Etter krigen

Det hamrer i hver nordmanns bryst ved synet av slik en kvinne. Idag må forbittrelsen kveles tyst sorg og smerte gjemmes inne. Tenk at dere er norske – er våre, som sådan vårt fedreland sviker, å hvor det kan bedrøve, såre, at Norge har slike GATEPIKER. […]

Jentene ble møtt med harde sosiale sanksjoner under og særlig etter krigen. Barn av norske mødre og tyske fedre ble kalt «tyskerunger», og de opplevde stigmatisering, mobbing og utestenging. Å være på feil side under krigen ble en utilgivelig handling.

Formål: • formidle heltehistorier • feire seier og frihet • utforske skyld og ansvar • sette ord på det uforståelige • finne ny mening og retning i livet

Tema: oppgjør

Krigen er over!

8. mai 1945 kapitulerer tyskerne, og Norge er et fritt land. De norske leserne er nesten umettelige på heltehistorier fra krigen, og det publiseres både romaner og fortellinger om norske bragder. Et eksempel er Det vil helst gå godt (1945), skrevet av motstandsmannen Max Manus. Disse tekstene har en klassisk oppbygging med klare spenningstopper, og det er tydelig hvem som er helt og skurk.

Etter krigen ble også dikt som hadde sirkulert ulovlig under krigen, utgitt i bokform. Dette var tekster av blant annet Hagerup, Øverland og Grieg. Krigslyrikken var svært populær også i etterkrigstiden.

Oppgjørets time

Etter krigen er det også oppgjørets tid. Landssvikere ble stilt til ansvar, blant dem forfatteren Knut Hamsun. Hamsun la aldri skjul på sin støtte til det nazistiske regimet. I 1943 reiste han til Tyskland der han møtte Hitler personlig. Medaljen Hamsun fikk da han i 1920 ble tildelt Nobelprisen i litteratur, gav han til den nazistiske propagandasjefen Joseph Goebbels.

Da Hitler døde, skrev Hamsun et minneord om ham i avisen:

Jeg er ikke verdig til at tale høirøstet om Adolf Hitler, og til nogen sentimental Rørelse indbyder hans Liv og Gjerning ikke. Han var en Kriger, en Kriger for Menneskeheten og en Forkynder av Evangeliet om Ret for alle Nationer. Han var en reformatisk Skikkelse av høieste Rang, og hans historiske Skjebne var den, at han virket i en Tid av den eksempelløseste Raahet som tilslut fældte ham. Slik tør den almindelige Vesteuropeer se på Adolf Hitler, og vi, hans nære Tilhængere, bøier nu vaare Hoder ved hans Død.

(Aftenposten, 7. mai 1945)

«Varig svekkede sjelsevner»

Nazistøtten kostet Hamsun sympati og lojalitet hos nordmennene. Etter krigen dro flere lesere til Nørholm der Hamsun bodde, og brant bøkene hans foran porten. Hamsun ble også stilt til ansvar for sine handlinger i landssvikoppgjøret etter krigen. Han ble ikke dømt da retten konkluderte med at Hamsun hadde «varige svekkede sjelsevner».

Hamsun selv fnøs av denne diagnosen. Selv om han var gammel, sto han inne for det han mente, sa og gjorde. I tiden under og etter rettssaken skrev Hamsun på et manus som skulle bli det selvbiografiske verket Paa gjengrodde stier (1949). Verket skulle motbevise at han ikke lenger tenkte klart. Den siste setningen i verket er en direkte kommentar til rettssaken: «I dag har Høiesteret dømt, og jeg ender min Skriving».

Litterært oppgjør

Hvorfor ble noen nazisympatisører under krigen? Var det tilfeldig hvilken side man havnet på?

Slike spørsmål ble stilt i mange tekster som kom ut i Norge etter krigen. Forfatterne utforsket menneskesinnet for å finne forklaringer på hvorfor folk handlet som de gjorde. I samfunnet for øvrig var ikke en slik vilje til å forstå like framtredende.

Et eksempel på en roman som tematiserer skyld, skam og ansvar, er Sigurd Hoels (1890–1960) Møte ved milepelen (1947). I romanen

spør hovedpersonen seg om han er medskyldig i nazisympatisørenes handlinger under krigen. Kunne de tatt andre valg om han hadde sett hvor ensomme de var?

I Møte ved milepelen ser vi hvordan den tradisjonelle og modernistiske tradisjonen veves tettere sammen etter krigen. Sjangermessig er romanen trygt forankret i den tradisjonelle fortelletradisjonen, men tematisk er det slektskap med modernistisk utforsking av menneskesinnet.

