diktet «Hugen til rikdom». Avviser ganske raskt Aasens budskap og setter dette i sammenheng med sine egne erfaringer.

Gjentar «hadde jeg vært rik» i tre setninger etter hverandre. Underbygger poenget om at hun ikke har pengene hun skulle ønske hun hadde. Money It’s a hit Don’t give me that do goody good bullshit I’m in the highfidelity first class travelling set I think I need a Lear jet

Lyden av David Gilmours stemme skraper svakt mot trommehinnen i venstre øre, gjennom den ene siden av hodetelefonene som fremdeles funker etter tre års sparsommelig bruk. Bussen står stille. Rushtid, kø, på vei til jobb, dårlig tid. Jeg står klemt inntil bussdøra, omringet av svette tenåringsgutter, eldre damer med kaffeånde og skrikende småbarn i armene på mødre med åpenbar desperasjon etter stillhet. Den brennende augustsola tvinger svetteperlene fram mens angsten velter rundt i kroppen min. Snart stopper bussen. Dørene åpnes, og jeg må ut for å slippe folk av. Deretter må jeg kjempe meg inn for å få bli med bussen videre til neste stopp. Og så, gjentakelse. Ut for å slippe folk av. Ny kamp. Kommer jeg meg inn igjen? Det vil kun tiden vise. Om eimen av svart kaffe blandet med gammeldamespytt blir det minste sterk, tar jeg nok ikke den kampen.

Var eg ung, og var eg rik, så lærte eg visst å leva. Shut up, Ivar fucking Aasen. Jeg er ferdig på skolen for i dag. Ikke snik deg inn i hjernen min. Men du har et poeng. Hadde jeg vært rik, så hadde jeg ikke stått her klemt inntil svette fjortiser. Hadde jeg vært rik, hadde jeg hørt på Pink Floyd gjennom høretelefoner med to fungerende sider. Hadde jeg vært rik, hadde jeg ikke vært livredd for å åpne eposten fra Kiwi Ryenstubben, sendt til meg klokken 12.04 i dag. Har de ansatt meg eller ikke? Har jeg råd til å betale studiene og boligen til høsten eller ikke? Det er opp til deg det, Kiwi Ryenstubben. Og opp til deg, penger.

Reflekterer over hva penger betyr for lykke. Kontrast mellom mangemilliardærer og studenter.

Fullfører den røde tråden i teksten ved å avslutte med et nytt utdrag fra Pink Floydsangen.

Nyere forskning viser at lykken som penger medfører, kun har effekt opp til et inntektsbeløp på rundt 750 000 norske kroner, men at en inntekt som er for lav, kan føre til tristhet. En forskning som gir mening for meg. Lykke kan kanskje ikke kjøpes for penger, men uten penger er det visse behov som ikke dekkes. Med en inntekt som dekker alle utgifter, trenger en kanskje ikke å ha studiegjeld, kredittkortgjeld og boliggjeld resten av livet. En trenger ikke velge bort studieretninger som er for dyre, og se håpet om å en dag kapre drømmeyrket forsvinne mens en taster inn KIDnummeret til nok en regning på den trege datamaskinen en gjerne kunne trengt en ny av. Mangemilliardærer lever kanskje i en materialistisk verden uten opplevelser av det virkelige liv, men de kan i det minste gå på butikken og kjøpe noe annet enn Mr. Leenudler til middag hver dag. En kilo lykke, takk! Men tar dere kredittkort?

Money So they say Is the root of all evil today But if you ask for a raise It’s no surprise that they’re giving none away

Kildeliste:

Aasen, Ivar (1875). «Hugen til rikdom». Symra. Språklig modernisert ved Utdanningsdirektoratet. Løken, Katrine Vellesen (2018). «Lykke kan ikke kjøpes for penger, eller?» Lest på Nhh.no [16.04.2021]. URL: https://www.nhh.no/nhhbulletin/artikkelarkiv/2018/desember/lykkekanikkekjopesforpenger.eller/ NRK: Exit, tvserie (2019). Utdrag fra episode 8 i sesong 1. Manusforfatter: Øystein

Karlsen. Skriftlig versjon ved Utdanningsdirektoratet. Pink Floyd (2011). «Money» [Sang]. På The Dark Side Of The Moon [Remastered].

Harvest Records. [Utgitt første gang i 1973]. Stranden, Anne Lise (2018). «Så mye penger gjør oss lykkelige». Lest på

Forskning.no [16.04.2021]. URL: https://forskning.no/arbeidnypengerogprivatokonomi/samyepengergjorosslykkelige/287597

Modellteksten er en bearbeidet versjon av en elevbesvarelse skrevet av Tuva Wilson Ness.

Jobb med stoffet

1 Øv deg på hjerteskriving. a Skriv om en gang du følte deg alene. b Beskriv følelsen av å stå i hovedgata på stedet der du bor. Hva ser du, hva føler du? 2 Øv deg på hjerneskriving. a Finn ut hva diktet «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder handler om. b Finn ut hva begrepet fremmedgjøring betyr. 3 På bakgrunn av oppgave 1 og 2 skal du nå skrive et essay med temaet

«å føle seg utenfor». Du skal ta utgangspunkt i egne opplevelser av å observere stedet du selv bor på. Du skal hjerneskrive, altså vise deg som en kunnskapsrik forfatter, ved å bruke diktet «Jeg ser» av

Sigbjørn Obstfelder og kunnskap om modernismen. 4 Velg deg ut et bilde i læreboka. Skriv 3 minutter uten stopp om hva du ser og assosierer med motivet på bildet. Sorter deretter det du har skrevet, som eksempel på hjerte- og hjerneskriving. 5 Bruk åpningen av essayet «Solen» av Karl Ove Knausgård til å skrive et eget essay. Du velger selv hva det skal handle om, og hvilke tekster du vil trekke inn.

Hver eneste dag siden jeg ble født, har solen vært der, men jeg har likevel aldri riktig vent meg til den, kanskje fordi den er så ulik alt annet vi kjenner. Som ett av få fenomener i vår livsverden kan vi ikke nærme oss den, da blir vi til intet, og vi kan heller ikke sende hverken sonde, satellitter eller fartøyer dit; også de ville blitt til intet.

I et nøtteskall

Å skrive essay er både en personlig og en faglig øvelse. Gjennom hjerteskriving og hjerneskriving skal du vekke både følelser og tanker hos leseren din. Et godt essay har en tydelig rød tråd og et tema eller en problemstilling som utforskes. Det tar gjerne utgangspunkt i noen konkrete tekster som brukes aktivt gjennom hele essayet. Språket i et essay er ofte lekent og elegant, og inneholder virkemidler som symbol, kontrast, allusjon og skildringer.

Litteratur i samfunn

3