5 minute read
Livet er en jammerdal
Andrea Pozzo: takmaleri fra St. Ignatius-kirken i Roma, 1685–94. Livet er en jammerdal
• Lovprising og lengsel etter Gud og frykt for helvete, var sentrale temaer. • Språket var «utsmykket» med overgivelser, kontraster og språklige bilder. • Den viktigste sjangeren var salmer.
Mens renessansekunstnerne på 1500tallet rettet blikket mot mennesket, løftet dikterne på 1600tallet igjen blikket mot det guddommelige. Det var en urolig tid i Europa. Fyrstene, kongene og kirken tok tilbake makten de hadde før den ble utfordret på 1500tallet. Dette førte til at folk ble forfulgt for både politiske og religiøse syn. Pavekirken slo tilbake mot den protestantiske bevegelsen som vokste fram etter reformasjonen. Kriger og hekseprosesser førte til stor uro i befolkningen.
Og med krigene fulgte død, sult og sykdommer. Det var kanskje ikke så rart at barokkdikterne kalte livet på jorda for en «jammerdal»? Jorda var et elendig sted du bare måtte holde ut. Lykke og trygghet fikk du
ikke før du var død, og i paradiset kunne du leve «lykkelig med Gud». Vel å merke om du hadde oppført deg fint.
Tema: Gud i sentrum
Det som i størst grad kjennetegner barokkdiktningen, er at den er gjennomsyret av en sterk tro på Gud. Det meste av litteraturen er religiøs diktning. En konsekvens av dette er at mennesket i den barokke kunsten blir mindre viktig enn mennesket i for eksempel renessansekunsten. Mennesket er avhengig av Gud, og i diktene ber og nærmest trygler dikterne om å «hvile i Guds favn».
Side 360
Herman van Steenwijck: Vanitas, 1640.
Petter Dass: prest og salmedikter
Gud er Gud, om alle Land Laa øde / Gud er Gud om alle Mand Var døde
Ordene ovenfor er hentet fra salmen «HErre GUD! dit dyre Navn og Ære» av Petter Dass (1647–1707) side . For Dass var diktningen en viktig del av arbeidet hans som prest. For at menigheten skulle forstå Guds ord og delta aktivt i gudstjenesten med sang, skrev han salmer på dansknorsk. «HerrPetter diktene» kalte folk sangene hans, og de var skrevet både for å oppdra folk til å leve et godt, kristent liv og for å hylle Gud. Det er en allmektig og evig Gud som blir skrevet fram i salmene, en Gud som ikke blir borte eller forandrer seg om folk vakler («forsvimler»). I barokken slipper man ikke unna Gud. Han er sterkt til stede i alt – ikke bare som en streng overmakt alle må bøye seg under, men også som en trygg favn der man kan finne ro og frelse.
Tema: døden
Folk levde tettere på døden på 1600tallet enn man gjør nå i vår del av verden. Dårlige levekår gjorde sitt til at levealderen var lav. Det var heller ikke uvanlig at barn døde i ung alder, eller at kvinner døde i barsel. Døden var derfor et sentralt tema, og den fremstilles i diktene som noe å lengte etter. (Hvis du kommer til Paradis.) For å komme til paradis måtte man leve et liv i tråd med strenge religiøse krav og ikke la seg friste av «verdslige lyster».
Dorothe Engelbretsdatter: lengsel etter Gud
Lengselen gir Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) uttrykk for i flere dikt. I «Aftensalme» side 358 skildrer hun hvordan «døen oss i hælen går», det er bare «evigheten» som «forstår», altså varer evig. Denne strofen er et eksempel på memento mori, som betyr «husk at du skal dø». Døden er alltid til stede.
I diktene ser vi hvordan hun ber om forlatelse for syndene sine. Et vanlig syn i barokken var at mennesket var syndig, og man måtte bruke hele livet sitt for å gjøre opp for disse syndene. Slik kunne man oppnå frelse og gå døden trygt i møte.
Engelbretsdatters dikt var svært populære. Selv om de var skrevet i en omstendelig barokk form, var de enkle å forstå. Diktene var skrevet til daglig bruk i det religiøse livet. Engelbretsdatter var den første kvinnen i Norge som levde av diktningen sin, og selv om diktene ble mye brukt, møtte hun motstand i samtiden. Det var ikke vanlig at en kvinne stakk seg fram på den måten hun gjorde.
Den barokke stilen – kontraster og overdrivelser
Den barokke litteraturen på 1600tallet er full av følelser og kraftfulle språklige virkemidler. Forfatterne var ikke redde for å ta hardt i! Her var det både store bokstaver og tydelige kontraster, som natt–dag, mørke–lys, himmel–helvete, sorg–glede, for å nevne noen eksempler.
I barokken utviklet det seg en skrivestil der dikterne pakket et relativt enkelt budskap inn i en komplisert form. De skrev om alvorlige temaer, som døden, men de hadde et lekende og utprøvende forhold til språket. Vanskelige ordvalg og setninger, overraskende tankevendinger, rike metaforer og «pynting» av bokstaver og ord er typisk for de barokke tekstene.
Salmer og topografiske dikt
Til tross for den svulstige, dramatiske og overdådige stilen har en god del av barokklitteraturen overlevd fram til i dag. Typiske litterære sjangre i perioden var salmer, prekener og oppbyggelig litteratur, andaktsbøker, dikt til spesielle hendelser og historiske og topografiske skrifter. Det er særlig de barokke salmene som stadig er i bruk.
Med reformasjonen og Martin Luthers lære om at folk skulle forstå det som ble sagt og sunget i kirken, vokste det fram et stort marked for salmer. Prester skrev egne tekster som de brukte i gudstjenester, og disse spredte seg over hele landet. Salmene ble diktet på morsmålet, og ofte trakk forfatterne inn særlige kjennetegn både ved folk og natur i området der tekstene ble skrevet og benyttet. Dette er særlig Petter Dass kjent for. Det topografiske diktet «Nordlands Trompet» er Dass sin hyllest til Helgelandskysten i NordNorge.
Jobb med stoffet
1 Bruk jegsermodellen på side 146. Skriv minst tre stikkord til hva som kjennetegner barokkdikterne sitt syn på mennesket og det guddommelige. Kan du greie å skrive noen stikkord om samfunnet og naturen, er det også fint. 2 Kjenner du til topografiske tekster fra ditt fylke? Hvilken status har slike tekster for fylket? Det kan være moderne pop eller rapptekster som handler om et konkret sted eller en by. 3 Lag din egen topografiske tekst der du beskriver og hyller stedet du kommer fra. Bruk barokke virkemidler som overdrivelse, kontrast og fantasirike metaforer.
I et nøtteskall
Den barokke diktningen var preget av en sterk gudstro. En urolig tid førte til at flere så på livet på jorda som en «jammerdal». Målet var å holde ut det vanskelige livet slik at de kunne komme til himmelen. Salmedikteren Petter Dass har skrevet flere salmer som fortsatt blir brukt. Han er også kjent for de topografiske tekstene sine. Dorothe Engelbretsdatter brukte ofte død som motiv og tema. Tekstene de skrev, var fulle av kontraster, overdrivelser og kraftfulle språklige virkemidler.