Ordriket 3 Lærerveiledning (2. utgave) (9788211034779) by Fagbokforlaget

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen, Linda Evenstad Emilsen og Gro Ulland

2. utgave

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

2. utgave

Lærerveiledning 3

1. utgave 2013

2. utgave / 1. opplag 2020

ISBN: 978-82-11-03477-9

Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7.

Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20.

Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang

Graﬁsk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak

Illustrasjoner:

tittelside, faksimiler av kapittelåpnere, s. 60, 239–240, 247–248, 257–260: © Kari Sortland; s. 38, 136: © Paulina Mingiacchi; s. 179–180: © Tiril Valeur / Cappelen Damm 2016: s. 183–184 (fra venstre): (6) © SSSCCC / Shutterstock, (7) © TATIANA.AREFIEVA, (16) © Fire_Irbis / Shutterstock; s. 187–188: © Jan-Kåre Øien / BONO 2020; s. 195–196: © Eva Eriksson / BONO 2020; s. 201–202: © Maggie Downer / Chr. Schibsteds Forlag 1995; s. 203–204 (mugge): © Moroshan Halyna / Shutterstock; s. 207–208: © Ole Lund Kirkegaard / Gyldendal 2004; s. 209–210: © Malvin Neset / Vigmostad & Bjørke 2005; s. 221–222: © Stone36 / Shutterstock; s. 223–224: © Tiril Valeur / Omnipax 2012; s. 231–232: © ohishiistk / Getty Images; s. 237–238: © Theodor Kittelsen 1982, foto © O. Væring; s. 241–242: © Gry Moursund / Cappelen Damm 2018; s. 251–252: © Hans Jørgen Sandnes / Gyldendal 2013; s. 253–254: © James Brey / Getty Images; s. 255–256: Elias & Agnes Våhlund / Kagge forlag 2018; s. 263–264: © Alicja Gapińska; øvrige illustrasjoner: ved forlaget.

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold

4 Velkommen til Ordriket!

5 Norskplanen i LK20 og Ordriket 11 Lesebøkene 13 Arbeidsbøkene 15 Digitale bøker (d-bøker)

15 Ordriket.no

16 Lærerveiledningen

18 Elevene med norsk som andrespråk

20 Oversikt over innholdet i Ordriket 3

21 Litteratur for læreren

22 1 Rettferdig og urettferdig

24 Leseriket

30 Taleriket

31 Språkriket

33 Skriveriket 34 Vurdering

36 2 Dyr og udyr

38 Leseriket

46 Taleriket

47 Språkriket

49 Skriveriket

50 Vurdering

52 3 Vennskap og uvennskap

54 Leseriket

60 Taleriket

61 Språkriket

62 Skriveriket

63 Vurdering

64 4 Vær og uvær

66 Leseriket

73 Taleriket

74 Språkriket

76 Skriveriket

77 Vurdering

78 5 Vill fantasi

80 Leseriket

85 Taleriket

86 Språkriket

88 Skriveriket

90 Vurdering

92 6 Vitser og gåter

94 Leseriket

101 Taleriket

102 Språkriket

104 Skriveriket

106 Vurdering

108 7 Redd og uredd

110 Leseriket

118 Taleriket

119 Språkriket

120 Skriveriket

121 Vurdering

122 8 Fotball og annen sport

124 Leseriket

129 Taleriket

130 Språkriket

132 Skriveriket

133 Vurdering

134 9 Troll og eventyr

136 Leseriket

143 Taleriket

145 Språkriket

146 Skriveriket

147 Vurdering

148 10 Helter og skurker

150 Leseriket

158 Taleriket

159 Språkriket

160 Skriveriket

162 Vurdering

163 Kopioriginaler Bokmål/Nynorsk

Velkommen til Ordriket!

Ordriket er et norskverk som gir en god og tydelig progresjon fra 1. til 7. trinn. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede. Dessuten kombinerer Ordriket fellesskap og inkluderende arbeid i klassen med tilpasset opplæring i form av diﬀerensierte tekster og oppgaver for den enkelte elev.

På 3. trinn består Ordriket av følgende komponenter:

• Lesebok 3A og 3B

• Arbeidsbok 3A og 3B

• Lærerveiledning 3

• digitale utgaver av lese- og arbeidsbøkene (d-bøker)

• ne ressurser for elever og lærer

I lesebøkene står tekstene elevene skal lese. I arbeidsbøkene er Ordriket delt opp i ﬁre riker:

Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. I Leseriket er oppgavene kny et til tekstene i leseboka. Oppgavene øver leseforståelse og er delt inn i kategoriene Ord i teksten, Huske og Tenke

I Taleriket øver elevene på muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder grammatikk- og re skrivingsoppgaver, og i Skriveriket øver elevene opp skriveferdighetene. I Skriveriket legges det opp til at elevene skal skrive e er mønstertekster og i ulike sjangre. Supplerende oppgaver ﬁnnes på ordriket. no og i kopioriginalene i lærerveiledningen.

Hvert kapi el i Ordriket 3 har et aktuelt og spennende tema som innramming. Temaet blir presentert på oppstartsidene i hvert kapi el både i lesebøkene og arbeidsbøkene, og det er kny et forskjellige oppgaver til disse sidene. På den måten blir elevenes forkunnskaper aktivert, de får jobbet seg inn i temaet og blir kjent med sentrale begreper. Tilsvarende avslu es hvert kapi el i lesebøkene med rammefortellingen der temaet for kapi elet også blir belyst.

Ordriket er et læreverk som bygger på norskplanen i Læreplanverket for Kunnskapslø et (LK20). Vi har laget Ordriket ut fra de rammene som denne fagplanen legger for norskfaget. Derfor skal vi i første del av lærerveiledningen beskrive hvordan vi har løst sentrale føringer i læreplanen i Ordriket

NORSKPLANEN I LK20 OG ORDRIKET

Læreplanen i norsk er delt i to hoveddeler: Om faget og Kompetansemål og vurdering. Den første delen, Om faget, er delt i ﬁre underpunkter:

• Fagets relevans og sentrale verdier

• Kjerneelementer

• Tverrfaglige temaer

• Grunnleggende ferdigheter

Den andre delen, Kompetansemål og vurdering, er delt inn med kompetansemål på 2., 4. og 7. trinn. Til hvert av disse hovedtrinnene er kompetansemålene e erfulgt av en tekst om vurdering som skal være en hjelp i underveisvurderingen på hovedtrinnet.

Fagets relevans og sentrale verdier

I det første punktet, Fagets relevans og sentrale verdier, presenteres selve legitimeringen av faget. Her slås det blant annet fast at norskfaget er et sentralt fag for «kulturforståelse, danning, kommunikasjon og identitetsutvikling» (Utdanningsdirektoratet, 2020), og at faget skal «ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). De e kan virke som store ord. Hvordan skal lærere legge til re e for de e på 3. trinn? I hovedsak gjøres det gjennom arbeid med tekster og språk. Norsklæreren på 3. trinn bør gi elevene tilgang til så mange og varierte tekster som mulig, både skjønnli eratur og sakprosa, slik at elevene kan lese for å oppleve, lære, bli engasjerte og undre seg. Tekstene gir elevene felles referanserammer og er et viktig bidrag til lek og samtaler. Gjennom å lese om hvordan andre tenker og har det, kan elevene forstå mer av seg selv og hvorfor de er som de er. I Ordriket har vi lagt opp til at elevene skal lese mange og varierte tekster, tekster som er engasjerende, spennende, morsomme, triste og kanskje rare. Gjennom å lese skjønnli eratur og sakprosa får elevene mulighet til å ta stilling til og reﬂ ektere over for eksempel etiske og moralske spørsmål. Gjennom arbeid med tekstene i Ordriket vil elevene undre seg, leke og bruke språket på nye og kreative måter. Ved at elevene får møte et mangfold av tekster som utfordrer dem, legger Ordriket til re e for at de ambisiøse målene i avsni et Fagets relevans og sentrale verdier kan nås.

Fagets relevans legitimeres også gjennom arbeid med språk og elevenes språklige utvikling.

Det å bli en trygg språkbruker er viktig for at elevene skal kunne delta i et demokratisk samfunn på deres nivå. Det handler om å samhandle med andre barn i for eksempel lek og samtaler. Kunnskap om språk og det å bli en trygg språkbruker trekkes frem som sentralt for at elevene skal bli bevisst sin egen språklige identitet og samtidig anerkjenne andres språklige situasjon i Norge. For å få til de e på 3. trinn må læreren legge til re e for at elevene kan få dele forskjellige språklige erfaringer. Det er viktig å poengtere at de e ikke bare handler om språk fra andre land enn Norge, det kan like gjerne handle om at vi i Norge har forskjellige dialekter og skriver to forskjellige skri språk (bokmål og nynorsk).

Kjerneelementer

I fagets kjerneelementer blir det viktigste elevene må lære for å kunne bruke og mestre faget, u rykt. Det handler altså ikke bare om det viktigste faginnholdet, men om fagets «kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og u rykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2017). I norskfaget er det valgt ut seks kjerneelementer:

• tekst i kontekst

• kritisk tilnærming til tekst

• muntlig kommunikasjon

• skri lig kommunikasjon

• språket som system og mulighet

• språklig mangfold

Tekst i kontekst lø er frem lesingen som en del av kjernen i norskfaget. I de e kjerneelementet blir det slå fast at elevene skal lese tekster for å «oppleve, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det handler ikke bare om leseopplæringen, selv om denne ligger til grunn for all lesing, men vel så mye om leseopplevelsen og hva elevene får ut av lesingen (og det å bli lest for).

I Ordriket har vi valgt ut og skrevet tekster spesielt med elevenes leseopplevelse i tankene.

Et viktig begrep her er kontekst. Elevene skal se e tekster inn i kontekst, både kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid. Hva betyr de e på 3. trinn? Det å se e tekster i kulturhistorisk kontekst kan for eksempel bety å snakke om hvordan og hvorfor folkeeventyrene våre ble til. Disse ble til i en muntlig kultur der den muntlige

Velkom men til Ordriket!

fortellertradisjonen sto sterkt, og de e er en del av den kulturhistoriske konteksten. Samtidig kan et eventyr se es inn i elevens samtidskontekst ved at elevene skal reflektere over hva eventyrene kan fortelle dem i dag. Hvorfor sparte Askeladden på alt han fant? Er ting som er ødelagt, bare å kaste, eller kan de komme til ny e en gang? Har elevene selv oppdaget at de fikk bruk for noe de egentlig bare ville kaste? Ved å reflektere sammen med elevene se es eventyret inn i elevenes samtidskontekst.

I Ordriket har vi lagt opp til mange slike reﬂeksjonsoppgaver som gjør at elevene må tenke igjennom om tematikk eller hendelser i tekstene på en eller annen måte angår dem i deres egne liv.

I kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst blir det slå fast at det å «refl ektere kritisk over hva slags påvirkningskra og troverdighet tekster har» (Utdanningsdirektoratet, 2020), er en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal også vise digital dømmekra og «opptre etisk og refl ektert i kommunikasjon med andre» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen handler det i stor grad om arbeid med tekst og språk. Elevene skal lese og ly e til mange forskjellige tekster, både skjønnli erære og sakpregede, for så på ulike måter refl ektere over hvordan tekstene kommuniserer og påvirker. Det er le å tenke at de e handler om reklametekster, men alle tekster påvirker på en eller annen måte. Når det gjelder teksters troverdighet, vil det på 3. trinn være aktuelt å være bevisste på om tekster de fi nner på interne , er troverdige, eller om de kan stole på det de leser i digitale medier. I Ordriket har vi laget oppgaver om vurdering av kilder og det å vurdere om noe er sant eller usant. Det å vise digital dømmekra vil si å være bevisst hvordan en fremstiller seg selv og andre i digitale medier. På 3. trinn kan det for eksempel handle om hva en skriver til hverandre i en SMS eller i ulike digitale medier. Her må læreren trå varsomt, da det ikke er sikkert at alle elevene har mobiltelefon ennå, og ingen må føle seg utenfor dersom de ikke har. I et kompetansemål e er 4. trinn står det at elevene skal kunne «reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner» (Utdanningsdirektoratet, 2020). De e gjelder ikke spesifi kt for digitale medier, men kompetansemålet kan ses som et steg på veien til et kompetansemål om digital dømmekra på 7. trinn: «refl ektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier». Disse henger sammen. I Ordriket har vi laget fl ere oppgaver der elevene på ulike måter skal

reﬂ ektere over egen språkbruk, hvilke ord de velger, og måten de velger å si ordene på, ved hjelp av stemmebruk, intonasjon og mimikk.

