Strategi for å utforske språk

Språk som system

Når vi studerer språket som system, fokuserer vi på det rent språklige. Vi studerer setningene, ordene, bøyingene og uttalen. Vi kartlegger hvordan språket blir (eller ble) brukt. Et eksempel kan være å studere hvor likt bokmål og dansk er. Det er lett å se at de to skriftspråkene har mye felles, men for å undersøke det må vi se nøyere på grammatikken og rett skrivings reglene i de to skriftspråkene.

Språk som samfunnsfenomen

Når vi studerer språk som samfunnsfenomen, fokuserer vi på holdninger, samfunnsstrukturer, (språk)politikk og (språk)historie. Dette er faktorer som ligger utenfor selve språket. Vi studerer språkets rolle i samfunnet og hvordan språket og språkbruken har blitt påvirket av samfunnet.

Side 308

Strategi for å utforske språk

Når vi skal utforske språket, går vi gjennom ulike faser. For å gjøre dette så oversiktlig og strukturert som mulig, har vi laget en modell som viser disse fasene. Modellen er ikke en fasit, men den gir en tydelig retning for arbeidet. Noen faser tar kort tid, i andre faser må man jobbe nokså lenge. Og ofte må man gå fram og tilbake mellom de ulike fasene.

Bestem overordnet tema

Noen ganger står man helt fritt til å velge tema, mens man andre ganger er styrt av et kompetansemål eller et tema som læreren har gitt deg. Vi skal ta utgangspunkt i et viktig kompetansemål: «å gjøre rede for endringer i talespråk i Norge i dag og refl ektere over sammenhenger mellom språk, kultur og identitet». Kompetansemålet er todelt: Det handler om a endringer i talespråk og b sammenhenger mellom språk, kultur og identitet

Endringer i talespråk handler om hvilke konkrete endringer som skjer i de forskjellige dialektene våre. Endringene kan skje i ordforrådet, i bøyingen av ordene, i setningsoppbygningen og i lydsystemet i språket. Denne delen av kompetansemålet handler om grammatikken og reglene i språket eller dialekten.

Sammenhenger mellom språk, kultur og identitet handler om at språket er en del av kulturen og identiteten vår. Denne delen av kompetansemålet fokuserer på språket i samfunnet og mellom mennesker.

Du kan altså velge mellom disse to delene av kompetansemålet. La oss gå videre med temaet talespråksendri nger.

Bestem undertema

Så må du snevre inn temaet. Hvilket talemål skal du undersøke? La oss bruke trønderdialekten som eksempel og gå videre med undertemaet nyere endringer i trønderdialekten. Aller best er det om du spesifi serer det enda mer geografi sk, men for enkelhets skyld holder vi oss til trønder dialekten her.

Formuler problemstilling

Hvilke endringer kan det være snakk om i dialekten? Bruk dine egne språkkunnskaper for å jobbe fram problemstillingen. Du kan for eksempel velge å fokusere på noen endringer i lydsystemet og i bøyingssystemet. Siden endring skjer gradvis, kan det være lurt å undersøke to ulike aldersgrupper, som ungdommer og eldre. Problemstillingen kan da formuleres slik:

Hvilke endringer fi nner vi lyd og bøyingssystemet i trønderdialekten? En undersøkelse av unges og eldres språkbruk.

Selv om du bare er i fase 3, må du her tenke framover på hvordan dette skal gjøres i praksis. Disse vurderingene må du kanskje komme tilbake til i både fase 4 og 7.

Du kan vurdere problemstillingen din ut fra disse tre kriteriene. Dersom du ikke kan svare ja på alle spørsmålene, må du kanskje endre problemstillingen: • Gir problemstillingen ny kunnskap for deg? • Får du undersøkt spørsmålet innenfor rammene du har? • Er problemstillingen så presis at du kan fi nne en god metode og egnede kilder?

Andre eksempler på tema, undertema og problemstilling kan være:

Tema Undertema Problemstilling

Språk og kultur

Språk, kultur og identitet

Språk og identitet Multietnolekt Hvilke holdninger til multietnolekt fi nnes blant elever og lærere ved X videregående skole?

