1 minute read
1890–1945 ............................................................ 428 Vilhelm Krag Fandango Knut Hamsun
Vilhelm Krag
Vilhelm Krag (1871–1933) innledet den nyromantiske retningen i norsk litteratur med diktet «Fandango» (1890).
fandango: spansk dans janitsjarmusikk: korpsmusikk (oppr. militærmusikk fra Tyrkia) I: dere
tsjerkesserinner: kvinner fra Tjserkessia (i Russland)
Fandango
Ikke janitsjarmusikk! Stille, I marsjtunge rytmer! Stille, for fan, musikanter!
Tsjerkesserinnene, tsjerkesserinnene, la dem blott komme! Inn skal de danse på spede små føtter til dempet musikk fra fjerne gitarer. Surrende, kurrende, kjælende toner, smilende, hvilende, hviskende toner, sanselig søte:
Fandango!
Dysterrødt skjær om den lyslette dans, skinnende langslør som sølvskyer stryke, bølgende arme sig slynge så myke i dans! Et rødt lite øre, en hvit liten finger og føtter, som lydløse, lynrappe tripper i sobelskinnsdekkenets silkehår sorte. –Og rislende ringlen fra smykker og stener.
Og kinner. Og øyne.
Fandango!
Zerlina, min terne, din hals er så søt, ditt øye så sort, men ditt øye er vått, Zerlina.
Zerlina, min terne, din leppe er rød, din kinn er så rund, men din kinn er så blek, Zerlina!
sobelskinn: eksklusivt pelsverk fra en mårart
hvi: hvorfor
bever: skjelver Zerlina, min terne, din hud er så bløt, din munn er så frisk. Men – hvi bever din munn, Zerlina?
«Ak, herre, det lider mod høstens tid og Persias roser, de faller. Og duggen gråter på nellikens munn, og løvet visner, o herre.»
Zerlina, min terne, ha takk for din dans og ditt ord. – La meg ene
Det visner. Det visner, det visner, det visner, verden, den visner, og roser og kvinner, mit legem og alle de skjelvende nerver visner!
Og tiden, den sniker seg langsomt forbi meg, og timene vandrer å grave min grav. Jeg tør ikke tenke – jeg tør ikke leve.
Tør ikke dø!
Og i denne dødens den nattdype stillhet risler som endeløs heilo-sang:
Det visner, det visner, det visn . . . . Musikk, musikk, janitsjarmusikk, den store kinesiske tromme!
la meg ene: la meg være alene
heilo: en fugl
Fra Digte, 1891
