Kapittel 12 i ny opplæringslov
(Kapittel 12 erstatter deler av kapittel 9 A i tidligere opplæringslov).
• § 12-1 Verkeområde for kapittelet
• § 12-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø
• § 12-3 Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
• § 12-4 Plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (aktivitetsplikt og dokumentasjonsplikt)
• § 12-5 Skjerpa plikt til å melde frå dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
• § 12-6 Statsforvaltaren si handheving av plikta til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø i enkeltsaker
• § 12-7 Det fysiske miljøet
• § 12-8 Tvangsmulkt
• § 12-9 Straffansvar for brot på reglane om skolemiljø
• § 12-10 Bevisbyrde i erstatningssaker om psykososialt skolemiljø
Kapittel 12 Skolemiljøet til elevane
Kapittel 12 i den nye opplæringsloven hjemler bestemmelser om elevenes psykososiale skolemiljø. Kapittel 12 erstatter deler av kapittel 9 A i tidligere opplæringslov.
Arbeidstakere har sitt arbeidsmiljø ivaretatt av arbeidsmiljøloven. Skoleelevenes rettigheter til et psykososialt arbeidsmiljø
§ 12-1 Verkeområde for kapittelet
Dette kapittelet gjeld for skolen, leksehjelpordninga og skolefritidsordninga.
er i hovedsak hjemlet i opplæringsloven kapittel 12.
Forskrift om miljø og helse i barnehagar, skolar og skolefritidsordningar er et sentralt regelverk for elevenes fysiske arbeidsmiljø (se del 3).
Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 12-1
Paragrafen vidarefører i hovudsak dagens lov § 9 A-1 med språklege endringar.
Ordlyden slår fast at reglane i kapittel 12 gjeld for skolen, leksehjelpeordningar og skolefritidsordningar. «Skolen» omfattar både grunnskolar og vidaregåande skolar som er omfatta av lova, sjå § 1-2. Kapittelet gjeld skolefritidsordningar og leksehjelpeordningar som er oppretta etter opplæringslova. Dersom kommunane nyttar private aktørar til å gjennomføre det pliktige tilbodet i kommunen, gjeld skolemiljøreglane også for dette tilbodet.
Reglane gjeld på skoleområdet eller der opplæringa eller aktivitetar knytte til skolen, skolefritidsordninga eller leksehjelpa går føre seg, irekna på dei digitale plattformene til skolen.
Reglane gjeld også når skolen, skolefritidsordninga og leksehjelpeordninga har aktivitetar utanfor skoleområdet, til dømes på turar i nærmiljøet, leirskoleopphald o.l.
Sjølv om reglane gjeld «skolen», kan forhold utanfor skolen ha betydning, ettersom mellom anna plikta til å setje inn tiltak etter forslaget § 12-4 gjeld uavhengig av kva som er årsaka til at ein elev ikkje har det trygt og godt på skolen.
Skolevegen er i ei særstilling fordi skolevegen er så nært knytt til skolegangen. Rett og plikt til opplæring gjer at elevane må komme seg til og frå skolen, og dette skil skolevegen frå mellom anna heimen og fritida.
At aktivitetsplikta etter § 12-4 gjeld uavhengig av årsaka til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, betyr at også forhold på skolevegen til ein elev kan utløyse plikt til å setje i verk tiltak. På grunn av særstillinga til skolevegen og den nære tilknytinga til skolegangen må skolen dessutan i større grad også kunne forventast å setje inn tiltak på sjølve skolevegen, til dømes tilsyn på bestemte stader.
§ 12-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.
Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 12-2
Paragrafen vidarefører dagens lov § 9 A-2.
Paragrafen slår fast at alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring. «Skolemiljø» omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet.
Det fysiske skolemiljøet gjeld både innemiljøet og utemiljøet på skolen. Det fysiske innemiljøet omfattar faktorar som bygningsmessige forhold, luft, temperatur, lys- og strålemiljø, akustikk og mekanisk innemiljø. Utemiljøet refererer seg mellom anna til lokaliseringa, utforminga av utearealet, leikeapparat osv. Sjå nærare merknaden til § 12-7 og forskrift om miljø og helse i barnehagar, skolar og skolefritidsordningar.
«Skolemiljø» omfattar i denne samanhengen korleis elevane har det på skolen, skolefritidsordninga og leksehjelpetilbodet.