Endringer i talemålet

Språk i ny kontekst Hvordan har talemålet der du bor, endret seg i løpet av to generasjoner?

På hvilke måter bruker dataspillbrukere språk for å markere identiteten sin?

Idémyldring, gruppearbeid, veiledning

I denne fasen skal du fi nne veien videre. Det kan være du må gå tilbake til noen av de andre fasene i løpet av arbeidet ditt. Sørg for å søke råd og hjelp hos læreren, medelevene og bibliotekaren. Kanskje kjenner du også noen som har god kunnskap om emnet ditt, for eksempel foreldrene eller besteforeldrene dine. Spør om alt du lurer på – formålet er jo å lære!

Vær konkret

Når du skal gjennomføre undersøkelsen Hvilke endringer fi nner vi lyd og bøyingssystemet i trønderdialekten? En undersøkelse av unges og eldres språkbruk, bør du starte med å fastsette noen konkrete talemålsendringer du skal undersøke. Her er det lurt å undersøke hva som fi nnes av faglitteratur om trønderdialekten. Start gjerne i kapittel 23, og gå deretter videre til mer avanserte kilder. Etter å ha undersøkt faglittera turen kan du for eksempel komme fram til disse grammatiske fenomenene:

• Personlig pronomen i 1. person entall, som i nesten hele Trøndelag heter «æ». Holder man fast på denne formen? Hva er alternativene? • Nektingsadverbet «itj»: Går det over til «ikke»? • Palatalisering: Holder man fast på «mainn» og «kveill»? • Infi nitiv: Finnes det endringer innenfor infi nitivene? Trønderdialekten har tradisjonelt kombinert apokope (å dains) og aending (å værra), og i noen områder noe som kalles jamning (å vårrå). Kommer det inn noen nye former her?

Disse grammatiske fenomenene kaller vi også språklige variabler fordi de har to eller fl ere varianter som du skal undersøke. De varierer, derav navnet variabler. Hvor mange variabler du skal ha, kommer an på omfanget av arbeidet og hvilken metode du velger.

Juster underveis

Mens du jobber i denne fasen, kan det hende at du ser at du må justere problemstillingen din. Problemstillingen kan gjøres mer spennende ved å fl ette inn et eksempel:

«Hainn» eller «han»? Hvilke endringer fi nner vi lyd og bøyingssystemet i trønderdialekten? En undersøkelse av unges og eldres språkbruk.

Kanskje ser du at du ønsker å undersøke hvorfor de ulike endringene skjer (ikke bare at de skjer). Da må du gå tilbake og forandre problemstillingen din. Den kan da lyde:

Hvilke endringer fi nner vi i lyd og bøyingssystemet i trønderdialekten, og hvorfor skjer disse endringene?

Den siste justeringen av problemstillingen vil kreve at du må hente inn mer informasjon enn den rent språklige. Du må tenke gjennom: Hva kan forklare at de språklige endringene skjer? Svaret kan du fi nne ved at du kartlegger bakgrunnen til informantene dine. Du undersøker da kjønn, geografi (hvor de bor), hvilke interesser informantene dine har, om de har nær familie som snakker trønder, og lignende. Kanskje må du også undersøke holdningene de har til språk? Dette kaller vi for bakgrunnsvariabler, fordi det er forhold som forteller om informantenes bakgrunn. Her må du velge noen bakgrunnsvariabler som du faktisk tror kan forklare språkforskjellene.

Godkjenning av endelig problemstilling

Sørg for at læreren din godkjenner den endelige problemstillingen din og måten du har tenkt å gjennomføre utforskingsarbeidet på. Da er du klar til å gå videre.

Hvilke endringer fi nner vi i lyd og bøyingssystemet i trønderdialekten, og hvorfor skjer disse endringene?

Definer sluttprodukt

Et utforskingsarbeid kan presenteres på så mange måter, for eksempel som fagartikkel, presentasjon eller podkast. Dersom du har mulighet til å velge, så tenk gjennom hva de ulike produktene krever både tidsmessig og teknisk. Dersom det er mange detaljer som skal presenteres, slik det er med denne problemstillingen, kan det være vanskelig å få et høyt nok presisjonsnivå i en podkast, der du ikke har noe skriftlig å vise til. Det kan tale for en presentasjon eller en fagartikkel.

