En gryende modernitet

• Fornuft, vitenskap, framskritt, og kritikk av makt og kirke, var sentrale temaer. • Språklige virkemidler som satire, humor og ironi var vanlige. • Skuespill (komedier), essays, reiseberetninger og humoristiske dikt var populære sjangre.

Opplysningstiden er starten på det vi kan kalle moderniteten. Det er et sammensatt begrep som rommer både tanker i tiden og teknologiske framskritt. Kort fortalt kan vi si at den store mentale forandringen som kom med moderniteten, var at menneskene nå tenkte at det beste lå i tiden foran dem – og her på jorda. Man hentet ikke lenger idealene sine fra antikken eller tenkte at det bare var i paradiset at man kunne finne lykke. Menneskene kunne selv skape et bedre liv og et bedre samfunn. Det kunne de gjøre ved å stole på fornuften og alt som mennesket kunne skape.

Tema: fornuft

Selv om vi ser startskuddet for ikkereligiøse tanker og verdier i opplysningstiden, er det viktig å understreke at kristendommen og gudstroen fortsatt sto sterkt. Tidligere hadde den katolske og den protestantiske kirken kjempet om makten. På 1700tallet vokste også pietismen fram. Dette var en religiøs retning som la vekt på en sterk personlig gudstro. Å tro var det viktigste du kunne gjøre.

Klosterbibliotek i St. Florian i Østerrike, bygget i 1744–1750.

Dette sto i kontrast til det mange opplysningsfilosofer hevdet var viktig – nemlig tvil. Filosofen René Descartes sa: «Jeg tviler, altså tenker jeg. Jeg tenker, altså er jeg.» Mennesket var nøkkelen til å forstå verden – ikke Gud.

I dette spennet – mellom tro og tvil – sto opplysningsfilosofene og forfatterne.

Vitenskapsmenn og filosofer bidro til at det vokste fram et mekanisk verdensbilde. Man ser nå bort fra at det ligger en form for vilje eller guddom bak forandringene i naturen. Utviklingen og forandringen skjer ut fra mekaniske naturlover, og det er lite vi menneske kan gjøre for å påvirke dette.

Ludvig Holberg: den kritiske fornuften

Ludvig Holberg var født i Bergen i 1684, men som 22åring dro han fra Norge for å studere og arbeide i København. Holberg er mest kjent for karakterkomediene sine, der hovedpersonen blir gjort narr av. Hovedkarakteren har altså en eller annen «Skrøbelighed», som Holberg kalte det, en menneskelig feil som alle kunne kjenne seg igjen i. Gjennom å se denne karakteren famle på scenen ønsket Holberg at folk skulle se seg selv og bli påvirket til å ta bedre valg i livet.

Holberg skriver også andre tekster, både vitenskapelige tekster og essay. Med teaterstykkene var Holberg med på å skape et nytt borgerlig publikum. På samme måten bidro han med essayene og de vitenskapelige arbeidene sine til å skape et nytt publikum for saktekster og offentlig debatt i DanmarkNorge.

To sider ved Holbergs saktekster er det særlig viktig å legge merke til. For det første skrev han på dansk om emner som det før hadde blitt skrevet om på latin. Holberg nådde derfor ut til et mye større publikum enn dem som skrev før ham. For det andre er tekstene hans preget av det vi kan kalle kritisk fornuft. Det vil si at Holberg var kritisk til holdninger og samfunnsordninger man ikke kunne forsvare når man bruker fornuft og logisk argumentasjon. I tekstene la han fram spørsmål til grundig drøfting. Han var – i motsetning til den arrogante Erasmus Montanus – åpen for at andre kunne komme fram til andre konklusjoner enn ham selv.

Side 363 Erasmus Montanus

I Erasmus Montanus (1722) er det hovmodet og bedreviteren Holberg gjør narr av. Hovedpersonen er bondestudenten Rasmus Berg. Etter at han har studert i København, reiser han tilbake til hjemstedet sitt. Han snakker da helst latin og har derfor tatt navnet Erasmus Montanus, som er Rasmus Berg på latin. At ingen andre forstår latin, bryr han seg ikke om, og han slår om seg med det han mener er logiske resonnementer, noe som får landsbyfolket til å måpe. Det mest kjente eksempelet er der han «beviser» at mor Nille er en stein.

Selv om Holberg både er akademiker og opplysningsmann, har han ingenting til overs for den lærde hovedpersonen som bare prater folk rundt og misbruker kunnskapen studiene har gitt ham. Sympatien i stykket ligger hos Jacob, broren til Rasmus, som er opptatt av nyttig kunnskap, og som representerer det sunne bondevettet.

