Realistisk litteratur: 1950-tallet

Realistisk litteratur

1950-tallet

• Problemer under debatt • De store spørsmålene i livet – om døden, kjærligheten og naturen. • Fast og strofisk form i lyrikken • Universelle symboler • Klart språk

Litteratur skrevet av og om kvinner har en lang tradisjon i Norge. På 1800talet tar Camilla Collett opp arrangert ekteskap i Amtmannens døtre. Senere har også Amalie Skram, Cora Sandel og Torborg Nedreaas inspirert de nye feministene.

Kvinnelitteraturen ønskte å sette fokus på situasjonen til kvinner og mane til kamp mot undertrykking og kjønnsdiskriminering.

Noen av de feministiske forfatterne skrev om kvinnesaken, der de viste at kvinners situasjon var bestemt av uheldige maktstrukturer i samfunnet. Den feministiske litteraturen var opptatt av å vise hvordan jenter allerede i barndommen ble lært opp til å underordne seg disse maktstrukturene, og at de skulle vere beskjedne, omsorgsfulle og føyelege. Litteraturen nå skulle bidra til økt selvtillit for kvinner.

Tema: kvinnerollen

Kvinnerollen skildres på mange ulike måter i litteraturen i tiårene etter andre verdenskrig, og målet for mange forfattere er å ta et oppgjør med gjeldende oppfatninger av rollene kvinner har i samfunnet.

Halldis Moren Vesaas: morskjærlighet

En av våre fremste lyrikere er Halldis Moren Vesaas (1907–1995), og tekstene hennes er typiske for den tradisjonelle lyrikken etter krigen. Moren Vesaas skrev dikt om store, universelle spørsmål, som morskjærlighet, erotisk lengsel og kjærlighetsforhold. Diktene til Moren Vesaas er strofiske, med universelle symboler, noe som er typisk for den tradisjonelle litteraturen.

Diktet «Å vera i livet» (1955) viser gleden over de små tingene i hverdagen.

Å vera i livet (Tre vers til mor)

Dette: å vera i livet, open for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt, og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt, og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att.

(Fra I ein annan skog, 1955)

Diktet er en hyllest til mødre og handler om hvor viktig omsorg og det å være knyttet til andre mennesker er. Man er aldri fattig når man har gitt tillit og varme.

Moren Vesaas tilførte norsk lyrikk noe helt nytt. Nå var det en kvinne som skrev om kvinners lengsler, erfaringer og opplevelser. Hun skildrer det å være mor og husmor og har et tydelig budskap om at man må ta vare på lykken der man er i livet, istedenfor å søke etter noe som ikke finnes, eller som kanskje er uoppnåelig.

Fra demonstrasjon for fri abort på Karl Johan i Oslo, 1968.

Torborg Nedreaas: kvinners situasjon

Torborg Nedreaas (1906–1987) er en av de sentrale forfatterne i 1950årene, og med henne kom et viktig kvinneperspektiv inn i den til nå ganske mannsdominerte skjønnlitteraturen. Nedreaas var en politisk engasjert forfatter som tematiserte oppvekst, klasseskille og kvinnesak.

Den realistiske romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947) setter et viktig tema under debatt, nemlig spørsmålet om selvbestemt abort i Norge. I romanen møter vi en 17 år gammel jente som blir forført av læreren sin. Hun blir gravid, og fordi abort var straffbart på denne tiden, har hun ingen annen mulighet enn selv å framprovosere abort med strikkepinner. Budskapet til Nedreaas er tydelig, et abortforbud fører til ulovlige og livsfarlige aborter som setter kvinners liv i fare.

Med denne og flere liknende bøker forsvarte Nedreaas de svake og sviktede i det norske samfunnet i etterkrigsårene.