Talespråk, dialekt, sosiolekt og etnolekt

Disse begrepene er nyttige å ha med når vi skal utforske talespråksfeltet.

Talespråk samlebegrep for alle måter å snakke på

Sosiolekt talespråk som er påvirket av sosiale faktorer, som gruppetilhørighet, økonomi, alder, interesser og lignende

Multietnolekt talespråk som er preget av språktrekk fra flere ulike språk. (Multi betyr «flere».) Etnolekt er en variant preget av språktrekk fra kun ett annet språk, f.eks. norsk blandet med spansk.

Dialekt brukes oftest om en geografisk avgrenset variant av et språk, for eksempel bergensdialekten. Språkforskere bruker også begrepet geolekt.

Sosiolekt

Sosiale faktorer, som for eksempel yrke, alder og interesser, påvirker måten vi snakker på. Dette kalles sosiolekt. Sosiolekt sier ofte noe om hvilken sosial tilhørighet du har eller ønsker å ha.

Tidligere fant man tydelige sosiolektiske forskjeller i byene: et arbeiderklassetalemål og et talemål for de høyere samfunnsklassene. I Oslo kalte man det gjerne østkantmål og vestkantmål, ettersom geografien også speilet de sosioøkonomiske forskjellene i byen. Det samme fenomenet kunne man høre både i Bergen, Stavanger og Trondheim: De velstående hadde sitt talemål og arbeiderne sitt. Dette viser at det var lite kontakt mellom de sosiale gruppene på denne tiden. I dag er situasjonen annerledes. Nyere undersøkelser fra Oslo viser at språkforskjellene i byen er mye mindre enn før, og det er vestkantmålet som vinner terreng. For eksempel blir det færre som bruker hunkjønn/ aendinger, og enkeltord som «vårs» erstattes av «oss».

Sosiolekten kan variere etter hvem vi snakker med, og hvilken situasjon vi er i. For eksempel vil mange snakke «penere» på jobb enn de gjør sammen med venner.

Multietnolekt

I starten på dette kapittelet ble vi presentert for noen eksempler fra romanen Tante Ulrikkes vei (2017), en oppvekstroman fra Stovner. Romanen gir et godt innblikk i et multikulturelt miljø der språket blir

brukt som en viktig identitetsmarkør. Flere av personene snakker med det vi kan kalle en multietnolektisk stil.

Alt på 1990tallet fattet forskere interesse for dette språklige fenomenet. Den gangen brukte man begrepet «kebabnorsk», og det ble også gitt ut en Kebabnorsk ordbok. Begrepet kebabnorsk har holdt seg i media og blant folk flest, men det er upresist og like lite egnet til å beskrive språket som «grautmål» er for å beskrive bygdedialekter. Vi bruker derfor heller begrepet multietnolektisk stil.

Med multietnolekt mener vi en språklig variant som låner ord fra mange ulike språk, både arabisk, urdu, pashto, persisk, punjabi, engelsk og spansk. For en som ikke kjenner de språklige forholdene, kan det høres ut som om dette bare er manglende mestring i norsk. Alle som skal lære norsk, går jo gjennom ulike stadier før de mestrer språket godt. Men multietnolektisk stil er noe annet enn manglende mestring Brukerne av multietnolektisk stil kan variere måten de prater på i ulike situasjoner. De fleste kan bruke mer korrekt norsk i mer formelle situasjoner.

Ordforrådet er det letteste å legge merke til i den multietnolektiske stilen. Noen vanlige ord er wolla (jeg lover), lø (stygg, heftig, gal, kul), bejsti (dårlig, dumt) og sjpa (bra, fin). Man kan også høre at noen norske ord får feil kjønn. En karakteristisk stakkato uttale er også et kjennetegn.

Også i setningsoppbygningen ser vi særtrekk. Det er vanlig at verbet plasseres på tredjeplass i setningen: Han alltid skal ødelegge for meg.

Man kan høre slik multietnolektisk stil brukt av folk av ulike nasjonaliteter, inkludert personer med norsk som morsmål.

Dialekt

Dialekt brukes ofte om en geografisk avgrenset variant av talespråket. Dette kalles også for geolekt. I Norge har vi store geografiske avstander, og dialektene endrer seg gradvis når vi beveger oss fra ett område til et annet. Dialektlikhetene og forskjellene gjenspeiler hvordan folk fra ulike områder har samhandlet med hverandre gjennom tidene. Der man har hatt lite med hverandre å gjøre, f.eks. på hver side av store fjellvidder, er

det få fellestrekk mellom dialektene. Der samhandlingen har vært stor, finner vi mange fellestrekk, som i NordNorge, der ferdsel og handel gikk langs kysten med båt.

Bakgrunnen for dialektmangfoldet

I Norge har vi et større dialektmangfold enn i de fleste andre land. Det er nokså vanlig i mange land at man slutter å snakke dialekt når man tar utdanning eller flytter, og det er sjelden man hører dialekter i mediene. Hvorfor skiller Norge seg ut på dette feltet?

