Landbruk BM (9788211030672)

Landbruk

Landbruk

Landbruk

Landbruk er en del av Fagbokforlagets læreverk for Vg1 Naturbruk og dekker læreplanen i felles programfag for Vg1.

Boka gir en innføring i jordkultur og plantekultur, og den tar for seg grunnleggende kunnskap om plantedyrkerens oppgaver på en gård. Det er lagt mye vekt på hvordan bonden kan drive på en bærekraftig måte.

| Naturbruk

Boka er rikt illustrert og teksten er lett å lese.

Fagbokforlagets læreverk i Vg1 Naturbruk består av seks bøker: · Fiske og akvakultur · Landbruk · Husdyr · Skogbruk · Dyrefag og hestefag · Naturbasert næringsaktivitet Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag.

Naturbruk

ISBN 978-82-11-03067-2

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Nono Dimby

Nono Dimby

Landbruk Vg1 Naturbruk Bokmål

Landbruk_BM.indd 1

02.11.2020 14:03

Landbruk_BM.indd 2

02.11.2020 14:03

Innhold Kapittel 1 Årshjulet til plantedyrkeren ................

7

Vinteren ..........................................................

Våronna ..........................................................

Sommeren ......................................................

Høsten ............................................................

Husk ...............................................................

8 8 10 10 11

Kapittel 2 Ny som bonde ...................................... 13 Registrering av et landbruksforetak ...............

Maskinsamarbeid mellom bønder ..................

Landbrukets støtteapparat .............................

13 14 14

Kapittel 3 Jorda ..................................................... 21 21 23 25

Kapittel 4 Jordstruktur ......................................... 27 Porenes betydning for jordstrukturen .............

Ulike jordstrukturer .........................................

Meitemarken bedrer jordstrukturen ................

Tiltak for å bedre jordstrukturen .....................

Kan du dette? .................................................

Vann og livet i jorda ........................................

Vann og jordstruktur .......................................

Kan du dette? .................................................

27 28 29 30 31

33 36 37

Kapittel 6 Jordarbeiding ....................................... 39 Jordarbeidingsmetoder ..................................

Det ideelle såbedet.........................................

Kan du dette? .................................................

39 42 43

Kapittel 7 Næringsstoffene .................................. 45 Makronæringsstoffer ......................................

Mikronæringsstoffer .......................................

Fotosyntesen ..................................................

Kan du dette? .................................................

Del 1 Jordkultur

Hva er jord? ....................................................

Sammensetningen av jorda ............................

Kan du dette? .................................................

Kapittel 5 Vann i jord ............................................ 33

45 49 50 51

Kapittel 8 Gjødsling .............................................. 53 Rett gjødsling .................................................

Kulturplantenes næringsbehov ......................

Jordprøver og næringsinnholdet i jorda .........

Gjødslingskilder ..............................................

Kan du dette? .................................................

53 54 54 55 57

Kapittel 9 Forsuring av jord ................................. 59 Konsekvenser av sur landbruksjord ...............

Rett pH for plantevekst og jordliv ...................

Tiltak mot forsuring av jord.............................

Kan du dette? .................................................

60 60 62 63

3

Landbruk_BM.indd 3

02.11.2020 14:03

Naturbruk

Innhold

Landbruk

Kapittel 10 Kalking.................................................. 65

Kapittel 14 Eng ........................................................ 95

Hva er kalk?....................................................

Kalkeffekt i ulike jordtyper ..............................

Kalkverdi .........................................................

Kalkingsmidler ................................................

Tidspunkt for kalking ......................................

Kalkingsmetoder ............................................

Kan du dette? .................................................

Engvekstene ................................................... 96 Etablering av ny eng (gjenlegg) ...................... 98 Engdrift ........................................................... 102 Slått ................................................................ 104 Kan du dette? ................................................. 107

65 66 66 67 67 68 69

Kapittel 11 Drenering.............................................. 71 Godt drenert jord ............................................

God planlegging er lønnsomt .........................

Dreneringsmetoder .........................................

Kan du dette? .................................................

71 72 72 77

Kapittel 15 Konservering og lagring av gras ........ 109 Ensilering i tårn- og plansilo ...........................

Rundballeensilering ........................................

Ensileringsmiddel ...........................................

Silogasser .......................................................

Pressaft ..........................................................

Kan du dette? .................................................

110 112 112 113 114 115

Kapittel 12 Jordpakking ......................................... 79

Kapittel 16 Høy ........................................................ 117

Hvorfor blir jorda pakka, og når skjer det? .....

Konsekvenser av jordpakking ........................

Kan jorda reparere seg selv? ..........................

Tiltak mot jordpakking ....................................

Kan du dette? .................................................

Frøblandinger til høy .......................................

Slått ................................................................

Tørkemetoder .................................................

Tapsfaktorer ....................................................

Høysilasje .......................................................

Kan du dette? .................................................

79 81 81 83 84

Del 2 Plantekultur

Kapittel 17 Beite og beitedrift ................................ 123

Kapittel 13 Gras og grasfamilien ........................... 87 Grasets betydning for menneskeheten ..........

Klassifisering av planter .................................

Frøavl ..............................................................

Røtter..............................................................

Strå, blader og aks .........................................

Utviklingsstadier hos gras ..............................

Inndeling av gras etter gjenvekst....................

Kan du dette? .................................................

117 118 118 120 120 121

87 88 88 89 89 90 92 93

Prinsippet for beitedrifta .................................

Beitemetoder ..................................................

Gjødsling av beiter .........................................

Vann i beiter ....................................................

Beitetips .........................................................

Kan du dette? .................................................

124 124 127 127 128 129

4

Landbruk_BM.indd 4

02.11.2020 14:03

Naturbruk

Innhold

Landbruk

Kapittel 18 Korndyrking ......................................... 131

Kapittel 21 Rotvekster ............................................ 163

Korndyrking i Norge .......................................

Valg av kornart og kornsort ............................

Såtidspunkt og jordkultur ...............................

Jordarbeiding .................................................

Høsting og lagring ..........................................

Plantevern ......................................................

Kan du dette? .................................................

Oppal ..............................................................

Dyrking av kålrot.............................................

Gjødsling ........................................................

Høsting og lagring ..........................................

Plantevern ......................................................

Kan du dette? .................................................

131 133 135 135 136 138 139

Kapittel 19 Potetdyrking......................................... 141 Biologi og voksemåte .....................................

Inndeling av poteter........................................

Vekstskifte ......................................................

Krav til jord .....................................................

Settepoteter....................................................

Jordarbeiding .................................................

Gjødsling ........................................................

Setting av potet ..............................................

Opptak av potet .............................................

Lagring av potet .............................................

Plantevern for potet ........................................

Kan du dette? .................................................

142 142 143 144 146 147 148 148 148 150 151 153

Kapittel 20 Grønnfôrvekster................................... 155 Grønnfôrvekster..............................................

Grønnfôrvekster i grasfamilien .......................

Grønnfôrvekster i korsblomstfamilien.............

Grønnfôrvekster i erteblomstfamilien .............

Velg grønnfôrvekst etter bruk .........................

Krav til jord .....................................................

Tidspunkt for å så grønnfôr ............................

Plantevern i grønnfôrvekster ..........................

Kan du dette? .................................................

164 165 167 167 168 169

Kapittel 22 Grønnsaker .......................................... 171 Gulrot .............................................................. 171 Kålslekta ......................................................... 176 Kan du dette? ................................................. 181

Kapittel 23 Landbruk og miljø ............................... 183 Forurensning til vann og vassdrag .................

Tiltak mot vannforurensing .............................

Klimagassutslipp fra landbruket .....................

Tiltak for å redusere klimagassutslipp ............

Avfallshåndtering ............................................

Kan du dette? .................................................

