Kapittel 6 6 angrerett

6.6 Angrerett

Læreplanens kompetansemål: 

Du skal kunne bruke reglene i angrerettloven…

Du blir oppringt av en ivrig og entusiastisk telefonselger som overtaler deg til å kjøpe en mobiltelefon for kr 1,- sammen med et nytt abonnement på mobiltelefontjenester med bindingstid i 12 måneder. I utgangspunktet blir du bundet til de avtalene du inngår, men kan du ombestemme deg hvis du etter noen dager finner ut at du ikke vil bytte abonnement likevel? Ja, i noen tilfeller kan du det. Du kan annullere avtalen, men bare hvis den er inngått i et tilfelle som blir regulert av lov om angrerett av 20.6.2014. Angrerettlovens formål er å beskytte deg som forbruker i situasjoner der du er uforberedt og blir oppfordret til å ta beslutninger uten å ha fått tid til å tenke deg skikkelig om. Angrerettloven gir deg mulighet til å gå fra visse typer kjøp uten å begrunne hvorfor.

6.6.1 Når gjelder angrerettloven?

Angrerettloven gjelder ikke vanlig kjøp i butikk. Du kan bare bruke angreretten din hvis kjøpet ligger i angrerettlovens virkeområde, jfr. § 1. § 1 Virkeområde Loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler.

Avtalen må enten være inngått ved «fjernsalg», for eksempel via Internett eller telefon, eller utenom selgerens faste forretningslokaler. Dessuten må selgeren være næringsdrivende, og du må være forbruker.

Angrerettloven § 2 lister opp sju punkter fra a til g med unntak fra lovens virkeområde. Det gjelder blant annet salg der kjøpesummen er mindre enn kr 300. Samfunnsøkonomiske hensyn taler for at de mest bagatellmessige kjøpene blir holdt utenfor angrerettsystemet. Av og til kan det oppstå tvil om et kjøp skal anses som fjernsalg. Dommen i RT-2010-1580 illustrerer problemet:

RT-2010-1580 «Finn.no-dommen» A hadde sett en annonse på Finn.no om en bruktbil til salgs i et bilfirma. Han tok kontakt med selgeren via telefon, og muntlig kjøpsavtale ble inngått mellom partene. Seinere sendte han en e-post til bilfirmaet og bekreftet at han ville kjøpe bilen til den avtalte prisen. A dukket ikke opp for å signere kjøpekontrakten. I stedet påberopte han seg angrerett og

1

anførte at kjøpet var et fjernsalg via Internett som var innenfor angrerettlovens virkeområde. Bilfirmaet på sin side hevdet at kjøpet var bindende på vanlig kontraktsrettslig grunnlag. Firmaet solgte derfor bilen til en annen kunde og krevde at A erstattet differansen. Høyesterett kom til at kjøp på Finn.no ikke var fjernsalg siden denne nettsiden ikke tilbød muligheter for direkte avtaleinngåelse mellom kjøper og selger. Høyesterett mente avtalen var bindende for A, som ble dømt til å betale erstatning.

6.6.2

Angreretten er ufravikelig

Selgeren kan ikke binde deg til en avtale som gir deg, som forbruker, dårligere vilkår enn de loven gir deg, jfr. § 3. Han kan for eksempel ikke forlange at angrefristen skal starte på avtaletidspunktet i stedet for leveringstidspunktet, og han kan ikke gi deg kortere angrefrist enn 14 dager.

6.6.3

Selgerens plikt til å gi deg opplysninger

Loven pålegger selgeren en omfattende opplysningsplikt. I § 8 er det satt opp en liste over hva loven krever. Ett av de viktigste punktene er § 8(1) h. Denne bestemmelsen sier at selgeren skal gi deg opplysninger om angreretten og et standardisert angreskjema med vilkår, tidsfrister og fremgangsmåte for å bruke angreretten. Du finner et eksempel på angreskjema på lærebokas nettside. § 8 Opplysningsplikt før avtaleinngåelse Før det blir inngått en avtale om fjernsalg eller avtale utenom faste forretningslokaler, skal den næringsdrivende på en klar og forståelig måte gi forbrukeren opplysninger om: ……. h) at det foreligger angrerett og standardisert skjema for bruk av angrerett (angreskjema), samt vilkårene, tidsfristene og fremgangsmåtene for å bruke angreretten jf. § 20 første og annet ledd, ......

