Under krigen

Formål med diktningen: • oppmuntre til kamp og motstand • trøste og lindre • bidra til samhold og pågangsmot

Tema: samhold

«Løft i flokk»

Verdenskrigen kom. Norge ble okkupert av tyske tropper 9. april 1940. En streng sensur ble innført, slik at tekster som kritiserte nazistene eller hyllet norsk motstand, var umulig å få gitt ut.

Likevel florerte det med dikt og tekster i det skjulte. Dikt som oppfordret til motstand og samhold og ga trøst til befolkningen, ble spredt både skriftlig og muntlig. Diktene var skrevet i en tradisjonell form og ble memorert og framført i skjul. Titler som «Løft i flokk», «Vår kamp» og «Gyllen ungdom» understreker diktenes formål: De skulle mane til samhold og gi mot til videre motstand.

Side 450 Situasjonsdikt

Flere av diktene var også såkalte situasjonsdikt eller leilighetsdikt. De ble skrevet til en bestemt anledning eller hendelse. Inger Hagerups (1905–1985) dikt «AustVågøy» er en direkte kommentar til historiske hendelser under krigen. Etter et britisk angrep på tyske mål i Lofoten tok tyskerne hevn på sivilbefolkningen i området. Hagerup skriver:

De brente våre gårder, de drepte våre menn. La våre hjerter hamre det om og om igjen. […] Står tusen andre samlet i steil og naken tross. Å døde kamerater, de kuer aldri oss.

Tyske tropper i Oslo 10. mai 1940. Stortinget i bakgrunnen. >> Diktet er både et minnedikt som hedrer de falne, og et kampdikt. Det gir trøst og lindring til et hardt prøvet folk. Den siste verselinja «de kuer aldri oss» er en direkte oppfordring til leserne om å holde motet oppe.

Den faste formen i «AustVågøy» har flere funksjoner: Den understreker innholdet i diktet. Rytmen gir assosiasjoner både til marsjerende soldater, maskingevær og hjerterytme. Rytmen og gjentakelsene i diktet

gjør det også lett å memorere. Det var en fordel at diktet var lett å huske, slik at det kunne spres fra munn til munn.

Et sentralt formål med krigslyrikken var å skape samhold, et tydelig vi i befolkningen. Holdt vi sammen, kunne vi bekjempe okkupasjonsmakten. Flere dikt har derfor motstand som motiv og tematikk. Slike dikt hadde ofte en moraliserende tone. Det er tydelig hva som er rett og galt, og hva som er riktig og feil side i krigen. Mot vi-et sto de som sviktet når det gjaldt som mest.

Dikt med tydelig moral

Diktene «Våre menn» av Arnulf Øverland og «Eier du ikke stolthet i livet» av Nordahl Grieg er to eksempler på dikt med en tydelig moral: Det gjaldt å være på riktig side.

Øverlands dikt er en hyllest til menn som satt fengslet i nazistenes beryktede politistasjon i Møllergaten 19. Disse mennene blir symbolet på Norges ære og det sterke vi-et:

I Møllergaten 19 der sitter våre menn. I kamp for folkets frihet gav de sin egen hen. Der sitter Norges ære og sannhets fanevakt, fordi de ikke solgte sitt land til fremmed makt. […]

Der Øverland hyller motstandsmenn, retter Grieg pekefingeren mot de såkalte «tyskertøsene» – jenter som innledet et forhold til tyske soldater, i diktet «Eier du ikke stolthet i livet».

Eier du ikke stolthet i livet, eller skorter det på ditt skjønn? Blendes du helt av gullknapper, snorer så snart du møter en grønn? Du har svakhet for uniformer men din trang må du styre når det gjelder det største av alt, vårt Fedreland, Norge det dyre. […]