Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland Bokmål • 2. utgave
Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.
Elevbok 6B I elevbøkene for 6. trinn arbeider elevene med temaer og tekster med ulik vanskegrad og i ulike sjangre. Kapitlene er delt inn i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket.
Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver. Skriveriket øver skriveferdighetene. Hvert kapittel presenterer en skrivestrategi som letter arbeidet med skrivingen. Elevboka finnes også i digital utgave. Supplerende oppgaver finnes på ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen. Les mer på fagbokforlaget.no
ISBN 978-82-11-03840-1
BOKMÅL • 2. utgave
Leseriket øver leseferdighetene. I tekstarbeidet kan elevene utforske og reflektere over fiksjon og virkelighet, identitet, språk og kreativitet. Hvert kapittel har en tydelig lesestrategi som skal trene elevene i kritisk og analytisk lesing.
Ordriket Elevbok 6B
1–7
Elevbok 6B
Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland Bokmål • 2. utgave
Elevbok 6B
Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke All Rights Reserved 1. utgave 2015 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-03840-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: C-form Cecilie Forfang Omslag: C-form Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Marius Pålerud Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1.–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20. Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Velkommen til Ordriket!
Kjære 6.-klassing! Det fins mange slags fortellinger om tusser og troll, hekser og prinsesser. Kanskje du kan noen allerede? I denne boka skal du lære enda flere. Dessuten skal du lese tekster som virkelig får deg til å tenke på hva som er rett eller galt. Kanskje fins det ikke noe ordentlig svar på det. Deretter må du holde deg fast i pulten, for da kommer det fortellinger som sitrer av spenning. Du lærer om film og om menneskers liv og du skal få fortelle dine egne historier både gjennom film og tekstskriving. I tillegg skal du bli enda bedre i språk og grammatikk når du arbeider med språkrikene. Hilsen forfatterne
Innhold
6
7
8
Fortell det videre 7
Tenk selv 51
Sitrende spenning 111
Ord og begreper 8 Forbered deg 9 Fordyp deg 9
Ord og begreper 52 Forbered deg 53 Fordyp deg 53
Ord og begreper 112 Forbered deg 113 Fordyp deg 113
Leseriket 10 Lesestrategi: Gjenfortell innholdet i teksten 10
Leseriket 54 Lesestrategi: Skift synsvinkel 54
Leseriket 114 Lesestrategi: Lesestopp – lag hypoteser 114
Taleriket 36 Å fortelle 36
Taleriket 96 Argumenter for det du mener 96
Taleriket 162 Opplesing 162
Språkriket 38 Bokmål og nynorsk 38 Skriveriket 46 Moderne eventyr 46 Skrivestrategi: Skriv med utgangspunkt i en annen tekst 48 Dette vil jeg samle på! 49
Språkriket 98 Subjunksjoner 98 Skriveriket 106 Meddikting 106 Skrivestrategi: Tenkeskriving 106 Dette vil jeg samle på! 109
Språkriket 164 Adjektiv 164 Adverb 170 Skriveriket 172 Skriv en kriminalfortelling med åstedskart 172 Dette vil jeg samle på! 175
9
10
Film på programmet 177
Å lese et liv 221
Ord og begreper 178 Forbered deg 179 Fordyp deg 179
Ord og begreper 222 Forbered deg 223 Fordyp deg 223
Leseriket 180 Lesestrategi: Skriv refleksjonslogg 180
Leseriket 224 Lesestrategi: Lag tidslinje 224
Taleriket 206 Respons 206 Språkriket 208 Pronomen 208 Skriveriket 214 Å lage film 214 Skrivestrategi: Skisse 215 Dette vil jeg samle på! 219
Taleriket 256 Presentasjon 256 Kildebruk og kildeliste 257 Kriterier for en god presentasjon 258 Språkriket 260 Stumme konsonanter 260 Skriveriket 266 Skriv en biografi 266 Skrivestrategi: Lag tidslinje 266 Dette vil jeg samle på! 269 Stikkordregister 270 Litteraturutvalg 272 Bilder og illustrasjoner 274
6
6
Fortell det videre • Hva ser du på bildet? • Hvilke fortellinger tenker du på når du ser bildet? • Er det noen forskjell på å høre en fortelling og å lese en? • Hvilke eventyr husker du navnet på?
77
Fortell det videre LESERIKET
TALERIKET
SPRÅKRIKET
SKRIVERIKET
Her skal du lese eventyr og andre fortellinger og gjenfortelle det du har lest.
Her skal du øve på å framføre en fortelling.
Her skal du lære om viktige forskjeller og likheter mellom bokmål og nynorsk.
Her skal du skrive et moderne eventyr.
