4 minute read
Realistisk litteratur: 1960–1970-tallet
Realistisk litteratur
1960–1970-tallet
• Tendenslitteratur • Ungdommer, kvinner og arbeidernes situasjon • Detaljerte miljøskildringer • Dialoger med muntlig språk
Tema: opprør mot makten
Litteraturen ble på 1880tallet brukt til å sette samfunnsproblemer under debatt, og dette ser vi kommer igjen på 1960tallet. Der Alexander Kielland kritiserte skolesystemet på vegne av Lille Marius, kritiserer Jens Bjørneboe skolesystemet på vegne av Jonas.
Jens Bjørneboe: opprøreren
En av de skarpeste kritikerne i norsk litteratur i denne perioden var Jens Bjørneboe (1920–1976). Bjørneboe gikk til kraftig angrep på makthaverne i samfunnet og forsvarte de svake og undertrykte. I romanen Jonas (1955) kritiserer han et ondt og kunnskapsløst skolesystem, og i romanen Den onde hyrde (1960) kritiserer han fengselsvesenet. Han mente at unge kriminelle trengte hjelp og rehabilitering, ikke straff. Bjørneboe var spesielt opptatt av å forsvare barn og unge. Det ser vi i det ironiske diktet «Om ungdommens råskap» (1965).
Om ungdommens råskap
Våre høye idealer vil de bare flire av: Stjele, myrde, brenne, hore, voldta, plundre og bedra! Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra!
Meget burde de beundre: Dresden efterlot vi slik: Som en tundra med fem hundre med fem hundre tusen lik! Meget burde de beundre: Vår kultur er høy og rik!
Vi har kjempet for moralen, for et renslig åndlig liv Ungdommen er vill og galen, syk og rå og destruktiv. For kulturen, for moralen. For et renslig, åndlig liv!
Kampen gjaldt et renslig klima, for kultur og disiplin. Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin! Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Meget burde de beundre, som de bare flirer av! Stjele, myrde, brenne, hore, voldta, plundre og bedra! Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra!
(Fra skuespillet Til lykke med dagen, 1965. André Bjerke (red.): Samlede dikt, 1977)
Arbeidsstue for barn, Oslo 1920. Diktet tar utgangspunkt i ødeleggelsene etter andre verdenskrig og viser at ungdom ikke er løsrevet fra resten av samfunnet, for ungdom er barn av sin tid.
Tema: kritikk av samfunnet
Sosialrealismen er en betegnelse på en ny bølge med samfunnskritisk litteratur som gjorde seg gjeldende på 1970tallet. Denne retningen har mye til felles med den realistiske tradisjonen du kjenner fra 1870årene. Igjen blir tendensromanen viktig, og det er ikke tvil om hvor forfatterens sympati ligger: hos de undertrykte, dvs. arbeiderklassen og kvinnene. Forfatterne befinner seg politisk på venstresiden.
Feministisk litteratur på 1970-tallet
En tendens var knyttet til kvinneopprøret på 1970tallet. «Kvinnelitteratur» blir derfor et viktig begrep igjen i 1970årene og brukes om bøker som hadde et feministisk innhold. På denne tiden var kjønnsrollemønsteret i endring, og flere kvinner enn tidligere fikk utdannelse og arbeid. Kvinnelitteraturen ønsket å sette søkelys på kvinnenes situasjon og mane til kamp mot undertrykkelse og kjønnsdiskriminering.
Noen av de feministiske forfatterne, for eksempel Bjørg Vik (1935–2018), skrev romaner der de viste at kvinners situasjon er bestemt av uheldige maktstrukturer i samfunnet. Jentene i bøkene blir allerede i barndommen opplært til å være tilbaketrukne, omsorgsfulle og føyelige. Litteraturen nå skulle bidra til økt selvtillit for kvinner.
Litteratur med en politisk agenda
Andre forfattere tok et tydelig arbeiderperspektiv og gikk i en mer ekstrem politisk retning. De var tilknyttet et radikalt studentmiljø og partiet AKP (Arbeidernes kommunistparti). Idealet deres var en kommunistisk revolusjon, og bøkene skulle bidra til dette. Hovedpersonen i romanene er gjerne en arbeider eller en student, og handlingen dreier seg om hvordan han gradvis får innsikt i samfunnet rundt seg og ser behovet for revolusjon.
En av forfatterne med radikal profil var Dag Solstad (f. 1941). Han debuterte som modernist på 1960tallet, men på 1970tallet skrev han realistiske romaner om arbeiderkamp.
Romanene som Solstad ga ut i 1980årene, regnes som et oppgjør med det politiske tiåret. Både Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land (1982) og Roman 1987 (1987) forteller om til dels komiske og i alle fall totalitære sider ved bevegelsen. Solstad er slett ikke bare kritisk til AKP i disse romanene, men han skjønte at et ekte opprør må komme innenfra, fra arbeiderne selv.
Arne Ekeland: Utenfor fabrikken, 1972, utsnitt.
Jobb med stoffet
1 Jobb i smågrupper. Velg to tekster fra perioden som dere tolker. Bruk jegsermodellen, og forbered en kort presentasjon. Fokuser på de ulike elementene i modellen når dere jobber med tolkningen deres.
Sammenlign – hva ser dere her? 2 Ta utgangspunkt i resultatet fra sammenligningen i oppgave 1. Skriv et essay der du utforsker en av kategoriene i jegsermodellen og trekker inn eksempler fra tekstene. 3 Les et utdrag av romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947) av
Torborg Nedreaas på Nasjonalbibliotekets nettressurs, nb.no. Skriv en fagartikkel om kvinnerollen i litteraturen. Finn aktuelle samtidstekster som du kan sammenligne med. 4 Les et utdrag av romanen Egalias døtre av Gerd Brantenberg s. 454, og la utdraget inspirere deg til å skrive et essay om kjønnsroller. 5 Utforsk temaet «opprør mot makten». Bruk tekster du kjenner til fra det du har jobbet med så langt. Tips: Alexander Kiellands Gift og
Jens Bjørneboes Jonas. Begge disse ligger på Nasjonalbibliotekets nettressurs, nb.no. Skriv et essay, eller hold en appell. 6 I 1970årene kom det en visebølge med sanger skrevet på dialekt og med politiske eller samfunnsviktige temaer. Se på tekstene til band og musikere som synger på dialekt i dag, som Moddi, Gabrielle, DDE,
Frida Ånnevik, Hellbillies, Vamp, Stein Torleif Bjella, Tønes eller andre du kjenner til. Finn ut hva slags temaer de synger om.
I et nøtteskall
Norge har gått fra krig og fattigdom til å bli et velferdssamfunn. Forfatterne ble opptatt av maktmisbruk, kvinnesak og arbeiderkamp.
Forfattere som Halldis Moren Vesaas skriver dikt sett fra et kvinneperspektiv. De kvinnelige forfatterne tar opp både hverdagsproblemer og større politiske utfordringer, som for eksempel Torborg Nedreaas gjør når hun skriver om abort.
Jens Bjørneboe tar de svakes parti ved å kritisere maktstrukturene i samfunnet, som skolen og fengselsvesenet. I 1970årene satte søkelyset på arbeidernes og kvinnenes situasjon. Bjørg Vik skrev om kvinnerolle og jenteoppdragelse, mens Dag Solstad skrev romaner om arbeiderkamp og revolusjon.