Tema: frihet

Personlig, religiøs og nasjonal frihet var sentrale idealer for opplysningstiden. For å oppnå en slik frihet måtte folket få tilgang til fornuftsbasert kunnskap. Tidligere hadde kirken og eneveldige konger tviholdt på makten. Og for å holde på makten måtte de «eie» fortellingen om hvordan samfunnet var og skulle være. Streng sensur gjorde at det ikke var lov å kritisere eller gjøre narr av samfunnsmaktene.

I 1770 ble sensuren avskaffet i DanmarkNorge, og flere aviser og tidsskrifter ble opprettet. Disse bidro til en offentlig debatt om religion, politikk, kultur og økonomi. Det var mange som var med i debatten.

Eugene Delacroix: Friheten fører folket (detalj), 1830. På 1700tallet vokste det fram en borgerlig offentlighet som krevde informasjon og innvirkning. Gjennom en fri og åpen debatt skulle samfunnet utvikle seg mot mer rettferdighet og likhet.

Side 370

Norske Selskab

Norske Selskab var en litterær forening av norske studenter i København. Frihet er et sentralt stikkord også for flere av tekstene som ble skrevet av medlemmene i foreningen. De dyrket opplysningstiden og en gryende norsk nasjonalfølelse – i tillegg til at de festet og drakk seg gjennom studietiden. Noen ganger ble lengselen etter hjemlandet for stor, og flere av de humoristiske og ironiske drikkevisene som ble skrevet i Norske Selskab, vitner om et idyllisert syn på fedrelandet. Et av medlemmene, Johan Nordahl Brun, skrev «Norge skål» som ble brukt som uoffisiell nasjonalsang på 1800tallet.

Tema: framskritt

Hvilke framskritt så man for seg på 1700tallet? Selv om både filosofer som Voltaire og forfattere som Holberg trodde på at man kunne skape en mer harmonisk og rettferdig verden gjennom fornuft, var de skeptiske

Borgerskapet i Paris samler seg for å lese en av Voltaires tragedier. Maleri fra 1755. til å la «folk flest» få maktposisjoner i samfunnet. Voltaires ideal var for eksempel et opplyst enevelde, for på grunn av naturgitte sosiale forskjeller ville ikke «folket» være i stand til å styre. Det var bedre at de ble styrt av noen som var mer kunnskapsrike enn dem. Likevel var tankene om fornuft og frihet for vanlige folk med på drive samfunnet framover i en mer demokratisk retning.

Side 363

Samfunnskritiske tekster

På 1700tallet var det ikke mulig å skrive direkte samfunnskritisk. Dette ville blitt stoppet av sensuren. En måte å unngå sensur på var å legge handlingen til et oppdiktet land, slik at kritikken ble mindre synlig. Dette gjorde Holberg i romanen Niels Klims reise til den underjordiske verden (1841).

Handlingen er lagt til den underjordiske planeten Nazar, som består av mange ulike land. Niels Klim besøker flere av dem. Et av landene heter Potu, som blir «utop» baklengs, noe som fører tankene i retning av idealsamfunnet (Utopia). Landet Potu er et land i tråd med tankene i opplysningstiden om hvordan et idealsamfunn skal være. Her er alle menneskene likeverdige. Romanen vakte stor oppsikt og solgte godt, og den er faktisk den første science fictionromanen i nordisk sammenheng.

Jobb med stoffet

1 Bruk jegsermodellen på side 146. Les utdraget fra skuespillet

Erasmus Montanus av Ludvig Holberg på side 363, og utforsk teksten ut fra spørsmålene i kapittelet «Å utforske litteratur» på side 147 og 148. På hvilken måte kan teksten sies å tilhøre opplysningstiden? Er teksten typisk eller mindre typisk for perioden?

Begrunn. 2 Diskuter i klassen: Bør litteraturen ha som mål å oppdra folk? 3 Fornuft og frihet var viktige idealer i opplysningstiden. En åpen debatt og fri presse skulle sørge for det. Hvordan er dette i vår tid? 4 Hent inspirasjon fra utdraget av Niels Klims reise til den underjordiske verdenpå side 368, og skriv din egen science fictiontekst. Tenk deg at Niels ramler ned i hullet til den underjordiske verden i dag. Hvordan vil det ideelle samfunnet se ut, og hva er det han vil kritisere med samfunnet i dag?

I et nøtteskall

1700tallet er hundreåret vi kaller opplysningstiden. Vitenskapsfolk og forfattere ønsket å opplyse og lære opp folket. Man skulle vekk fra religiøs overtro og over i en verden der kunnskap og fornuft var det viktigste. Det vokste fram en borgerlig offentlighet som deltok i åpen debatt om litteratur, økonomi og politikk. Ludvig Holberg er det store navnet på 1700tallet. Han skrev både karakterkomedier og essay der han kritiserer makten og tar til orde for sunn fornuft og frihet. På slutten av 1700tallet ble også Norske Selskab dannet i København. Det var en samling studenter som skrev patriotiske og humoristiske viser om fedrelandet.