Bombe over Hiroshima

Klokka 08.15 6. august 1945 slapp amerikanerne en atombombe over den japanske byen Hiroshima. 120 000 mennesker ble drept. Japanerne kapitulerte, og andre verdenskrig var endelig over.

I diktet «Regn i Hiroshima» (1947) prøver Tarjei Vesaas å fange det eksakte øyeblikket da atombomben sprang.

I det ho lyfte handa for å ta tekanna kom eit blindande ljos –

var ikkje meir alt var borte dei var borte

Her ser vi at den hverdagslige tedrikkingen står i sterk kontrast til tomheten som følger.

Nullpunktslyrikk

Diktet «Regn i Hiroshima» er et eksempel på nullpunktslyrikk. Dette er dikt som forsøker å sette ord på det som er igjen etter denne voldsomme og ødeleggende krigen. Verden hadde rykket tilbake til et «nullpunkt», et stort «ingenting» som igjen måtte fylles med mening. Men hvilken mening kan livet gi etter Hiroshima og Auschwitz?

Grunnstemningen i nullpunktslyrikken er at ingenting kan eller vil bli det samme igjen. Flere av dem har et pessimistisk syn på mennesket og samfunnet. Diktene er modernistiske også i formen. Oppstykkede verselinjer og språkbilder underbygger følelsen av å leve i en kaotisk og ødelagt verden.

En annen «nullpunktslyriker» er Gunvor Hofmo (1921–1995). Hun debuterte i 1946 med samlingen Jeg vil hjem til menneskene. Det lyriske jeget i disse diktene retter ofte blikket i sinne og fortvilelse mot en fraværende gud:

Gud, hvis du ennå ser: det er ingen hverdag mer.

Side 452 Diktet «Det er ingen hverdag mer» (1946) formidler en opplevelse mange satt igjen med etter krigen: Verden var ikke til å kjenne igjen. Krigens grusomheter ble gradvis avdekket, og det var klart at menneskelig ondskap har ingen grenser. I diktet skildrer Hofmo sorte lik og hvordan mennesker «trår i aske». Begge disse språklige bildene kan knyttes til jødeutryddelsen under krigen.

Forfatterskapet til Hofmo er også uløselig knyttet til opplevelser under krigen. Hofmos kjæreste, Ruth Maier, var jødisk. Sammen med 532 andre jøder ble hun deportert fra Norge og drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Jobb med stoffet

1 Bruk jegsermodellen på side 146. Les teksten «Tung tids tale» av Haldis Moren Vesaas på side 451, og utforsk teksten ut fra spørsmålene på side 147 og 148. På hvilken måte kan vi si at teksten er typisk for perioden 1930–1950? 2 Utforsk et av diktene som er nevnt i dette kapittelet, for eksempel «Du må ikke sove» av Arnulf Øverland. Hvilken opplevelse av krigen er det som formidles i diktet? Kan du si noe om formål og sammenhengen mellom form og innhold? Litterær tradisjon? Lag en kort presentasjon om diktet. 3 Et tema etter krigen er oppgjør. Ta utgangspunkt i enten «Regn i Hiroshima» eller «Det er ingen hverdag mer», og sammenlign det med en oppgjørstekst fra nyere tid. 4 Ta utgangspunkt i minst to dikt fra dette kapittelet, og skriv et essay om tap av mening.

I et nøtteskall

I tiden før, under og etter andre verdenskrig blir det skrevet mange tekster med krigen som motiv og tema. Før krigen var formålet å advare mot det flere så var i ferd med å skje, slik Arnulf Øverland gjorde, men også oppfordre til motstand og fredelige løsninger. Under krigen ble lyrikken viktig. Streng sensur gjorde at dikt gikk fra munn til munn i befolkningen. Diktene ga trøst og lindring samt manet til videre motstand og samhold. Etter krigen fikk vi flere romaner som utforsket menneskesinnet i møte med krigens grusomheter og valg. Den tradisjonelle krigslyrikken med fast rimmønster og form ble erstattet av en modernistisk nullpunktslyrikk der sentrale forfattere er Gunvor Hofmo og Tarjei Vesaas. Følelsen av at verden slik vi kjente den, var borte for godt, dominerte. I dette nye nullpunktet kom mennesket ofte til kort – verken ord eller forstand kunne formidle eller gripe det som hadde skjedd.