Paragrafen inneber at skolemiljøet ikkje skal forårsake eller forsterke ekskludering/
isolering, helseplager eller mistrivsel, eller øydeleggje, hindre eller forstyrre læringa til elevane. I tillegg skal skolemiljøet ha ein positiv verknad og gi den enkelte eleven gode moglegheiter for helse, inkludering, trivsel og læring. Klassemiljøet vil utgjere ein sentral del av skolemiljøet til elevane, og leik vil utgjere ein viktig del av særleg skolemiljøet til dei yngste elevane. Om skolemiljøet fremjar helse, inkludering, trivsel og læring, må vurderast ved å observere verknaden på elevane og ved å observere og måle ulike forhold ved miljøet. Kva elevane meiner om miljøet, er avgjerande i denne vurderinga. Kapittel 12 inneheld fleire plikter som utfyller og konkretiserer innhaldet i retten til eit trygt og godt skolemiljø, til dømes krav om førebyggjande arbeid i § 12-3, plikt til å sikre eit trygt og godt psykososialt skolemiljø i § 12-4 og reglar om det fysiske miljøet i § 12-7.
§ 12-3 Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering.
Skolen skal arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemiljø.
Merknader fra Prop. 57 L (2022–2023) til § 12-3
Paragrafen vidarefører dagens lov § 9 A-3 med nokre språklege endringar.
«Skolen» er brukt som pliktsubjekt i denne paragrafen fordi oppfyllinga naturleg skjer på skolenivå. Skolen er ikkje eit eige rettssubjekt, og det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for oppfyllinga,
jf. forslaget § 28-1 første ledd og § 28-2 første ledd.
Første ledd inneber at skolen ikkje skal godta krenkjande oppførsel verken frå elevar eller frå nokon som oppheld seg på skolen. Mobbing, vald, diskriminering og trakassering er tekne inn som døme på krenkjande
oppførsel som elevar kan utsetjast for, og som skolen ikkje skal godta.
Det er ikkje ei uttømmande oppramsing, men døme for å klargjere kva som kan vere krenkjande oppførsel. Regelen omfattar rasisme, utestenging, ekskludering og seksuell trakassering. I heilskapsvurderinga av om ei handling utgjer ei krenking, vil det vere relevant å sjå til anna regelverk, mellom anna om forholdet er omfatta av definisjonen av seksuell trakassering av likestillingsog diskrimineringslova § 13 tredje ledd. Dersom forholdet blir rekna som seksuell trakassering etter likestillings- og diskrimineringslova, vil dette utgjere ei krenking etter opplæringslova.
Likestillings- og diskrimineringslova § 13 tredje ledd:
«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
Tilvisinga til «diskriminering og trakassering» er nøytralt med tanke på diskriminerings- og trakasseringsgrunnlag og omfattar mellom anna diskriminering eller trakassering på bakgrunn av kjønn, etnisitet, språk, religion, livssyn, nedsett funksjonsevne, seksuell orientering (under dette homofobi), kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Krenkjande oppførsel kan omfatte direkte handlingar og verbale uttrykk retta mot elevar, men også meir indirekte krenkjande handlingar som utestenging, isolering og baksnakking. Både fysisk og digital oppførsel blir omfatta av regelen. Det skal ikkje vere ein høg terskel for kva som blir rekna som
krenkjande oppførsel overfor elevar. Barn og unge er meir sårbare enn vaksne, og når dei er på skolen, er dei i ein situasjon som dei er pålagde å vere i, eller som er nødvendig for at dei skal kunne få den opplæringa dei har rett til.
Det er likevel ikkje slik at alle kritiske ytringar eller usemjer mellom elevane er meint å omfattast. Det er ein del av samfunnsmandatet til skolen å lære elevar å tenkje kritisk og kunne akseptere og respektere ulike meiningar og overtydingar. Elevar kan oppleva usemje med lærarar eller andre elevar utan at dette automatisk blir rekna som krenkjande oppførsel. Dette betyr at eit kontroversielt standpunkt ikkje utan vidare skal reknast som ei krenking, sjølv om utsegna kan oppfattast fornærmande eller provoserande for enkelte elevar. Klasseromma skal vere trygge stader for å lufte og diskutere kontroversielle synspunkt, men også å ombestemme seg og endre meining. Elevane skal tole usemje, både frå andre elevar og frå dei som arbeider på skolen. Lærarar har stor fridom til å omtale kontroversielle, vanskelege og kompliserte synspunkt, utan at dette vil reknast som ei krenking. Fagleg usemje mellom ein lærar og ein elev eller usemje om korleis ein lærar har vurdert ein elevprestasjon, vil heller ikkje reknast som ei krenking. Vidare kan ein elev oppleve irettesetjing av ein lærar utan at dette blir rekna som ei krenking.
