5 minute read

Jeg-ser-modellen

Denne illustrasjonen viser jorda. Jenta og gutten i midten symboliserer mennesket, bygningene symboliserer samfunnet, og trærne symboli serer naturen. Øyet øverst på himmelen symboliserer menneskenes verdensbilde eller forklaringer på hvorfor vi fi nnes. Dette utgjør tekstens kulturhistoriske kontekst.

Verdenssyn

• religiøst/vitenskapelig • skapelsesberetning/naturlover • skapelsesberetning/naturlover

Natur Samfunn

• motiv og språklige bilder språklige bilder • skremmende/ fredelig/mystisk fredelig/mystisk • styreform • by/bygd • by/bygd • rikt/fattig • individorientert/ • individorientert/ kollektivistisk kollektivistisk • stabilt/urolig • stabilt/urolig

Menneske

• fritt/ufritt • kvinne/mann • ung/gammel

Jegsermodellen kan være et kart på din vei videre inn i epokene og de skjønn litterære tekstene du skal utforske.

Hvis du tar utgangspunkt i det lille mennesket, kan du for eksempel stille følgende spørsmål til teksten:

Menneske

• I hvilken grad kunne folk gjøre som de selv ville på denne tiden? (frihet, handlingsrom) • Kunne kvinner gjøre det samme som menn? • Var menneskene nært knyttet til en bestemt sosial klasse? • Hvor lenge kunne menneskene forvente å leve? • Hvilke muligheter hadde man til å få utdannelse? • Hvilke rettigheter og plikter hadde folk?

Beveger du deg bort til bygningene i kartet, kan du stille spørsmål om hvordan samfunnet var strukturert:

Samfunn

• Er det bygdesamfunn eller bysamfunn? • Er det et demokratisk samfunn eller en form for diktatur? • Er samfunnet rikt eller fattig? • Er samfunnet fredelig eller krigsherjet? • Er det et individorientert eller kollektivistisk samfunn? • Står samfunnet overfor noen store omveltninger eller endringer?

Ordforklaring

Demokratisk samfunn: en samfunnsordning der innbyggerne i et land velger ledere gjennom valg Individorientert samfunn: et samfunn der enkeltmenneskets frihet er viktigere enn familiens ønsker Diktatur: et samfunn der det blant annet ikke er mulig å fj erne lederen. Kollektivistisk samfunn: et samfunn der det som er best for familien, er viktigere enn hva enkeltmennesket måtte ønske

Ser du på trærne og naturen, kan du stille spørsmål som dette:

Natur

• Blir naturen brukt som motiv i teksten? • Er naturen et sted der tekstens jeg fi nner ro og tilhørighet? • Er naturen skremmende og fj ern? • Er naturen en viktig kraft? • Er språket i teksten preget av symboler hentet fra naturen? Finnes det en rytme eller språklig utforsking som kan overføres til lyder fra naturen (hav, vind, bekk, regn)?

Retter du blikket oppover, er det meningen at du skal få øye på synet folk hadde på verden, altså verdensbildet deres. Dette fungerer som en overordnet forklaring på hvorfor vi er her, hvorfor verden fi nnes, og ulike lovnader om mening, tro og trøst. Det er her vi fi nner de religiøse fortellingene, men også andre måter å se verden på, som det vitenskapelige verdensbildet og politiske forestillinger.

Spørsmål du kan stille:

Verdenssyn

• Finnes det en gudstro? Én gud eller fl ere? • Hvilke forklaringer gis på at verden og menneskene ble skapt? • Hvilke løfter og forhåpninger gis til livet etter døden? • Hvilke leveregler eller plikter skal følges? Finnes det noen polit iske ideologier som dominerer (sosialdemokrati, liberalisme, kommunisme, nazisme, islamisme)?