I det tredje kjerneelementet, muntlig kommunikasjon, blir det slå fast at elevene «skal få positive opplevelser ved å u rykke seg muntlig» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Å u rykke seg muntlig trenger ikke her utelukkende bety presentasjoner og fremføringer, det kan like gjerne være samtaler, diskusjoner, fortellinger, rollespill og alt annet der en bruker det muntlige språket, enten alene eller i kombinasjon med andre u rykksformer, som skri . At elevene skal få positive opplevelser, handler i stor grad om at læreren må skape trygghet i den muntlige situasjonen, at det er et muntlig klima i klassen der det er greit å være som en er. Muntlighet er en ferdighet som i stor grad er kny et til noe personlig, som stemme, ansikt og kropp. Elevene blir synlige i tekstene sine på en helt annen måte enn hvis de skriver en tekst med blyant eller tastatur. Å skape et muntlig klima der elevene får positive opplevelser ved å u rykke seg, kan for eksempel gjøres ved at elevene får leke, synge, danse og jobbe med oppgaver som krever samarbeid. Det krever at elevene bruker muntlig språk og kroppsspråk, men de gjør det ikke helt alene foran klassen. I Ordriket har vi laget ﬂ ere samarbeidsoppgaver som trener muntlige ferdigheter hos elevene. Her i lærerveiledningen presenterer vi ﬂ ere ekstraoppgaver og øvelser som kan være med på å bygge et godt muntlig klima i klassen. Vi har også laget oppgaver der elevene skal presentere noe alene, da de e er et kompetansemål e er 4. årstrinn. Disse presentasjonene skal foregå e er klare og tydelige kriterier, slik at elevene vet hva de blir vurdert e er, og hva andre ser e er i presentasjonene deres. Slike rammer legger til re e for økt trygghet og vil hjelpe til med å gi elevene positive opplevelser ved å u rykke seg muntlig.

I kjerneelementet skri lig tekstskaping blir skrivingen lagt frem som noe av det viktigste i norskfaget. Her blir det slå fast at «elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull» (Utdanningsdirektoratet, 2020). I meningsfull skriveopplæring ligger det at elevene får oppleve at de kan bruke skri til å kommunisere med, at skri har en funksjon, og at de skriver av en grunn. Skriving skal altså ikke utelukkende være å øve på delferdigheter som bokstavforming og re skriving, men skrivingen skal se es inn i en helhetlig sammenheng der skri en brukes til noe som oppleves som viktig og relevant for

elevene. De skal fortsa trene på tekniske sider ved skrivingen, men læreren bør så o e som mulig forsøke å se e også denne treningen inn i en større sammenheng der elevenes tekster kommuniserer med omverdenen. Hva betyr så de e for tredjetrinnseleven? For det første betyr det at skriveoppgavene må rammes inn slik at det er tydelig hva formålet med skrivingen er. Skriveoppgavene i Ordriket iscenese es på en måte som gjør at elevene tydelig ser hvem de er som skrivere, hvorfor de skriver, og hvem mo akeren er. For det andre betyr det at læreren må være tydelig på hva som er viktig med elevenes tekster. Er det å huske riktig stavemåte av ikke-lydre e ord som «hvordan» og «tog», eller er det innholdet som er det viktigste? Dersom elevene hele tiden blir minnet på at de ikke mestrer de formelle kravene til re skriving, er sjansen stor for at de opplever at skri er noe «de ikke kan». Skal elevene oppleve skriveopplæringen som meningsfull, må de få kjenne at det de produserer av tekst, kommuniserer med andre. I Ordriket har vi laget oppgaver som fremmer begge disse sidene ved skrivingen, både øveskrivingen, der elevene skal trene på forskjellige delferdigheter, som bøyingsformer og re skriving, og skriveoppgaver som se er skrivingen inn i en større meningsfull sammenheng, og der elevene får oppleve at det er en grunn til å skrive ut over det å trene på tekniske ferdigheter.

I kjerneelementet språket som system og mulighet er det kunnskap om språk og tekst som står i sent rum. Her trekkes det frem at elevene skal «utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket», og de skal «beherske etablerte språk- og sjangernormer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Ordet mulighet betyr i denne sammenhengen at elevene skal se hvilke muligheter språksystemet gir, og utforske hva som skjer når de bryter med systemet. De skal leke og «eksperimentere med språket på kreative måter» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva betyr så de e for elever på 3. trinn? Jo, elevene skal lære formelle sider ved hvordan språk og tekst er bygget opp. I Ordriket har vi laget mange oppgaver om språk og språkøvinger, både i bøkene og i ne ressursene. Noen av disse kan være rene drill-oppgaver, andre er preget av funksjonell grammatisk tenkning der vi se er den grammatiske treningen inn i en større sammenheng. Elevene skal også utforske systemer, for eksempel ved å undersøke hva som skjer når de se er bokstaven u foran ord (venn – uvenn, båt – ubåt). Det formelle aspektet

i de e kjerneelementet er også kny et til tekster. Elevene skal lære hvordan tekster er bygget opp, og hva som kjennetegner og preger sjangre. Men samtidig og like viktig er det at de skal leke og bryte med disse språk- og tekstnormene på kreative måter. Hva betyr egentlig det? I Ordriket har vi for eksempel laget oppgaver der elevene skal bruke sjangre eller trekk fra sjangre de har lært og jobbet med i kapi elet, på nye og uventede måter. Å overføre sjangertrekk fra en sjanger til en annen er å leke med tekstnormer på kreative måter. Da må elevene først beherske sjangeren og formen, før de kan leke og bryte med den.

Det siste kjerneelementet er språklig mangfold. Her trekkes språksituasjonen i Norge i dag inn som en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal ha «innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Det språklige mangfoldet i Norge innebærer blant annet at vi har to oﬃsielle språk: norsk og samisk. Videre har norsk to skri språk, nynorsk og bokmål. Det norske språket består av en mengde forskjellige dialekter, geolekter, sosiolekter, idiolekter og multietnolekter. Vi har også nasjonale minoritetsspråk. Siden samene har status som urfolk, er samisk omtalt som sterkere besky et i lovverket enn andre minoritetsspråk. Andre nasjonale minoritetsspråk i Norge er kvensk, romanes, romani og norsk tegnspråk. I tillegg snakker mange i Norge språk fra andre deler av verden, mange har andre språk enn de oﬃsielle språkene som si morsmål. Alt de e er en del av det språklige mangfoldet i Norge i dag, og alt de e er en del av den språklige situasjonen som elevene skal utvikle forståelse for.

Kompetansemålene som er kny et til språksituasjonen i Norge, går fra det nære til det erne.

E er 2. årstrinn skal elevene kunne reflektere over sin egen språkbruk, og e er 4. årstrinn skal de utforske språk i nærmiljøet. For en elev på 3. årstrinn kan de e bety å finne ut av hva slags dialekter og språk som finnes rundt om i klasserommet og på skolen, og se e er kjennetegn ved sin egen dialekt. De e gjøres o e best i et sammenlignende perspektiv, altså at eleven sammenligner sin egen måte å snakke på med måten andre snakker på. Videre kan det handle om å være nysgjerrig og lære om andre språk, for eksempel ved å lære hvordan en sier «hei» og «takk» på språk som finnes i klasserommet eller på skolen. I Ordriket legger vi opp til at elevene skal undre seg over talespråk og skri språk blant annet gjennom at de skal lese

Velkom men til Ordriket!

tekster på bokmål og nynorsk og sammenligne disse to skri språkene. De e kan de gjøre ved for eksempel å se e opp tokolonnenotat der de ser at det heter «ikke» på bokmål og «ikkje» på nynorsk. Videre har vi laget oppgaver der elevene på forskjellige måter skal undre seg og reﬂektere over muntlig språk og måten de og andre snakker på, både norske dialekter og andre språk som eleven selv ikke mestrer.

Tverrfaglige temaer

I norskplanen i LK20 beskrives tre tverrfaglige temaer og hvordan norskfaget bidrar inn i disse: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekra ig utvikling. Disse temaene er ikke egne, separate deler av faget, men er lø et frem som viktige temaer som berører sentrale samfunnsutfordringer. De e er overordnede, tverrfaglige temaer som er integrert i norskfaget slik at det skal bidra til kompetanse om temaene. Arbeid med fagets kompetansemål bidrar til at elevene utvikler kompetanse innenfor temaene.

Norskfaget bidrar inn i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på ﬂere måter. I norskfaget lærer elevene å u rykke seg muntlig og skri lig, noe som «gir elevene grunnlag for å kunne gi u rykk for egne følelser, tanker og erfaringer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). De e er viktig for å «håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap». Hva betyr de e for en tredjetrinnselev?

Gjennom å trene på å bli trygge språkbrukere vil elevene le ere kunne si meningen sin og delta i leken og det sosiale fellesskapet. Elevene trenger språket for å fortelle hvordan de har det, og hvorfor de føler som de gjør. I Ordriket jobber elevene kontinuerlig med å utvikle ordforråd og begrepsdybde, slik at de skal bli tryggere språkbrukere. Gjennom å lese li eratur får elevene se andre som opplever ting på samme måte som dem selv. De e kan gi en følelse av gjenkjennelse og at elevene ser at de ikke er alene. Li eraturen vil også kunne føre til at elevene lærer om hvordan andre takler utfordringer og løser problemer. Li eraturen vil i tillegg kunne føre til at elevene opplever engasjement og glede, noe som bidrar positivt i et folkehelseperspektiv. I Ordriket har vi valgt ut og laget mange forskjellige tekster, både skjønnli erære og sakpregede, som på forskjellige måter kan bidra til å utfordre og bekre e elevenes holdninger, meninger og selvbilde.

Når det gjelder det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, bidrar norskfaget blant annet ved at elevene skal bli sterke muntlige og skri lige

språkbrukere, slik at de har grunnlag for å «gi u rykk for egne tanker og meninger og delta i demokratiske prosesser» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Hva betyr så de e for en elev på 3. trinn? Å delta i demokratiske prosesser kan jo virke som noe som er tilpasset voksne elever som skal stemme ved valg og delta i voksenlivet. Men slik er det ikke nødvendigvis. En tredjetrinnselev deltar for eksempel i lek, samtaler, diskusjoner, spill og konkurranser. Slik samhandling er demokrati og medborgerskap i praksis for disse elevene. Som tilfellet var med folkehelse og livsmestring, er også norskfagets bidrag todelt: Det handler om å utvikle elevenes språklige kompetanse til å delta og samhandle på det nivået de er på, samtidig som lesing av li eratur, både skjønnli eratur og sakprosa, er viktige bidrag til elevenes evner til å samhandle med andre, fordi li eraturen gir perspektiver på hvordan andre mennesker tenker og handler.

I Ordriket er vi som tidligere nevnt ekstra oppta av ordforråd og begrepsforståelse ved at elevene på forskjellige måter jobber med begrepsdybde, særlig kny et til ord de har lest i tekstene. Vi har valgt ut og skrevet tekster som utfordrer elevene til å tenke gjennom det de selv mener, og kanskje også å revurdere meningene sine.

I det tverrfaglige temaet bærekra ig utvikling skal elevene «utvikle kunnskap om hvordan tekster fremstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Igjen er det fagets språklige og li erære innretning som skal bidra til de e. Ved at elevene utvikler språklige ferdigheter, blir de i stand til å kunne stille kritiske spørsmål til tekster som på forskjellige måter omhandler miljø og bærekra . Slike spørsmål kan vi kalle økokritiske spørsmål. Hva betyr så de e for en elev på 3. trinn? Elevene bør bli vant til å stille spørsmål om miljø og bærekra . Er det plast som er problemet, eller er det det at menneskene kaster plast i havet, som er problemet? Innimellom innebærer slike spørsmål også det å «gå i seg selv» og for eksempel reﬂektere over hvor mye en egentlig trenger av det en ønsker seg. Er det riktig å kaste mobiltelefonen bare fordi det har kommet en ny og bedre? Lesing av tekster som fremstiller forholdet mellom menneske og natur, vil kunne bidra til at elevene kan danne seg egne meninger og utvikle et språk om slike spørsmål. I Ordriket har vi valgt ut tekster som på forskjellige måter tematiserer det tverrfaglige temaet bærekra ig utvikling, og laget oppgaver der elevene skal reﬂektere og stille økokritiske spørsmål til tekstens fremstillingsmåte og innhold.

