Aftensalme

Hod tok mistelteinen og skaut på Balder, slik som Loke viste han. Skotet gjekk gjennom Balder, og han fall daud til jorda. Og det er den største ulukka som har hendt både æser og menneske.

Frå Snorre Sturlason: Den ynge Edda, ca. 1220. Omsett av Erik Eggen (1963)

Spørsmål til teksten 1 Norrøne substantiv blei bøygd i kasus. Finn eksempel på dette i «Balder døyr». 2 I moderne norsk er det ganske faste reglar for kva rekkefølge orda kan ha i ei setning. Korleis er dette i norrønt? Sjå for eksempel på første setning i tredje avsnitt, «En er þetta sá

Loki ...», eller setninga mot slutten av neste avsnitt, «Vex viðarteinungr ...». 3 Loke drep ikkje Balder sjølv, men får ein annan til å gjere det.

Kva seier dette om Loke? 4 Bruk internett og finn ut meir om gudane du møter i utdraget.

Lag ein kort presentasjon. 5 Lag ein kortfilm eller ei dramatisering av forteljinga om Balder.

Dorothe Engelbretsdatter

Dorothe Engelbretsdatter (1634–1716) kalles Norges første kvinnelige forfatter, og tekstene hennes var svært populære i samtiden. Hun ga ut to bøker, som begge består av salmer, andakter, bønner, brev og leilighetsdikt.

Aftensalme

glasset: timeglasset platt: flatt, dvs. ned 1 Dagen viker og går bort, luften bliver tykk og sort, solen alt har dalet platt, det går ad den mørke natt. 2 Tiden sakte lister seg, glasset rinner hastelig, døden oss i hælen går, evigheten forestår.

husbond: mann

heller: lener, faller 3 Nu en dag jeg eldre blev, det er som mitt tankebrev, at jeg med min vandringsstav, nærmer heller til min grav.

4 Rett nu blinket solens ljus, nu er skummelt i hvert hus, slik forandres alle ting, til vi gjør det siste spring.

5 Kjære sjel, kom det i hu, og derhos bekjenn kun nu, at du som et Adams barn, velter deg i synd og skarn.

6 Denne dag er du ei kvitt, at du jo har fallet titt, reis deg og med bønn gakk hen til din Gud i himmelen.

7 Be om nåde og gjør bot, åpne dine øynes flod, slipp ham ikke med ditt skrik, før han får velsignet deg.

8 Nu min Jesu sjeles skatt, ta her lossament i natt.

Se, jeg har et hvilested i mitt hjerte til deg red.

9 La din sterke englevakt på mitt leie give akt, at min søvnetunge kropp skades ei av Satans tropp. 10 Så jeg arme ormesekk ikke vekkes opp med skrekk, min husbond med barn og slekt ta og i din varetekt.

16 Still den sykes hjerteve, tenk på de bedrøvede; vær de faderløse trøst og gi akt på enkers røst.

17 Til en blund står nu mitt sinn, men før enn jeg slumrer inn, vil jeg hos mitt hvilerom stå og tenke meg litt om.

18 At det er således fatt, jeg en gang den lange natt skal iblant de dødes tall sove i den mørke dal.

19 Fire fjeler er min prakt, hvor uti jeg bliver lagt, med et laken og litt mer; eier ikke så en fjær.

20 Alle verdslige ting forgår; jeg til herlighet oppstår når Gud ved basunens lyd kaller meg til evig fryd.

hjerteve: hjertesorg skummelt: skumt, mørkt

Adams barn: menneske skarn: skitt

gakk hen: gå bort

fjeler: planker (dvs. likkiste) flod: elv, dvs. tårer

verdslige: det som er på jorda forgår: forsvinner lossament: losji red: klart; redd opp

leie: seng Fra Siælens Sang-Offer, 1678