Krenkingsomgrepet er objektivt på den måten at kva som er krenkjande oppførsel, kjem an på ei konkret heilskapleg vurdering, ikkje berre opplevinga til den enkelte eleven. Handlinga eller ytringa må tolkast i lys av kontekst og intensjonen avsendaren har. Det finst subtile former for mobbing eller andre former for krenkjande oppførsel der handlinga isolert sett ikkje vil utgjere ei krenking,
leksehjelpen og skolefritidsordningen driver et kontinuerlig og systematisk arbeid for at det ikke skal oppstå situasjoner der ansatte må gripe inn fysisk mot elever. Det er kommunen og fylkeskommunen som har ansvaret for oppfyllelsen. Oppfyllelsen vil i praksis skje på skolenivå.
Bestemmelsen innebærer en presisering av skolens eksisterende forebyggingsplikter.
Bestemmelsen er ment er å sørge for at forebygging av fysiske inngrep er et tema skolene og skoleeierne har med seg når de jobber med forebygging etter eksisterende regelverk, som reglene om individuelt tilrettelagt opplæring og skolemiljø.
Kravet om forebygging har sammenheng med målet om å unngå å gripe inn fysisk mot elever. Kravet må ses i sammenheng med reglene om tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring og skolemiljø, men er mer målrettet og dekkende for målet om å unngå fysiske inngrep mot elever. Kommunene og fylkeskommunene avgjør selv hvordan de jobber forebyggende. Hvordan man bør jobbe forebyggende, vil variere med forholdene lokalt. Et utgangspunkt er imidlertid at forebyggende tiltak kan settes i verk både på skolenivå, på
klasse- eller gruppenivå og på individnivå. For øvrig innebærer ikke forebyggingsplikten nye dokumentasjonskrav.
Skolen kan jobbe forebyggende ved å identifisere hva som både utløser og opprettholder oppførsel det må gripes inn mot, og vurdere hvordan dette kan håndteres på en best mulig måte. Gode forebyggende tiltak forutsetter god kjennskap til elevene og elevenes opplevelse av skolehverdagen og oversikt over hvor, når og i hvilken sammenheng krevende situasjoner oppstår. Det kan for eksempel være at enkelte elever trenger en mer tilpasset opplæring, individuelt tilrettelagt opplæring eller tiltak for å bedre elevens psykososiale miljø, eller en kombinasjon disse. Dersom skolen må gripe inn fysisk overfor en elev gjentatte ganger, kan dette være et uttrykk for at skolen må iverksette nye eller andre tiltak for å forebygge at slike situasjoner oppstår i framtiden.
I forberedelsen og gjennomføringen av slike tiltak er det viktig med god elevmedvirkning og samarbeid med elevens foreldre, jf. §§ 10-2, 10-3 og 10-8. Tiltakene bør dessuten ses i sammenheng med skolens helhetlige skolemiljøarbeid.
§ 13-4 Fysiske inngrep for å avverje skade m.m.
Tilsette i skolen, leksehjelpa og skolefritidsordninga kan, når andre tiltak ikkje er tilstrekkelege, gripe inn fysisk mot elevar for å avverje at ein elev
a. krenkjer ein person fysisk eller utsett seg sjølv for fysisk fare
b. skader eigedom
c. viser ei åtferd som er sterkt fornedrande for eleven sjølv
Det fysiske inngrepet kan ikkje gå lenger enn nødvendig, og det skal stå i eit rimeleg forhold til dei interessene som skal varetakast.
Handlingar som er allment aksepterte i samhandling mellom vaksne og barn som dei har omsorg for, skal ikkje reknast som fysiske inngrep etter paragrafen her.
Vedtaket i Stortinget var identisk med forslaget i Prop. 62 L (2023–2024).
Merknader fra Prop. 62 L (2023–2024) til § 13-4
Paragrafen er ny og er omtalt i punkt 4.5 i proposisjonen.
Paragrafen gjelder i grunnskoler og i videregående skoler, skolefritidsordningen og leksehjelpen og alle som er ansatt der. Paragrafen gjelder ikke for lærebedrifter eller for voksenopplæringen. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.12 i proposisjonen.
Første ledd åpner for at ansatte kan gripe inn fysisk mot en elev. At ansatte kan gripe inn fysisk, vil si at den ansatte bruker fysisk makt for å overvinne motstand hos eleven.
