Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen, 2. utgave (9788245044805)

I DEN DIGITALE SKOLEN

2.utgave

Øystein

LÆREMIDLER OG ARBEIDS FORMER

I DEN DIGITALE SKOLEN

Øystein Gilje

2. utgave

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2017

2. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4480-5

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Grafisk design: ved forlaget

Figur 8.1: Anne Horvers & Inge Molenaar, Adaptive Learning Lab.

Omslagsdesign: Bård Gundersen

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Den norske skolen er i endring, smittet av digitaliseringen som pågår på alle områder i samfunnet. Noen sier heldigvis, andre får vondt i magen –av kunstig intelligens sitt inntog, av den konstante lesingen og arbeidet på skjerm, av støyen fra avbrytelser og sosiale medier i klasserommet. Velkommen til denne reviderte utgaven av Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Siden boken kom ut for første gang i 2017, har grunnskolen blitt digitalisert, så å si alle elever fra 5. til 10. trinn har fått sin egen skjerm. Og tusenvis av studier har sett nærmere på elevenes læring med digitale læremidler, ressurser og ulike verktøy. Denne nye utgaven av boken gir deg et betydelig bredere bilde av hva digitalisering i skolen innebærer, slik at du kan planlegge og gjennomføre undervisning. Og ikke minst vurdere hva elevene har lært, enten ved hjelp av kunstig intelligens eller ikke.

Men boken er ikke en bok utelukkende om digitale læremidler og verktøy. Den handler om alle læremidler, både papirbaserte og digitale. Derfor heter den Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen, og ikke Digitale læremidler og verktøy i skolen. Boken legger også vekt på hvordan du som lærer skaper elevaktiv læring også uten at skjermen lyser.

Den digitale skolehverdagen er mer nyansert enn det man kan få inntrykk av når man leser om skjermer i skolen i den offentlige debatten. Og uten at du som lærer kjenner til disse nyansene, kan du fort fremstå som lite profesjonell. Du må begrunne hvilke valg du gjør for elevenes læring! Det er mer krevende enn før fordi «hele verden» kommer inn i klasserommet når elever har egen skjerm, i en-til-en-klasserommet.

I årene som kommer, vil også kunstig intelligens banke på døren til ditt klasserom, og ikke minst når du skal planlegge undervisning og vurdere elevenes læring. Mennesker har alltid brukt teknologi for produksjon, kommunikasjon og det å transformere arbeidsprosesser – også

læringsprosesser. Med kunstig intelligens vil du som lærer i økende grad tenke sammen med maskinene. Hvordan skal dere fordele arbeidet? Hvordan kan du skape god læring i algoritmenes tidsalder?

Vi har allerede i flere år arbeidet med nye læreplaner (LK20). Under koronapandemien (2020–2022) gjorde vi erfaringer, på godt og vondt, med digital hjemmeundervisning. Og nasjonale myndigheter har i etterkant utformet politikk for hvordan det skal jobbes med digitalisering, læringsanalyse og kunstig intelligens (KI) helt fram til 2030! Erfaringer og strategier gir et viktig grunnlag for å forstå mer av hva som egentlig skjer inne i en-til-en klasserommet. Som forsker har jeg også fått lov til å observere mange undervisningsøkter, spurt et par tusen lærere og intervjuet flere hundre elever i løpet av de siste fem årene. Takk til alle dere som delte av deres erfaring og lot oss komme inn for å systematisk observere læremidler og arbeidsformer.

Denne andre utgaven av boken skiller seg fra den første fordi den også inkluderer mine erfaringer som faglig leder av enheten FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) de siste fem årene (2018–2023). FIKS arbeider gjennom Desentralisert ordning (DEKOMP) med tusenvis av lærere, et hundretalls skoleledere og over et dusin ulike skoleeiere. Takk så langt til alle rådgivere, skoleledere, lærere og elever jeg har møtt i dette arbeidet! Vi håper å bygge gjensidige partnerskap over flere år fremover for å knytte forskning, lærerutdanning på universitetet og praksis på skolene tettere sammen! Og takk til alle mine kollegaer i FIKS som har gitt meg perspektiver på skolen i dag det ville vært umulig å forstå ut fra forskningsprosjekter alene.

Ingen bok kan bli til uten at et forlag ønsker det. Jeg takker Fagbokforlaget for stipend til å skrive den første utgaven av denne boken og

Hallvard Aamlid, som før jul 2022 oppfordret meg til å se om den første utgaven kunne bearbeides. I praksis har det blitt en helt ny bok! Det er den du nå holder i hånden. Og enten du er lærerstudent, lærer, skoleleder eller jobber som rådgiver i kommune eller fylkeskommune, så håper jeg du opplever denne utgaven relevant for den digitale skolen mot 2030.

