og vanskelige relasjoner

Hassan kritiserer også foreldregenerasjonen og innvandrermiljøet for religiøs dobbeltmoral og manglende ønske om å tilpasse seg. Diktene hans handler i stor grad om en oppvekst med vold, svik og kriminalitet. Han skildrer det å leve mellom to kulturer og hvilke konflikter det fører med seg.

Tema: familie, oppvekst og vanskelige relasjoner

• Endrede samlivsformer • Familiestrukturer i oppløsning • Relasjoner og overgrep

Hva er en familie? Hva er det som knytter familier sammen, og hva betyr familien din for hvem du er som menneske? Flere forfattere på 1990–2000tallet skriver om dette temaet.

Et viktig spørsmål er: Hva skjer når den tradisjonelle familiestrukturen som lenge besto av mor og far og barn, er i oppløsning? Foreldre og barnrollene er i endring, og mange føler seg forvirret av mine barn, dine barn, våre barn, bonusbarn, steforeldre, ekskoner og samboere.

Litteraturen viser mange nye og ulike familierelasjoner. I dagens norske litteratur ser vi at også barnet har en stemme, og at usikkerheten på egen identitet er tydelig hos hovedpersonene, både når det gjelder hjemmet og personens plass i en familie. Forfatter Åse Ombustvedt (f. 1963) skriver om en navnløs tenåring med en voldelig far, i diktsyklusen Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?

Jeg har lurt på det med faren min Om han vet det sjøl At han er en jævel En gang sa jeg det til ham Du er en jævel, sa jeg

(Fra Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?, 2020)

Tore Renberg: familierelasjoner

Stavangerforfatteren Tore Renberg (f. 1972) skriver mye om familie og oppvekst. Renberg er sentral i en ny forfattergenerasjon fra 1990årene, og han fikk sitt store gjennombrudd med romanene Mannen som elsket Yngve (2003, filmatisert 2008) og Kompani Orheim (2005). I bøkene som har

familie som hovedtema, er fortellerne både barn, ungdommer og voksne. Det er ofte avstanden mellom generasjonene som er interessant, og hvordan mangel på kommunikasjon gjør livet til hovedpersonene vanskelig.

Side 549 Om å si nei til en moderne verden

I Renbergs roman Tollak til Ingeborg (2020) presenterer hovedpersonen seg slik: «Eg er Tollak til Ingeborg. Eg høyrer fortida til.» Tollaks kone, Ingeborg, forsvant plutselig mange år før handlingen i romanen foregår, men allikevel er det henne Tollak snakker mest om og med.

Familietematikken er sentral også i denne romanen og viser Tollaks forhold til barna, Oddo og Ingeborg. Romanen starter med at gamle Tollak kjenner at døden nærmer seg, og han inviterer de to barna sine hjem til gården, fordi han har noe han må tilstå for dem. Det Tollak har å si, kommer helt uventet på alle. Romanen viser hvordan manglende kommunikasjon, dysfunksjonelle familieforhold, økende urbanisering og skepsis mot all digitalisering ødelegger en familie. Hovedpersonen sier nei til alt som er nytt: shopping, kafébesøk, mobiltelefoner, internett og modernisering av egen bedrift. Og han klarer ikke å kommunisere med sine nærmeste.

Maria Kjos Fonn: omsorgssvikt

I romanen Kinderwhore (2018) forteller Maria Kjos Fonn (f. 1990) historien om Charlotte fra hun er åtte til atten, og om hvordan seksuelle overgrep i barndommen ødelegger livet hennes. Charlotte er mye alene, moren fester og har stadig nye menn i livet sitt. Datteren lengter etter omsorg og oppmerksomhet, og etter en pappa. Når Charlotte er tolv år, blir hun voldtatt av morens kjæreste, Jonas. Det er slik overgrepene starter.

Som i den naturalistiske romanen Albertine av Christian Krohg setter Kjos Fonn seksuelle overgrep under debatt.