Dybdelæring og utforsking – to viktige begreper i LK20

Dybdelæring er et begrep som for alvor ble lø et frem med LK20. Enkelt sagt handler dybdelæring om å gi elevene tid til å jobbe med fagstoffet slik at de utvikler begrepsdybde og kan se sammenhenger i og på tvers av fag. I Ordriket legger vi til re e for dybdelæring på flere måter. Blant annet vil kapitlenes inndeling i de fire rikene føre til at elevene jobber med samme fagstoff over tid med ulike metoder. De e kan føre til at elevene ser sammenhenger i faget, og ser at fagstoffet kan brukes på forskjellige måter. Videre har vi laget fordypningsoppgaver som se er fagstoffet i sammenheng, disse er merket «fordyp deg». Disse oppgavene tar opp i seg tematikken for kapi elet de står i, og krever o e at elevene skal utvikle noe sammen gjennom samarbeid og diskusjoner.

Verbet å utforske fi nnes i LK20 norsk i fl ere kompetansemål e er 4. årstrinn. De e er et metodeførende verb som se er krav til lærerens metodikk. Å utforske kan bety å prøve ut, sanse, oppdage, granske og eksperimentere. I Ordriket har vi laget forskjellige typer oppgaver der elevene skal prøve ut og utforske både språk og li eratur. Å utforske språk kan for eksempel bety å fi nne ut av hvordan medelever på skolen eller andre i nærmiljøet snakker. Hvilke språk er representert på skolen? Hvilke dialekter fi nnes? Å utforske li eratur kan for eksempel bety å presentere forskjellige tolkninger av en tekst gjennom ulike tablåer eller rollespill. Eller det kan bety å lese en tekst med forskjellige stemmer, lese den som sint, glad eller trist, for så å diskutere hva som passer best. I Ordriket har vi laget mange slike oppgaver som går ut på at elevene skal utforske både språk og li eratur.

Vurderingstekstene i norskplanen

E er hvert hovedtrinn, altså 2., 4. og 7. trinn, ligger det en fagspesiﬁkk tekst om vurdering på det aktuelle trinnet. Disse vurderingstekstene trekker frem viktige prinsipper for god vurderingspraksis og skal være en hjelp for læreren i vurderingsarbeidet. Vurderingstekstene er delt i to. Den første delen beskriver hvordan elevene utvikler kompetanse i faget. Den andre delen beskriver hva læreren skal gjøre for å legge til re e for at elevene utvikler denne kompetansen. I vurderingstekstene er det skrevet inn en del metodiske føringer. I teksten e er 4. årstrinn slås det blant annet fast at elevene skal lære gjennom å «være i bevegelse,

leke, undre seg og bruke sansene sine». Her er altså bevegelse og lek eksplisi skrevet inn som noe læreren må legge til re e for slik at elevene utvikler kompetansen sin. I det hele ta vektlegger disse tekstene i stor grad elevaktivitet. Elevene skal lære gjennom «å få prøve seg frem og bruke kreativitet og fantasi i arbeidet med å utvikle muntlige og skri lige ferdigheter» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Praktisk arbeid trekkes også frem som føring i denne teksten. Elevene skal altså være aktive både fysisk og mentalt. I Ordriket 3 har vi, både i elevbøkene og i lærerveiledningen, laget mange og varierte oppgaver som krever at elevene må bevege seg og bruke sansene sine i læringsarbeidet i tråd med føringene fra vurderingsteksten i norskplanen e er 4. trinn.

Grunnleggende ferdigheter og Ordrikets kapittelstruktur

I LK20 er de grunnleggende ferdighetene som ble innført med LK06, videreført. I Ordriket har vi innlemmet arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i strukturen i verket. Hvert kapi el inneholder et delkapi el for hver av de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, muntlige ferdigheter og å kunne skrive , henholdsvis kalt Leseriket, Taleriket og Skriveriket. I tillegg har vi delkapi elet Språkriket, der elevene får arbeide med re skriving og språkkunnskap. De digitale ferdighetene utvikles blant annet gjennom arbeid med Ordrikets skriveverktøy og språkøving, i tillegg til oppgaver som blant annet legger opp til bruk av tekstbehandlingsprogram, digitale ordbøker, digitale presentasjonsverktøy og informasjonssøk på interne . Ordriket har oppgaver som innebærer at elevene skal lage egne sammensa e tekster der de skal bruke digitale verktøy. I tillegg har Ordriket oppgaver som omhandler digital dømmekra og kritisk tilnærming til det elevene ﬁ nner på interne . De e er en viktig del av digitale ferdigheter i LK20.

Velkom men til Ordriket!

Ordriket og målene i læreplanen

Ordriket er utviklet e er Læreplanverket for Kunnskapslø et 2020. I Ordriket har vi bru ned læreplanmålene i mer konkrete læringsmål og formulert dem på en måte som gjør at elevene selv kan forstå dem. De aktuelle målene ﬁnnes innledningsvis i hvert rike i elevbøkene. Oversikten nedenfor viser forholdet mellom læreplanmålene e er 4. trinn og målene i Ordriket 3.

Kompetansemål etter 4. årstrinn

Lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og samtale om hva tekstene betyr for eleven

Velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

Lese tekster med ﬂyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

Utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

Samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster

Holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser

Kombinere ulike uttrykksformer i sammensatte tekster

Følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

Beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Bruke komma og andre skilletegn i tekster

Bruke fagspråk om setningsoppbygging og bøying av verb, substantiv og adjektiv i samtaler om språk og om egne og andres tekster

Reﬂektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

Sammenligne ord og uttrykk i norsk og andre språk

Utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

Ordriket 3

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Taleriket kapittel 3

Språkriket kapittel 4, 7

Leseriket kapittel 1, 5, 7

Taleriket kapittel 3, 6, 7, 9, 10

Språkriket kapittel 8

Leseriket kapittel 1, 7

Taleriket kapittel 2, 8, 9

Leseriket kapittel 4, 5, 9

Skriveriket kapittel 2, 3, 4, 7

Taleriket kapittel 2, 3, 8

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Taleriket kapittel 1, 4, 5

Leseriket kapittel 5

Taleriket kapittel 1, 4, 6, 9

Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Språkriket kapittel 5, 8

Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Språkriket kapittel 6

Språkriket kapittel 2, 3, 5, 6, 7

Taleriket kapittel 5, 7

Språkriket kapittel 1

Språkriket kapittel 8, 9, 10

Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 7, 9

Utforske forskjeller og likheter mellom skriving på hovedmål og sidemål Leseriket kapittel 5

LESEBØKENE

I lesebøkene står tekstene elevene skal lese. Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i norskfaget innebærer blant annet «å kunne lese og reﬂektere over skjønnli eratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensa e tekster som kan inneholde skri , bilder, tegninger, tall og andre u rykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Norskplanen i LK20 forventer at elevene kan avkode bokstaver og trekke dem sammen til ord når de er ferdige med 2. årstrinn. De e forholder vi oss til også i Ordriket. På 3. trinn har vi lagt opp til at elevene skal jobbe mye med begrepsforståelse og ordforråd. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barneli eratur i lesebøkene, men kjente klassikere for barn er også representert. Gjennom å lese tekstene i Ordriket vil elevene møte et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å oppleve.

Tekstene i lesebøkene

Tekstene i leseboka henger på en eller annen måte sammen med det overordnede temaet for kapittelet de står i, de er altså ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige sjangre, som bildebøker, tegneserier, dikt, saktekster, eventyr og fortellinger. De ulike leseboktekstene har ﬂ ere viktige funksjoner, blant annet skal de gi lesetrening, leselyst og leseopplevelser. Videre skal elevene gjennom å lese og arbeide med tekstene utvide ord- og begrepsapparatet og bli vant til å bruke lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. I Ordriket introduserer vi en lesestrategi for hvert kapi el. Disse presenteres senere, under overskriften «Lesestrategier».

Hvert kapi el i lesebøkene åpner med et myldrebilde som skal ta elevene inn i tematikken for kapi elet. Videre, e er myldrebildet, møter elevene en temaside der temaet for kapi elet utdypes, blant annet ved at sentrale ord i kapittelet blir deﬁnert for elevene. Leseboktekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene le er leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjelpe deg som lærer til å se e søkelys på arbeid med ord. Mot slu en av hvert kapi el kommer en tekst merket «høytlesing».

De e er en tekst som er på et høyere nivå, og som vi forventer at bare de sterkeste leserne kan lese selv. Disse tekstene egner seg godt for høytlesing i klassen eller hjemme.

Hvert kapi el avslu es med et kapi el fra Jakten på den magiske ska en, en fortelling skrevet av Lars Mæhle, som går gjennom begge lesebøkene på 3. trinn. Fortellingen handler om Ina, Sam og Kanonfarfar på ska ejakt. Denne fortellingen har flere funksjoner. Først og fremst gir den elevene en felles opplevelse. Ina og Sam er li erære karakterer og gjennomgangsfigurer på 1.–4. trinn. De bidrar til både gjenkjennelse og identifikasjonsmuligheter. På 3. trinn har de med seg Kanon-farfar på ska ejakt. Hvert kapi el i denne fortellingen starter med en liten oppsummering av hva som hi il har skjedd. Rammefortellingen finnes i en animert versjon med innlest tekst på Ordrikets ne sider.

Vi ønsker at fl est mulig av tekstene i Ordriket skal være fellestekster. Særlig viktig er det at alle elevene får oppleve teksten om Ina, Sam og Kanon farfar, siden denne er et sentralt element gjennom hele leseboka. Vi anbefaler at læreren leser teksten høyt for alle elevene, før de begynner å arbeide med den. For at så mange som mulig skal være en del av det samme lesefellesskapet, har vi laget en «øve-versjon» av fl ere av tekstene i leseboka. De er markert med egne bokser og et «øv»-symbol. De e gir korte sammendrag av hovedinnholdet eller viser utdrag av teksten slik at de elevene som trenger kortere og enklere lesetekster, kan lese disse. Vi har også laget noen forenklede tekster til hvert kapi el. De e er varianter av lesetekstene som ligger på nivå mellom «øv»-tekstene og selve teksten. Disse er ment som en hjelp for læreren i arbeidet med å tilpasse leseundervisningen. Du fi nner disse på kopi originaler i lærerveiledningen. Samtidig er det viktig å minne om at tekster kan leses på ulike måter. Hvis tekstene oppleves som avanserte for det nivået eleven er på, bør en legge til re e for korlesing eller parlesing eller oppfordre foresa e til å lese andre halvdel av teksten høyt for barnet hvis teksten er lekse. De fl este av de sterke leserne vil få nok utfordringer i selve lese - og arbeidsboka, men vi introduserer også tilleggs li eratur eller tips til videre lesing i leseboka. Disse tipsene er markert med «les mer» og et bilde av de aktuelle bøkene.

Velkom men til Ordriket!

Lesestrategier

Elevene blir i hvert kapi el introdusert for en strategi de kan ta med seg når de skal lese kapittelet. Introduksjonen til lesestrategien i leseboka er kortfa et og ment for elevene. Den viser ved eksempel hvordan Ina eller Sam bruker strategien.

I Ordriket 3 inkluderer vi følgende lesestrategier:

• Les og si noe.

• Se på overskri og bilder.

• Overvåk egen lesing.

• Undersøk teksten.

• Tegn det du ser for deg.

• Velg ut nøkkelord.

Noen av lesestrategiene går igjen i ﬂere kapitler, da med en liten utvidelse, og vi har tilstrebet å velge den lesestrategien som passer best til tekstene i kapi elet, til temaet, til elevenes nivå og til aktuelle læringsmål. De ulike lesestrategiene øver ulike tilnærminger til tekstene, men alle strategiene handler om å samhandle med teksten en har fremfor seg.

Les og si noe øver det å mene noe om tekst, og minst like viktig, det å ytre det en mener. Her understreker vi at en elev godt kan gjenta noe en annen elev har sagt, det handler like mye om å våge å ta ordet og å relatere til teksten. Elevene får o e rammer for hvordan de kan formulere seg når de tar ordet, noe de kan bruke hvis de har behov for det. «Jeg synes det var ﬁnt at …», «Hvis jeg var Dag, ville jeg …» eller «Jeg synes det er ure ferdig at …» er eksempler på slike rammer. Les og si noe er en lesestrategi vi beny er e er at teksten er lest.

Se på overskri er og bilder er en lesestrategi som aktiverer bakgrunnskunnskaper, og som se er elevene på sporet av det de skal lese. Strategien gjøres før selve tekstlesingen, og ved å studere og snakke om bilder og undre seg over overskri er kan en sammen skape forventninger til hva en tekst skal handle om. Ting en vet om temaet fra før, eller antakelser en har, kan deles enten i hel klasse eller i pargrupper. Dessuten vet vi av årelang forskning på lesing at elever o e konsentrerer seg om brødteksten, og å se på overskri er og bilder gir signaler om viktigheten av å se på alle delene av teksten som informasjonsgivende.