Blindern, Oslo

15.september 2023

Øystein Gilje

KAPITTEL 1 INNLEDNING

Hvor mye tid bruker du foran skjermen – i studiene og på fritiden – sammenlagt? Mer enn seks timer på skjerm hver dag? Hvor er mobilen din når du leser dette? I fanget? Oppå boken? Eller leser du teksten på skjerm? Og ville du klart deg uten mobilen nå? I tilfelle, hvor lenge?

Nettbrett, PC, TV-skjermer og mobiler er i dag helt integrert i vår hverdag. Både på skole, på jobb og på fritiden. Nesten hvert eneste av hverdagens gjøremål blir gjort med store og små skjermer. Kjøp en billett, betal i butikk, send en melding, sjekk været, send inn en søknad. Eller sjekk pensum i faget du studerer, eller planen for fellestiden på din skole denne uka, var det virkelig slik at vi ble oppfordret til å lese hele denne boken?

Flere og flere spør seg om hvordan skjermbruk generelt endrer måten vi snakker sammen, regner, leser og skriver på. Sammen med disse fire grunnleggende ferdighetene – muntlighet, regning, skriving og lesing – er digitale ferdigheter viktig for å studere, jobbe og leve i vår del av verden. Det er derfor gode grunner for at digitale ferdigheter har vært én av fem grunnleggende ferdigheter i læreplanene i over 15 år, siden 2006.

Digitalisering er mye mer enn en grunnleggende ferdighet i skolen. Den er en kraft i seg selv som bidrar til å endre hva muntlig kommunikasjon, regning, lesing og ikke minst skriving er – og kan være. Kulturelle, teknologiske og sosiale endringer skaper nye forståelser av lesing og skriving, ferdigheter som på fagspråket kalles literacy (Kress, 2003; Ong & Hartley, 2012, se også side 45–46). Din oppgave som lærer er både å forstå hvordan digitaliseringen endrer samfunnet, og hvordan du kan lære elevene digitale ferdigheter i arbeidet med skolens mål, kompetansemålene i lys av fagene og deres metoder for

å frembringe kunnskap. Hvordan kan du som lærer lede læringsarbeidet i en-til-en-klasserommet? Hvordan skal du håndtere erfaringer som barn og unge får i sin digitale hverdag? Er grensene for elevenes skjermbruk på fritiden ditt ansvar? Hvis det er tilfellet, når blir dette et tema i din undervisning?

Mange foresatte og andre bekymrer seg for barn og unges skjermbruk. Våren 2023 satte utdanningsminister Tonje Brenna ned et nytt utvalg som skal se nærmere på hvilke følger skjermbruk har for barn og unge. «Vi trenger mer kunnskap om konsekvensene av skjermbruk og ny teknologi som kunstig intelligens og hva det gjør med læring, oppmerksomhet og ferdigheter», sa statsminister Jonas Gahr Støre ved lanseringen av nyheten, 20. april 2023.1 Ett år tidligere, våren 2022, kom Helsedirektoratet med egne råd for å rette oppmerksomheten mot det de kalte «passiv» skjermtid, på fritiden. Denne passive skjermtiden anser de som den tiden da barn og unge driver lite eller ingen form for fysisk aktivitet, og den inkluderer derfor ikke spill der man «utforsker omgivelsene, eller spill som er kognitivt utfordrende».

Samtidig påpeker de at deres råd om å begrense skjermtid ikke bør «gå ut over pedagogisk bruk av digitale læremidler til skolearbeid».2

Det er ingen tvil om at barn og unge tilbringer mye tid foran skjermen. Skjermtiden måles noe ulikt i forskjellige undersøkelser, men de fleste viser at tre av fire elever i ungdomsskolen og videregående skole bruker mer enn tre timer på skjerm utenom skoletiden. Ungdata-undersøkelsene viser at andelen som bruker mer enn tre timer på skjerm utenom skolen, har økt fra rundt 50 % til om lag 75 %. Jenter i alderen fra 13 til 19 år bruker mest tid til sosiale medier, mens gutter i samme aldersgruppe bruker mest tid på dataspill (Bakken, 2022;

1 Du kan lese mer om utvalget som skal levere sin rapport i 2024, på denne nettsiden:

2 For flere detaljer om rådene fra Helsedirektoratet, se denne siden:

Enstad & Bakken, 2022). Tiden som blir brukt på det vi før kalte TV-seing, er på vei ned, men vi strømmer mer serier, og ikke minst ser unge gutter mye på YouTube og videoer i andre kanaler. De siste ti årene har vi også gjennomlevd en pandemi som i lange perioder stengte ned skolen – og stengte barn og unge inne. Skjermtiden gikk noe opp, men kun midlertidig. Den gikk noe ned igjen etter at samfunnet åpnet opp igjen (Bakken, 2022). Men den reduserte skjermtiden ble ikke nødvendigvis brukt på å finne fram papirboken igjen. Lesingen i papirboken utenom skolen, lesing fordi man er interessert, er historisk lav.3 Andelen elever som leser bøker minst en halvtime hver dag, har holdt seg ganske stabil de siste ti årene, men utgjør ikke mer enn én av fem jenter (nesten 20 %) og én av ti gutter (i underkant av 10 %). I denne digitale mediehverdagen spør mange hvordan vi skal bruke skjermene i skolen. Bør vi egentlig bruke begrepet skjermtid om elevers læringsarbeid med digital teknologi?4 Hvilke muligheter gir en digital enhet til hver elev, og hvordan kan du som lærer organisere læring i ulike arbeidsformer både med og uten skjerm?

