Laurekadsj og tsjudene (samisk sagn Ivar Aasen

Spørsmål til teksten 1 Hvordan blir monsteret beskrevet? Se særlig etter bruk av adjektiv. Hvordan gjensepeiler været og tiden på døgnet den dystre stemningen? 2 Ut fra skildringene som gis i teksten, kan du lage en tegning av monsteret slik du ser det for deg? 3 Hvordan kan vi tolke drømmen Frankenstein har om Elizabeth?

Kan den være et frampek, eller si noe om Frankensteins besettelse? Bruk introen til teksten og det du ellers vet om

Frankenstein-fortellingen. 4 Hvilket syn på vitenskap og framskritt ser du i teksten? 5 Hva kan være vår tids Frankenstein-monster? Diskuter denne påstanden med klassen eller en læringspartner: «Historien om

Frankensteins monster kan si noe viktig om dagens samfunn.»

Laurekadsj og tsjudene (samisk sagn)

Sagnet om Laurekadsj og tsjudene finnes i mange varianter, og det er også grunnlaget for den kjente filmen Veiviseren fra 1987, regissert av Nils Gaup. Versjonen nedenfor bygger på en variant innsamlet av Just Qvigstad (1853–1957). Qvigstad var lærer i Tromsø, men studerte samisk og gjorde en stor innsats for å ta vare på samisk språk og tradisjonsstoff.

tsjuder: fiendefolk fra øst

Enare: område i NordFinland På den tid da det ikke var folketelling i verden, streifet det røvere om i Lappland. De kaltes tsjuder. Tsjudene kom til bebodde steder og gårder, drepte folk og tok deres gods. Derfor var folk redde og hadde alltid våpen klare natt og dag.

I den tiden levde i Enare en mann ved navn Lars Laurekadsj. Han var en dyktig veiviser, kjent overalt.

En gang kom en flokk tsjuder til Enare. De dro til gården hvor Laurekadsj bodde, drepte alle der og sa til ham: «Hvis du er tro til å vise oss vei fra sted til sted, skal du få beholde livet.» Laurekadsj svarte: «Jeg har vært veiviser for tsjuder før og ønsket nettopp å treffe slike folk. Jeg kjenner mange store bygder og rike gårder.» Tsjudene spurte: «Har det alltid gått bra?» Laurekadsj svarte: «Vi har ikke hatt uhell og har alltid kommet vel fra det.» Da tsjudene hørte dette, ble de fornøyde og spurte om Laurekadsj ville være deres veiviser. «Det vil jeg», svarte han.

neverbluss: fakkel som er laget av barken på bjørketreet

En stund etter gjorde de seg rede til å dra. Laurekadsj førte dem til et fjell, der fjellsamene hadde et stabbur med tørket kjøtt. Tsjudene forsynte seg og dro videre til det ble mørkt. Da sa de: «Vi stanser vel her», men Laurekadsj svarte: «Her vil vi da ikke stanse, for jeg vet at vi har en rik gård lenger framme. Der er ingen hjemme.» Da tsjudene hørte det, dro de hurtig videre. Men i mørkningen holdt høvdingen råd med de andre om de skulle fare lenger: «Det er jo så mørkt nå at vi ikke mer kan se og gå», sa han. Laurekadsj svarte: «Nå er vi helt nær det rike huset, og jeg vet attpåtil et godt råd, om dere vil følge det.» Tsjudene svarte: «Det skal vi nok.» Da sa han til dem: «Bind dere sammen i et tau så dere ikke skal komme bort fra hverandre. Her er vanskelig å ferdes i mørket for fremmede. Jeg vil holde i enden av tauet og tenne et neverbluss, og på det vis lede dere fram. Når dere så ser meg kaste blusset, skal dere springe.» Det rådet syntes tsjudene godt om. De bandt seg da fast i hverandre. Laurekadsj tok en stor stein og et stykke never. Tsjudene spurte: «Hvorfor tar du den store steinen?» «Den tar jeg opp for å ha noe å verge meg med om det blir fare på ferde.» Så bandt han steinen til enden av tauet og førte dem mot et stup.

Da de kom på kanten av stupet, kastet Laurekadsj neverblusset og steinen utfor og sprang selv til siden. Tsjudene styrtet ned alle som en. Noen slo seg i hjel, andre slo seg halvdøde. Ingen av dem var i stand til å reise seg.

Laurekadsj gikk til et bosted og fortalte hva som var hendt. Neste morgen tok han folk med seg og gikk til det sted hvor tsjudene var.

Se, da var det enda to–tre stykker igjen, som klarte å si såpass: «Å, du Laurekadsj, du Laurekadsj, slik som du lurte oss!»

Fra Finn Strømsted (red.): Nakkul og Lainit. Samiske eventyr, 1970. Tilrettelagt av forlaget

Spørsmål til teksten 1 Når og hvor foregår handlingen? 2 Virker handlingen troverdig? Forklar. 3 Pek på sjangertypiske trekk i teksten. 4 Under andre verdenskrig oppsto et liknende sagn om hvordan en bussjåfør kjørte en buss full med tyskere utfor et stup, slik at alle ble drept. Hvilken funksjon kan et slikt sagn ha? 5 Gjenfortell sagnet med innlevelse til en medelev.