Språk, kultur og identitet

Føler du at du hører hjemme der du bor?

I romanen Tante Ulrikkes vei (2017) av Zeshan Shakar møter vi to gutter som bor på Stovner, den gatesmarte Jamal og den skoleflinke Mo. Jamal snakker det vi på fagspråk kaller multietnolekt, slik mange unge på østkanten i Oslo gjør: «Han ene karen prøvde å gi oss blikk og sånn når vi var på skolegården første dagen. Vi bare gidde han blikk tilbake og da han backa liksom.» Mo snakker og skriver korrekt norsk og ønsker seg bort fra Stovner: «En flukt uten føtter, gjennom hundrevis av dagdrømmer». Han ønsker seg en god jobb med høy lønn, slik foreldrene hans har innprentet i ham. Talespråket til disse to guttene er noe mer enn en måte å kommunisere på – det er en del av identiteten deres og er uttrykk for en kultur de tilhører eller ønsker å tilhøre.

I dette kapittelet skal vi se nærmere på sammenhengene mellom språk, kultur og identitet, og hvordan dette påvirker måten vi snakker på.