Høymodernisme

«Gast»: gjenganger Då skalv den unge i hug og hold: «No må eg sjå både draug og troll Og gasten med håri lange.»

(Fra Haugtussa, 1895)

Elementer fra folketro og folkediktning

Det er typisk for nyromantikken å blande inn musikalske elementer i tekstene, som bokstavrim og assonans. Rytmen i dette diktet kan også sammenlignes med en rolig vals. Dansen og de rolige bevegelsene gir den drømmeaktige, svevende stemningen.

Sentralt i nyromantikken er det også å trekke inn elementer fra norsk folketro og folkediktning i kunst og litteratur. Når Veslemøy blir sveket av kjæresten sin, skildrer Garborg det som at hun beveger seg gjennom et mentalt dødsrike og må sloss mot trollkrefter i sitt eget indre. Veslemøy takker nei til glemselsdrikken som hun blir tilbudt. Hun vil heller kjempe seg igjennom mørket og sorgen. Til slutt seirer hun over de onde kreftene. Haugtussa forteller om det å modnes og om å overleve vanskelige perioder.

Frå alle troll du laus deg vann. Og i di sorg deg sjølv du vann.

(Fra Haugtussa, 1895)

Haugtussa er et typisk nyromantisk verk, som viser hvor nært knyttet Veslemøy er til naturen og naturkreftene rundt seg. Naturen er levende og full av overnaturlige vesener, slik som vi kjenner det fra romantikken tidligere på 1800tallet. Haugtussa handler hovedsakelig om tanke og følelseslivet til hovedpersonen og om hennes personlige modningsprosess.

1915–1940

• Teknologi, storby, det moderne samfunnet • Utforskning av nye sider ved menneskesinnet • Kulturkamp • Bevissthetsstrøm (stream of consciousness) • Ikkestrofisk lyrikk med fri form

Fra tidlig på 1900tallet og fram til omtrent slutten av 1920årene dominerte den realistiske tradisjonen i større grad. På 1930tallet kom imidlertid modernismen tilbake igjen. Dette kan vi se i sammenheng med det som skjer i verden og i Europa, med blant annet økonomiske krisetider. Det gjør at temaer som vi kjenner igjen fra tidlig modernisme, igjen blir aktuelle.

Tema: moral og drifter

I 1930årene var det sterke konfrontasjoner mellom konservative og radikale forfattere, som i ettertiden har blitt kalt Pablo Picasso: «Skisse til Guernica», 1937 kulturdebatten. Debatten handlet om © Succession Pablo Picasso / BONO 2022. politikk, moral, religion og kultur der mange tok avstand fra kristne verdier og streng seksualmoral. Blant annet førte Freuds teorier om det underbevisste til et annet syn på seksualitet og identitet.

Rolf Stenersen: seksuelle tabuemner

Rolf Stenersen (1899–1978) var en av forfatterne som utfordret gjeldende moral og normer. I debutsamlingen Godnatt da du (1931) tar han opp seksuelle tabutemaer. Godnatt da du er en bok full av seksuelle fantasier, og Stenersen skriver både om nekrofili og kvinner som utøver sexpress. Dette førte selvsagt til at det ble mye oppstyr rundt utgivelsen. Noen av novellene er inspirert av Edvard Munchs malerier, som ofte virker drømmeaktige og surrealistiske. Stenersens fortelleteknikk, stream of consciousness, og forsøkene hans på å trekke fram stoff fra det underbevisste var tydelig inspirert av teoriene til psykologen Sigmund Freud.

Side 435 Den ensomme kikkeren

I novella «Drift» møter vi en kikker. Hovedpersonen følger etter et ungt par som forsøker å gjennomføre et samleie. Til tross for at han blir jaget bort gjentatte ganger, fortsetter han å forfølge dem, og paret blir nødt til å gå til et nytt sted. Kikkeren blir både slått, kastet stein på og tatt

kvelertak på til han besvimer. Likevel fortsetter han med spioneringen. Det viser hvilke sterke og irrasjonelle krefter som er i sving.

«Se den elendige stakkaren,» hveste han, «vi gir faen i ham.» Han tok seg heftig av henne. Motvillig gav hun etter, inntil hun med ett ble som besatt av lidenskap.

Jeg gikk like inn på dem – nå kunne han gripe meg og klemme ut øynene, men han presset seg bare tettere inn til henne, og de var som to stålfjærer uten øyne og øre for noe utenom sine legemer.

Tema: natur mot teknologi

I 1930årene er det ikke bare kulturdebatten som betyr noe for modernistisk litteratur. Forfatteren Rolf Jacobsen (1907–1994) debuterer med samlingen Jord og jern (1933) og blir en viktig representant for hvordan den modernistiske lyrikken utvikler seg videre. Natur som tema i lyrikken finner vi til alle tider, men Jacobsen kommer her med noe helt nytt.

Rolf Jacobsen: mennesket og den moderne teknologien

Jacobsen skriver om det å være menneske i et industrialisert og moderne samfunn, og kontrasten mellom natur og teknologi er et viktig tema og virkemiddel. Jord står for natur og jern for teknikk. Vi ser en tydelig fascinasjon for teknologien og det moderne i denne samlingen.

