Voluspå (utdrag

«Voluspå» betyr «volvens spådom» (volve: spåkvinne) og er et gudedikt fra Den eldre Edda. Volven forteller først om hvordan verden ble til og hvordan ondskapen ødela. Deretter spår hun om dramatiske hendelser for framtida.

æser: guder Idavollen: sted der gudene slapper av med brettspill horg og hov: bygninger for gudsdyrkelse Heimdalls sønner: menneskene Valfar: de falnes far, Odin

Ginnungagap: en dyp kløft mellom nord og sør i verdensrommet

Burs sønner: Odin og hans brødre

leter: farger Midgard: menneskenes hjem salen: boligen, dvs. verden grønne lauken: planter 1 Hør meg i taushet, hellige ætter, høye og lave Heimdalls sønner; Valfar, du ønsket jeg ville fortelle det gamle budskap som best jeg minnes.

3 I opphavs tider var ingen ting, ikke sand, ikke sjø eller svale bølger; jord fans ikke og opphimmel, bare Ginnungagap og gras ingen steder.

4 Før Burs sønner løftet landene opp, de som mektige Midgard skapte; sol falt sørfra på salens steiner, da ble grunnen dekt av grønne lauken. 7 Æser møttes på Idavollen, og horg og hov høyt tømret de, gruer la de, gull smidde de, hamret tenger og hendig redskap.

17 Ut av flokken, fram mot huset kom tre milde, mektige æser, fant der på stranda styrkeløse Ask og Embla uten lagnad.

18 Hadde ikke ånde, ikke tanke, ikke livskraft og gode leter; ånde og tanke gav Odin og Høne, livskraft gav Lodur og gode leter.

hun: dvs. volven, fortelleren

Garm: ulvehunden som vokter inngangen til frasagn: sagn, fortelling dødsriket

banesår: dødelig sår

heimen: verden

Fimbulty: Odin fordums runer: gamle visdom

sal: bolig, dvs. gudebolig

Gimle: det vakreste stedet på jorda

bjarte: lysende 44 Garm gjør kraftig ved Gnipaheller, lenken slitner, løs farer ulven; eldgamle frasagn og framtid vet jeg, ser Ragnarok komme for kampguder.

45 Bror skal gi bror sin banesår i kampen, søskenbarn skal slite blodsband; hardt er det i heimen, hor skal rå der, økstid, sverdtid, skjold blir splintret, vindtid, vargtid før verden går under; ingen skåner en annens liv.

57 Sola svartner, jord siger i hav, på himlen bleikner bjarte stjerner; røyken velter fra veldige bål, høyt leiker flammen mot himlen sjøl. 59 Ser hun opp komme, andre gangen, jord av havet, evig grønnkledd; fosser faller, flyr ørn over, den som på fjellet fisken veider.

60 Æser møtes på Idavollen, taler om mektige Midgardsormen, husker de veldige hendinger der, minnes Fimbultys fordums runer.

64 Sal ser hun skinne, solfager står den med tak av gull på Gimle; der skal svikløse slekter leve og i evighet eie lykke.

Fra Den eldre Edda, 1200-tallet. Oversatt av Ludvig Holm-Olsen (1975)

Spørsmål til teksten 1 «Voluspå» er formet som et syn eller en spådom fra en spåkone.

Finn eksempler på dette i teksten. 2 Hvordan beskrives jorda da den ble skapt? 3 Hvordan vil du beskrive skapelsen av menneskene Ask og Embla? 4 Hvordan blir Ragnarok, altså jordens undergang, skildret? Gjengi kort med dine egne ord. 5 Finner du noen likheter mellom andre religioner og den norrøne mytologien, slik den blir framstilt i dette diktet?