Det er stilt opp flere vilkår for når slik inngripen kan skje. Formålet må være å avverge én eller flere av de situasjonene som er nevnt i første ledd bokstav a–c. Formålet med det fysiske inngrepet må være å avverge at en av disse situasjonene oppstår. Første ledd hjemler ikke fysiske inngrep i andre situasjoner.
Det fysiske inngrepet må ha som formål å avverge skaden. I «avverge» ligger det at man kan gripe inn fysisk mot en elev noe før det har oppstått en helt umiddelbar faresituasjon.
Det er et inngangsvilkår at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelige for at det kan gripes inn i en av situasjonene nevnt i første ledd bokstav a–c. Andre tiltak kan for eksempel være å snakke med eleven for å roe situasjonen. Barnets rett til medvirkning, jf. § 10-2, tilsier at eleven gis anledning til å uttale seg i den grad det er mulig. Slik medvirkning kan bidra til å kartlegge om det finnes alternative tiltak. Hvorvidt andre tiltak ikke er tilstrekkelige, er en konkret og skjønnsmessig vurdering som den ansatte må gjøre. Vilkåret innebærer at fysisk inngripen kun kan benyttes som siste utvei. I den grad det er mulig skal andre mindre
inngripende tiltak være forsøkt eller uansett vurdert. Vurderingen må bero på kunnskap om og erfaring med slike situasjoner og den enkelte eleven, herunder om eleven har en funksjonsnedsettelse eller andre utfordringer.
Kunnskap om slike forhold vil gi bedre forutsetninger til å vurdere om det foreligger alternative tiltak som kan være tilstrekkelige for å avverge en av situasjonene nevnt i første ledd bokstav a–c, slik at fysisk inngripen ikke blir nødvendig. Her vil den ansatte ha et slingringsmonn i sine vurderinger.
Vilkåret om at andre tiltak ikke kan være tilstrekkelige, innebærer at situasjonen som regel vil ha tilspisset seg før man griper inn. I andre tilfeller vil andre tiltak normalt fremdeles kunne være tilstrekkelige. Det kan likevel etter en konkret vurdering gripes inn før situasjonen blir akutt, så fremt dette blir gjort for å avverge at en situasjon eskalerer og det ikke finnes andre handlingsalternativer.
Jo tidligere før situasjonen blir akutt, jo flere handlingsalternativer utover å gripe inn fysisk vil det normalt foreligge. Det kan imidlertid forekomme tilfeller der ansatte for eksempel gjennom tidligere inngrep har opparbeidet seg en erfaring med at visse situasjoner, gitt at det ikke gripes inn, vil eskalere på en slik måte at andre personer vil kunne bli fysisk krenket eller at gjenstander vil bli ødelagt. Det vises til de alminnelige merknadene til forslaget i punkt 4.5.1 i proposisjonen.
Bokstav a åpner for det første for fysisk inngripen for å avverge at eleven krenker en person fysisk. Formuleringen dekker tilfeller som omfattes av straffeloven §§ 271 til 273 om kroppskrenkelser og kroppsskader og § 297 om seksuell handling uten samtykke.
Avgrensningen av hva som faller utenfor vil i utgangspunktet være den samme som
Forskrift om skadedyrbekjempelse § 3-2 sier at den som skal foreta skadedyrbekjempelse, plikter å bruke det middel og den metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resultat. Dette betyr at man alltid skal utføre ulike forebyggende tiltak slik som sikring av bygg og sanitasjon (riktig søppelhåndtering, fjerning
Rettslig grunnlag
• Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger
av mattilgang og skjulesteder, opprydding osv.). Slike forebyggende tiltak vil redusere muligheten for at skadedyr etablerer seg eller kommer inn i bygninger. Ved bekjempelser skal giftfrie metoder være førstevalget.
Se Folkehelseinstituttets veiledning om skadedyrbekjempelse i barnehager og skoler (fhi.no).
• Forskrift om miljørettet helsevern
• Forskrift om skadedyrbekjempelse
§ 14 Beredskap, førstehjelp og sikkerhetsutstyr
Virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte, barn og elever.
Virksomhetens ansatte skal ha tilstrekkelig opplæring i og kunnskap om hvordan førstehjelp ytes.
Virksomheten skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig plassert.
Virksomhetens ansatte, barn og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret.
Merknader fra veileder til § 14 (Utdrag for skole og SFO)
Planer og rutiner om beredskap, førstehjelp og sikkerhet
Virksomheten har ansvar for elevenes sikkerhet hele tiden de er på skolen, enten de befinner seg på skolens inne- og uteområder, eller på utflukter.