Denne boken handler ikke utelukkende om digitale læremidler og verktøy, men om hvordan du som lærer kan legge til rette for læring i en skole der alle elever har tilgang til sin egen skjerm. En-til-en-klasserommet har blitt den nye standarden i løpet av de siste årene, både på barnetrinnet, ungdomsskolen og videregående skole. Men, det betyr at skjermen kan være på – og den kan slås av. Og med en skjerm til hver elev kan du som lærer la elevene skifte raskt mellom skjerm i individuelt arbeid og oppmerksomhet i helklasse (se side 86 for mer om dette). Hvordan du legger opp til en fornuftig balanse, er avhengig av din kompetanse i å planlegge og lede læringsarbeid, men også de rammefaktorene som skolen tilbyr med tanke på innkjøp av papirbaserte læremidler og

3 I midten av mai 2023 kom den første kortrapporten fra en internasjonal leseprøve som heter PIRLS. Den viste blant annet at blant elevene i landene som deltar, scorer norske elever lavest på leseglede og leselyst. https://www.uis.no/ nb/lesesenteret/pirls

4 Professorene Ola A. Erstad (UiO) og Natalia I. Kucirkova (UiS) ber i kronikken Den digitale forbudstid i Klassekampen 25. juli 2023 politikerne om å ikke bruke ordet «skjermtid» når det er snakk om digitalisering i skolen eller om barns læring.

skjermer. Både underveis og i etterkant av undervisningen må du vurdere elevenes kompetanse og om de har fått hjelp av ChatGPT eller ikke. Utfordringene med kunstig intelligens (KI), nye læreplaner og en-tilen-klasserommet er temaer som er tydeligere formulert i denne andre utgaven av boken. Og den er først og fremst skrevet for deg som skal ha elever på de siste trinnene på barneskolen (5.–7. trinn), ungdomsskolen eller i videregående skole. Det er ikke fordi de fire første årene av grunnskolen er mindre viktige. Men begynneropplæringens problematisering av skjerm og papir handler om noen andre temaer enn tilfellet er fra 5. til 13. trinn. Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen er først og fremst en lærebok og ikke en debattbok. Men, gjennom å skape et begrepsapparat om læremidler, ressurser og verktøy kan også boken bidra til å skape en nyansert debatt om digitalisering i skolen.

La meg med en gang lansere tre temaer som det er viktig å tenke på: For det første må vi snakke om hva som skiller 6-åringen, 11-åringen og den myndige 18-åringen og deres bruk av skjermer i skolen. Skjermer har ulike funksjoner for elevene i deres læringsarbeid på forskjellige trinn. For det andre er det store forskjeller mellom fag. Kunst og håndverk og matematikk har ulike tradisjoner, trenger ulikt utstyr og ikke minst har ulike mål (selv om de gjerne kan kombineres i tverrfaglige opplegg).

Og for det tredje, og kanskje aller viktigst, det er stor forskjell på lærere og hvordan de opplever teknologi og dens betydning for å skape god læring. Før du leser videre som lærerstudent: Tenk derfor gjennom hva slags erfaringer du selv har med PC, nettbrett eller Chromebook som er med på å prege ditt syn på læring og kunnskapsarbeid i en-til-enklasserommet. Husker du selv overgangen fra klasserommet du selv var elev i uten skjerm til klasserommet med skjerm, kanskje på ungdomskolen eller videregående skole? Hva endret seg? Hvilke erfaringer har du med ulike læreres tilnærming til digital teknologi i klasserommet?

Og når er det best å legge bort skjermen og ta fram papir og blyant?

HVA ER DIGITALISERING?

Digitaliseringen av hverdagen er et tveegget sverd. På den ene siden gjør det dagens gjøremål enklere fordi nesten alle tjenester og behov kan løses med en app på telefonen. Samtidig øker kompleksiteten. Ofte

opplever vi at de systemene i samfunnet som vi er en del av, er «skjult» i en form for data som vi må stole på at andre tar ansvar for å ta vare på. Spørsmål om hvem som tar vare på og kanskje utnytter våre digitale spor, preger både digitaliseringsdebatten og ikke minst den gryende debatten om å ta i bruk kunstig intelligens. I tillegg bidrar det høye tempoet i utviklingen til at vi sitter igjen med en følelse av å ha mistet oversikten (Zuboff, 2020). I tillegg til at teknologiutviklingen i seg selv er kompleks, opplever vi også at det er krevende å følge med på den, forstå den og ikke minst reflektere over hva den gjør med våre egne liv. Som lærer skal du i tillegg redusere kompleksiteten ved å forklare og modellere, og ikke minst skal du forsøke å gi innsikt, ferdigheter og kunnskaper for å mestre den hverdagen og ikke minst det arbeidslivet elevene skal være en del av gjennom hele det 21. århundre!