Disse fi re områdene – mennesket, naturen, samfunnet og verdensbildet – henger tett sammen. En sterk kristen gudstro fi kk i deler av den vestlige historien store konsekvenser for hvordan samfunnet ble organisert. En sterk – og rik – kirke dominerte politikk, eiendom og regler i samfunnet. Religionen og kirken fi kk enorm innvirkning på enkeltmenneskenes liv. På begynnelsen av 1800tallet var naturen stedet diktere søkte kontakt med både seg selv og det guddommelige. Samfunnet ble sett på som et hinder for denne kontakten.

Eksempel: utforsk epoken

Jegsermodellen – romantikken

Menneske

• dyrket det følelsesstyrte mennesket • ønsket å komme i kontakt med det guddommelige gjennom fantasi og sanser • dyrket kjærlighet og forelskelse

Samfunn

• var kritisk til samfunnet – mente det fjernet mennesket fra sitt opprinnelige jeg • søkte seg vekk fra sivilisasjonen – dyrket naturen og det ville • ønsket frihet for mennesket og nasjonen (gjaldt de politisk engasjerte romantikerne)

Natur

• brukte ofte naturen som motiv og språklige bilder i lyrikken • var i kontakt med det guddommelige i naturen • trodde på delt sjel mellom natur og menneske • fant det opprinnelige og ekte jeg-et i naturen • dyrket den norske naturen som symbol på Norge og nordmannen selv (særlig sentralt i nasjonalromantikken)

Verdenssyn

• trodde på Gud etter den lutherske kirkens lære • hadde panteistisk gudstro: Gud er alt, og alt er Gud

Ordforklaring

Sivilisasjon: samfunn med høyt utviklet struktur, kultur og kunnskap Nasjon: gruppe mennesker med felles språk, kultur og historie

Jobb med stoffet

1 Velg en novelle fra tekstsamlingen. Les teksten mens du lager en inntrykkslogg der du bruker 2–3 av metodene fra side 144–145 i boka. Hvilke metoder fungerer best for deg når du skal lese en tekst? 2 Velg to dikt fra tekstsamlingen. Fyll ut et trekolonneskjema over de to tekstene. Hvilke forskjeller og/eller likheter finner du mellom de to tekstene? Oppsummer funnene. 3 Bruk jegsermodellen til å forstå din egen samtid. Skriv ned stikkord du mener passer til vår tids syn på natur, menneske, samfunn og verdensbilde. Sammenlign stikkordene dine med 2–3 andre elever i klassen. 4 Skriv ned svarene dine fra «før du leser» på side 142. Lag en oversikt over svarene i klassen. Hvilke litterære referanser har dere felles?

Diskuter funnene. 5 Kartlegg holdninger til litteratur i klassen. Ta utgangspunkt i disse påstandene og lag et spørreskjema: • Litteratur skal først og fremst være underholdende. • Litteratur stimulerer fantasien og trener oss i å skape indre bilder. • Litteratur hjelper oss til å forstå den verdenen vi lever i i dag. • Litteratur hjelper oss til å forstå andre og oss selv. • Litteratur er en del av kulturarven vår og hjelper oss til å forstå hvordan folk før oss har levd og tenkt. • Vi bør lese litteratur i skolen.

Dere kan for eksempel krysse av på en skala fra 1 til 6 ut fra hvor enige dere er i de ulike påstandene (1 = helt uenig, 6 = helt enig). Kartlegg svarene i etterkant, og diskuter funnene i klassen. 6 Studer den litteraturhistoriske tidslinja på side 136–141. Hva kan du om de ulike periodene fra før? Skriv ned tre ting du vet eller tror om de ulike periodene. Når dere er ferdig med alle litteraturhistoriekapitlene, kan du gå inn og eventuelt redigere oversikten din.

I et nøtteskall

Å utforske litteratur er både en personlig og en faglig øvelse. Å bruke en inntrykkslogg kan hjelpe deg underveis i leseprosessen. Et trekolonneskjema kan være viktig for å få en systematisk oversikt når du sammenligner tekster. Jegsermodellen kan hjelpe deg med veien fra egne følelser, tanker og holdninger til tekstens univers. Bruk modellen til å se hvor blikket festes i teksten: Er det i naturen, på mennesket, på samfunnet eller på det guddommelige verdensbildet?

This article is from: