Endringer i talespråket i dag

Skrivemåten oTen betyr retrofleks uttale Skrivemåten kjøRe betyr skarre-r Skrivemåten kLokka betyr tjukk L

Troms og kysten av Finnmark

Æ (vi) kainn ikkje kjøre klokka oTen.

Indre Finnmark

Jæi (vi) kan ikke kjøre klokka oTen.

Midt-Norge/Trøndelag

Æ (vi) kainn itj kjør kLokka oTen. Nord-Norge

Nord-Vestlandet

Eg (vi) kan ikkje køyre klokka orten. Midt-Norge

Vestlandet Østlandet

Sør-Vestlandet

Eg (me) kan ikkje køyRa klokko oRten Sørlandet

Store deler av Nordland

Æ (vi) kainn ikkje kjør kLokka oTen.

Nordlige og østlige deler av Østlandet

Je (vi) kæinn itte kjøre kLokka oTen.

Det sentrale Østlandet

Jæi (vi) kan ikke kjøre kLokka oTen.

Sørlandet E (mi) kan ikkje kjøRe klokka oRten.

Indre deler av Østlandet/ ellbygdene

Eg (me) kan ikkje køyre kLokka oTen.

Talespråket er hele tiden i endring. Det er dynamisk og vil endre seg i takt med kulturelle endringer, men også hvilke språklige uttrykk språkbrukerne kjenner seg hjemme i. For språk er identitet!

Nye ord og bøyingsformer kommer inn, og man varierer mellom det gamle og det nye, helt til det nye dominerer og overtar. Unge språkbrukere er ofte de som leder an. Hvis en språklig endring setter seg hos denne gruppa, vil de lære dette videre til neste generasjon språkbrukere.

Det er mange faktorer som påvirker språket vårt – både skriftlig og muntlig. La oss se på noen andre viktige faktorer som kan forklare endringen:

Standardisering

Talespråk blir påvirket av hva vi oppfatter at har status og er prestisjefylt. I de fleste land er det slik at talespråket i hovedstaden har den høyeste

statusen. Dette talespråket kan man høre i mediene og i store deler av landet. Det ligger som regel nær opp til skriftspråket i landet.

I Norge har vi ikke et offisielt vedtatt standardtalespråk. Dialekten i Oslo har imidlertid hatt en større påvirkningskraft på befolkningen, siden dette var det talespråket som i stor grad ble snakket på radio og fjernsyn i mange tiår. Vi blir også sterkt påvirket av skriftspråket, som vi får inn gjennom lang utdanning og mye lesing både i arbeid og fritid. Denne påvirkningen fra standardtalemål og skriftspråk kaller vi standardisering.

Regionalisering

Mens man for 100 år siden i større grad bodde hele livet der man ble født, er det vanligere å flytte fra hjemstedet i dag. På 1900tallet fikk vi nye industrisamfunn som trakk til seg mange arbeidere og familiene deres. I dag går flyttestrømmen hovedsakelig mot byene og tettstedene.

Språklig endring skjer ofte først i byer og tettsteder. Byen i en region påvirker derfor hele regionen. Dette kaller vi en regionalisering av dialektene. Det betyr at dialektene innen en region, f.eks. Trøndelag, blir påvirket av talespråket i regionhovedstaden, altså Trondheim. Gradvis blir de mest særpregede uttrykkene borte, og dialektene i regionen blir likere trondheimsdialekten. Der man tidligere sa vårrå (å være), sier flere og flere å vær, slik man lenge har gjort i Trondheim.

Identitet og kultur

Når befolkningen på et sted ikke er stabil, blandes folk med ulik identitet. De nye beboerne identifiserer seg ikke nødvendigvis med den lokale kulturen og talespråket. I det moderne, globaliserte samfunnet kan vi «forsyne» oss av et rikt tilbud av ulike kultur og identitetsuttrykk. Ulike kulturer og identitetsmarkører eksisterer side om side, og vi står fritt til å velge. Det er ikke gitt at vi velger stedets tradisjonelle kultur og talespråk. Undersøkelser har for eksempel vist at dialektene bevares bedre når folk er stolte av sin egen kultur og dialekt.

Forenkling

I noen tilfeller må endringene i språket også forklares med at vi forenkler språket. Dette er et vanlig fenomen i alle språk – vi språkbrukere foretrekker enkle uttaleregler og enkle bøyingsregler. Det kan være forklaringen på at skarrer sprer seg nordover på Vestlandet. Skarrer er enklere å uttale enn ruller. Dette er sannsynligvis også forklaringen på at kjlyden faller sammen med skjlyden. Du har sikkert hørt kjøtt og kylling uttalt som skjøtt og skylling. Forskjellen mellom kj og skj er ikke nødvendig for å forstå innholdet, og derfor kan vi bruke bare skjlyden og fremdeles bli forstått.

Anglifisering

Når engelsk påvirker norsk språk, enten det er muntlig eller skriftlig, snakker vi om at språket og kulturen vår bli anglifisert. Engelsk er overalt og dominerer populærkulturen. Det gjør at vi får engelsk inn på mange måter, det vil si at det påvirker både talespråket og skriftspråket:

Det er nokså obvious at vi låner inn enkeltord. Mange produkt har både engelsk uttale og skrivemåte, for eksempel foundation. Også i næringslivet bruker man mye engelsk. CEO (chief executive officer), key account manager og trainee er titler vi ser i jobbannonser.

Enkelte områder har så mange engelske ord at vi snakker om domenetap. Et domene i denne sammenhengen er et område i samfunnslivet. Domenetap betyr altså at norsk språk blir fortrengt av engelsk på enkelte samfunnsområder. Noen domener der engelsk tar mer og mer over, er for eksempel teknologi, høyere utdanning og populærkultur, som musikk, mote, film osv. Her er importen av engelske ord stor.

Jobb med stoffet

1 Hva påvirker ditt talespråk? Bruk begreper som talespråk, identitet, kultur og andre relevante begreper. 2 Finn eksempel på en kjent person som har multietnolektisk stil i sitt talespråk. Forklar og identifiser hvilke språktrekk som finnes i denne stilen. 3 Ta utgangspunkt i stedet du bor på: Finner du geografiske eller sosiale forskjeller? Diskuter i klassen. I hvilke språktrekk finner du forskjellene?

Lag en oversikt. Her kan du bruke utforskspråketmodellen fra kapittel 21. 4 Undersøk hvordan infinitivene (å gjøre, å være) er i ditt område. Skjer det en endring? Finner du en forskjell mellom unge og eldre? 5 Hvilke av lydene på s. 332–333 er aktuelle i ditt område? (tjukk l / retroflekser / palatalisering / skarrer). Skjer det en utvikling i ditt område? Her kan du bruke utforskspråkmodellen fra kapittel 21. 6 Hvordan verdsettes dialekten der du bor? Identifiserer folk seg med den lokale kulturen og språket? Diskuter i klassen. 7 Dette kapittelet tar for seg noen viktige språktrekk som er i endring.

Hvilke andre språklige endringer legger du merke til i din dialekt? Start med en diskusjon i klassen, og lag en systematisk oversikt. 8 Kan og bør vi avgrense den engelske påvirkningen i det norske språket? Hvorfor / hvorfor ikke? Hva kan vi eventuelt gjøre? 9 Hvordan blir framtidsspråket i Norge? Skriv en kort tekst basert på fagkunnskap.

I et nøtteskall

Talespråk er et samlebegrep for måter å snakke på – enten det er sosiolekt, multietnolekt eller dialekt. Ved hjelp av språket skaper vi fellesskap som styrker identiteten og følelsen av å høre til. Talespråket er dynamisk, det vil si i konstant endring. Sosiolekt handler om sosiale forhold og forskjeller som kommer til syne gjennom talespråk, mens multietnolekt er blanding av språktrekk fra flere ulike språk. Dialekt brukes om geografiske varianter av talespråket. Norge har en spesielt rik dialektkultur, sammenlignet med andre land.