Gjennom prosjektet Digitalisering i grunnopplæringen (GrunnDig) har vi sett nærmere på hvordan denne komplekse teknologiutviklingen er beskrevet i utdanningspolitiske dokumenter.5 Basert på analysene våre fant vi noen stikkord som du kan ha med deg i møte med ny digital teknologi. La oss se nærmere på noen huskelapper for deg som lærer. Et gjennomgående tema i dokumenter som beskriver teknologiutviklingen, er muligheter og utfordringer. Dette kan selvfølgelig høres banalt ut, men det er viktig å sette ord på hva som er mulig, men også utfordrende. Dette gjelder i dine samtaler både med kollegaer og med studenter. Tenk bare på debatten om juks og plagiering som en utfordring i forbindelse etter at ChatGPT ble lansert i november 2022! I tillegg bør du modellere og forklare, særlig for yngre elever, hvordan du bruker digital teknologi i læringsarbeid, og ikke minst ta opp dagsaktuelle emner som kan virke både skremmende og komplekse for elever.

Det er også viktig å se på hva lærere som lykkes med teknologi, faktisk gjør. Forskningen har bare unntaksvis vært opptatt av slike faktorer for å lykkes. Prosjektet Gode eksempler på praksis (GEPP, se kapittel 5, side 72 og 85) ønsket å identifisere bruken av læremidler i ulike arbeidsformer. Utgangspunktet var at mange skoleledere visste

5 I GrunnDig-prosjektet ble det analysert 32 ulike dokumenter for å forstå digitaliseringen i samfunnet og hvilken betydning den hadde for skole og utdanning.

for lite om hva som hadde skjedd etter at hver elev hadde fått sin egen digitale skjerm i klasserommet. Å snakke om gode måter å jobbe med og lære om teknologi på er viktig i skolen. Og fag som samfunnsfag og matematikk har i nye læreplaner fått noen øremerkede temaer du som lærer må arbeide med. Etter lanseringen av ChatGPT er nok også mange norsklærere opptatt av å finne ut av hva god praksis kan være (se kapittel 8, side 142–143).

HVORDAN SKAPER POLITIKERNE STRATEGIER FOR DIGITALISERING?

I utdanningspolitiske dokumenter lages det mål for digitaliseringen, og det utvikles strategier for å gjennomføre målene. Disse har ofte mange tiltak. La oss se nærmere på to dokumenter, den ene om digitalisering generelt og den andre om læringsanalyse.6 Du får ingen fullstendig presentasjon av disse to dokumentene, men jeg henter noen eksempler på mål og tiltak som viser hvordan politikken skaper mål for utdanningen, ved å peke på de mulighetene og utfordringene du står overfor som lærer!

Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole 2023–2030 er en oppfølging av tidligere nasjonale strategier.7 Hovedformålet med den nye strategien er å «stake ut en ny kurs for å sette eiere og ansatte i stand til å ta grep om utviklingen, og til å få tilstrekkelig støtte i de valgene som må gjøres», som det heter i forordet. Målet er altså å legge til rette for at både du som lærer og skoleleder (og eier) kan «ta grep» i din digitale hverdag. Og tre av kapitlene i strategien handler om de samme temaene som du møter i denne boken.

6 Strategien for digitalisering kom i april 2023 og NOU-en om læringsanalyse i juni 2023.

7 Den forrige strategien for digitalisering i skolen (2020–2021) ble utvidet med ett år fram til og med 2022. Den 20. april 2023 lanserte regjeringen i samarbeid med Kommunenes sentralforbund (KS) endelig sin Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (2023–2030). At Kunnskapsdepartementet og KS nå har valgt å samarbeide om digitalisering i skolen, kan trolig bidra til bedre samarbeid mellom de som eier grunnskolene, kommunene, og nasjonale myndigheter. I tillegg skal planen vare i sju år, fra 2023 til 2030.

I kapittelet om den «digitale grunnmuren» er det først og fremst elevdata i skolens digitale infrastruktur som blir beskrevet som en utfordring. Der blir det også henvist til arbeidet med NOU 2023: 19 om læringsanalyse, med den utfordrende tittelen: Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?8

Den handler i hovedsak om bruk av elev- og studentdata for å fremme læring, og vi kommer tilbake til enkelte av disse temaene i kapittel 2 –«Skolens digitale grunnmur».

Et annet kapittel i den nye strategien handler om digitale læremidler og læringsressurser i skolen. I et nasjonalt perspektiv er temaene først og fremst hvordan alle elever kan få tilgang til digitale læremidler, og å sikre at elevenes data blir forsvarlig tatt vare på. I denne boken får du en mer analytisk inngang til begrepene læremiddel og læringsressurs i kapittel 3 og 4.

I tillegg har strategien et kapittel om digital praksis og kompetanse. I denne boken er dette formulert som arbeidsformer i skolen, og dette er hovedtema i kapittel 5, 6 og 7.

Organisering av ulike arbeidsformer er selve verktøyet du har som lærer. La oss nå se på hvordan en strategiplan formulerer utfordringer og muligheter. Og vi går inn i kapittelet om læremidler som åpner med disse to (av tre) målformuleringene:

 Lærere har tilgang til et godt utvalg læremidler og læringsressurser, trykte og digitale, som gir dem valgmuligheter i sin pedagogiske praksis.

 Elever har et likeverdig og bredt tilbud av digitale læremidler og læringsressurser av god kvalitet.

Som lærer ser du her hva som er regjeringens mål fram mot 2030. Du blir lovet et godt utvalg av læremidler og læringsressurser på både papir og skjerm. Elevenes læremidler og ressurser er bare beskrevet spesifikt

8 Denne NOUen er et resultat av en ekspertgruppe, ledet av professor Marte BlikstadBalas, sitt arbeid med læringsanalyse fra våren 2022 til sommeren 2023. Og tittelen spiller på tittelen til en roman som kom ut for over 15 år siden, og som siden ble en TV-serie (2010). Kan du gjette hvem forfatteren er? (se i referanselista).

som digitale, men skal ha god kvalitet og gi like muligheter. Dette betyr i praksis universell utforming.9 Med slike løfter til deg som lærer fram mot 2030 må det være noen tydelige tiltak. La oss se nærmere på hva du blir lovet som lærer:

 Styrke kunnskapsgrunnlaget om status for og utviklingen i anskaffelser og bruk av læremidler, digitale læringsressurser og digitale løsninger.

 Vurdere tiltak for økt tilgang til arbeidslivsrelevante læremidler og digitale løsninger for ungdomstrinnet.

 Videreutvikle veiledningsmateriellet for vurdering av kvalitet i læremidler.

Som leser av denne boken får du selv vurdere om kunnskapen og kompetansen i disse tiltakene er noe du trenger, og ikke minst bør du legge merke til om de får betydning som noe mer enn nasjonale løfter. Men at de angår deg som lærer, er det liten tvil om. Min intensjon med boken er at den skal bidra til å realisere noen av disse målene. Nasjonale myndigheter ønsker å øke bevisstheten om valg og bruk av læremidler og læringsressurser, og de ønsker å utvikle veiledningsmateriale for hvordan du som lærer kan vurdere læremidlers kvalitet.10 Arbeidslivsrelevante læremidler og digitale løsninger, som blir vektlagt i strategien, er en del av en større satsing på å gjøre deler av barneskolen og ungdomstrinnet mindre teoretisk og mer praktisk, slik Kunnskapsminister Tonje Brenna taler varmt for i forordet til debattboken Hode og hender – Læring, tillit og fellesskap i en mer praktisk skole (Brenna, 2023).

9 Universell utforming av læremidler i den norske skolen ble innført for alle digitale læremidler i 2017, og du kan lese mer om krav og hva du kan gjøre som lærer, på denne nettsiden: https://www.universell.no/

10 Siden 2018 er det allerede utviklet tre veiledere for valg av læremidler i fagene matematikk, norsk og engelsk. I tillegg finnes en generell veileder som ble laget våren 2022. Disse veilederne finner du på Utdanningsdirektoratet sine nettsider.

https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/laremidler/kvalitetskriterier-forlaremidler/

Å TA VARE PÅ ELEVENS DIGITALE SPOR

Den allerede nevnte offentlige utredningen som kom i juni 2023 (NOU 2023: 19), ser nærmere på læringsanalyse og innsamling av data om elever og studenter både i grunnopplæringen og høyere utdanning. På tilsvarende måte som i digitaliseringsstrategien formulerer den mål og setter opp tiltak. Disse tiltakene belyser hvor elevenes data tar veien, og om elevenes «tegn på læring» kan brukes til å analysere deres læring og forståelse. Det er for omfattende å gå gjennom hele denne utredningen med til sammen 16 kapitler, men vi skal se på to viktige temaer med relevans for denne boken.

For det første: Hva er data? Er det mer enn sporene elevene legger igjen i ulike datasystemer? For å svare på spørsmålet skiller NOU-en mellom aktivitetsdata og personopplysninger. Aktivitetsdata er alle spor av menneskelige handlinger som er lagt igjen i et program i en digital enhet.11 Hver gang en elev trykker på en tast, skriver en bokstav, svarer på et regnestykke, tar opp en video eller lydfil osv., etterlater eleven seg aktivitetsdata som noen har ansvar for å ta vare på. Å skrive ordet «data» i Word er ikke en personopplysning. Men om eleven bruker funksjonen tale-til-tekst i Word, så finnes det et lydopptak i programmet som omgjør at eleven har sagt «data», fra en lydfil til et ord på siden.12 Data som er personopplysninger, kan brukes til å identifisere en person, enten direkte eller indirekte. Stemmen kan identifisere en person og er derfor en personopplysning og ikke «bare» aktivitetsdata.

11 Når jeg skriver ordet «data», har jeg lagt igjen fire bokstaver ved hjelp tastaturet i for eksempel programmet Word, og jeg ser disse fire bokstavene forme et ord samtidig som jeg skriver ordet. Dette er for oss i dag helt selvfølgelig, men det var det ikke for 50 år siden. Når Word mottar mine fire trykk på tastaturet, prosesserer Word disse tegnene og setter de ved siden av hverandre slik at hvert av mine trykk på tastaturet, d – a – t – a, blir ordet data satt opp slik vi vanligvis leser et ord. I tillegg, og dette er viktig, lager Word et digitalt miljø for meg. Siden vi mennesker har en lang historie for å skrive på papir, lager programmet derfor et virtuelt «papir» (ved bruk av «print layout») slik at jeg kan føle at jeg faktisk skriver på noe som ligner et vanlig A4-ark.

12 I forskning der vi bruker videodata, kan vi ikke vise elever, og vi kan heller ikke spille av det de sier på offentlige nettsteder eller lignende. Dette er personsensitive opplysninger. Men dersom vi lytter til hva de sier, og ser hva de gjør, kan vi skrive dette ned i det vi kaller transkripsjon. Da er elevene som opptrer i videodataene blitt anonymisert.

For deg som lærer vil temaet læringsanalyse være svært aktuelt i årene fram mot 2030, ikke minst fordi vi har nye utfordringer med ChatGPT og andre tjenester som i stadig større grad interagerer med oss gjennom lyd og bilde.

I møte med de utfordringene som ligger i det å lagre data og ta hensyn til personsensitive opplysninger, har ekspertgruppen kommet med fire anbefalinger. Vi skal se på én av disse fordi den griper direkte inn i ditt arbeid som lærer: «Ekspertgruppen anbefaler å etablere rammer for god læringsanalyse i grunnopplæringen. Formålet med denne anbefalingen er å styrke valgfriheten til elever og lærere og gi bedre grunnlag for pedagogiske beslutninger om læringsanalyse for å fremme læring» (NOU 2023: 19, s. 11). Nasjonale myndigheter har altså som mål at du skal få et bedre grunnlag for å fremme elevenes læring ved å bruke læringsanalyse på riktig måte. I undersøkelser underveis i arbeidet til ekspertgruppen for læringsanalyse ble det klart at svært få lærere hadde noen erfaringer med å bruke dette på en hensiktsmessig måte som del av sin ukentlige praksis (Rambøll, 2023). Det er derfor et ganske ubeskrevet område vi står overfor, selv om enkelte europeiske prosjekter har gitt oversikter over hvordan «datafiseringen»13 og «plattformiseringen» av skolen foregår (Sefton-Green, 2022). Har så våre nasjonale myndigheter noen idéer og tiltak for hvordan du som lærer kan bli bedre på læringsanalyse?

I kapittel 14 i NOU 2023: 19 utvikler ekspertgruppen anbefalingen sin og foreslår blant annet, på linje med digitaliseringsstrategien, en nasjonal tjenestekatalog som kan gi lærere en bedre oversikt over læremidler som benytter læringsanalyse. I tillegg støtter ekspertgruppen å ha veiledere for å velge kvalitet på læremidler. Disse ble også omtalt i digitaliseringsstrategien (KD, 2023, s. 40). For å utvikle kompetansen hos læreren ønsker ekspertgruppen tiltak som «retter

13 Prosjektet Agile EDU (smidig utdanning, se også side 41) handler om «datafiseringen» og «plattformiseringen» av grunnopplæringen i utvalgte europeiske land som deltar. Prosjektet ledes av European Schoolnet, og den litteraturgjennomgangen som er utarbeidet til nå i prosjektet, blir oppdatert på denne nettsiden:

seg mot lærerstudenter, lærere, skoleledere og skoleeiere, slik at de kan utvikle kompetanse i læringsanalyse. Kompetanse i læringsanalyse og kunnskap om kunstig intelligens bør inngå i både grunnutdanningen og i etter- og videreutdanningstilbudet» (NOU 2023: 19, s. 133–134).

Som du forstår, peker to av de nyeste og mest relevante dokumentene for videre digitalisering på at det er behov for mer kunnskap om læremidler, ressurser for læring, digitale verktøy, læringsanalyse og kunstig intelligens i skolen. Mitt mål er at denne 2. utgaven av boken

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen skal kunne bidra med å bygge kompetanse omkring disse viktige delene av din praksis som lærer. La oss se litt nærmere på hvordan jeg går fram, og hva hvert kapittel handler om.

OM DENNE REVIDERTE UTGAVEN

Denne andre utgaven av Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen har sju kapitler i tillegg til dette innledningskapittelet. Boken bygger på en lang rekke forskningsprosjekter som jeg enten har ledet eller deltatt i de siste ti årene (2013–2023). Den første utgaven av denne boken bygget i hovedsak på eksempler fra forskningsprosjektet ARK&APP, ett prosjekt som ble avsluttet rett før den første versjonen av boken kom ut.

I denne andre utgaven bygger jeg videre på tre andre prosjekter som har blitt gjennomført mellom 2018 og 2023. I tillegg får du også høre om to prosjekter som starter i 2023, og som er svært relevante for elever og læreres arbeid med kunstig intelligens, «datafisering» og hvordan de digitale plattformene griper om seg i skolen. Men først noen ord om prosjektene som har blitt gjennomført de siste fem årene. Det første er Multimodale lærings- og vurderingsformer i skolen (MuLVu), som studerer læring og vurdering i en-til-en-klasserom. Dette er et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og et samarbeidsprosjekt mellom Bærum kommune og Universitetet i Oslo, UiO. Høsten 2023 lanserer dette prosjektet tre kompetansepakker på Utdanningsdirektoratet sine nettsider. Målet er å styrke læreres vurderingskompetanse i møte med

OM DENNE REVIDERTE UTGAVEN

multimodale tekster og gjøre dem mer bevisst på hvordan elevene kan vise sin kompetanse ved hjelp av digitale verktøy.14

Det andre prosjektet, Gode eksempler på praksis (GEPP, 2019–2020) gir innsikt i hva som skjer i klasserom der alle elevene har arbeidet med en digital enhet i minst ett år. Til sammen fem kommuner var med på prosjektet, der vi besøkte klasserom på ungdomsskolene til 20 ulike lærere og intervjuet over 100 elever.15

Prosjektet Digitalisering i grunnopplæringen (GrunnDig, 2021–22) var jeg så heldig å få delta i sammen med forskere fra Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger, som ledet prosjektet, og forskere fra Høgskulen i Volda. Dette prosjektet tar temperaturen på forskning på digitalisering internasjonalt og bygger også på en stor spørreundersøkelse i norsk skole etter koronapandemien.16

Arbeidet med EU-prosjektet Agile EDU (2023–2025) begynte i januar 2023, og fra dette får du en oversikt over hvordan vi skal behandle data om elever i grunnopplæringen. I løpet av de neste årene skal det lages en rekke dialogmøter og ikke minst caser som forteller om hvordan data om og fra elevenes læring tar veien i ulike digitale systemer.17

Til sist må det nevnes at samtidig som denne boken lanseres, starter et nytt prosjekt i forskningssatsingen Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, finansiert av Forskningsrådet. I samarbeid med Asker kommune skal vi

14 Som leder av dette prosjektet, finansiert av Forskningsrådet, vil jeg takke både lærere og medarbeidere i Bærum kommune og ved Universitetet i Oslo i tillegg til alle lærere og elever som vi fikk lov til å observere og intervjue. Ikke minst var det sporty av elever å sette GoPro-kamera på hodet i tiden vi selv ikke fikk lov til å komme inn på skolene på grunn av restriksjoner knyttet til koronapandemien.

15 Dette prosjektet ble gjennomført av medarbeidere og forskningsassistenter knyttet til FIKS ved UiO. En stor takk til alle dere og ikke minst til alle lærere og elever vi fikk lov til å observere og intervjue våren 2019.

16 Prosjektet var et oppdragsprosjekt, finansiert av Utdanningsdirektoratet. En stor takk til alle medarbeiderne i Stavanger, Oslo og Volda, og ikke minst til de over 2500 skolelederne og lærerne som tok seg tid til å svare på spørreundersøkelsen.

17 Prosjektet er et Erasmus+-prosjekt, og det er finansiert av European Schoolnet. En stor takk til samarbeidspartnere i alle land, og ikke minst mine kollegaer professorene Greta Björk Gudmundsdottir og Ola A. Erstad ved Universitetet i Oslo som henholdsvis deltar i og leder prosjektet.

på UiO se på læring i algoritmenes tidsalder (LAT).18 I tillegg til å gi en oversikt over forskningen på kunstig intelligens (KI)19 og læring i klasserommet skal vi i 2024 og 2025 se nærmere på elevers arbeid med programmer som bygger på KI innenfor Google sine systemer. Det siste kapittelet om KI og læring i denne boken er det første bidraget fra dette forskningsprosjektet.20

Denne andre utgaven av boken har samme tittel som den første –Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Som nevnt i forordet heter boken ikke Digitale læremidler og arbeidsformer i skolen. For mange elever, men ikke for alle, er det som ofte blir betegnet som en-til-enklasserommet, et klasserom med både papir og skjerm. Å skape, eller designe, gode læringsforløp i dag krever at læreren balanserer arbeidet med skjerm og papir på en hensiktsmessig måte slik at flest mulig elever lærer og opplever mestring.

Fra før kjenner du helt sikkert til ulike teorier om læring, du har lært noe om elevenes motivasjon, læringsmiljøets betydning og det å arbeide i et profesjonsfellesskap med andre lærere. Kanskje har du lest deg til denne innsikten i boken Livet i skolen (Lillejord et al., 2022), som er en grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, eller i andre bøker i pedagogikk og didaktikk som du møter i utdanningen.

I denne boken tar vi utgangspunkt i en-til-en-klasserommet slik at du som lærerstudent eller ny lærer får tips og råd til å planlegge undervisningen, strukturere læringsøkter i arbeidsformer og vurdere elevenes arbeid som er utført med digitale verktøy. For å kunne gjøre dette må du både forstå og kunne ta i bruk ulike læremidler og verktøy som er hensiktsmessige for elevenes læring. Rent praktisk har jeg i denne andre utgaven byttet om på rekkefølgen av kapitler, oppdatert

18 Professorene Sten Ludvigsen og Anders Mørch, begge ved Institutt for pedagogikk (UiO), deltar i dette prosjektet sammen med to doktorgradsstudenter og forfatteren av denne boken som leder prosjektet.

19 Jeg bruker betegnelsen «kunstig intelligens» når jeg skriver ordene helt ut, og forkortelsen KI selv om jeg er godt kjent med at andre forskere i Norge foretrekker å skrive AI på norsk. Det har jeg stor forståelse for, men i samråd med forlaget har jeg i denne læreboken valgt forkortelsen KI.

20 Du finner informasjon om alle disse prosjektene enklest ved å søke på nett med forkortelsene: MuLVu, GEPP og Agile EDU og LAT (og UiO), GrunnDig (og UiS).

OM DENNE REVIDERTE UTGAVEN

med nyere forskning og ikke minst skrevet et helt nytt kapittel om kunstig intelligens, som kommer helt til slutt i boken.

I den første delen av boken (kapittel 2, 3 og 4) beskriver jeg hvordan grunnskolen har blitt digitalisert de siste 6–7 årene (2016–2023), og hvilken betydning dette har hatt for valg av læremidler og digitale verktøy (kapittel 2). Dette kapitelet er helt nyskrevet for denne andre utgaven av boken. Deretter følger to kapitler (3 og 4) som omhandler læremidler, ressurser for læring og digitale verktøy. I disse kapitlene får du presentert en modell med fire ulike kategorier som gjør det mulig for deg å tenke gjennom hva slags type innhold og kilder elevene arbeider med. Modellen, som også ble brukt i den første utgaven av boken, har senere blitt brukt i utdanningspolitiske dokumenter og av andre forskere. I kapittel 4 setter jeg derfor denne modellen inn i en forskningsmessig sammenheng.

I kapittel 5, 6 og 7 i den andre delen legger jeg vekt på hvordan elevene jobber, ut fra hvordan arbeidsformene strukturerer samtalemønstre og aktiviteter. I skolen snakker vi ofte om pedagogiske praksiser. Vi starter med å se på disse ved å beskrive ulike arbeidsformer slik at du kan tenke på hvordan du faktisk organiserer læring. Mer elevaktivitet blir både etterlyst av digitale entusiaster og i nye læreplaner. Det nest siste kapittelet i den andre delen ser nærmere på prinsippet om baklengs planlegging og knytter dette både til LK20 og ikke minst til hvilket endringspotensial digitalisering av skolen kan ha.

Helt til slutt i boken er det et helt nyskrevet kapittel om kunstig intelligens. Ikke en eneste setning eller et eneste ord i dette kapittelet var med i den første utgaven av boken, som kom ut i 2017. Å skrive om skole, læring og kunstig intelligens samtidig som utviklingen går i rekordfart, er svært krevende. Derfor oppfordrer jeg deg, både i dette siste kapittelet og i enkelte andre kapitler, å oppsøke og lese andre bøker for å holde deg oppdatert de neste årene! Du får noen forslag på slutten av enkelte kapitler i både første og andre del av boken.

Øystein Gilje er professor i pedagogikk og faglig leder i FIKS ved Universitetet i Oslo. I forsknings- og innovasjonsprosjekter forsker han sammen med kollegaer og lærere på vurdering, læring, multimodalitet, digitalisering og kunstig intelligens.

Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen gir et forskningsbasert grunnlag for hvordan du som lærer kan variere arbeidsformer for bedre læring i det digitale klasserommet. Denne andre utgaven har et nyskrevet kapittel om kunstig intelligens. I tillegg er de øvrige kapitlene betydelig revidert ut fra oppdatert forskning knyttet til den digitale utviklingen i grunnopplæringen.

Basert på fire nye, norske forskningsprosjekter som Gilje enten har ledet eller deltatt i fra 2017 til 2023, peker også boken fremover mot de didaktiske utfordringene og mulighetene lærere har med kunstig intelligens for elevenes læring.

ISBN 978-82-450-4480-5