Tema: utenforskap og identitet Tema: familie, oppvekst

Tema: utenforskap og identitet

• Identitet • Et flerkulturelt samfunn • Globalisering • Ensomhet og fremmedfølelse

Gjennom litteraturhistorien har du møtt flere forfattere som skriver om personer som føler seg fremmedgjort og utenfor samfunnet de lever i. Tenk bare på kvinnene hos Ibsen eller de navnløse jegpersonene i Hamsuns Sult og Obstfelders mange dikt. De tror de har havnet «på feil klode» og føler på angst og utenforskap. Dette kjenner mange på også i dag. Samfunnet har blitt mer likestilt, flerkulturelt og globalisert, men også mer konkurransepreget, fjernt og ensomt. Dette skaper andre utfordringer enn tidligere. Hvordan føles det å stå utenfor vårt eget samfunn? Dette er et viktig tema i mange samtidstekster.

Zeshan Shakar: å ikke passe inn

Jeg ser, det er stort sett det jeg gjør. Du tenker sikkert at det er trist, eller noe sånt, men det er liksom som, jeg vet ikke, som det å se på alt som skjer, eller å grave meg dypt ned i pensum, det får meg liksom til å føle at jeg er litt med likevel, hvis du skjønner. Som om jeg er veldig nær, selv om jeg er langt unna

(Fra Tante Ulrikkes vei, 2017)

Side 543 Slik beskriver Mo, en av de to hovedpersonene i Zeshan Shakars (f. 1982) roman Tante Ulrikkes vei (2017) følelsen av å stå utenfor og ikke være inkludert. Sitatet skildrer livet hans som student på Blindern. Her er han en av mange, en som observerer verden fra utsiden. Mo er skoleflink og godt integrert, men opplever at han ikke passer ordentlig inn noe sted, verken hjemme på Stovner, på universitetet eller sammen med andre jevnaldrende.

Den andre hovedpersonen i romanen er Jamal som slutter på videregående. Han beskriver seg selv som: «Svarting, muslim, fra Stovner, T.U.V., Tante Ulrikkes vei, du veit, representerer alltid». Livet hans handler om alt fra jenter, familie og hasjrøyking til religion, og han har en sterk tilknytning til vennene på Stovner. Å «representere» er et viktig ord for Jamal. Han representerer Stovner og er stolt av stedet, i motsetning til Mo. Jamal identifiserer seg ikke på noen måte med det tradisjonelt norske, men med stovnermiljøet og amerikansk gangsterrap.

I romanen setter Shakar drabantbyens problemer og det å stå utenfor samfunnet under debatt. Mange kjenner Stovner og andre drabantbyer fra mediene, nyhetsbildet har vært preget av vold, kriminalitet og æreskultur. Integrering og fellesskap er et viktig tema, og romanen belyser dette gjennom de to guttene med innvandrerforeldre.

Yahya Hassan: en kritisk stemme

Den danske poeten Yahya Hassan (1995–2020) rakk bare å skrive to diktsamlinger før han døde 24 år gammel. Debutsamlingen fra 2013 fikk mye oppmerksomhet da den kom ut. Boka handler om Hassans egen opplevelse av det å vokse opp som innvandrerbarn i Danmark. Han forteller om hvordan han, søsknene og moren blir banket opp av faren, og om trygdesvindel som var helt dagligdags. Gjennom diktene sine er han kritisk til både islam og det miljøet han vokste opp i.

PLASTBLOMST (utdrag)

I DEN LEILIGHETEN JEG BRENTE NED SPISTE VI ALLTID PÅ GULVET FAR SOV PÅ EN MADRASS I STUA DE AV MINE SØSKEN SOM VAR FØDT VAR STRØDD RUNDT I LEILIGHETEN EN VED DATAMASKINEN EN KRAVLENDE PÅ GULVET OG EN HOS MOR PÅ KJØKKENET HVIS DU FORTSETTER Å PLAGE SØSKNENE DINE BRENNER JEG DEG SA MOR OG HOLDT FARS LIGHTER OPP

(Fra Yahya Hassan, 2014)