Forskriften stiller krav om at virksomheten skal ha planer og rutiner for å forebygge og håndtere skader, ulykker, overgrep og andre alvorlige hendelser. Eksempler på andre alvorlige hendelser er alvorlige voldsepisoder, brann, skyteepisoder og gisselsituasjoner. Virksomhetens planer og rutiner må bygge på en risiko- og sårbarhetsanalyse, og inngå i virksomhetens internkontrollsystem. Det vises til rundskriv I-6/2015 om Beredskap i barnehager og skoler.
For informasjon om skolenes ansvar for å forebygge alvorlige hendelser, se også veiledning fra Utdanningsdirektoratet (udir.no).
Det må foreligge rutiner for å forhindre alvorlige skader og ulykker, herunder kvelning, drukning, forgiftning, fallulykker og trafikkulykker. Skoler må ha rutiner for registrering og oppfølging av ulykker, skader og nestenulykker. Erfaringer fra hendelser bør inngå i skolens arbeid med internkontroll, jf. § 18.
Skolene skal også ha internkontroll for å ivareta sikkerheten ved lekeplassutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr.
Rutinene skal være kjent for virksomhetens ansatte og elever.
Beredskapsplanlegging i skoler må også ses i sammenheng med kommunens øvrige arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Kommunen har plikt til å vurdere risiko og sørge for god beredskap i samarbeid
Førstehjelps- og sikkerhetsutstyr
Skoler skal ha førstehjelpsutstyr og annet sikkerhetsutstyr for håndtering av ulykkes- og
Sikkerhetsutstyr
Med sikkerhetsutstyr menes utstyr som gjør at virksomheten er i stand til å forebygge og håndtere ulykker og alvorlige hendelser på en god og effektiv måte. For eksempel varslingsutstyr, redningsutstyr, rømningsutstyr, brannslokkingsutstyr, komfyrvern, stikkontaktvern og trappesikring. Telefon bør være enkelt tilgjengelig på skolens område og på
Førstehjelpsutstyr
Førstehjelpsutstyret skal være tilpasset aktivitetene i skolen, og må være tilgjengelig til enhver tid, også på utflukter. Tilstrekkelig mengde førstehjelpsutstyr må ses i forhold til størrelsen og utformingen av lokalene, og antall elever. Førstehjelpsutstyret må være komplett, og må kontrolleres, også holdbarhetsdato.
Sikkerhetskompetanse
Virksomhetens ansatte og elever skal være kjent med hvor førstehjelps- og sikkerhetsutstyret er plassert og skal ha tilpasset opplæring i bruk av utstyret. Dette omfatter også opplæring i hvordan ivareta egen sikkerhet og når man skal varsle nødetatene.
Sikkerhetskompetanse omfatter blant annet kompetanse i livredning, brannvern og
Miljø- og helsekrav til virksomheter
med skolene. Beredskapsplaner må hensynta elever med ulike funksjonsnedsettelser som nedsatt syn eller hørsel og redusert bevegelsesevne ved evakuering, og sikre gode rutiner for kommunikasjon med hørselshemmede i en evakueringssituasjon.
faresituasjoner. Utstyret skal være forsvarlig og hensiktsmessig plassert.
utflukter for å kunne varsle om ulykke, skade eller nødsituasjon i henhold til virksomhetens varslingsrutiner.
For krav til sikkerhetsutstyr for vern mot brann, plassering og merking vises det til Brann og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.
For håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, se eget rundskriv (regjeringen.no).
Hvilken type førstehjelpsutstyr det er fornuftig å skaffe må baseres på en risikovurdering. Førstehjelpsutstyret bør inneholde utstyr tilpasset skader som normalt forekommer i norske skoler.
førstehjelp. For krav til kunnskap og ferdigheter kompetanse hos ansatte og elever når det gjelder brannslukking og korrekt opptreden ved brann vises det til Brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter.
Forskrift til tidligere opplæringslov § 12-1 stiller krav til forsvarlig tilsyn med elevenes trygghet, herunder tilsyn ved svømming
Et trygt psykososialt og et godt fysisk skolemiljø er avgjørende for elevenes læring og trivsel.
Denne boka inneholder bestemmelsene om •elevenes skolemiljø (kapittel 12 i den nye opplæringsloven)
•ordenstiltak og skadeforebygging (utdrag fra kapittel 10, 12 og 13 i den nye opplæringsloven)
•forskrift om miljø og helse i barnehager, skoler og skolefritidsordninger (fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i folkehelseloven)
ISBN 978-82-450-5079-0