183 184 184 185 185 187

Stikkord ................................................ 188 Bildeliste ............................................... 191

155 156 157 158 158 159 160 160 161

5

Landbruk_BM.indd 5

02.11.2020 14:03

Landbruk_BM.indd 6

02.11.2020 14:03

Kapittel 1

Årshjulet til plantedyrkeren Plantedyrkeren står overfor mange valg gjennom året. God planlegging må til for å kunne gjennomføre de rette arbeidsoppgavene til rett tid og på rett måte.

Plantedyrkeren kan ikke styre været eller andre uforutsette ting.

God planlegging og kunnskap om god og riktig jord- og plantekultur er en sikring for å møte det uforutsette. Hver arbeidsoppgave er en liten brikke som til sammen påvirker den samla drifta og økonomien på gården.

Du vil møte flere utfordringer i hverdagen som bonde: →

God planlegging og kunnskap om god og riktig jord- og plantekultur er en sikring for å møte det uforutsette.

Gode rutiner for avfallshåndtering er en del av miljøkravene en bonde må

→

Gårdsdrifta, økonomi og trivsel henger sammen. Utfordringen er å balansere disse tre faktorene fordi de påvirker hverandre. Hvordan kan man gjøre arbeidet på best mulig måte og samtidig sikre god nok inntjening til drift og til privat forbruk?

Mange sikkerhetskrav må innfris for at gården skal være en trygg arbeidsplass for bonden. Sikker, rett og god håndtering av alle maskiner og redskap er viktig.

forholde seg til. Overskudd av kål og andre grønnsaker kan komposteres.

7

Landbruk_BM.indd 7

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 1

→

Vi snakker om næringsavrenning når overflatevann drar med seg gjødsel bort fra åkeren.

Årshjulet til plantedyrkeren

Landbruk

Gårdsdrifta må på alle nivåer rette seg etter dagens miljøkrav.

Eksempler på miljøkrav bonden må følge opp: → god avfallshåndtering → ingen punktutslipp av kjemikalier og husdyrgjødsel → ingen næringsavrenning og erosjon til vann og vassdrag, om det er mulig → ingen rester av plantevernmidler i planter til fôr eller mat

Vinteren

Vassjuk jord har for høyt innhold av vann, noe som fører til at planter ikke vil trives.

Mineralgjødsel er kjemisk fremstilt plantenæring og brukes i tillegg til organisk- eller husdyrgjødsel.

Om vinteren oppsummeres forrige vekstsesong, og en ny sesong må planlegges, gjerne ut fra årsoppgjøret. Hvor i drifta ligger det økonomiske lekkasjer som bør tettes? Vinteren kan være tida for å grøfte eller reparere vassjuke areal om ikke snø eller tele stopper all aktivitet. Vinteren er også en god tid for vedlikehold av maskiner og redskaper før en ny travel vekstsesong starter. Skal noe av engarealene fornyes til våren, sommeren eller høsten på grunn av mye ugras og en glissen eng? Den obligatoriske gjødslingsplanen må settes opp slik at mineralgjødsel, som kan brukes i tillegg til husdyrgjødsel, kan bestilles i god tid.

Våronna

Jordarbeiding er å bearbeide og blande det øverste jordlaget til et godt så- og rotbed for planter.

Gjenlegg vil si å etablere ny eng.

Våren kommer først i sør og langs kysten. Jo lenger nord og jo høyere gården ligger, desto senere kommer våren. Jordarbeiding, røring i gjødselkjellere, gjødsling, såing og planting må gjøres i tide, slik at vekstsesongen blir så lang som mulig.

Godt drenerte areal kommer godt med hvis våren skulle by på mye regn. Når veksten tar til, må man kanskje sette i verk planteverntiltak for at ikke ugras skal ta overhånd i potetåkeren, blant grønnsaker på friland eller i nysådde kornåkere og gjenlegg. Husdyra krever sitt, de også. Våren er en travel tid for bonden.

8

Landbruk_BM.indd 8

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 1

Årshjulet til plantedyrkeren

Landbruk

Vinteren er en bra tid for å grøfte eller reparere vassjuke arealer om ikke snø eller tele stopper deg. Vinteren er også fin til å vedlikeholde maskiner og redskaper før neste vekstsesong starter, eller se etter gjerdene. Dette bildet er fra Flakstadøya i Lofoten.

I dag er det forbudt med piggtråd på husdyrgjerder. Piggtråden må derfor erstattes når bonden først skal reparere dette gjerdet.

9

Landbruk_BM.indd 9

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 1

Årshjulet til plantedyrkeren

Landbruk

Sommeren

Ensileringsmidler brukes for å fremme de gode prosessene som gir rett konservering av fôr som skal lagres i silo eller rundballer.

Floghavre er et ugress som reduserer kornavlingen.

Tidligpotetene er kanskje tatt opp i sør mens våronna knapt har begynt i nord. Våren er knapt over, og kornåkeren har kanskje fått en dose mineralgjødsel, mens grønnsaksåkeren sjekkes for skadegjørere og for næringsmangel. Det er full innhøsting av tidliggrønnsaker slik at jorda kan klargjøres til ny utplanting.

Utstyr for slått av grasareal må gjøres klart, og ensileringsmidler må være kjøpt inn. Når slåtten så er i gang, er det på ny full fart. Noen direktehøster graset, mens andre fortørker det.

Avlingen havner i tårnsilo, plansilo eller i rundballer. Så skal det gjødsles på ny for en ny slått eller avbeiting. Beitene gjødsles og beites ned i flere omganger i løpet av sesongen.

Lummert vær får potet- og kornbønder raskt ut i åkrene for å sjekke sopp- eller insektangrep. Kornbøndene luker floghavre i kornåkrene og håper samtidig at marihøner spiser bladlus som suger til seg plantesafta i kornet.

Høsten Alt etter hvor man er i landet, har grasbøndene når høsten kommer tatt minst én slått, og kanskje opptil fire. Hvis grasbonden har bestemt seg for å fornye enga en høst, må frøene være i jorda, få tid til å spire og ha etablert et godt rotsystem før det lir for langt ut på høsten. Vinteren kan være lumsk mot småplantene, men gevinsten av dette arbeidet om høsten ligger i mindre arbeidsbelastning om våren. Den gode grasbonden tar inn dyra i god tid før beitene er snaugnagde. Da får plantene tid til å gjøre seg klare til vinterdvalen.

Innhøstingstida er en intenst spennende tid for bøndene.

All planlegging og arbeidet gjennom våren og sommer kan «gå i vasken» om høsten blir en eneste lang regnbyge. Alle følger med på været i håp om å få gode innhøstingsforhold for gras, korn, poteter og grønnsaker.

Etter noen dager med oppholdsvær og forhåpentlig solgløtt nå og da er innhøstingen i gang. Traktorer og maskiner kjører på, døgnet rundt. Ingen får ro på seg før all avling er trygt hos mottakeren eller på eget lager. Etterarbeidet med å sikre at kvaliteten på vekstene holder på lager fram til de blir omsatt eller brukt, pågår hele tida.

10

Landbruk_BM.indd 10

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 1

Årshjulet til plantedyrkeren

Landbruk

Ga årets arbeid den økonomiske uttellingen du håpet på?

Hva kan forbedres til neste år, og hvilke grep må du gjøre?

Bonden går en ny planleggingsvinter i møte, og dyra må ha sitt stell, året rundt.

Husk Som bonde må du kjenne til hvordan landbruk drives i Norge, og vite om det nettverket som hjelper deg å levere gode råvarer for salg. Jordkultur er faget om hvordan du som bonde kan gjøre jorda til en god vokseplass for kulturplantene. Plantekultur tar for seg hvordan du dyrker kulturplantene til ønsket kvalitet.

Miljøkravene i landbruket må du også kjenne til, slik at du også kan produsere på en måte som også tar vare på miljøet.

11

Landbruk_BM.indd 11

02.11.2020 14:04

Landbruk_BM.indd 12

02.11.2020 14:04

Kapittel 2

Ny som bonde Bønder er næringsdrivende, har et foretak på egen eller leid gård og er registrert i Brønnøysundregistrene. Organisasjonsformen beror på om du er alene eller driver en gård sammen med andre. Ved registrering får du et organisasjonsnummer som gir deg rett til å selge landbruksvarer. Som ny bonde bør du kjenne til støtteapparatet i landbruket, mottaksapparatet, faglag i landbruket og landbrukskontoret.

Registrering av et landbruksforetak

Som bonde må du registrere deg

Det finnes lover og forskrifter som alle bønder må følge. Bønder må også dyrke eller få fram et salgbart landbruksprodukt. For å få lov til å selge landbruksproduktene dine må du først registrere landbruksforetaket ditt i Brønnøysundregistrene og få et organisasjonsnummer.

i Brønnøysundregisteret, enten som enkeltpersonforetak, som ansvarlig

Organisasjonsformer

selskap eller som samvirkeforetak hvis du vil drive sammen med andre.

Arne Magnus Kolberg, Jens Håkon

Ved registrering må du velge organisasjonsformen som passer til din gårdsdrift.

Utne, Jan Egil Ek og Ellen M. Skauen Ruud har gått sammen om å bygge et moderne fellesfjøs utenfor Fredrikstad og har organisert virksomheten

→

De fleste bønder i Norge som driver alene, er registrert som enkeltpersonforetak. I et enkelpersonforetak har bonden eneansvar for all gjeld.

som Onsøy Kusamdrift DA.

13

Landbruk_BM.indd 13

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 2

→

Ny som bonde

Landbruk

Hvis to eller flere bønder vil drive en gård sammen, kan de registrere seg som → ansvarlig selskap, der alle som er med, enten har et likedelt ansvar for all fellesgjeld eller et annet avtalt ansvarsforhold, eller som → samvirkeforetak, der hver deltaker betaler en økonomisk innskuddsandel etter avtale mellom partene.

Organisasjonsnummer Ved registrering i Brønnøysundregistrene får du et ID-nummer (organisasjonsnummer) med ni sifre. Dette nummeret er ditt «adgangskort» som bonde til å bestille, ta imot og levere varer og tjenester til og fra aktører som også har en næringsvirksomhet knyttet til landbruket. Nummeret brukes også av myndighetene til å følge deg opp for eksempel i den årlige skattemeldingen.

Maskinsamarbeid mellom bønder Innkjøp og vedlikehold av landbruksmaskiner og spesialredskap koster mye. Landbruket har sine egne løsninger for å unngå innkjøp av mange dyre maskiner. Her er noen eksempler: → →

→

Byttelån av redskap.

Flere bønder eier redskap sammen og har en avtale om vedlikehold, hvor redskapen skal stå, og hvordan bruken av redskapen skal rullere.

Noen bønder driver leiekjøring for andre med sin egen redskap.

Landbrukets støtteapparat Døgnet hadde blitt for kort om en bonde selv måtte stå for alle gjøremål som hører til drifta på en gård. Landbrukets støtteapparat yter bonden tjenester på mange fagområder innenfor landbruk. Her kan folk med kunnskap og erfaring gi råd og veiledning om alt innenfor landbruk. Det er opp til deg om du vil benytte deg av tjenestene.

14

Landbruk_BM.indd 14

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 2

Ny som bonde

Landbruk

Kjøp av maskiner kan bli dyrt. Derfor vil mange bønder byttelåne redskap, noen vil eie det sammen, mens andre driver leiekjøring for andre med egen redskap. Skurtresking drives ofte med leiekjøring. Denne skurtreskeren står i Alstahaug i Nordland.

