Meg selv

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland (1808–1845) var lyriker og sakprosaforfatter, opplysningsmann og romantiker. Diktene hans spenner fra enkle barnedikt og debattinnlegg til ekstatisk naturlyrikk og visjonære skapelsesdikt. Han er også kjent som en forkjemper for norsk selvstendighet i tiårene etter 1814, og som initiativtaker for å få opphevet den såkalte jødepragrafen.

Diktet var et innlegg fra Wergeland i en debatt han hadde med Morgenbladet. Avisen mente at Wergeland var uegnet til en stilling han hadde søkt på, og etter at Wergeland hadde gått til motangrep, skrev de at han var «oppirret og i slett lune». Wergeland svarte da med å skrive «Meg selv».

Meg selv

slett lune: dårlig humør Jeg i slett lune, Morgenblad? Jeg, som kun behøver et glimt av solen for å briste i høy latter av en glede jeg ikke kan forklare meg?

Når jeg lukter til et grønt blad, glemmer jeg bedøvet fattigdom, rikdom, fiender og venner.

Min katts stryken mot mitt kinn utglatter alle hjertesår. I min hunds øye senker jeg mine sorger som i en dyp brønn.

Min vedbende er vokst. Ut av mitt vindu har den båret på sine brede blader alle de erindringer jeg ikke bryr meg om å gjemme.

Det første forårsregn vil falle på bladene og utviske noen troløse navn. De ville falle ned med dråpene og forgifte regnormens huler.

Jeg, som leser henrykkelser på hvert av centifoliens, den vårgavens, hundrede blad –meg skulle en slett avis bringe til å kvele et sekund med ergrelse?

Det ville være som å drepe himmelblå og rosenrøde sommerfugler. Den synd gyser mitt hjerte for i sitt innerste.

vedbende: plante, eføy

forår: vår

regnormen: meitemarken

centifolie: plante, kaprifolium

gyser: grøsser

Det ville være som å overøse mitt ennå ugrånede hode med aske, og å bortkaste de diamanter av strålende sekunder som tiden ennu nedsår over det.

Nei, frisk dere journalister! Kvess bare deres reveklør på klippen. Dere river kun blomster løs og litt mose til en bløt grav.

Som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte. De skal engang pryde min ånds diadem.

Jeg hate? Når en fugl flyr over mitt hode, er mitt hat straks tusen alen borte. Det flyter hen med sneen, det går med de første bølger fra land og langt ut i havet.

Men hvorfor skulle ikke mine årer vredes? Berøv ikke landskapet dets brusende bekk! Høystærede vidjebusker, tillat bekken å skumme når den går mellom stener.

Jeg elsker ikke evindelig blå himmel, som jeg hater dumme glanende øyne. Har jeg ikke en himmel, fordi den er full av drivende skyer, solens eventyrland?

Og om jeg ingen hadde, er Guds ikke stor og herlig nok? Klag ikke under stjernene over mangel på lyse punkter i ditt liv. Ha, de blinker jo, som om de ville tale til deg!

Hvor Venus stråler i aften! Har himmelen også forår? Nu har stjernene lyst hele vinteren; nu hviler de og fryder seg. Hallelujah!

Hvilken rikdom for en dødelig! Min sjel fryder seg i himmelens forårsglede, og skal delta i jordens. Den tindrer sterkere enn vårstjernene, og den vil snart springe ut med blomstene.

alen: lengdemål, ca. en halv meter

Herlige aftenstjerne! Jeg blotter mit hode. Som et krystallblad nedfaller din glans på det.

Der er slektskap mellom sjelen og stjernene. Den triner i stjernelyset utenfor ansiktets forheng, hvis folder er forsvundne.

Strålene overgyter min sjel med en rolighet som av alabast. Som en byste står den i mitt indre. Stirr i dens trekk!

Nu er de som dere ville ha dem. De spotske er stivnede. Min sjel har kun likets milde smil. Hvorfor forferdes dere mere?

Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet. Ve deres matte fingre, at dere ikke kan få fatt på det!

triner: skrider, stiger fram

overgyter: overøser alabast: en slags marmor

ve: forbannet være Fra Christiansandsposten, 29. mars 1841

Spørsmål til teksten 1 Gjenfortell diktet med dine egne ord. Hva handler det om? 2 Morgenbladet nektet å trykke innlegget (derfor ble det trykt i

Christiansandsposten isteden). Forstår du hvorfor? Hva sier det om avisdebatten på den tiden? 3 Hvordan bruker Wergeland natur og dyr til å beskrive seg selv og sin personlighet? 4 Hvilket inntrykk får du av Wergeland? Hva slags type er han? Bruk eksempler fra diktet. 5 Finn eksempler på hvordan Wergeland oppfatter seg selv, og hvordan han oppfatter motstanderne. Hvor mange kontraster greier du å finne? 6 I vår tid er det sjelden folk skriver dikt for å forsvare seg mot kritikk. Kanskje skriver de heller i kommentarfelt på nettet? Søk opp et kommentarfelt med høy temperatur, og bruk innleggene til å lage en moderne versjon av «Meg selv».