Slike opplysninger kan selgeren i prinsippet gi deg muntlig, men det vanligste er å sette dem inn i annonser, salgsbrev, brosjyrer eller kataloger.

Selgeren har også plikt til skriftlig å bekrefte avtalen og gi deg de opplysningene som er nevnt i § 8(1).

Kjøper du noe på Internett, skal opplysningene, herunder angreskjema, ligge i pakken hvis du ikke har mottatt dette tidligere.

6.6.4 Angrefristens lengde og utgangspunkt Angrefristen er 14 dager regnet fra det tidspunkt du fikk varen i din fysiske besittelse, jfr. § 21. Har du bestilt en tjeneste, blir fristen regnet fra avtaletidspunktet.

§ 21 Angrefristen Angrefristen utløper 14 dager fra den dag avtalen om tjeneste ble inngått, eller den dag forbrukeren får varen i fysisk besittelse. …

2

……. Gir ikke den næringsdrivende forbrukeren opplysninger om angreretten i henhold til § 8 første ledd bokstav h, utløper angrefristen 12 måneder etter utløpet av den opprinnelige angrefristen, jf. første ledd.

Dersom den næringsdrivende gir forbrukeren opplysninger om angreretten etter § 8 første ledd bokstav h innen 12 måneder fra dagen omhandlet i første ledd, utløper angrefristen 14 dager etter den dagen forbrukeren mottok opplysningene.

Med fysisk besittelse menes det at du har fått varen i hende eller fysisk levert til det avtalte leveringsstedet. En melding fra postkontoret er ikke nok til å si at du har mottatt den. Du får den fysiske besittelsen først når du henter den.

RG-1999-297 «Hentedommen» En forbruker hadde ventet over 14 dager med å hente en pakke på postkontoret etter at han fikk meldeseddel. Han ønsket å benytte angreretten etter dagjeldende angrefristlov. Borgarting lagmannsrett (flertallet) kom til at utgangspunktet for fristen var den dagen tingen faktisk ble hentet, mens mindretallet hevdet at utgangspunktet skulle være den dagen forbrukeren mottok meldeseddelen. Forbrukeren hadde derfor angrefristen i behold.

6.6.5

Begrensninger i angreretten

Selv om angrerettloven i prinsippet gjelder for det kjøpet du har gjort, kan det likevel hende at du ikke har angrerett. Det kan skyldes at varen er blandet sammen med andre varer, for eksempel når maling er påført en vegg. Angrerettloven § 22 lister opp 14 forhold som kan føre til at angreretten din går tapt. Har du for eksempel ved fjernsalg bestilt en skreddersydd kjole eller dress laget etter dine spesifikasjoner, kan du tape angreretten etter § 22 bokstav e, men bare hvis kjolen eller dressen har fått et personlig preg.

Du taper også angreretten hvis du har kjøpt undertøy eller andre varer i forseglede pakninger som av hensynet til helsevern eller hygiene ikke er egnet for retur hvis forseglingen blir brutt, se § 22 bokstav b.

6.6.6

Erstatning, returkostnader mv.

Du har angreretten i behold selv om du ikke kan levere varen tilbake i vesentlig samme stand eller mengde som da den ble levert. I slike tilfeller må du regne med å betale erstatning for bruken.

Selgeren kan da gjøre fradrag for verdireduksjonen i den kjøpesummen du skal ha tilbake, jfr. § 25(3).

Det er langvarig og fast praksis i Forbrukertvistutvalgets avgjørelser, og det er sagt i lovens forarbeider, at en forbruker kan prøve varen uten at angreretten går tapt, bare bruken er begrenset og aktsom. Har du som forbruker prøvd et klesplagg for å sjekke om det passet, er angreretten fullt ut i behold. Men har du tatt plagget i bruk, må du regne med å betale erstatning for verdireduksjonen for å få gjennomført angreretten. For brukte klesplagg kan verdireduksjonen bli tilnærmet lik hele kjøpesummen som ny, slik at angreretten i praksis går tapt.

Returkostnader skal etter § 25(2) normalt bæres av deg som forbruker, men bare hvis dette står i kjøpsavtalen. Har selgeren ikke opplyst deg om at du skal betale for eventuell retur, må selgeren bære disse kostnadene selv.

3

6.6.7

Virkemidler når selgeren ikke overholder opplysningsplikten

Hvilke virkemidler (sanksjoner) mot brudd på informasjonsplikten etter § 8 gir loven? For det første kan du som forbruker få en utvidet angrerett. For det andre kan du gis rettigheter gjennom andre lover enn angrerettloven. I tillegg kan staten gis muligheter til å iverksette virkemidler med hjemmel i markedsføringsloven.

Utvidet angrerett Angreretten på 14 dager (se § 21) forutsetter at alt går riktig for seg. Hvis selgeren ikke gir deg de opplysninger som kreves i henhold til § 8(1) h, blir angrefristen utvidet.

Dersom selgeren ikke har gitt opplysninger som nevnt i § 8(1)h (om angrerett og angreskjema) utløper fristen 12 måneder etter den ordinære fristen på 14 dager. Det vil si at angreretten blir utvidet til ett år og 14 dager, jfr. § 21(3).

Dersom selgeren gir de samme opplysningene seinere enn han skulle, men før 12-månedersfristen er ute, utløper fristen 14 dager etter at opplysningene ble gitt. Starttidspunktet for angreretten blir altså utsatt til du fikk de riktige opplysningene, jfr. § 21(4).

Andre brudd på opplysningsplikten enn de som går fram av § 8(1) h, får ikke direkte virkning for angrefristen. Den forblir 14 dager fra mottakelsen, men de mangelfulle opplysningene kan få konsekvenser for selgeren gjennom bestemmelser i andre lover. Vi sikter da særlig til avtaleloven, forbrukerkjøpsloven og markedsføringsloven. La oss se litt nærmere på disse problemstillingene.

Angrerettloven og avtaleloven Angrerettloven § 8(1) har en liste på 16 punkter om opplysninger som selgeren har plikt til å gi før avtalen blir inngått. Det er bare manglende opplysninger om angreretten og angreskjema (§ 8(1) h) som får konsekvenser for angrefristens lengde. Mangel på andre opplysninger kan gi grunnlag for å gjøre avtalen ugyldig. Aktuelle lovbestemmelser kan være avtaleloven § 30 (svik), § 33 (uredelighet) og § 36 (urimelighet). Du kan derfor angripe saken med avtalelovens regler etter at angrefristen på 14 dager er utløpt.

Angrerettloven og forbrukerkjøpsloven Mangel på andre opplysninger, for eksempel om varens viktigste egenskaper og om beskyttelsestiltak, kan være mangler etter forbrukerkjøpsloven, jfr. forbrukerkjøpsloven § 16(1) b om opplysningsmangler. Dersom angrefristen på 14 dager er utløpt, kan mangel på slike opplysninger gi deg som forbruker rett til prisavslag, heving, erstatning osv. på grunnlag av forbrukerkjøpsloven.

4

Angrerettloven og markedsføringsloven Det går fram av angrerettlovens §§ 41 og 42 at Forbrukerombudet og Markedsrådet har fått i oppgave å føre kontroll og tilsyn med at loven blir overholdt. Disse organene er opprettet på grunnlag av markedsføringsloven. Har du kjøpt en vare og ikke fått de opplysningene du har krav på etter angrerettloven § 8, kan du melde forholdet til Forbrukerombudet. Det kan føre til at Forbrukerombudet eller Markedsrådet gir selgeren påbud om å forbedre sin opplysningspraksis overfor forbrukerne. Selgeren kan bli ilagt overtredelsesgebyr dersom han ikke retter seg etter påbudet. Du kan lese mer om dette i avsnitt 6.8 om markedsføringsloven.

FTU-2013-616 Tvist om kjøp av massasjestol Siv Aas kjøpte den 25.2.2012 utstillingsmodellen av en massasjestol på «Rørosmartnan» av firmaet Strømme AS. Stolen kostet kr 25 000 og den kunne bli programmert og tilpasset spesielt for Siv Aas, ifølge selgeren. I brev til Strømme AS den 21.1.2013 klaget Siv over at stolen ikke lot seg programmere og tilpasse til Sivs rygg. Hun hadde ikke fått brukermanual og hevdet derfor at stolen hadde en mangel som gav grunn til heving. Siv gav også melding om at hun ville benytte seg av angreretten.

Forbrukertvistutvalget (FTU) vurderte om stolen var mangelfull etter forbrukerkjøpsloven § 16 bokstav c. Etter denne bestemmelsen har en vare mangel dersom tingen ikke svarer til de opplysningene som selgeren har gitt om tingen eller dens bruk. Det var tvil om dette spørsmålet, men FTU kom til at Siv som forbruker ikke hadde dokumentert tilstrekkelig at stolen hadde opplysningsmangel. Kravet om heving etter forbrukerkjøpsloven § 32 ble derfor avvist.

FTU kom til at angrerettloven gjaldt for dette tilfellet siden messesalg er å regne for salg utenfor faste forretningslokaler, jfr. angrerettloven § 1. Det var ikke dokumentert at selgeren hadde opplyst om angrerett eller overlevert angreskjema. FTU kom derfor til at angreretten var i behold selv om det hadde gått over 11 måneder siden varen ble mottatt, jfr. någjeldende angrerettlov § 21 (dagjeldende, men nå opphevede, angrerettlov § 11). Siv Aas fikk derfor kjøpesummen tilbake mot at hun returnerte stolen.

TEST DEG SELV 1 2 3 4 5

Når gjelder angrerettloven? Når gjelder den ikke?

Hvorfor har vi en lov om angrerett? Gjør kort rede for lovens formål Hva er den normale angrefristen? Hva er fristens utgangspunkt, lengde og utløp?

I hvilket tilfelle blir angrefristen utvidet med 12 måneder?

I hvilke tilfeller kan angreretten gå tapt før fristen er ute?

5

ØVINGER 6.6.1 Avgjør om angrerettloven gjelder i følgende tilfeller: a) b) c) d) e)

Arne kjøper en radio i Mo Musikkhandel AS for kr 2 000.

Bodil eier SunnFrukt AS og kjøper inn et parti på femti kilo epler.

John kjøper en grønnsakkutter på en messe. Prisen er kr 298.

Ellen kjøper en bruktbil til kr 8 000 på Økern Bilauksjon AS. Roar kjøper en brukt Volvo personbil av pølsemaker Jensen for kr 15 000. Salget fant sted utenfor pølsemakerens forretning. f) Jo kjøper genser til kr 198 og bukse til kr 298 på postordre. g) Knut blir ringt opp av en selger og kjøper 600 ruller toalettpapir. h) Morten ringer en urmaker og bestiller et Casio ur til kr 1 000. i) Wenche leier en hybel for ett år av Roar.

6.6.2 Arne gikk fra dør til dør og solgte kokebøker. Ida slo til og skrev avtale den 20. mars om kjøp av seks bøker til kr 1 500. Bøkene ble levert mandag 1. april og Ida betalte kontant da bøkene ble levert. Hun fikk angreskjema med alle opplysninger om angreretten.

13. april så hun de samme bøkene i bokhandelen til salgs for kr 1 200. Hun kjøpte bøkene og sendte deretter et brev til Arne med beskjed om at hun angret på kjøpet med ham. Brevet kom fram til Arne 15. april. Arne hevdet at hun var bundet fordi det var for seint å angre. Dessuten kunne Ida ikke gå fra kjøpet når det ikke var noen feil på bøkene, hevdet han.

Drøft om Ida kan gå fra avtalen med Arne.

6.6.3 Ola Nord kjørte tog fra Røros til Hamar. Midtvegs kom en togvert fra Kioskkompaniet AS på toget med en salgstralle og solgte litt av hvert til togpassasjerene. Ola kjøpte en brus og to bagetter for kr 90 og dessuten en bok til kr 301.

Ola syntes ikke maten smakte. Han henvendte seg til togverten og sa at hen angret på at han kjøpte maten og brusen. Men togverten nektet å gi ham pengene tilbake.

Tre og en halv måned seinere tok Ola fram boka han hadde kjøpt på toget. Den var kjedelig. Han skrev derfor til Kioskkompaniet AS og sa at han angret på kjøpet. Salgssjefen i Kioskkompaniet AS ble himmelfallen over Olas krav og avviste det kontant.

Drøft og løs rettsspørsmålene.

6

6.6.4 Lars er profesjonell asfaltlegger. En dag går han fra dør til dør i et villaområde og spør om beboerne ønsker plassen foran huset asfaltert. Prisen er kr 250 per kvadratmeter ferdig lagt. Andre opplysninger blir ikke gitt.

Kari syntes tilbudet var fristende og gjorde avtale med Lars 30. mai. Dagen etter, mens Kari var på jobben, gjorde Lars seg ferdig med arbeidet og la asfalten foran Karis hus.

To dager seinere angret Kari på avtalen. Hun ringte til Lars og sa at hun ikke ville betale for asfalten.

Lars kunne bare komme og ta asfalten med seg, sa hun. Lars ble rasende og forlangte full betaling.

Hun kunne ikke angre nå etter at asfalten var lagt, hevdet han. Dessuten var det ingen ting i veien med verken asfalten eller det arbeidet som var gjort.

Drøft og løs spørsmålet om Karis angrerett.

6.6.5 (Ny oppgave) Trine Hals kjøpte den 26.10.2013 en iPhone 5 i Internettbutikken AS. Det viste seg at noe var galt med pikslene på skjermen. Trine mistet derfor tilliten til telefonen og valgte å benytte seg av angreretten. Hun fylte ut det angreskjemaet hun hadde mottatt og sendte dette sammen med telefonen tilbake til selgeren den 7.11.2013.

Selgeren avviste at Trine hadde angrerett. Firmaet begrunnet avslaget med at beskyttelsesfilmen på telefonen var fjernet, fabrikkinnstillingene var endret til egen, og det var satt personlig låsekode på telefonen. En eventuell angrerett må gå tapt når telefonen er tatt i bruk, hevdet firmaet.

Drøft og vurder om Trine har angrerett.

(Oppgaven er basert på en avgjørelse i Forbrukertvistutvalget, FTU 2014-298)

6.6.6 (Ny oppgave) Marte Kirkerud kjøpte i september 2014 en kjole i nettbutikken til klesfirmaet Fineklær AS. Kjolen ble mottatt den 29.9.2014. Kjolen viste seg å være for liten. Dessuten svarte den ikke til Martes forventninger i henhold til bildet av kjolen på nettsiden, da hun prøvde kjolen. Marte fylte ut det vedlagte angreskjemaet og sendte kjolen i retur den 2.10.2014. Varen ble returnert i åpnet, men uskadet emballasje.

Fineklær AS godtok ikke angreretten og mente at kjolen var unntatt angrerett av hygieniske årsaker.

En slik kjole var beregnet til bruk direkte på kroppen uten BH. Kjolen var derfor å anse som undertøy, og returnert undertøy kunne ikke selges videre som nytt tøy.