15

Landbruk_BM.indd 15

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 2

Ny som bonde

Landbruk

Blant de viktigste aktørene i landbrukets støtteapparat finner vi: →

→

→

Norsk Landbruksrådgiving, som er profesjonelle rådgivere på alt innenfor jord- og plantekultur. De er oppdatert på nye trender i landbruket. Gjennom forsøksvirksomhet driver de selv nybrottsarbeid innenfor for eksempel dyrkingsformer og plantevalg.

Avløserlag eller landbrukstjenester er landbrukets lokale «arbeidsformidling». De skaffer deg ekstrahjelp ved behov eller når du blir syk.

Regnskapslag eller regnskapsfører kan hjelpe deg med å holde orden på eller gi deg råd om økonomien i gårdsdrifta.

Mottakere av råvarer fra landbruket Du må få solgt det du har produsert. De fleste bønder har en leveringsavtale med et mottak. Mottaket henter varene på gården, og bonden får oppgjøret sitt. Hvert mottak kan ha spesialisert seg på én type råvare fra landbruket, for eksempel grønnsaker, potet, kjøtt, melk eller korn. Mottakene sørger for at varene havner i butikkene eller blir eksportert.

Mottaket kan stille krav til ønsket kvalitet på landbruksproduktet bonden leverer. Jo bedre kvalitet produktet har, desto høyere pris kan bonden få. For å hjelpe bøndene med å holde en kvalitetsnorm har noen mottak egne rådgivere som reiser rundt på gårdsbesøk.

En del bønder har sitt eget gårdsutsalg der kundene kommer på døra. Andre selger kanskje varene sine på et torg. Noen få produsenter leverer direkte til restauranter.

Faglag i landbruket Mange bønder trenger kontakt med likesinnede. Faglagene i landbruket er bondeeide og bondestyrte organisasjoner som taler bondens sak overfor myndigheter og samfunnet. Vi har for eksempel faglag for frukt og grønnsaker og faglag for ulike husdyr. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er de mest framtredende faglagene i landbruket. Det er opp til deg å velge om du vil være med, og hvilket faglag som står deg og din produksjon nærmest.

16

Landbruk_BM.indd 16

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 2

Ny som bonde

Landbruk

De fleste bønder har en avtale med et mottak om å levere avlingen sin.

Andre har i tillegg egen gårdsbutikk eller leverer direkte til restauranter.

Mange har selvbetjeningsbutikk langs veien. Denne står på Jæren.

17

Landbruk_BM.indd 17

02.11.2020 14:04

Naturbruk

Kapittel 2

Ny som bonde

Landbruk

Bonden og myndighetene All landbruksproduksjon i Norge må utføres etter norske lover.

Du bør rådføre deg med landbrukskontoret i kommunen din om lover og regler som gjelder for din gård og landbruksproduksjon.

Landbrukskontoret er både rådgiver og saksbehandler, og du kan få veiledning om tilskuddsordninger som er øremerket for landbruket. Gjennom landbrukskontoret kan du også få veiledning om nasjonale tilskuddsordninger som er øremerket for landbruket.

18

Landbruk_BM.indd 18

02.11.2020 14:04

Landbruk

Landbruk

Landbruk

Landbruk er en del av Fagbokforlagets læreverk for Vg1 Naturbruk og dekker læreplanen i felles programfag for Vg1.

Boka gir en innføring i jordkultur og plantekultur, og den tar for seg grunnleggende kunnskap om plantedyrkerens oppgaver på en gård. Det er lagt mye vekt på hvordan bonden kan drive på en bærekraftig måte.

| Naturbruk

Boka er rikt illustrert og teksten er lett å lese.

Fagbokforlagets læreverk i Vg1 Naturbruk består av seks bøker: · Fiske og akvakultur · Landbruk · Husdyr · Skogbruk · Dyrefag og hestefag · Naturbasert næringsaktivitet Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag.

Naturbruk

ISBN 978-82-11-03067-2

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Nono Dimby