Overvåk egen lesing er en overvåkingsstrategi som er særlig viktig idet vi skal lese for å forstå. Det handler om å øve frem en bevissthet slik at en stopper opp om det er noe en ikke forstår. Et vanskelig ord, en fremmed følelse, en fremmed

tematikk eller et ukjent handlingsmønster er alle ulike tekstelementer som kan være utfordrende når en leser. I kapitlene der denne strategien er aktuell, ber vi elevene være ekstra oppmerksomme på ord som er vanskelige, og vi signaliserer lesestopp slik at en kan bli vant til å stoppe opp og passe på at en får med seg det en leser. Elevene kan for eksempel bli bedt om å studere delene av ordet for å se om det da gir mening.

Undersøk teksten står i nært slektskap med både å se på overskri er og bilder og å overvåke egen lesing. Det er en aktuell strategi når tekstene er sammensa e av ulike modaliteter (bilde, tekst, tabell etc.). Det understrekes at det er viktig å lese alle delene av en tekst, da ulike modaliteter kan gi ulik informasjon. Spørsmål som «Hvorfor er det lurt med kart i en værmelding?» kan gjøre elevene bevisste på formålet til ulike modaliteter. Å studere underoverskri er kan også bevisstgjøre elever på teksters struktur.

Tegn det du ser for deg inviterer ne opp til samhandling med teksten. Målet er ikke å tegne forseggjorte tegninger, en enkel tegning er tilstrekkelig til at eleven bedre husker det han har lest, og samtidig kan ens egen lille tegning ha en utdypende virkning på tekstforståelsen. Eleven har sa si preg på teksten. Elevene kan lage slike tegninger både under og e er tekstlesingen. Denne strategien er særlig til god hjelp for visuelt sterke elever.

Velg ut nøkkelord kan hjelpe eleven med å både huske teksten han har lest, å gjenfortelle teksten han har lest, og å tydeliggjøre sin egen forståelse av teksten. Elevene lærer å notere nøkkelord og at de e er de sentrale ordene fra teksten. Likevel trengs det stø e og modellering når elevene skal notere sentrale ord. Eleven kan for eksempel bli bedt om å notere e nøkkelord per avsni . Lærer kan selv modellere hva som står frem som et sentralt ord i avsni et, og samtidig vise at det o est er innholdsord som substantiv, verb og adjektiv som fungerer som gode nøkkelord. På høyere årstrinn utfordres elevene til å både forhandle om nøkkelord og å argumentere for egne nøkkelord. Strategien brukes under eller e er lesing.

Du som lærer får god hjelp til å modellere lesestrategien i hvert kapi el av lærerveiledningen. Der gir vi også eksempler på utvidet bruk av strategiene.

ARBEIDSBØKENE

Hvert kapi el i arbeidsbøkene starter med en åpningsside for kapi elet. Her får elevene hjelp til å jobbe seg inn i det nye temaet. Forbered deg inspirerer elevene til å studere myldrebildet og samtale med hverandre ut fra det. Ord og begreper gir elevene trening i å forstå og bruke de sentrale ordene for kapi elet. Fordyp deg gir tips til varierende oppgaver og aktiviteter som kan følge med videre i kapi elet. I arbeidsbøkene er hvert kapi el delt inn i ﬁre riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. I disse rikene trener elevene på ulike grunnleggende språklige ferdigheter.

Leseriket

Leseriket inneholder oppgavene til leseboktekstene. Oppgavene i Leseriket er inndelt i Ord i teksten , Huske og Tenke . Denne inndelingen gjenspeiler henholdsvis de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver (Utdanningsdirektoratet, 2017):

• å hente ut informasjon

• å se e sammen og å analysere informasjon

• å reﬂektere

Ord i teksten er oppgaver som alle handler om ordforståelse og arbeid med begreper. Å bygge et rikt ordforråd er et av de viktigste bidragene til elevenes leseforståelse. I Ordriket er vi særlig oppta av at elevene skal utvikle begrepsdybde, og oppgavene under denne kategorien er varierte, slik at elevene skal jobbe med ord og begreper på mange forskjellige måter. Mange av Ord i tekstenoppgavene kan arbeides med før tekstlesingen. Det er mulig å gjøre flere av oppgavene muntlig hvis læreren ønsker det. Huske-oppgaver er kny et til å hente ut informasjon fra teksten. De e er den enkleste formen for leseforståelse og går i sin helhet ut på å huske og å finne tilbake til det en har lest. I Tenke-oppgavene skal elevene reflektere over det de har lest. Denne kategorien gir elevene anledning til å tenke videre og analysere informasjon fra teksten.

Taleriket

Å kunne u rykke seg muntlig i norskfaget innebærer «å kunne samhandle med andre gjennom å ly e, fortelle og samtale» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Elevene skal kunne «u rykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert

å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mo akerne» (Utdanningsdirektoratet, 2020). Læreplanen slår fast at «[n]orsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (Utdanningsdirektoratet, 2020). I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal elevene øve på ulike sider ved muntlig kommunikasjon. På 3. trinn øver elevene spesielt på å tolke kroppsspråk, være seg bevisst stemmebruk og toneleie, ta ordet e er tur, holde en presentasjon, mestre en diskusjonssituasjon og generelt å ordlegge seg. Elevene får også erfaring med å se e ord på hva det vil si å være en god diskusjonspartner og en god ly er. I tillegg skal elevene øve på å gi tilbakemeldinger til hverandre. Taleriket har en fast struktur i hvert kapi el. Først presenteres målene for oppgavene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forklarer ferdigheten som skal øves. Dere er kommer oppgavene. Noen er individuelle, andre skal gjøres i grupper. De e er forklart i oppgaveteksten. Til sammen sikrer oppgavene i Taleriket at muntlighet som grunnleggende ferdighet blir ivareta

Språkriket

I Språkriket arbeider elevene med re skriving og grammatikk. Språkriket er ikke kny et til en egen spesiﬁkk grunnleggende ferdighet, men handler om kunnskap om språk, både muntlig og skri lig. Målet er å gi elevene kunnskaper om hvordan norsk språk er bygget opp, og regler for hvordan språket brukes. Elevene lærer ord og begreper som gjør dem i stand til å snakke om språket i egne og andres tekster.

Følgende emner blir gjennomgått på 3. trinn:

Språkstruktur

• alfabetet, vokaler og konsonanter

• sammensatte ord

• antonymer og synonymer

• setninger

Ordklasser

• verb

• substantiv

• adjektiv

Rettskriving

• tegnsetting

• spørreord

• enkel og dobbel konsonant

• skrivemåten av o-lyd og å-lyd

• stumme konsonanter

Velkom men til Ordriket!

Flere av emnene vil bli repetert og utvidet på senere klassetrinn.

Det er en klar progresjon i oppgavene i Språkriket. Hvert rike åpner med enkle oppgaver som skal gjøre elevene kjent med nye begreper og regler. E er hvert blir oppgavene mer komplekse. På alle nivåer har oppgavene bildestø e.

Det er ikke slik at alle elever trenger å gjøre alle oppgaver i hvert kapi el. Noen elever trenger mye tid til mengdetrening for å bli trygge på ny stoﬀ. Digitale oppgaver og kopioriginaler vil gi nok stoﬀ til mengdetrening på ulike nivåer. Disse oppgavene vil også sørge for at variasjonen i arbeidet blir større. Der det passer, vil språkoppgavene være kny et til tekster i leseboka. Det vil si at tekstutdrag, formuleringer eller ord fra lesetekstene blir brukt som eksempler eller materiale i språkoppgavene. På den måten blir språkarbeidet mer konkret og relevant for elevene. Det er også viktig at elevene jobber videre med re skrivingsregler og grammatikk i sine egne tekster. Oppgavene i Skriveriket legger opp til en slik sammenheng. Læreren må følge opp de e og sørge for at de grammatiske begrepene blir brukt og repetert. Kunnskap om språkets oppbygning og form er sentralt når elevene skal utvikle seg til gode lesere og skrivere, og en slik kunnskap forutse er at de grammatiske begrepene blir brukt aktivt.

På ordriket.no ligger Språkøvingen, som er en samling digitale grammatikkoppgaver som egner seg fra 3. trinn og oppover. Se mer under presentasjonen av ordriket.no.

Skriveriket

Skriveriket dekker den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive . I norskfaget innebærer denne grunnleggende ferdigheten «å kunne u rykke seg i et bredt utvalg skjønnli erære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skri lige u rykksmåter og å beherske skrivestrategier, re skriving og oppbygging av tekster». (Utdanningsdirektoratet, 2020). Å lage sammensa e tekster inngår også i skriving i norskfaget. Gjennom arbeidet med Ordriket på 3. trinn kommer elevene til å skrive mange forskjellige typer tekster i ulike sjangre, både sakpregede og skjønnli erære. I introduksjonen til Skriveriket gis en kort beskrivelse av teks ypen elevene skal skrive. I tillegg får elevene hjelp av en skrivestrategi tilpasset kapi elet. En skrivestrategi

kan forstås som en arbeidsmåte som kan hjelpe elevene til å komme i gang med, planlegge eller gi stø e til skrivingen. Elevene får også god hjelp av skriverammer som de kan velge å følge hvis de vil. Setningsstartere eller et tokolonnenotat er noen av stillasene vi bygger rundt elevenes skriving. Mønstertekster viser konkret hva elevene skal øve på, og hvordan de kan skrive tekstene sine. Mønstertekstene fungerer som modeller for skrivingen og er ment å være gode eksempler på hvordan en tekst i den utvalgte sjangeren kan skrives. Tidlig kjennskap til sjangerkjennetegn kan gjøre både svake og sterke skrivere tryggere i egen tekstproduksjon. Særlig vil mønstertekster være gode for svake skrivere som vil få hjelp til å komme i gang med skrivingen. Til oppgavene i Skriveriket er det sa av linjer til skrivingen, og tekstene kan skrives direkte i arbeidsboka. Det er ønskelig at elevene skriver enda ﬂere tekster enn det vi legger opp til, på samme måte som det er naturlig at elevene skriver lengre tekster enn det linjene i Skriveriket legger opp til. Til det trenger elevene en egen skrivebok eller mulighet for å skrive dokumenter digitalt. I hvert skriverike blir elevene introdusert for en ny sjanger. Det er lagt vekt på varierte oppgaver i et bredt spekter av sjangre for å øke elevenes skrivemotivasjon.

DIGITALE BØKER (D-BØKER)

D-bøkene er en digital versjon av elevbøkene. De kan brukes i klasseromsundervisning, på lerret og smarte tavler eller av elevene selv på PC og ne bre . Lesebøkene har innspilt lyd.

D-bøkene kan brukes slik:

For læreren:

• Læreren kan få boka opp på storskjerm slik at en kan lese tekstene sammen og markere ord i teksten.

• Klassen kan få høre innlest tekst høyt i klasserommet.

• En kan ﬁnne raskt frem til riktig oppslag gjennom søkefunksjonene i innholdsfortegnelsen.

ORDRIKET.NO

På ne ressursen ordriket.no finnes det ressurser til både elever og lærer. Ne ressursen er felles for 1.–7. trinn, med én inngang per årstrinn. Ne ressursen har den samme strukturen som i bøkene og er delt inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Der finner elevene stoff og oppgaver som blant annet øver de digitale ferdighetene og gir mengdetrening, variasjon og differensiering. Ne ressursen er pla formuavhengig og universelt tilre elagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og ne bre og er tilpasset elever som trenger særskilte tilpasninger (lyd- og lesestø e). På ordriket.no ligger også Språkøvingen og Skriveverktøyet.

Ordrikets språkøvingsoppgaver tilbyr oppgaver til alle de språklige emnene som gjennomgås i Ordriket 1–7. Her får elevene mengdetrening på alle nivåer. Språkøvingen passer fra 3. trinn og oppover. Til de mest sentrale emnene ﬁnnes det mange oppgaver. Elevene må derfor gjøre noen valg for å komme frem til de oppgavene som passer best for hver enkelt. Hvis emnet er substantiv, kan elevene velge å jobbe med bestemte undertemaer, for eksempel egennavn og fellesnavn eller substantivbøying. Eller de kan velge å jobbe med substantiv på et bestemt nivå. Da er alle oppgavene delt inn i ﬁre nivåer. Nivådelingen er gjort uavhengig av elevenes alder. Oppgavene er altså delt inn e er hvor komplekse de er. Oppgaver på nivå 1 tar opp helt grunnleggende aspekter ved ordklassen substantiv og er tenkt for dem som starter opp

For eleven:

• Elever med lesevansker kan få lydstø e mens de leser.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan øve på diksjon og tonefall ved å høre teksten ﬂere ganger.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan slå opp ord i integrert ordliste på morsmålet.