Velg metode

Det fi nnes mange forskjellige metoder man kan bruke for å undersøke et språklig fenomen. Alle involverer en gruppe informanter, altså de personene du skal forske på. For denne problemstillingen vil observasjon, intervju eller spørreskjema være mulige metoder. Hver av dem har sine fordeler og ulemper:

Metode Fordel Ulempe

Spørreskjema • Du får svar på akkurat det du spør om. • Det er lett å systematisere svarene. • Systematiske svar egner seg godt for statistikk. • Du kan ha mange informanter, som gjør det resultatet ditt mer troverdig. • Undersøkelsen kan gjøres digitalt. • Det er lett å kartlegge bakgrunnen til informantene også. • Det er fare for feilkilder når informantene skal selvrapportere (de tror de snakker mer/mindre dialekt enn de faktisk gjør). • Informantene kan lettere gi tullesvar når det er skriftlig/digitalt. • Hvis du gir undersøkelsen til en hel gruppe, blir den besvart også av elever som ikke snakker trønderdialekt.

Intervju • Du får svar på det du spør om. • Du kan følge opp svarene og unngå misforståelser. • Strukturerte intervjuer gir strukturerte data som er lett å systematisere. • Det er lett å kartlegge bakgrunn også. • Du kan også undersøke språkholdninger.

Observasjon • Informantene vet ikke hva du undersøker, og kan derfor ikke tilpasse språket sitt. Gir veldig gode data. • Du kan observere samtalene eller observere språkbruken i radio/tv. • Ved å bruke radio/tv kan du høre det flere ganger. • Det er fare for feilkilder når informantene skal selvrapportere (de tror de snakker mer/mindre dialekt enn de faktisk gjør). • Det tar en del tid å snakke med hver enkelt informant. • Det er vanskelig å ha mange informanter, noe som gjør resultatet mindre troverdig.

• Det kan være vanskelig å høre alt som blir sagt – må være veldig påpasselig. • Det tar en god del tid, slik at det er vanskelig å ha mange informanter, noe som gjør resultatet mindre troverdig. • Du får ikke så lett undersøkt bakgrunnen til informantene.

Eksempel på skjema til bruk under intervju

Det er lurt å ikke si hvilket ord du er på jakt etter. Presenter gjerne variablene om hverandre, slik at det ikke blir så tydelig. Du kan også ha flere variabler i en og samme setning – husk da bare å notere svarene to steder. Du kan velge å skrive hele setningen eller bare det ordet du er ute etter. Det kan være lurt å undersøke holdningene til slutt, slik at de ikke tilpasser språket sitt til holdningene de gir uttrykk for.

Noter svarene her, eller lag en oversiktlig Excelfil der du kan systematisere direkte. Når du er ferdig, kan du i Excel filtrere svarene ut fra bakgrunnsvariablene alder, bosted, kjønn osv., slik at du lett får oversikten over hvordan de ulike gruppene snakker. Der kan du også lage diagrammer.

Husk – dette er et forslag. Du tilpasser det til din problemstilling og dine informanter.

Navn, alder

Bosted

Interesser

Hvilken dialekt snakker mor/far?

Personlig pronomen «æ» Be informanten om å fortelle om seg selv. Noter hvilke (t) pronomen som blir brukt.

Nektingsadverbet «itj» Be informanten om å fortelle om noe hun misliker. Noter nektingsadverbet. Er det forskjell på om nektingsadverbet er trykklett og trykktungt?

Palatalisering Vis bilder av ord som inneholder palatale lyder, f.eks. hund, mann, ball, krusedull e.l. Noter hvilke lyder som blir brukt.

Infinitiv Her må du ha 3–5 eksempler på verb som skal ha ingen ending (trene, kjøre) og 3–5 eksempler på verb som skal ha a eller jamning (være, komme, sove, lese). Be informanten om å fullføre setninger der det kommer en infinitiv.

