Dagens språkpolitikk

Men språk er ikke bare et praktisk verktøy for skriving. Det handler også om identitet og følelser. Skriftspråket blir en del av deg. Den verdenskjente forfatteren Jon Fosse sier det slik:

Kvifor skal eg argumentere for at språket mitt […] skal få lov til å eksistere? Det er jo språket mitt, det eg kanskje er mest knytt til her i livet. Eg er veldig glad i språket mitt. Eg opplever det nedverdigande å skulle måtte argumentere for det. […] Eg kan ikkje fordra å argumentere for språket mitt, det er nesten som å måtte stå der og kope og argumentere for sin eigen eksistens. Og korleis kan ein argumentere for den? Det er ikkje så mykje meir å seie enn at eg er her no eingong. Og det same gjeld nynorsken. Både eg og nynorsken er her no eingong, av ulike og kanskje til dels uforståelege grunnar.

klammeform: sideform av hovedform. Kunne brukes privat, sto med [klammer] i ordbøkene.

I 2002 ble det offisielle målet om tilnærming mellom skriftspråkene lagt på hylla. Språkrådet skal nå jobbe for å styrke det norske språket som kultur og bruksspråk, og ivareta språkmangfoldet i landet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og har som oppgave å følge opp den språkpolitikken som er vedtatt av Stortinget. Det innebærer blant annet å håndheve lovene for bruken av nynorsk og bokmål i det offentlige. Det innebærer også å jobbe for at norsk språk skal kunne brukes på alle arenaer, til tross for sterk konkurranse fra engelsk.

Den siste store normeringen av bokmål var i 2005. Da forsvant «klammeformene», og alle formene i språket ble likestilte og kunne brukes både offentlig og privat. Man kvittet seg også med mange mindre brukte former og tok inn noen mye brukte former, i tråd med prinsippet om å normere språket ut fra hva som blir mest brukt.

Den siste store normeringen av nynorsk var i 2012. Da forsvant klammeformene fra nynorsken. Man forenklet også bøyingen og tok bort mye av valgfriheten mellom ulike former, for å gjøre nynorsken mer enhetlig.

Jobb med stoffet

1 Hva mener du: Kan språk endres gjennom ytre påvirkning og menneskelig planlegging, eller må det skje naturlig, ved at språket endrer seg innenfra? 2 Hvilke fellestrekk ser du mellom Aasens og Knudsens språklige prosjekt? Skriv en kort tekst. 3 Hvordan kan man styrke norsk språk i spillverdenen og på YouTube?

Diskuter hvilke politiske virkemidler som kunne være aktuelle. 4 Hvordan ville Ivar Aasen eller Knud Knudsen ha framstilt seg selv og arbeidet sitt i sosiale medier? Lag en visuell framstilling med tekst og bilder. 5 Finn ut hva Riksmålsforbundet eller Noregs Mållag står for. Lag en reklame for organisasjonen du har valgt.

I et nøtteskall

Etter at vi fikk vår egen grunnlov i 1814, vokste det fram en debatt om hvilket språk vi skulle skrive på i Norge. Debatten sto mellom dem som ønsket et fornorsket dansk, og dem som ønsket et språk basert på dialektene.

Knud Knudsen sto for fornorsking. Han mente at man måtte legge «den dannede dagligtale» til grunn for skriftspråket. I 1907 vedtok man en språkreform basert på hans arbeid, og det var starten på bokmålet. Ivar Aasen skapte et nytt skriftspråk basert på bygdedialektene. Dialektene var uttrykk for det ekte norske språket og viste en linje tilbake til norsk storhetstid og norrønt språk. Man kalte dette språket landsmål, og i 1929 ble det omdøpt til nynorsk. I 1885 ble landsmål likestilt med dansk som språk i Norge.

På 1900tallet vokste arbeiderklassen fram og dermed interessen for arbeiderklassens språk, noe som la grunnlaget for samnorsktanken. Man ønsket å skape ett språk av nynorsk og bokmål. I rettskrivingsreformene i 1917 og i 1938 ønsket man å gjøre språkene likere hverandre ved å tillate former som kunne være felles for de to språkene, og forby mange konservative former. Protestene mot samnorsk var store, og gradvis gikk man bort fra denne tanken. I dag er den offisielle politikken i Norge at nynorsk og bokmål skal eksistere side om side.

Språkspørsmålet er fremdeles et følelsesladet tema i Norge, selv om det er mindre framme som politisk spørsmål.