• Alle elever kan lage sine egne notater og ordbanker.

med emnet. På nivåene 2 og 3 inkluderes stadig ﬂere delemner, og på nivå 4 ﬁnnes det oppgaver som utfordrer de elevene som har kommet lengst. Underveis ligger det alltid spesialtilpasset hjelp tilgjengelig.

På ordriket.no ﬁ nner du også Ordrikets skriveverktøy. Skriveverktøyet hjelper elevene med å skrive tekster i ulike sjangre. Verktøyet passer fra 4. trinn og oppover. I verktøyet får elevene veiledning og stø e i alle faser av skriveprosessen. I forberedelsesfasen kan elevene velge mellom eksempeltekster på tre forskjellige nivåer. De kan også se nærmere på oppbyggingen til den enkelte sjangeren. Dere er kan elevene velge sin egen oppgave og få tips til hvordan de kan komme i gang med teksten sin. Underveis skriver elevene inn i egne rammer for hver del av teksten. De har også tilgang til en verktøykasse med tips og ideer. I skriveprosessen kan teksten lastes ned som et html-dokument og lagres på eget område. Deretter kan elevene laste teksten opp i verktøyet igjen for å fullføre den.

På ordriket.no ligger det også en rekke ressurser til læreren. Kopioriginalene ligger som PDF-er som kan lastes ned og skrives ut. Det samme gjør de forenklede tekstene og modelleringstekstene til lesestrategiene. I tillegg ﬁnnes det forslag til årsplaner og leseplansjer til begynneropplæringen.

LÆRERVEILEDNINGEN

Lærerveiledningen består av tre deler. Ved siden av innledningsdelen du leser nå, er det en detaljert gjennomgang av hvert av de ti kapitlene i Ordriket 3 i tillegg til en samling kopioriginaler.

Kapittelgjennomgang

Kapi elgjennomgangen gir læreren en faglig begrunnelse for innhold og arbeidsmåter i Ordriket 3. I tillegg får læreren forslag til konkrete arbeidsmåter og tanker om hvordan arbeidet kan tilpasses, differensieres og utvides. Hvert kapi el i lærerveiledningen inneholder introduksjonssider med kapi eloversikt, og så kommer kommentarer til de enkelte rikene. Til slu får læreren tips til vurdering. Introduksjonssidene gir læreren en enkel oversikt over kapi elet. Her finnes det oversikt over tilhørende kopioriginaler og digitale ressurser og forslag til flere bøker elevene eller klassen kan lese. Introduksjonssidene gir også forslag til hvordan en kan arbeide med hvert enkelt kapi el. Videre er det en faksimile av kapi elets åpningsbilde. Læreren får konkrete forslag til hvordan åpningsbildet kan brukes, som en introduksjon til kapi elet. Det kan også være forslag til forskjellige måter å arbeide med åpningsbildet på underveis i kapi elet. Omtalen av Leseriket inneholder en oversikt over målformuleringer og har en gjennomgang av lesestrategien med eksempeltekst og modelleringsforslag. Videre kommer det en kommentar til de enkelte tekstene i lesebøkene, med tilhørende oppgaver. Her er det blant annet gi forslag til hvordan du kan skape førforståelse for teksten, og til hvilke ord og begreper det kan være naturlig å snakke om underveis. Omtalen av Taleriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den muntlige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene og ideer til videre aktiviteter. Omtalen av Språkriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av det grammatiske emnet for kapi elet eller den språklige ferdigheten som øves. Videre kommer det kommentarer til enkeltoppgaver, en gjennomgang av emner som kan være problematiske for andrespråkselevene, og ideer til videre aktiviteter. Omtalen av Skriveriket inneholder en oversikt over målformuleringer og gjennomgang av sjanger og skrivestrategi. I tillegg inneholder Skriveriket kommentarer til oppgavene, gjerne med forslag til differensiering.

Vurdering er den siste siden i hver kapi elgjennomgang. Siden inneholder konkrete forslag til hvordan elevene kan vurderes innenfor hvert av rikene. Her blir det også henvist til aktuelle kopioriginaler og aktuelle sider i elevbøkene. Les mer om vurdering på side 17.

Kopioriginalene

Bakerst i lærerveiledningen står det en samling kopioriginaler. En fullstendig liste over disse finnes på side 163. Kopioriginalene inneholder blant annet forenklede tekster og flere oppgaver til de enkelte kapitlene. Kopioriginalene finnes også på lærerressursen på ordriket.no som PDF-filer.

Forenklede tekster

For at alle elevene i klassen skal få nok lesestoﬀ på si nivå, har vi forenklet noen av tekstene i leserikene.

Tekst og tanke

Kopioriginal 2 «Tekst og tanke». Den er ment å kunne være et fast innslag i hvert kapi el. Formålet med «Tekst og tanke» er:

• å trene elevenes håndskri

• å legge til re e for at elevene skal få reﬂektere over og grunngi egne tekstvalg

Elevene blir bedt om å skrive av en liten tekst eller en del av en tekst de liker godt, fra kapi elet i leseboka. Elevene velger selv tekst, og teksten skal skrives pent på linjer. Ved avskri slipper elevene å tenke på tekstinnholdet og kan konsentrere seg om å skrive pent og tydelig. E erpå skal elevene skrive noen setninger om hvorfor de valgte ne opp de e tekstutdraget. Da får de trent på å ytre egne meninger og begrunne tekstvalg. Denne oppgaven kan enkelt tilpasses hver elev. Noen elever kan skrive en setning, mens andre elever kan skrive hele tekststykker. Y erligere oppgaver ﬁnnes i språkøvingen på ordriket.no.

Grammatikk og rettskriving

Til hvert kapi el ﬁnnes det to–tre kopioriginaler med språkoppgaver. Disse vil være tilkny et temaet for Språkriket i det aktuelle kapi elet og tilbyr mengdetrening og variasjon.

Vurdering

Som hjelp til å vurdere om elevene har nådd målene i de enkelte kapitlene og rikene, tilbyr

Ordriket 3 følgende ressurser:

• Hva har du lært?

• vurderingsside i Lærerveiledning 3

• vurdering av elevens leseferdighet

• vurdering av elevens muntlige ferdigheter

• vurdering av elevens språklige ferdigheter

• vurdering av elevens tekster

• egenvurdering

• kameratvurdering

• daglig kontakt

I lærerveiledningen ﬁnnes det til hvert kapi el en side som gir oversikt over vurderingsmaterialet og en hjelp til hva en som lærer skal se e er i vurderingen av måloppnåelse.

Det er laget kapi elprøver med ti elen «Hva har du lært?» til alle kapitlene. Disse ligger som kopioriginal til hvert kapi el. Her får elevene mulighet til å vise hva de husker og har lært gjennom arbeidet med kapi elet. Noen oppgaver er repetisjon av kunnskapsstoﬀ, mens andre får fram elevenes reﬂeksjoner og forståelse i faget.

Kopioriginal 3 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes leseferdighet med jevne mellomrom. De e skjemaet gir en god oversikt over elevenes lesekompetanse, både med hensyn til ordforståelse, avkoding, bruk av lesestrategi og aktivering av forkunnskaper. Utover denne kartleggingen vil oppgaveløsingen i Leseriket være en god indikator på elevenes leseforståelse.

Kopioriginal 4 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes muntlige ferdigheter. Skjemaet inneholder observasjonsspørsmål kny et til generelle muntlige ferdigheter (blikk-kontakt, stemmebruk o.l.) og mer spesiﬁkke observasjonsspørsmål som er avhengige av hvilken type muntlig ferdighet som øves. Vurderingssiden til hvert kapi el i lærerveiledningen gir råd om hvilke kriterier som bør vektlegges spesielt e er arbeidet med det aktuelle Taleriket.

Når det gjelder vurdering av elevenes språklige ferdigheter, er kapi elmålene i Språkriket bru ned til punkter som indikerer god måloppnåelse. I vurderingen er det viktig at du som lærer legger merke til hvilke mål elevene mestrer. Mål som dreier seg om forståelse, forklaring og bruk, er

mer krevende enn mål som går ut på å gjenkjenne og huske. I tillegg til å vurdere hvordan elevene løser oppgavene i kapi elet, er det viktig å merke seg hvordan de overfører kunnskapen til andre områder. Følg med på hvordan elevene løser de språklige oppgavene i Leseriket, og i hvilken grad de overfører kunnskap fra Språkriket til arbeid med egne tekster.

Kopioriginal 5 er et generelt vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes skriveferdigheter. De e må ses i sammenheng med vurderingssiden til hvert enkelt kapi el, der læreren får konkrete råd om vurdering av sjangre og teks yper. Et viktig poeng er at læreren kommer tidsnok inn og vurderer teksten underveis i prosessen, ikke bare til slu . Utgangspunktet for vurderingen er målformuleringene i det enkelte Skriveriket. I tillegg er det naturlig å fokusere på temaene i Språkriket. Hvis temaet der er dobbel konsonant, bør elevene få tilbakemelding på hvordan de mestrer dobbel konsonant i tekstene sine.

Egenvurdering er viktig for å få informasjon om hvor elevene står i læringsprosessen. Da får de reﬂektere rundt og bli mer bevisst på egen lesing, skriving og fremføring og på om de har nådd sine læringsmål. Kopioriginal 6 er et egenvurderingsskjema for tekster. Det kan elevene bruke til å sammenligne sine egne tekster med de kriteriene som er sa opp på forhånd, slik at de kan vurdere om de bør endre strategi, eller om de har valgt en strategi som hjelper dem til å nå målene.

I tillegg til å vurdere seg selv skal elevene læres opp i å gi respons til hverandre, såkalt kameratvurdering. Kopioriginal 7 er et skjema for kameratvurdering av tekst. De e skjemaet ligner skjemaet for egenvurdering.

Den viktigste og beste måten å danne seg et bilde av elevenes kompetanse på er gjennom den daglige kontakten med dem i klasserommet. Bruk jevnlig li tid til å notere elevenes mestring og fremskri og hva de har vanskeligheter med. Skjemaer og punkter kan gi deg en viss kontroll og oversikt, men det er du som lærer som må se e den informasjonen disse verktøyene gir, inn i en større sammenheng. Snakk med elevene om hva som skal til for å bli bedre, og hjelp dem til å utvikle et metaspråk om vurdering. Gjennom systematisk arbeid med vurderingskriterier vil elevene vite hva som skal læres, hva som forventes av dem, og hva som skal til for at de skal utvikle seg og oppnå gode resultater.

Velkom men til Ordriket!

Vurdering av lesing

Når vi skal vurdere elevenes leseforståelse, vurderer vi hvordan elevene agerer overfor ukjente ord i teksten, tekstens ulike modaliteter og egen bakgrunnskunnskap. Det sier ne opp noe om elevenes evne til å samhandle og utvinne mening i teksten (jf. definisjon leseforståelse). For å vurdere elevenes leseforståelse kan kopioriginal 3 være en hjelp for å strukturere vurderingen. Det er meningen at læreren har e slikt skjema per elev, og i skjemaet er det rom for tre ulike vurderingssituasjoner. Vurderingen er delt i leseaktiviteter før, under og e er selve lesingen. Det er mest ideelt om lærer vurderer eleven i en én-til-én-situasjon eller i en veiledet lesegruppe med få elever slik at han enklere får tilgang til de ulike elevenes leseferdigheter. Under elevenes lesing kan læreren vurdere om eleven leser nøyaktig, med flyt og med naturlige pauser. Naturlige pauser og innlevelse kan gi en god indikasjon på at eleven føler seg trygg på tekstinnholdet. En god flyt og korrekt u ale kan avdekke at eleven er sikker på ordene, samtidig som en skal være oppmerksom på at avkodingen kan være innøvd for å kompensere for elevens manglende forståelse. Hvorvidt leseforståelsen blir hindret av ukjente ord i teksten, kan avdekkes hvis eleven nøler og stopper opp ved ord. Manglende førkunnskaper kan komme til syne hvis eleven viser manglende forståelse i samtale før eller like e er tekstlesing. I den sammenheng er det en viktig presisering at det er en sentral læreroppgave å se e elevene på sporet av teksten de skal lese, og i best mulig grad sørge for at eleven får aktivert egne førkunnskaper. Den uformelle vurderingen læreren kan gjøre gjennom observasjon og ved å ly e til elevens lesing, kan best komple eres med en samtale om teksten. Det er da eleven kan se e ord på det han har lest, og det han har forstå , stille spørsmål og slik være aktiv e er endt tekstlesing. De fire spørsmålene e er tekstlesing innebærer en samtale mellom lærer og elev eller mellom lærer og en liten gruppe elever.