Kan du være så snill … Per sa han ville … Når du skal kjøre til Trondheim, må du …

En annen mulig metode kan være å vise bilde av noen som sover/spiser/leser/trener osv. (sørg da for at informanten svarer med en infinitiv).

Holdninger Eksempel på mulige spørsmål, tilpass til din virkelighet:

Synes du dialekten din er fin? Synes du alle dialekter er fine/stygge? Bør folk snakke mer dialekt? Hvorfor? Hender det du gjør narr av dialekten? Er det noe i dialekten du ikke liker eller liker spesielt godt?

8 Utforsk og systematiser funnene

Etter at du har samlet inn den informasjonen du trenger, må du systematisere denne. Da kan du for eksempel telle opp hvor mange som bruker de ulike variantene av det språklige fenomenet. Dette kan framstilles i tabeller eller i grafer. Her må du også undersøke sammenhengen mellom de sosiale variablene, som kjønn, alder, geografi og interesser, og de språklige variablene. Finner du ensammenheng mellom kjønn og språkbruk? Mellom hvilke interesser de har, og hvilke språklige former de bruker? Alle disse mulige sammenhengene må du undersøke. Dersom du har gjort intervju, kan du trekke ut noen interessante sitater som du drøfter videre.

9 Lag sluttproduktet

Sluttproduktet må ha en god struktur, for eksempel denne:

a Innledning – presentasjon av det som kommer b Presentasjon av problemstillingen c Teori om emnet. I dette tilfellet: Hva kjennetegner trønderdialekten?

Hvilke endringer er observert tidligere? d Presentasjon av variablene e Presentasjon av informantene dine f Presentasjon av metoden g Presentasjon av resultat for hver enkelt variabel, en sammenstilling (korrelasjon) av de sosiale variablene og de språklige variablene h Drøfting av resultatene i Oppsummering og konklusjon j Avslutning

På hvert av punktene må du fokusere på hvorfor du har tatt de valgene du har tatt, og du må drøfte hvilke fordeler og ulemper som følger av de valgene. Punkt g og h, presentasjon og drøfting av resultatene, er likevel hovedpoenget i framstillingen. Her må hovedtyngden ligge.

10 Lag refleksjonsnotat

Refl eksjonene dine kan være en del av sluttproduktet. En god struktur for et slikt refl eksjonsnotat kan være:

1 Hva fungerte godt i denne prosessen? Hvorfor? 2 Kunne prosessen blitt bedre? Hvordan? 3 Disse erfaringene tar jeg med meg til senere utforskingsarbeider.

Eksempel

Tema

Kjønnsforskjeller i språket

Undertema

På hvilke områder fi nner vi forskje ller mellom språket til jenter og gutter?

Problemstilling

«Hvilke forskjeller fi nne vi mellom jenter og gutter når det gjelder bruk av og holdninger til banneord?»

Idémyldring, gruppearbeid, veiledning

Hva vet du om dette temaet fra før? Hvilke banneord kan eventuelt undersøkes? Hvordan kan du undersøke holdningene? Hvem kunne være aktuelle informanter for en slik problemstilling? Hvordan kan du systematisere stoff et?

Treng du å lære deg nokon nye dataprogram eller appar?

Godkjenning av endelig problemstilling

«Hvilke forskjeller fi nner vi mellom jenter og gutter når det gjelder bruk av og holdninger til banneord?»

Defi ner sluttprodukt

Digital fortelling? Presentasjon? Hva trenger du for å lage sluttproduktet?

Velg metode

Observasjon eller fi lming? Intervju? Studere bruken av banning på sosiale medier?

Utforsk og systematiser funnene

Skal du bruke lydopptak eller fi lme? Hvor skal intervjuene eller observasjonen gjennomføres? Hvordan skal stoff et systematiseres?

Lag sluttprodukt

Sett av tid til dette, og tenk også underveis i arbeidet på hvordan det skal se ut til slutt.

Lag refl eksjonsnotat

Var problemstillingen presis nok? Hvordan fungerte metoden og utvalget av informanter? Hva gikk galt? Hva lærte du av prosessen? Hva kunne du gjort annerledes?