Tema: klimalitteratur

• Klima • Forholdet mellom menneske og natur • Urbanisering • Bærekraft

Husker du at lyrikeren Rolf Jacobsen skrev om at «seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine»? På 1900tallet ser vi en tydelig bekymring for menneskets påvirkning på naturen.

Klimalitteratur er romaner, dikt, sakprosa og noveller som handler om forholdet mellom mennesket og naturen. Klimakrisen har gitt oss litteratur som utforsker den påvirkningen mennesket har på naturen.

I dag gis det ut mengder av klimalitteratur og litteratur hvor naturen spiller en hovedrolle. Forfattere skriver dystopier, altså undergangslitteratur, om hvordan framtiden kan se ut om vi ikke lever mer bærekraftig. De lager historier om personer som trekker seg tilbake til et liv i stillhet i nærhet til naturen.

Maja Lunde: økokritikk

Andre karakterer går til kamp mot dem som ødelegger naturen. Forfatteren Maja Lunde (f. 1975) skriver økokritisk i sine romaner om klima. Økokritikk betyr at Lunde stiller menneskene til ansvar for å ta vare på naturen vår og bruker litteraturen til å fremme denne kritikken. Viktige stikkord når vi snakker om økokritisk litteratur, er forholdet mellom natur og mennesker, samt klimakrise og bærekraft.

Her ser du et utdrag fra Bienes historie (2015) hvor vi blant annet møter Tao. I et framtidig Kina har alle biene forsvunnet, og alt må pollineres for hånd. Fra barna er åtte år, må de arbeide på fruktmarkene. Tao arbeider som håndpollinerer, og hun ønsker mer enn noe annet at sønnen skal få seg en utdannelse og et bedre liv enn henne selv. Men er det mulig i en verden som er i ferd med å kollapse?

Jeg strakte meg så langt jeg kunne, men nådde likevel ikke den aller øverste blomsten. Var i ferd med å gi opp, men visste at jeg kunne bli straffet, så jeg forsøkte enda en gang. Vi ble trukket i lønn hvis vi brukte opp pollenet for fort. Og trukket i lønn hvis vi brukte for lite. Resultatet av arbeidet var usynlig. Når vi ved dagens slutt klatret ned fra trærne, var det ingenting annet som viste dagsinnsatsen enn røde krittkryss på trærnes stammer, helst opptil

førti kryss hver dag. Ikke før høsten kom, og trærne stod tunge av frukt, ble det tydelig hvor det var gjort godt arbeid. Men da hadde vi for lengst gjerne glemt hvem som hadde bestøvet hvilke trær.

(Fra Bienes historie, 2015)

Brit Bildøen: Dårlig vær og tung sorg

Brit Bildøens roman Sju dagar i august (2014) handler om ekteparet Sofie og Otto som er i dyp sorg etter å ha mistet et barn i 22. juliterroren på Utøya åtte år tidligere. Gjennom hele romanen spiller været og naturen en viktig rolle, sammen med den lammende sorgen.

Utanfor det halvopne glaset gjorde regnet seg gjeldande med ein durande lyd, og frå etasjen over kunne dei høyre at det tromma med ein imponerande kraft på taket. […] – Dette er tropisk, sa han. – Kaldt, tropisk regn, det er ikkje naturleg. – Dei seier at vi berre får venne oss til det. – Ja, men da veit eg kva vi skal gjere. Vi går ut på verandaen. Badar i regnet.

(Fra Sju dagar i august, 2014)

I romanen til Bildøen ser det ut til at verden og livet til de to hovedpersonene er i ferd med å regne bort i løpet av handlingens sju dager. Romanen handler om klimaendringer på to måter: Klimaendringer i miljøet, men også klimaendringer i samfunnet etter 22. juli. Bildøens roman er derfor en litt annen type klimaroman, men som likefullt handler om forholdet mellom mennesket og naturen.

Klimaproblemer til diskusjon

Sentralt i klimalitteraturen står spørsmål om hvordan vi mennesker skal se på oss selv. Er vi suverene og overordnet naturen? Hvordan kan vi beskytte livet i naturen ved å leve mer bærekraftig? Hvordan kan vi løse globale problemer lokalt? Og hvordan kan vi takle de store truslene, som klima og terror, når vi ikke en gang takler de små problemene våre her hjemme?

Hva om det faktisk er vi som holder jorda oppe mellom hendene våre litt sånn som den holde ballen i lufta-greia i gymmen da skal den ikke havne i bakken på vår vakt i hvert fall avtale? avtale

(Trygve Skaug, fra Følg med, nå, 2019)

Jobb med stoffet

1 Jobb i smågrupper. Velg to tekster fra tekstsamlingen som dere tolker.

Bruk jegsermodellen, og forbered en kort presentasjon. Fokuser på de ulike elementene i modellen når dere jobber med tolkningen deres. Sammenlign – hva ser dere her? 2 Ta utgangspunkt i resultatet fra sammenligningen i oppgave 1. Skriv et essay eller en fagartikkel der du utforsker en av kategoriene i jegsermodellen og trekker inn eksempler fra tekstene. 3 Skriv en selvbiografisk tekst der du bruker ditt eget og andres virkelige navn. Skriv om noe som har hendt, og vurder om du vil endre på noen detaljer. 4 Hvilke utfordringer er særlig tydelige i dagens Norge? Finn eksempler i norsk litteratur, kunst og/eller musikk, og drøft hvordan disse kommer til uttrykk. 5 Søk på nettet etter stoff om Olaug Nilssens roman Tung tids tale (2018). Bruk stoffet som utgangspunkt for en artikkel. Artikkelen bør diskutere om det er problematisk å skrive ut fra virkelige hendelser og virkelige personer. Her kan du trekke inn andre eksempler. 6 Med utgangspunkt i klimalitteraturen: Hold en appell der du bruker retoriske ferdigheter for å overbevise tilhørerne om ditt standpunkt. 7 Utforsk hvordan 22. juli blir behandlet i litteraturen i dag. Hvilke tekster finnes, og hvordan behandler disse tekstene tematikk knyttet til hendelsen? Skriv en fagartikkel der 22. juli fungerer som konteksten. 8 Hvordan kan 22. julilitteraturen gjøre oss til bedre medborgere og for eksempel skape bedre forutsetninger for et demokrati? Skriv et essay, eller hold en debatt. 9 Les Karl Ove Knausgårds appell i tekstsamlingen s. 594. Skriv et essay der du reflekterer over følgende spørsmål: Hvordan skal vi takle globale problemer lokalt? Og hvordan skal vi takle de store truslene som klima og terror, når vi ikke engang takler de små problemene våre her hjemme?

I et nøtteskall

Samtidslitteratur er tekster som skrives i vår egen tid. Det er vanskelig å komme med en enkel definisjon på hva samtidslitteratur er, fordi den er så mangfoldig, men mye handler om samfunnet, familierelasjoner og forholdet til andre. Forfatterne bruker impulser fra ulike stiler og retninger. Samtidslitteraturen er ofte personlig og samfunnsengasjert, og vi finner en blanding av fakta, fiksjon, fantasi og eventyr. Den realistiske tradisjonen går fremdeles side om side med den modernistiske.

De store eksistensielle spørsmålene har alltid vært aktuelle i litteraturen og er det fremdeles: Hvem er jeg i samfunnet? Hvorfor lever jeg? Hvordan kan jeg få et godt og meningsfullt liv? Hva er min rolle i fellesskapet? Dette handler også samtidslitteraturen om.

Språk

4