ELEVER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK

I norske klasserom er det stadig ﬂere elever som vokser opp med ﬂere språk og har norsk som si andrespråk. Mange av disse elevene behersker norsk språk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger te ere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter.

Andrespråkselevene utgjør en svært heterogen elevgruppe og vil møte ulike utfordringer i tilegnelsen av norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene til eleven.

Fokusområder

De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor generelt viktig å legge til re e for at elevene opplever positivitet kny et til det å være ﬂerspråklig og til de språkene de kan.

I tillegg kan det i arbeidet med ﬂerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevens ly e- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være ny ig å være særskilt oppmerksom på bøyingssystem og u ale.

Ordforråd

Mange ﬂerspråklige elever strever med leseforståelsen på grunn av begrensninger i ordforrådet. Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet tredjetrinnselever bruker når de snakker sammen, er relativt enkelt. Det er derfor svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for elevene, og det blir le ere å forstå og huske de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunkter for å gå på ordjakt. Sørg for at nye ord blir forstå og repetert, slik at elevene husker ordene. Hjelp også elevene med å se hvordan ord er bygd opp og hvordan de kan lage ord selv ved bruk av sammensa e ord.

Aktuelle arbeidsmåter kan være:

• å være et godt språklig forbilde! Hjelp elevene ved å se e ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør.

• å la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv.

• å arbeide med bildestø e til tekst

• å la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr

• å arbeide med synonymer og antonymer

• å arbeide med homonymer

• å arbeide med over- og underbegreper

• å ﬁnne sammensa e ord i tekster

• å lage og bruke sammensa e ord

• å lage bildeordlister

• å arbeide tematisk

• å sørge for at elevene leser mye, også hjemme

• å være bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det le ere å utvikle ordforrådet på norsk. Gjør også foreldrene oppmerksomme på de e, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet.

Muntlige ferdigheter: uttale og lytteferdighet

Skri språket vårt baserer seg på lydsystemet. Derfor er det grunnleggende å kjenne det norske lydsystemet godt og mestre både u ale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne u ale og oppfa e forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u, e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler Det kan være vanskelig å oppfa e både for elever med norsk som andrespråk og som førstespråk.

Norsk er også et språk med mange konsonantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, spre ) og opptil ﬁre e er kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse å forenkle slike lydstrukturer når barna snakker og skriver. Det vil si at lyder faller bort (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst). Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfa e alle lydene og rekkefølgen på lydene.

Når en øver ly e- og u aletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og pil – bil er eksempler på slike ord, men det kan også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord. Ordene kan en bruke i ulike former som

for eksempel diktat eller ordlo o. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende, lydene i språket ekstra oppmerksomhet, som kan stimulere til videre språkutvikling.

Det er alltid gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan og særlig morsmålet si / morsmålene sine.

Grammatikkferdigheter og bøyingssystem

I norsk bøyer vi som o est ord ved å legge til lyder i slu en av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon, om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanskelig å oppfa e alle disse forskjellige endelsene. Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying i gjennomgangen av de ulike ordklassene, og legg gjerne da ekstra trykk på endelsen for å gjøre endelsen enklere å oppfa e. Det kan også hjelpe å jobbe med u ale av bøyde ord for å trene på å høre endelsene.

Så langt det er mulig, bør en konkretisere innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gu og to gu er ved å tegne antallet. Få frem forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsu rykk som i dag og i går osv. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne tekster og i muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med u rykk som i går, i dag, i morgen.

Referanser

Utdanningsdirektoratet (2017). Kjerneelementer – Fag i grunnskolen og gjennomgående fag i vgo. h ps://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/kjerneelementer/ [lokalisert 8.7.2020].

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for nasjonale prøver. h ps://www.udir.no/lk20/nor0106/kompetansemaal-og-vurdering/kv116 [lokalisert 8.7.2020].

Utdanningsdirektoratet (2020). Læreplan i norsk (NOR1-06). h ps://www.udir.no/lk20/nor01-06 [lokalisert 8.7.2020].

Velkom men til Ordriket!

OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 3

KapittelLeseriketTaleriketSpråkriketSkriveriketAntall

1 Rettferdig og urettferdig

2 Dyr og udyr

3 Vennskap og uvennskap

4 Vær og uvær

Lese om det som er rettferdig og urettferdig

Lesestrategi: Les og si noe

Lese fakta og fortellinger om dyr

Lesestrategi: Se på overskrift og bilder

Lese tekster om vennskap og uvennskap

Lesestragi: Overvåk egen lesing

Lese sammensatte tekster om all slags vær

Lesestragi: Undersøk teksten

5 Vill fantasi

6 Vitser og gåter

7 Redd og uredd

8 Fotball og annen sport

9 Troll og eventyr

10 Helter og skurker

Lese fantastiske tekster

Lesestrategi: Tegn det du ser for deg

Lese vitser og gåter

Lesestrategi: Velg nøkkelord i teksten

Lese om det å være redd

Lesestrategi: Les og si noe

Lese om ulike typer sport

Lesestrategi: Velg nøkkelord i teksten

Lese eventyr og tekster om eventyr

Lesestrategi: Tegn det du ser for deg

Lese fortellinger om helter og skurker

Diskutere og si meningen din

Holde en presentasjon for medelevene

Lese med innlevelse og ulike stemmer

Si meningen din og lytte til hva andre har å si

Vokaler, konsonanter og diftonger

argumenterende tekst

Substantiv, artikler, fellesnavn og egennavn Skrive saktekster om dyr 3

AdjektivSkrive invitasjoner og hyggelige meldinger til venner 3

Enkel og dobbel konsonant Lage sammensatt tekst med bilde, tekst og symboler 3

Lytte til andre og vise at du er en god lytter

Fortelle vitser og gåter

Uttrykke følelser uten ord

Holde en presentasjon for medelevene

Spørreord, punktum og spørsmålstegn

en fantasifull fortelling 3

egne gåter og femradere 3

Ord med stumme bokstaver Beskrive bilder3

Dramatisere en fortelling Å-lyd og o-lydSkrive eventyr3

Lesestrategi: Overvåk egen lesing Variere stemmen under lesing

og antonymer

LITTERATUR FOR LÆREREN

Ord og begreper i klasserommet (Jensen og Ulland (red.), 2020) gir en allsidig innføring i hvordan du kan arbeide med ord og begreper i klasserommet. Boka har en rikholdig metodisk del med allsidige tips til hvordan ordarbeidet kan bli variert og stimulerende i en travel lærerhverdag. Boka har egne kapitler om leseforståelse, begynnereleven og andrespråkseleven.

Begynneropplæring i norskfaget (Bjerke og Johansen, 2020) gir en innføring i metoder og faglige perspektiver om overgangen mellom barnehage og skole. Språklig utvikling, det fysiske læringsmiljøet og den første skrive- og leseopplæringen står sentralt.

Førsteklasses skriving – Helhetlig skriveopplæring i første klasse (Johansen og Bjerke, 2020) er en bok om hvordan læreren kan se e skriveopplæringen inn i meningsfulle og helhetlige sammenhenger i første klasse. Boka har en egen metodedel med tips til skriveoppgaver.

Den viktige begynneropplæringen (Palm og Michaelsen (red.), 2018) gir en forskningsbasert tilnærming til begynneropplæring. Boken tematiserer blant annet begynneropplæring i et ﬂerspråklig klasserom, læreres tilbakemeldingspraksis, dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling, bruk av ne bre i den første skri språkopplæringen og hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene.

101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (Kverndokken (red.), 2015) lø er frem muntlig kompetanse og muntlige ferdigheter. Boka har en vitenskapelig del som tematiserer samtale, ly ing, fortelling, retorikk, muntlighet i digitale medier og vurdering av muntlighet, samt en didaktisk del som gir praktiske råd om muntlighet i klasserommet.

Møter med barneli eratur (Stokke og Tønnessen (red.), 2018) gir en grundig introduksjon i lyrikk, eventyr, sakprosa, fantasyli eratur, bildeboka, krim og spenning og realistiske fortellinger for barn.

Boka har et eget kapi el om li eratur i begynneropplæringen og et kapi el om bærekra ig li eraturundervisning som gir viktige perspektiver på hvordan en kan gjøre elevene oppmerksomme på naturen i barneli eraturen.

Å lære å skrive (Iversen og Otnes, 2016) diskuterer hvordan du kan gi gode skriveoppgaver og hvordan elevene kan skrive ulike teks yper i norskklasserommet.

Skriveboka – innnføring i skriveopplæring (Breivega og Selås (red.), 2018) gir en god innføring i elevenes kreative, fortellende og argumenterende tekster.

Boka trekker også frem vurdering av skriving og ulike skrivestrategier til bruk i førskrivingsfasen.

Velkom men til Ordriket!

1 Rettferdig og urettferdig

TIL KAPITTELET

KapittelnavnLeseriketTaleriketSpråkriketSkriveriketAntall uker

Rettferdig og urettferdig

Mål

Tekster som løfter frem hva som er rettferdig og urettferdig

Lesestrategi: Les og si noe

Å delta i diskusjonAlfabetet (inkludert vokaler, konsonanter og diftonger)

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Kopioriginaler

Leseriket: forenklet tekst av «Milla bestemmer» (8)

Språkriket: alfabetet (9) og di onger (10)

Vurdering: Hva har du lært? (11)

Digitale ressurser

På ordriket.no ﬁ nnes digitale utgaver av elevbøkene og ne ressurs med interaktive oppgaver. I språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i skriveverktøyet kan elevene skrive e er mønster fra eksempeltekster.

Flere ﬁne tekster

Rosas buss av Fabrizio Silei og Maurizio A.C.

Quarello. Samlaget 2012. Falske fakta av Ingelin Røssland og Jenny Jordahl. Gyldendal 2020. Mathilda av Roald Dahl. Gyldendal 1988.

Å skrive en argumenterende tekst 3

Tverrfaglige temaer

De e kapi elet fremhever tydelig demokrati og medborgerskap ved at elevene skal ta stilling til saker og lese om hvordan en kan stå opp for ure og ure ferdighet. Eleven oppmuntres også til å bruke sin egen stemme og Talerikets tema diskusjon øver elevene i å håndtere meningsbrytinger.

Sentrale begreper re ferdig, ure ferdig, re ighet, konkurrenter

Forslag til arbeidsgang

I de e kapi elet er det ﬁnt å se e av god nok tid til kapi elets temasider som kontekstualiserer ure ferdighet og re ferdighet. I og med at både Taleriket og Skriveriket øver det å ytre egen mening, er det ﬁnt om elevene har lest noen av tekstene i Leseriket før de går i gang med Taleriket og Skriveriket. Særlig øver Leseriket-oppgavene i arbeidsboka det å ytre og begrunne egen mening. Språkriket kan gjøres helt uavhengig av de andre rikene i de e kapi elet.

KAPITTELÅPNING

Kapi elet tar for seg det som kan føles ure ferdig, o e kontrastert med tanker om hva som er re ferdig. Kapi elet tar sikte på at elevene skal tenke over hva som er deres egen mening, våge å ytre denne og å kunne begrunne denne, både muntlig og skri lig. Å kunne ha en stemme er nært kny et til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap. Det er lagt opp til tilpasninger underveis, slik at de elevene som trenger det, får tydelige rammer å diskutere og skrive innenfor, mens de som ikke trenger det, kan angripe oppgavene mer fri .

Åpningsspørsmål til elevene

• Hva synes du er ure ferdig?

• Ser du noe på bildet som er ure ferdig?

• Er det alltid re ferdig at alle får likt?

Ord og begreper

De anbefalte ordene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Bruk gjerne tid på å skrive tankekart med utgangspunkt i ordene, eller sammenlign ordene. Hvis du har en plakat i klasserommet der «re ferdig» og «ure ferdig» er skrevet på, kan elevene i løpet av perioden skrive ned ting de synes hører inn under de ulike begrepene.

Fordyp deg

Å lage klassens eller gruppens regler er en ﬁn måte å diskutere hvordan det re ferdige og ure ferdige griper inn i elevenes skolehverdag. I denne perioden kan det være ﬁnt å se på NRKs Superny sammen, for å diskutere om det er saker der som er re ferdige eller ure ferdige. Slik vil kapi elet og tekstene inngå i en større sammenheng for elevene.