Skriftspråket er skapt av dialekter

En viktig årsak finner vi på 1800tallet. Da Norge ble et selvstendig land, ble det nødvendig å skape et norsk skriftspråk. Vi fikk to skriftspråk: ett som baserte seg på overklassens talemål, og ett som baserte seg på bygdedialektene. Ivar Aasen hevet dialektenes status ved å gjøre dem til grunnlaget for et skriftspråk. Du kan lese mer om dette i kapittel 22.

Språklig frigjøring og populærkultur

En annen viktig faktor er de politiske strømningene som rådet på 1970tallet i Norge. På denne tiden ble menneskets frihet viktig, også språklig. Vi fikk en dialektbølge i landet. Trønderrocken, med blant andre Åge Aleksandersen i spissen, gjorde det mulig å bruke dialekt også i populærkulturen. Etter 1970tallet har vi fått musikk i alle sjangre på dialekt. Dette er nok også med på å gi dialektene en status som de mangler i andre land.

En sterk distriktspolitikk

Distriktspolitikk har stått sterkt i Norge, og det har vært et mål at folk skal kunne bo i hele landet. Denne distriktsvennligheten gjør oss mer positive til dialekter. Når dialekter fra DistriktsNorge blir brukt, for eksempel i offentligheten, markerer det også en form for motkultur, altså en kultur som går imot hovedstrømmen i samfunnet. Denne motkulturen står altså sterkt flere steder i Norge.

Små forskjeller mellom folk

Norge er også tradisjonelt et land med relativt små økonomiske forskjeller mellom folk. I Norge er det mindre sammenheng mellom rikdom og makt enn i mange andre land. I andre land ser vi større økonomiske forskjeller, og det også er med på å heve statusen til det språket som de med høyest økonomisk status snakker.

Målmerker

Her er noen viktige begreper, også kalt målmerker, som gjør det mulig å beskrive dialektene og den endringen som skjer i dem:

Målmerke Beskrivelse Eksempel Hvor finner vi det

e infinitiv infinitiven slutter på e å hoppe På Østlandet, Sørlandet, Nord Vestlandet og i Troms og Finnmark. Denne formen sprer seg i hele landet.

ainfinitiv

apokope

kløyvd infinitiv infinitiven slutter på a

infinitiven har ingen ending

vi finner både a og eendinger

Apokope og kløyvd infinitiv ingen ending i de fleste infinitiver, aending i noen

Tjukk l L uttales ved å legge tunga bakover og slå den framover i munnen.

Retroflekser En sammensmelting av to lyder: R eller tjukk l i kombinasjon med t/d/n/s/l gir nye sammensmeltede lyder. å hoppa På SørVestlandet, mellom Sunnfjord og Sørlandet

å hopp Nordland

å hoppe, å vera

å hopp, å værra / å vårrå

kLokke stoL Store deler av Østlandet. Tidligere hele Østlandet, men dette trekket blir sjeldnere.

Trøndelag Merk at noen ord har lik vokal i begge stavelser (vårrå), men dette blir sjeldnere.

Østlandet, Trøndelag, Nordland Dette fenomenet blir sjeldnere.

barn, fart vers

Tjukk l: guLt (gurt), fæLt (fært) Østlandet, Trøndelag, NordNorge Dette fenomenet sprer seg.

Målmerke Beskrivelse Eksempel Hvor finner vi det

Palatalisering ll og nn blir uttalt llj og nnj Allje/æille

Mannj/ mæinn

Skarring R uttales bak i munnhulen, som i tysk og fransk. faRt

Bløte konsonanter p, t, k uttales b, d, g tabe, båd, kage.

Personlig pronomen Første person entall (jeg) har to hovedformer: med eller uten j.

Nektingsadverb Ordet ikke har ulike former i landet. *Jæi, je

*eg, æg, æ, ej, e, i

*ikke

*itte

*ittj

*ikkje Skillet går midt i SørNorge. Dialektene nord for Sogn og Mjøsa har palatalisering. Dette fenomenet blir sjeldnere.

Sørlandet og SørVestlandet. Dette fenomenet sprer seg nordover på Vestlandet.

Kysten av Sørlandet og deler av Rogaland. Dette fenomenet blir sjeldnere.

*Jformer: det østlige Østlandet. Jæiformer sprer seg.

*e/iformer: resten av landet

*ikke: Rundt Oslo. Denne formen sprer seg.

*itte: Østlandet nord for Viken. Denne formen blir sjeldnere.

*ittj: Trøndelag

*ikkje: Indre deler av Østlandet, Vestlandet, Nordland og Troms.

Kart over dialektområdene

På kartet på neste side har vi illustrert hvordan den samme setningen kan sies i de ulike landsdelene. Setningen fanger opp noen av språktrekkene vi har sett på så langt. Kartet fanger ikke opp alle variasjonene som finnes innenfor samme landsdel, eller alle endringer som skjer i dag, og slik sett er det unøyaktig. Men ved hjelp av kartet og eksemplene ser du hvordan de språktrekkene vi har studert, hovedsakelig brukes i de ulike delene av landet. Hva ville du ha føyd til for ditt område av landet?