Tema: liv, død og sorg

Romanen viser hvordan Daniel ikke får sagt det han tenker og føler, og hvordan han utvikler seg til å bli en gutt som biter, sparker og slår. Han river ned og knuser ting rundt seg, og det er ikke lett for familien å delta i det sosiale livet. Livet til hele familien blir snudd på hodet.

Å utlevere sin egen familie

Nilssen skildrer hverdagen i sin egen familie på en utleverende måte. Romanen viser den dype kjærligheten hun og mannen føler for sønnen sin, og samtidig er forfatteren åpen om fortvilelsen og håpløsheten, og alt som ikke fungerer. Det er typisk for virkelighetslitteraturen at man skriver subjektivt og utleverende om et vanskelig tema.

Knausgård og Nilssen skriver utleverende om egne liv og egne familier, men på ulike måter. Der Knausgård skriver om sin avdøde far, skriver Nilssen om livet med et sykt barn. Det de likevel har til felles, er at ingen av disse får anledning til et tilsvar, noe som kan oppleves som etisk betenkelig for noen. Ved å skrive virkelighetslitteratur, der skillet mellom fakta og fiksjon viskes ut, kan muligens litteraturen være med på å endre samfunnet – noe som kanskje er målet til forfatterne?

• Sorg og nød • Religion • Tro og tvil

I samtidslitteraturen er temaer som religion, sorg og død sentrale. Dette er nok fordi mange grubler over livet og tilværelsen, og om det finnes en mening med alt. I flere verk finner vi religiøse ord og bilder, og noen forfattere bruker religiøse miljøer eller tradisjoner som rammer i tekstene sine.

Jon Fosse: kjærlighet og død

Jon Fosses roman Andvake (2007) handler om Alida og Asle som forsøker å finne en plass i verden. Kjærligheten mellom Asle og Alida betyr alt i Andvake. Alida har levd et liv uten varme og kjærlighet før hun treffer Asle, som på sin side akkurat har mistet hele familien sin.

Fosse skriver både drama, lyrikk, essay og romaner, og vi finner mange lyriske trekk og mangel på tegnsetting i teksten. Andvake har trekk fra andre sjangere, noe som er typisk for mye av samtidslitteraturen. Blant annet gir den oss assosiasjoner til Bibelen og til fortellingen om

Josef og Maria på vandring i Betlehem. Alida og Asle er unge, husløse og på vandring, akkurat som Josef og Maria.

men ikkje i nokon av husa var det rom å få leiga, så kvar skulle dei vel gjera av seg, kvar kunne dei vel finna ly for kulden og mørkret no seinhaustes, einkvan staden måtte dei vel kunna få leiga seg rom, og det var då endå godt det ikkje regner, men snart byrja det vel å regna òg, og dei kunne ikkje berre bli gåande slik, og kvifor ville ingen hysa dei, kunne det vera fordi alle godt kunne sjå at Alida snart skulle føda

(Fra Jon Fosse: Andvake, 2007)

Selv om vi finner flere likheter mellom juleevangeliet i Bibelen og fortellingen om Asle og Alida, er det store forskjeller i handlingen. I Andvake begår Asle flere mord for å overleve.

Der Josef og Maria føder i en stall, dreper Asle for å gi Alida et sted hvor hun kan føde. Det er en stor kontrast mellom senga til FødeFrøkna i Andvake og stallen til Josef og Maria.

Side 541

Helga Flatland: krig og død

Romanen Bli hvis du kan. Reis hvis du må (2010) av Helga Flatland (f. 1984) handler om fire unge barndomsvenner fra den samme bygda. Tarjei, Trygve, Bjørn og Kristian verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Bare én av dem kommer hjem i live. Tre av guttene blir drept av en bombe. Romanens fire deler viser hvorfor guttene verver seg, og hvordan valget deres påvirker familien.

Det lille bygdesamfunnet spiller en hovedrolle i romanen, som starter og slutter med en skildring av Tarjeis dødsfall i Afghanistan. Hvorfor dro guttene egentlig? Hva skjer med dem som er igjen? Hvilke krefter påvirker valgene vi tar? Er det mulig å leve med en altoppslukende sorg?

Det kan være interessant å diskutere hvorfor ungdommer i «verdens beste land» er villige til å ofre livet sitt for en kamp som egentlig ikke er deres, og som kjempes så langt hjemmefra. Er det fordi verden har blitt mindre, og fordi alt og alle er vevd så tett sammen? Føler noen av oss skyld fordi vi har det så godt, og ønsker derfor å være med og takle globale problemer?

22. juli – da terroren kom til Norge

Etter terrorangrepet 22.07.2011 har det kommet mange tekster som på en eller annen måte behandler de grusomme hendelsene som fant sted denne dagen. De første historiene i form av bilder og minnebøker kom allerede etter noen få uker, og det kommer stadig nye utgivelser i form av artikler, tvserier og romaner.

«Det hadde vært elleve bankende hjerter på stien. Nå banket bare ett».

(Åsne Seierstad, En av oss, 2013)

Mange av utgivelsene handler om rettssaken mot gjerningsmannen. Saken fikk bred dekning i mediene. Her kan du lese et utdrag fra Kristopher Schaus referater fra rettssaken i avisen Morgenbladet:

Høre, høre nøye nå. For deretter: Aldri igjen.

«Hvordan er det?» spør folk. Det ene de spør om er hvordan det er å være til stede i en så stor rettssak, det andre er hvordan det er å være så, fysisk, nær Anders Behring Breivik. Svaret på begge spørsmålene er at det er slitsomt. Fryktelig slitsomt. Men mest slitsomt er likevel den følelsen jeg har av å måtte holde igjen, og følelsen av at vi ikke sier det viktigste lenger, at det viktigste nesten er blitt borte i alt bråket.

At det som har skjedd, ikke må skje igjen.

(Fra Rettsnotater, 2012)

Tekstene etter 22. juli har ofte det samme sterke budskapet: Dette må ikke skje igjen!