LESERIKET

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne

LeseriketLæreplanen

• lese og si noe om det som er rettferdig og urettferdig, og relatere tekstene til viktige begreper som rettferdig, urettferdig, rettighet og konkurranse

• gjøre seg opp en mening om teksten og si denne

LESESTRATEGI:

• lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk og samtale om hva tekstene betyr for eleven

• lese tekster med ﬂyt og forståelse og bruke lesestrategier målrettet for å lære

• utforske og formidle tekster gjennom samtale, skriving, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk

• samtale om forskjellen mellom meninger og fakta i tekster

• velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdigheter

LES OG SI NOE

Les og si noe handler om å ha en stemme og å bruke den. For mange kan det være en høy terskel for å ytre egen mening i klasserommet. Meningen med lesestrategien er ne opp at en skal si noe, mene noe, komme på noe, bli opprørt over noe, la teksten minne en om noe og så si de e. Det er helt ok om det en elev gjerne vil si, allerede er sagt. Da sier en det bare på ny, slik at alles stemme blir hørt.

Eksempelet i leseboka

Modellering av lesestrategien

1 Les teksten «Møt ellreven» på side 26–28 i leseboka høyt for elevene.

2 Si noe. Eksempler:

• Tenk at rødreven ﬂy er inn i ellreven si hi. Det er virkelig dårlig gjort.

• Hva betyr by edyr? Det må jeg ﬁnne ut av.

• Jeg husker da jeg konkurrerte. Men rødreven konkurrerer på en slu måte.

• Eksemplene viser at en kan si noe både om det tematiske, om vanskelige ord og om egne erfaringer.

3 Spør elevene om hva de vil si om teksten.

E er modelleringen kan elevene lese om lesestrategien slik den er formulert i leseboka. Elevene oppfordres til å si noe om det de leser. Det er for å ha en aktiv tilnærming til tekst og samtidig øve på å samtale om tekst.

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Kapi elet tematiserer det som er re ferdig, og det som kan føles ure ferdig for leseren. Av og til er det dyr som oppfører seg ure ferdig mot hverandre, andre ganger er det venner. Noen ganger er vi uenige om hvem som skal bestemme. Felles for mange av oppgavene i arbeidsboka er at elevene øves i å begrunne meningene sine.

Taper

Lesebok 3A side 10–13, Arbeidsbok 3A side 6

Teksten er en le lestversjon av fabelen om haren og skilpadda. Denne gangen er det Dag som er sist av alle. Selv om han øver, kommer han sist. Teksten viser at det hele handler om hvordan en ser det. Det er stor forskjell på om Dag kommer sist eller nest først.

▶ før lesing

• Har du noen gang vunnet i noe?

• Har du noen gang tapt i noe?

• Hva vil det si å øve?

▶ etter lesing

• Hva er forskjellen på å komme sist og nest først?

Lesestrategien ber eleven si noe om hva de selv ville ha gjort i en lignende situasjon. På den måten skal eleven overføre teksten til eget liv.

▶ øv

Øv-teksten er et svært forenklet utdrag av teksten.

oppgavene i arbeidsboka Oppgave 1 øver semantisk forståelse da ordene som skal kobles, er synonymer. Slike øvinger gir også elevene et bredere ordforråd. Elevene blir i oppgave 3 utfordret til å begrunne om kappløpet er re ferdig. Det er viktig å øve på begrunnelser, noe elevene vil møte hyppig i arbeidsbøkene på 3. trinn.

Pizza for ulver

og bjørner

Lesebok 3A side 14–15, Arbeidsbok 3A side 7

Teksten tematiserer hvordan tre personer best kan dele en pizza. Er det den som er mest sulten, som skal ha mest? Eller er det de to som opprinnelig skulle ha pizzaen?

▶ før lesing

• Hva er di favori fyll på pizza?

▶ etter lesing

Hvordan synes du gu ene burde dele pizzaen?

De e spørsmålet tangerer oppgave 6 i arbeidsboka.

▶ øv

Øv-teksten beskriver konﬂikten i teksten. Det er mulig å diskutere tekstinnholdet på bakgrunn av Øv-teksten.

▶ oppgavene i arbeidsboka

I oppgave 1 er det selve formsiden av ordene vi gir oppmerksomhet når vi ber elevene samle ord med z, u eller dobbel konsonant.

Rosa Parks

Lesebok 3A side 16–19, Arbeidsbok 3A side 8

Denne teksten er et utdrag fra en biografi om Rosa Parks, kvinnen som nektet å reise seg på bussen da det var få lover mot USAs rasediskriminering. Utdraget viser at Rosa ikke fikk gå på skolebussen da hun var liten, fordi den var utelukkende mennesker som var hvite i huden. Teksten viser også hvordan fargede ble diskriminert og ikke fikk bruke de samme heisene, dørene, toale ene og vannfontenene som hvite mennesker.

Les gjerne Rosas buss i tilknytning til de e utdraget.

▶ øv

Øv-teksten beskriver en av de ure ferdige situasjonene Rosa Parks ble utsa for. Illustrasjonen gir god stø e til å lese Øv-teksten.

▶ oppgavene i arbeidsboka

Å være like mye verdt (oppgave 1) kan bety at en ikke skal gjøre forskjell, og at en ikke skal gi én

fordeler fremfor en annen. Samtidig kan de e være et utsagn som det er nødvendig å snakke om i klassen før elevene skal skrive noe ned.

lage ordkart vil over tid gi elevene en dybde i eget ordforråd. Det er særlig viktig at elevene bruker ordet i en egen setning. Ure ferdighet vil gjerne få frem sinne eller et ønske om handling hos elevene. Oppgave 5 gir rom for å snakke om de e.

Ikke alle barn i verden får gå på skole

Lesebok 3A side 20–21, Arbeidsbok 3A side 9

Det kan være en ny erfaring at noen barn faktisk må passe småsøsken eller gjøre ærender i stedet for å gå på skole. En kan gjerne snakke om at skole i Norge er gratis for elever, og at det er en re ighet å få lære når en er barn.

▶ øv

Øv-teksten er en liste over leker som lekes i alle land, og fokuserer på det som er likt for skolebarn i alle land. Den gjengir ikke begrunnelsene for at ikke alle barn får gå på skole.

▶ oppgavene i arbeidsboka For å kunne svare på oppgave 4 om hvilke re igheter elevene har, kan en samtale om FNs barnekonvensjon og re ighetene som står beskrevet der.

Milla bestemmer

Lesebok 3A side 22–25, Arbeidsbok 3A side 10

Utdraget fra teksten beskriver hvordan det er for Milla når mamma vil bestemme middag og hvor lang tid hun får være på lekeplassen. Teksten ﬁnnes i forenklet versjon på kopioriginal 8.

▶ etter lesing

• Hvordan ville det vært hvis barn ﬁkk bestemme over voksne?

• Hva vil det si at mamma må tenke over konsekvensene?

▶ øv

Øv-teksten oppsummerer dialogen og de motstridende ønskene til Mamma og Milla. Øv-teksten gir

Møt fjellreven

grunnlag for å diskutere tematikken i teksten som helhet.

▶ oppgavene i arbeidsboka

Det kan være morsomt å diskutere hva det er voksne bestemmer, som barna heller vil bestemme. Forslag kan være leggetid, godtelov, spilletid og annet.

Lesebok 3A side 26–28, Arbeidsbok 3A side 10–12 2

Teksten tematiserer hvordan også dyr kan kjempe om goder, og hvordan rødreven presser ellreven ut av hiet og lenger opp på ellet der det er vanskeligere å ﬁnne mat. Møt ellreven er en god bok å ha i klasserommet i denne perioden, og da kan elevene lære mer om ellreven, særlig ved å lese informasjonen bak i boka. Det er også laget ne ressurser med aktiviteter til boka, se nina.no/ ellrevisekken.

▶ før lesing

Se på bilder av ellrev og rødrev.

▶ ord å snakke om by edyr

▶ etter lesing

Finn ut mer om ellreven og rødreven.

▶ øv

Øv-teksten er et svært forenklet utdrag av teksten.

▶ oppgavene i arbeidsboka

Oppgave 4 spør hvorfor rødreven trekker lenger opp i ellet. Det skyldes mildere klima og større geograﬁsk radius for de e rovdyret. I oppgave 5 kan elevene gjerne skrive i egen bok. De kan eventuelt lage et Venndiagram som skildrer likheter og forskjeller mellom rødreven og ellreven.

Pippi lager konkurranse?

Lesebok 3A side 29–31, Arbeidsbok 3A side 12–13

Siden de e er en sammensa tekst, kan lærer gjerne spørre elevene hvilke deler teksten inneholder. Tekst, bilde og fargebruk spiller sammen. Teksten er også delt inn i informasjonsruter og taleruter.

▶ ord å snakke om skammekrok

▶ etter lesing

• Er det riktig at Pippi kan svare på hvert eneste spørsmål?

▶ oppgavene i arbeidsboka Å finne eksempler fra teksten på at Pippi er tøff (oppgave 4), krever tolking av elevene. Det står ikke eksplisi noe sted at hun er tøff, men en kan lese at Pippi svarer frøken Rosenblom på en uredd måte. Også bildet nederst på side 29 viser en tøff Pippi som står i midten. Diskuter i fellesskap hva som kan være gode grunner til å gå på skolen, og la elevene skrive ned det de synes er de beste grunnene.

Jenta som ville redde bøkene

Lesebok 3A side 32–34, Arbeidsbok 3A side 13–14

De e er en høytlesingstekst, beregnet for lærer til å lese høyt for elevene. Erfarne lesere vil også klare å lese teksten. Boka i sin helhet kan gjerne leses for klassen denne perioden. Det gjelder også Roald Dahls Mathilda (1988), en annen jente som er svært glad i bøker.

▶ før lesing

• Hva synes du en går glipp av hvis en ikke leser bøker?

▶ etter lesing

• Har dere forslag til hva biblioteket heller kan gjøre enn å ødelegge bøker ingen låner?

▶ oppgavene i arbeidsboka

Bare halvparten av norske elever leser bøker på fritiden. Tenkeoppgaven (oppgave 3) ber elevene svare på hva som kan få barn til å lese ﬂere bøker. Aktuelle spørsmål i klassen kan være:

• Hvor mye har forsiden å si for bokvalg?

• Hvor mye har det å si for bokvalg at en medelev anbefaler en bok?

• Hva er forskjellen på å lese en bok og å se en ﬁlm?

Ut på tur

Lesebok 3A side 35–43, Arbeidsbok 3A side 14–15

Teksten er første kapi el om Ina, Sam og Kanon-farfar på sjørøverjakt. Ina og Sam trenger 100 000 kr for å redde biblioteket, og Kanon-farfar mener han kan hjelpe dem ved å ta dem med på ska ejakt.

▶ før lesing

Hvis elevene har ha Ordriket på 1. og 2. trinn, kan en samtale om hva som hendte med Ina og Sam de to foregående årene. På 1. trinn var de på bokstavtyvjakt i Snippen, og på 2. trinn var de på smykketyvjakt på skolen.

▶ ord å snakke om bibliotek

• Hva vil det si å dra på eventyr?

▶ etter lesing

• Hva er det som er ure ferdig i denne teksten?

▶ øv

Øv-teksten er en forenklet utgave av teksten. Den gir informasjon om hvorfor Ina, Sam og Kanon-farfar drar på ska ejakt.

▶ oppgavene i arbeidsboka

Å lage et ordkart med ordet farfar (oppgave 1) bidrar til at elevene får dybde i ordforrådet si . Det er særlig viktig at elevene bruker ordet i en egen setning.

TALERIKET

MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne

TaleriketLæreplanen

• si meningen sin

• begrunne meningen sin

• lytte til andres meninger

DISKUSJON

• følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål

I de e Taleriket skal elevene øve på å delta i en diskusjon. Både lesestrategien og mange av oppgavene i arbeidsboka øver elevene i å si meningen sin, og de e får de bruke i Taleriket.

Den enkleste formen for begrunnelse er å legge til fordi e er en meningsytring.

Oppgavene

Oppgave 1 og 2 gir elevene klare mønster for hvordan de kan gå frem for å ytre og begrunne meningene sine. Begge disse oppgavene er nær elevenes erfaringshorisont.

Oppgave 3 tegner et li mer ﬁktivt bilde, der elevene må se for seg en situasjon med svært ure ferdige fotballag. Det er viktig at elevene er i små grupper her, slik at de våger å si meningen sin, samtidig som de kan få til noen rammer for diskusjonen der alle får si noe, og alle ly er til hverandre. La elevene dele løsningene sine på oppgave 3b høyt i klassen.