Nytt språk og uvanlige ord

Jacobsen bruker et helt nytt språk i diktene sine, såkalte «upoetiske» ord, uttrykk, symboler og bilder fra moderne bysamfunn. Form og motiv er tydelig modernistiske, og han skriver om undergrunnsbaner, kraftledninger, telefonkabler og kloakker.

Blant de viktigste kjennetegnene ved diktningen hans er evnen til å skape nye og interessante bilder. Jacobsen får oss til å høre byen, ved å bruke lydhermende ord: bilhjulets smatt, melkevognens gniss, pilende tog, lysreklamenes stille flam-flam.

Signaler

Det er ikke bilhjulets smatt over regnvåt asfalt som er byens signaler.

Det er ikke melkevognenes gniss mot fortauskanten i overskyede morgener. Pilende tog.

Det er ikke lysreklamenes stille flam-flam

over de levende elver eller buelampenes glitrende perlebånd.

Ikke glassets klirr i store larmende restauranter. Dampskibenes rå tut på havnen, to korte og et langt, to korte og et langt.

Det er ikke natt-trikkens døvende sang mot gater du ikke kjenner. Saksofonen i femte etasje.

Nei –Byens signaler, byens jagende pulsslag vil du fornemme en natt: –den natt du første gang går ensom og uten håp, –stige som gjaldende hån bak deg fra gatenes sten: – Dine egne klaprende fottrinn.

(Fra Jord og jern, 1933)

I «Signaler» skildrer Jacobsen storbyen på en detaljert måte, omtrent som det var et landskap eller et levende vesen. Først i de siste strofene kommer mennesket inn i diktet. En slik holdning til byen finner vi ikke hos andre norske diktere i denne perioden.

Jobb med stoffet

1 Bruk jegsermodellen på side 146. Les teksten «Stillheten efterpå» av Rolf Jacobsen på side 437, og utforsk teksten ut fra spørsmålene på side 147 og 148. På hvilken måte kan vi si at teksten passer inn i den modernistiske tradisjonen? Er teksten typisk eller mindre typisk for perioden? Begrunn svaret. 2 Skriv et dikt i Obstfelders modernistiske stil med utgangspunkt i Edvard Munchs bilder «Aften på Karl Johan» eller «Skrik». 3 Utforsk hvordan storbyen skildres i utvalgte tekster. Skriv en fagartikkel, eller lag en muntlig presentasjon. Du kan gjerne la deg inspirere av noen av disse tekstene: Sigbjørn Obstfelders «Jeg ser» og

«Byen», Rolf Jacobsens «Signaler», Rudolf Nilsens «Storbynatt» og

«Nr. 13», Karpe Diems «Påfugl», Don Martins «Nilsen». 4 I grupper velger dere hver deres forfatter fra perioden og fordyper dere i ham eller henne gjennom å søke på nettet og i biblioteket. a Gjennomfør en samtale der dere går inn i forfatterrollen deres og diskuterer hvordan kunsten og litteraturen best mulig kan skildre opplevelsen av å leve i denne perioden. b Tenk dere hvordan denne forfatteren ville ha framstått på Instagram – lag oppdateringer som dere tror vedkommende kunne ha laget. 5 Lytt til sangen «Balkong» av Unge Ferrari, og vis hvordan temaet utenforskap kommer til uttrykk i teksten. 6 Les dikt av Yahya Hassan i Digte I og Digte II, og lytt til tekster av

Karpe. Ta utgangspunkt i minst to tekster, og skriv et essay eller en resonnerende tekst om utenforskap og fremmedfølelse på 2020tallet.

I et nøtteskall

Den modernistiske diktningen prøver å skildre den moderne verden med nye virkemidler. Menneskene mister mange felles referansepunkt innen eksempelvis religion og filosofi. Dette gjør at mange ikke helt vet hvor de hører hjemme. Forholdet mellom naturen og teknologien blir tatt opp ved at dikterne bryter med vanlige forventninger til litteratur. Modernismen er en negativ reaksjon på moderniteten, og typisk for litteraturen er at den uttrykker ideer om et isolert individ preget av angst og fremmedfølelse. Skrivemåten forandret seg med slike motiver, og i lyrikken ble formen fri og uten fast rytme og enderim. En sentral lyriker som skrev slik, var Sigbjørn Obstfelder. I Arne Garborgs tekster lever menneskene tett sammen med naturen, men har destruktive krefter i seg som ødelegger dem. Slike krefter skriver han om i diktsyklusen Haugtussa. Den modernistiske lyrikken handler ofte om det lille menneskets plass i den store byen, og Rolf Jacobsens dikt «Byens metafysikk» skildrer storbyen med bilder hentet både fra naturverdenen og menneskeverdenen.

Romansjangeren forandret seg også, både når det gjaldt form og motiv. Knut Hamsuns roman Sult fokuserte for eksempel mer på personenes indre følelsesliv enn på den ytre handlingen. Tankestrømsteknikk, «stream of conscousness», ble vanlig. Rolf Stenersen skrev noveller om seksuelle fantasier påvirket av Freuds ideer om det underbevisste.