4 minute read
underjordiske verden (utdrag Johan Nordahl Brun
Romanen Niels Klims reise til den underjordiske verden (1741) er en av de tidligste science fiction-romanene, og handler om Niels Klims reise til planeten Nazar. I dette utdraget havner Niels Klim i landet Cocklecu, på Nazar. Her er innbyggerne enebærbusker, og kjønnsrollene er snudd på hodet.
menige: den laveste graden en soldat kan ha («vanlige» soldater)
åket: bæreredskap som utjevner vekt. Brukes overført om hardt påtvunget arbeid. I det landet som kalles Cocklecu har de òg en bakvendt skikk. Den vil sikkert virke særlig bakvendt på europeere, og den skyldes ikke naturen, men bare loven.
Landets innbyggere er enebærbusker av begge kjønn. Det er likevel bare mennene som steller i kjøkkenet og utfører annet simpelt arbeid. Blir det krig melder de seg riktignok som frivillige, men som regel blir de bare vervet som menige soldater. Bare noen ganske få av dem blir sersjanter. (Det er det høyeste en mann kan drive det til.) Kvinnene får derimot alle de viktigste stillingene både i stat, kirke og militærvesen. Jeg hadde jo tidligere moret meg over potuanerne fordi de ikke skjelnet mellom kjønnene ved stillingsbesettelser. Men dette folket virket aldeles vanvittig og fullstendig naturstridig på meg. Det eneste jeg ikke skjønte, var at mennene fant seg i å bli utnyttet på denne nedverdigende måten (de hadde faktisk funnet seg i det i hundrevis av år), selv om de var mye sterkere enn kvinnene. Det ville vært latterlig enkelt å kaste åket av seg, hvis de bare hadde hatt mot og mannsvilje nok til å gjøre opprør mot kvinnetyranniet. Men vanens inngrodde makt hadde til de grader sløvet dem at de ikke kunne. løfte en finger for å få slutt på den skammelige behandlingen. De trodde det var naturen som haddde bestemt det slik at kvinnene skulle ha makten, og at mennene skulle sy og bake, lappe tøy og vaske gulv og attpå til få bank.
Kvinnene forsvarte skikken med å fremheve at mennene var sterkere og bedre egnet til grovarbeid enn dem. Det virket derfor som om de var forutbestemt til lavt og hardt arbeid. Fremmedfolk ble alltid forbløffet når de kom inn i hjemmene og så fruen i arbeidsværelset med penn og papir, mens mannen drev på i kjøkkenet og skurte og vasket opp. Når jeg spurte etter mannen i huset, ble jeg alltid vist ut på kjøkkenet hvor:
én pusset sølvtøyet blank mens en annen vridde opp kluter. Husfruen skjelte og svor og truet med pisken i neven.
erverv: yrke
tamperrett: rett som dømte i ekteskapssaker Jeg noterte meg at denne bakvendtheten fikk sørgelige konsekvenser. Liksom det i andre land finnes lettsindige og lettlivete kvinner som selger seg og åpent driver med prostitusjon, slik finnes det her unge menn som selger seg. Derfor har man opprettet bordeller, som reklamerer med grove ord og bilder. Hvis mennene bedriver sitt skjendige erverv altfor åpent eller utfordrende, blir de tatt, puttet i fengsel og offentlig pisket slik man gjør med skjøger hos oss. På den annen side er det ingen som blir forarget over at kvinnene ute på gaten – gifte som ugifte – glor etter mennene, vinker, blunker og plystrer etter dem, kniper dem, roper etter dem, dytter dem og griser dørene deres til med tåpelige ord eller freidig legger ut om forholdene sine og skryter av hvor mange gifte og ugifte menn de har hatt. Ingen kommer med bebreidelser til ugifte eller gifte kvinner fordi de skriver kjærlighetsdikt eller gir små gaver til unge menn. På den annen side spiller mennene kalde og skikkelige. For det er ikke god tone at en ung mann gir etter for en kvinne første gang de er sammen.
Mens jeg oppholdt meg i landet var det stor oppstandelse der fordi en senatorsønn var blitt voldtatt av en pike. Piken fikk dårlig ord på seg, og jeg hørte at vennene til den unge mannen tenkte på å stevne piken for en domstol. Ved neste tamperrett håpet de å få henne dømt til å gifte seg med ham og dermed gjenopprette hans ære, særlig siden det kunne bevises ved pålitelige vitners hjelp at den unge voldtatte mannen inntil da hadde vært dydig. Jeg sa til meg selv: «Hvor mye lykkeligere er vi ikke i Europa, spesielt i Frankrike og England, hvor det svake kjønn virkelig er svakt, og adlyder sine menn så blindt at de mer minner om maskiner og automater enn vesener med fri vilje!» Mens jeg var i enebærbuskenes land, våget jeg ikke åpent å ta avstand fra den måten de hadde innrettet seg på, men like før jeg skulle dra videre, nevnte jeg for noen av innbyggerne at det de drev med var naturstridig, siden menn ifølge den grunnleggende rettsbevissthet man finner igjen hos alle folkeslag – og utelukkende menn – er skapt til å ta på seg store og kompliserte oppgaver. Til det svarte de at jeg forvekslet sedvane og natur. Kvinnenes svakhet var utelukkende et resultat av oppdragelsen. Det burde jeg ha forstått etter å ha vært i deres land, hvor kvinnene hadde alle de egenskapene menn pleide å betrakte som sine. For kvinnene i Cocklecu er fornuftige, støe og fåmælte, mens mennene deres er impulsive, rotete og snakkesalige. Hvis noen sa noe tull, pleide man derfor å kalle det for mannfolkpreik. Hvis noen oppførte seg klossete eller var vimsete, sa man: «Tenk å oppføre seg som et mannfolk!»
Fra Niels Klims reise til den underjordiske verden, oversatt av Kjell Heggelund, 2004