SPRÅKRIKET

MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne

SpråkriketLæreplanen

• sette ord i alfabetisk rekkefølge

• forskjellen på vokaler og konsonanter

• vite hva en diftong er

• kjenne igjen ord med diftonger

ALFABETET OG DIFTONGER

• utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet

• reﬂektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner

Elevene kjenner alfabetet og bokstavene fra før. Deler av de e vil derfor være repetisjon. Det nye er at elevene i større grad skal kunne bruke alfabetet og bokstavrekkefølgen, og at de skal lære om di onger. De skal også forstå og kunne snakke om forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn og forskjellen mellom konsonantlyder og vokallyder.

Den viktigste forskjellen mellom konsonantlyder og vokallyder er at konsonantlyder lages ved at lu a fra lungene møter en eller annen innsnevring i taleorganene på vei ut, mens vokallyder lages uten noen slik innsnevring. Ved konsonantlyder som k skaper vi derimot en innsnevring bak i munnen som stopper lu a helt. Og ved konsonantlyder som r skaper vi en innsnevring mellom tunga og ganen, men ved denne lyden kan lu a passere gjennom innsnevringa. Derfor kan vi holde r-lyder lenge, mens vi ikke kan det med k-lyden. Vokallyder har ingen slik innsnevring. Lu a kan passere helt fri fra lungene og ut munnen. Det gjør at vi kan holde disse lydene så lenge vi har pust, og vokaler egner seg godt til å rope høyt. De e er aspekter ved språklydene som elevene kan utforske hos seg selv. Elevene skal også vite hva en di ong er. Di onger er en gruppe vokallyder som lages ved at en vokallyd beveger seg over i en annen vokallyd i en glidende bevegelse, som når en sier hei ei er en di ong i de e ordet. Di onger har ikke egne bokstaver, men blir skrevet med to bokstaver e er hverandre. Men måten di ongene blir skrevet på, gjenspeiler ikke nødvendigvis u alen av ordet. Di ongen oi, for eksempel, starter i mange talemål med en slags åpen å-lyd, ikke med en trangere o-lyd. I norsk er det stor dialektvariasjon i u alen av di ongene. Enkelte talemål har di onger selv om skrivemåten ikke tilsier en slik u ale. For eksempel kan ordet må bli u alt mao, sjå som sjao osv. Andre talemål har ikke di onger selv om skrivemåten tilsier det. For eksempel kan ordet stein u ales sten. Barn og voksne med norsk som andrespråk kan også av og til ha en li annerledes u ale av noen norske vokallyder, inkludert di ongene. Derfor kan det være en ekstra utfordring for barn med norsk som andrespråk å lære seg vokallydene og vokalnavnene. Men samtidig gjør både dialektvariasjon og annen språkvariasjon i vokalene og di ongene at det ligger godt til re e for å utforske språklydene og variasjoner av språklydene i elevenes egne måter å si lydene på. Elevene skal også arbeide med alfabetet for å lære seg å alfabetisere, altså å organisere ord i alfabetisk rekkefølge. Denne ferdigheten er en viktig forutsetning for å kunne ﬁnne frem til informasjon. Elevene har bruk for gode kunnskaper om lydsystemet for å kunne forstå mange av reskrivingsreglene. De må lære seg å skille mellom vokaler, konsonanter og di onger, og de må kunne snakke om hvilke lyder og lydtyper et ord er bygget opp av. De vil også lære at språklig variasjon er normalt, og at det er forskjeller på skri og tale.

Oppgavene

Kunnskap om alfabetet er nødvendig for å ﬁnne frem i et bibliotek. Oppgavene i kapi elet er ikke direkte kny et til det å ﬁnne frem i et bibliotek, men arbeid med alfabetet er en forutsetning for å kunne nå de e målet. For å kunne utforske og samtale om språklig variasjon må elevene kunne gjenkjenne og beskrive språklyder. I arbeidet med de ulike lydtypene er det viktig å bruke tid på å ly e til lydene.

• La elevene si lydene høyt og beskrive hvordan det kjennes å u ale lydene. (Kan en synge på lyden, eller stopper den opp? Er tunga «løs», eller er den borti ganen eller munnhulen? Bruker en stemmebåndene?)

• Bruk særlig tid på forskjellen mellom bokstavlyd og bokstavnavn, og vær oppmerksom på forskjeller mellom elevenes talemål og de lydene vi bruker når vi leser. La elevene utforske hvordan de sier de ulike lydene i sine egne talemål, og sammenlign det gjerne med hvordan vi leser.

• Di ongene er en egen lydtype, og det er viktig å bruke tid på u ale og å ly e til lydene i tillegg til å gjenkjenne dem visuelt. La elevene si lydene høyt og forklare hvilke bevegelser de gjør med munnen (åpnere, mer lukket, leppene blir rundere, begynner som en å, slu er som en i og så videre). Også i arbeidet med di onger bør elevene få utforske u alen i sine egne talemål.

• La elevene klappe stavelser i ordene. Tell stavelser i ord med mono onger («vanlige» vokaler) og i ord med di onger.

• Gi di ongene plass i klasserommet, på samme måte som en gjør med vokaler og konsonanter. La elevene selv ﬁnne på eksempelord og lage plakater med ordene.

• I kapi elet ﬁnnes det to bobler med oppgaver som oppfordrer til utforsking av den kroppslige siden ved enkelte språklyder, som om stemmebåndene vibrerer. Det betyr at lydene er stemte. Det kan en ﬁnne ut ved å legge hånda på strupehodet og u ale lyden. Vibrerer det i strupehodet, er lyden stemt, hvis ikke er den ustemt. Alle vokaler og di onger er stemt, mens bare enkelte konsonanter er stemte. Konsonanter dannes også ved ulik grad av

innsnevring i taleorganene. Ved å prøve å holde ulike konsonanter lenge kan elevene oppdage at det ikke går ved alle konsonantene. Det vil gjøre elevene oppmerksomme på at ulike språklyder har ulike egenskaper. Å gi oppmerksomhet til den kroppslige siden ved språklydene kan bidra til å gi elevene eierskap over språket og språklydene.

• Flere oppgaver ﬁnnes i språkøvingsoppgavene på ordriket.no.

Forslag til ﬂere oppgaver

• Vis elevene en klasseliste, eller la dem lage klasselister selv (hele klassen eller mindre grupper). Lag lister både e er fornavn og e ernavn.

• Ta elevene med på biblioteket, og vis dem hvordan bøkene er organisert. Dersom dere har et klassebibliotek, kan elevene ordne bøkene alfabetisk der.

• Ta utgangspunkt i myldrebildet på side 6–7 i leseboka. La elevene ﬁnne fem ord som begynner med vokal, fem ord som begynner med konsonant, og fem ord som inneholder di onger. Sterke elever kan dere er ordne alle ordene i alfabetisk rekkefølge. Listene kan henges opp i klasserommet.

• Når elevene skal lære seg å alfabetisere, trenger de mengdetrening. Da kan det være ﬁnt å trekke inn ﬂere praktiske eksempler på alfabetisk rekkefølge.

Differensiering

Det visuelle kan være en god stø e når elevene skal huske hvilke språklyder som er vokaler, og hvilke som er konsonanter. Det å bruke ulike farger på bokstavene er derfor en god hjelp. De som trenger større utfordringer, kan øve på å ordne ord med samme forbokstav alfabetisk, for eksempel:

• Olav, Oda, Oskar

• hund, hest, hare

• sjokolade, syltetøy, sitrondrops

I arbeidet med di onger kan det være en god stø e å fokusere på en di ong av gangen og utheve di ongene visuelt.

SKRIVERIKET

MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne

SkriveriketLæreplanen

• skrive en argumenterende tekst• beskrive, fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med tastatur

Å SKRIVE ARGUMENTERENDE TEKST

Å skrive argumenterende er en abstrakt øvelse for elever på 3. trinn. Elevene har få reelle modelltekster fra hverdagslivet, og trenger derfor gode modelltekster. I Ordrikets skriveverktøy ﬁnnes ﬂere eksempler på hvordan elever har skrevet gode argumenterende tekster. De enkleste av disse er gode å bruke i de e Skriveriket. Husk at en alltid må snakke sammen om de felles modelltekstene.

Skrivestrategi og oppgaver

Modelltekst

Modellteksten er enkelt bygget opp og starter med en påstand om at det ikke burde være rosiner i boller. Dere er kommer tre argumenter som begrunner påstanden. Teksten avslu es i en oppsummerende setning med et «derfor». Denne setningen er ganske lik åpningssetningen. Overskri en er hentet ut fra tekstens siste setning.

Spørsmål til modellteksten kan være:

• Hva er det den som skriver, vil med teksten sin?

• Hvilke argumenter har den som skriver, for at boller med rosiner bør forbys?

• Hva synes du er det beste argumentet?

• Kan dere ﬁnne på ﬂere argumenter for de e?

• Ser dere noen linjer som har nesten lik informasjon?

Elevene skal skrive sine egne argumenterende tekster. Den første (oppgave 1) er bygget opp på samme måte som modellteksten, men her må elevene selv ﬁnne ut hva de er helt imot. En kan godt ha en felles idémyldring om hva en ønsker å skrive om. Oppgave 2 har motsa fortegn, og elevene skal skrive argumenterende om noe de ønsker seg. Også her må de ha tre argumenter som underbygger den første setningen. Oppgave 3 har tilsvarende skriverammer, men med en li annen ordlyd. I oppgave 4 og 5 er elevene friere når det gjelder hvordan de vil bygge opp teksten sin, men også her kan det være godt å se til de tidligere oppgi e skriverammene. Oppgave 4 og 5 kan også gjerne innledes med felles idémyldring i klasserommet.

VURDERING

Bruk kapi elprøven (kopioriginal 11) for å vurdere elevenes kunnskaper e er arbeidet med de e kapi elet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter:

Leseriket

Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevenes tekstlesing. De e kan gjøres med jevne mellomrom i løpet av året. God leseﬂyt kan indikere god leseforståelse ved at eleven vet når han skal ta pauser. Innlevelse ved for eksempel dialog indikerer y erligere forståelse. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar i arbeidsboka vil også gi en indikasjon på elevenes leseforståelse. Lesestrategien Les og si noe kan best vurderes ved å registrere at eleven tar ordet og sier noe om det de har lest. Da kan du vurdere om det eleven sier er relatert til teksten, om det er selvstendig, om det er innenfor tekstens tematikk eller om eleven klarer å relatere egne erfaringer til det han leser.

Taleriket

Bruk Vurdering av elevenes muntlige ferdigheter (kopioriginal 4) for å vurdere elevenes muntlige ferdigheter.

I Taleriket i de e kapi elet skal elevene delta i diskusjon. Det er et mål at elevene skal:

• si sin egen mening

• begrunne egen mening og

• ly e til andres mening

Høy grad av måloppnåelse vil si at elevene både klarer å ytre egen mening og å begrunne denne. Oppgavene i Taleriket vil også kunne gi en indikasjon på elevens sosiale ferdigheter ved å ta hensyn til de ulike stemmene og meningene i en meningsutveksling.

Språkriket

Elever med god måloppnåelse i Språkriket kan:

• se e ord i alfabetisk rekkefølge

• forskjellen på vokaler og konsonanter

• vite hva en di ong er

• kjenne igjen ord med di onger

Skriveriket

Å skrive en argumenterende tekst er krevende, og elevene trenger gode modeller for å strukturere tekstene sine. Elever med god måloppnåelse klarer å fylle inn skriverammene. Det krever at en har en sak en mener noe om. Elever med høy måloppnåelse skriver klart hva de mener. De klarer i løpet av perioden å strukturere en argumenterende tekst og å ytre og begrunne meningene sine i teksten. Bruk Elevenes egen tekstvurdering (kopioriginal 6) og eventuelt Kameratvurdering (kopioriginal 7) når elevene skal vurdere sine egne tekster.

EGNE NOTATER

Lærerveiledning 3

Lærerveiledningen består av tre deler:

• Generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket.

• Gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning.

Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

• Kopioriginaler med forenklede tekster, ﬂere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering.

Ordriket 3. trinn:

• Ordriket Lesebok 3A og 3B

• Ordriket Arbeidsbok 3A og 3B

• Digitale utgaver av lesebøkene og arbeidsbøkene

• Lærerveiledning 3

• Nettressurs

Les mer på fagbokforlaget.no 1–7

978-82-11-03477-9