Drøft og vurder om Marte hadde angrerett (Oppgaven er basert på en avgjørelse i Forbrukertvistutvalget, FTU 2011-612)

7

6.6.7 Knut skulle pusse en grunnmur på sin bolig med en cirka 2 cm tykk murpuss. Han kjøpte derfor 10 sekker med murmørtel fra byggevarehuset Hausbau AS. Han bestilte mørtelen gjennom forretningens internettbutikk, og leveringen kom den 30. mai.

Mørtelen ble straks blandet med vann og påført veggen i henhold til bruksanvisningen. Knut var nøye med å følge alle bruks- og arbeidsanvisninger for et slikt gjør-det-selv-prosjekt.

Dagen etter, den 1. juni begynte den å falle av. Pussen ville ikke feste seg og tørke på vanlig måte.

Det viste seg at årsaken var at mørtelen ved en feil på fabrikken var tilsatt feil kalk.

Drøft hvilke krav Knut kan sette fram på grunnlag av forbrukerkjøpsloven og angrerettloven.

6.6.8 I november 2014 reiste Ole Pedersen med flyselskapet Oscar Air fra Kjevik til Gardermoen. På flyturen ble det opplyst over høyttaleren at man kunne kjøpe ulike varer som sjokolade og gaveartikler fra en tralle som en av flyvertene kom rundt med.

Passasjerene ble oppfordret til å se i selskapets eget blad «Vi i luften», hvor aktuelle tilbud sto på de siste sidene. Ole slo opp i bladet og fattet interesse for et armbåndsur. Det tenkte han var en fin julepresang til kona, Siv. Han kontaktet flyverten da han kom med trallen og fikk se på uret. Det ble til at han kjøpte det og betalte prisen, som var kr 498.

Siv ble meget begeistret for presangen da hun pakket den opp på julaften.

Rett over nyttår reiste Ole til Australia. Han skulle være der i drøyt to måneder i forbindelse med jobben sin. Like etter at han hadde reist, stanset uret til Siv. Hun gikk til en urmaker med det. Etter å

8

ha undersøkt det, sa han at det var en skjevhet i urverket som måtte ha oppstått under produksjonen. Det var ikke lønnsomt å reparere uret.

Siv kontaktet Oscar Air og mente hun hadde krav på å få igjen pengene for klokka. Hun fikk til svar at det ikke var mulig. Ifølge selskapet stod det klart og tydelig i annonsen i «Vi i luften» at reklamasjoner ved fabrikasjonsfeil på varer kjøpt under flyreiser måtte skje innen én uke etter at varen var kjøpt.

Etter at samtalen var over, fant Siv «Vi i luften» som Ole hadde tatt med seg fra flyet. Der kunne hun konstatere at det virkelig stod at reklamasjoner måtte skje innen én uke etter kjøp.

Seinere på kvelden fikk hun besøk av sin gode venninne Gerd. Siv fortalte hva som hadde skjedd med uret. Gerd sa at det flyselskapet hevdet, ikke kunne være riktig. Hun mente at forbrukerne var meget godt beskyttet av loven.

Gerd hadde lært på handelsskolen at hvis man kjøpte varer andre steder enn i vanlige butikker, kunne man ombestemme seg og kreve pengene tilbake.

Flyet var på ingen måte en vanlig butikk. Kjøpet skjedde jo høyt oppe i luften fra en tralle i en fart på nesten tusen kilometer i timen. Hun mente også at reklamasjonsregelen måtte være ulovlig.

Neste dag ringte Siv tilbake til Oscar Air og presenterte disse synspunktene. Selskapet avviste dem og gav uttrykk for at en avtale er en avtale.

Argumentasjonen med vanlige butikker avviste selskapet som fullstendig latterlig, og uansett måtte Ole ha ombestemt seg mye tidligere.

Drøft om Siv overfor Oscar Air kan a) heve kjøpet b) påberope seg en annen begrunnelse (et annet grunnlag) for å kreve kjøpesummen tilbake Fra eksamensoppgave

9