Fortellinger finnes overalt, for eksempel på film, TV, spill og i bøker. Noen fortellinger er nye, mens andre er gamle. Faktisk er mange av de mest kjente fortellingene våre flere hundre år gamle. Før folk lærte seg å skrive, ble disse gamle fortellingene fortalt fra person til person. Etter hvert ble fortellingene skrevet ned. I dag møter vi disse fortellingene på nye og spennende måter. For eksempel har eventyrene om Askeladden og mytene om de norrøne gudene blitt til både filmer, dataspill og TV-serier. Fortellingene formidles videre fordi de er morsomme, spennende, lærerike, eller fordi de knytter et bånd mellom dere som kjenner historien. Noen ganger er fortellingene realistiske, andre ganger legger man på litt ekstra for å få en god historie. Det at eventyrene og de andre fortellingene ble skrevet ned, gjør at vi ikke glemmer dem. I dette kapittelet skal du få og øve på å fortelle noen av disse fortellingene videre til nye mottakere, både muntlig og skriftlig.
Ord og begreper Fortelling Eventyr Myte Sagn
8
→ en sann eller oppdiktet historie → en oppdiktet fantasifull fortelling der det ofte skjer noe magisk. Utgir seg ikke for å være sann → en fortelling om noe guddommelig → en oppdiktet fortelling som utgir seg for å være sann, men som ikke er det
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
Forbered deg Lag en liste over personer og andre skapninger du kjenner til som er med i eventyr og gamle fortellinger. Det kan være både virkelige og overnaturlige skapninger.
Fordyp deg I gruppe. Dramatiser et av eventyrene i Leseriket i dette kapittelet, eller velg dere et annet eventyr. Les eventyret godt og bli enige om roller. Prøv å lære eventyret så godt at dere ikke trenger å bruke manus. Det gjør ikke noe om dere ikke husker nøyaktig hva som står i teksten. Dere kan også velge å lage en egen vri på eventyret. Hva skjer hvis den midterste bukken blir spist av trollet? Hvordan ender eventyret om de tre bukkene Bruse da? 9
B A
C
D
E
LESERIKET MÅL
Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • lese eventyr og fortellinger • gjenfortelle innholdet i tekster du har lest
LESESTRATEGI
Gjenfortell innholdet i teksten I dette Leseriket skal du øve på å gjenfortelle tekstene du leser. For å kunne gjenfortelle må du velge en strategi for å huske teksten. Du kan for eksempel skrive nøkkelord eller nøkkelsetninger, eller du kan lage tegninger til teksten. Det viktigste er at du velger en måte som får deg til å huske mest mulig av teksten, slik at du kan gjenfortelle så fritt som mulig. Når du gjenforteller teksten, er det viktig å se på den du forteller til, og også tenke igjennom hvordan du skal bruke stemmen slik at du får tilhørerens oppmerksomhet. Teksten til høyre kan du gjenfortelle ved bruk av nøkkelordene vi har valgt ut, og du kan også bruke tegningen til å huske.
bjørn rev fisk hull i isen hale frosset fast
10
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
Hvorfor bjørnen er stubbrumpa Bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet. «Hvor har du fått det fra?» spurte bjørnen. «Jeg har vært ute og fiska, herr bjørn!» svarte reven. Da fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si ham hvordan han skulle gjøre det. «Det er en simpel kunst for deg», svarte reven, «og det lærer du fort. Du skal bare gå ut på isen, hugge deg et hull og stikke halen nedi. Og så må du holde den der bra lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den, det er når fisken biter, det. Jo lenger du kan holde den der, jo mer fisk får du. Og når du er klar, skal du rykke halen fort opp!» Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt halen lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset helt fast. Så rykket han til – så den gikk rett av, og nå går han der stubbrumpa den dag i dag.
Stubbrumpa: kort hale
LESERIKET
11
MYTER Noen fortellinger kalles myter. En myte er en fortelling som handler om guder og mennesker og forholdet mellom dem. Alle kulturer og religioner har sine myter. I Norge kjenner mange fortellingene om de norrøne gudene Tor og Odin. Også skapelsesfortellingen og andre fortellinger i Bibelen kalles myter.
Fra Trymskvida 1 Vreid var Ving-Tor da han vakna, og sin hamar han sakna. 2 «Høyr du no, Loke, kva eg no seier, som ingen veit anten på jorda eller i himmelen: Hamaren har dei stoli.»
OPPGAVER
ORD I TEKSTEN
1 a) Prøv å finne ut hva ordene betyr ved å lese hele setningen de står i. b) Skriv utdraget fra Trymskvida så godt du kan med dine egne ord.
12
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
Tor henter hammeren En morgen Tor våknet, var Mjølner borte. Han ble så rasende at skjegget ristet. Hendene hans skalv da han famlet etter hammeren. Tor fortalte Loke det som hadde skjedd. Ingen andre måtte få vite noe, og Loke lovet å finne ut hvor hammeren var. Derfor lånte han fjærhammen til Frøya og fløy til Jotunheimen. Der møtte han jotnen Trym, tussenes konge, som satt og snodde gullbånd til hundene og stusset manen på hestene sine. Da han så Loke, spurte han hvordan det stod til med æsene og alvene, og hvorfor Loke kom alene til Jotunheimen. Loke svarte at det stod riktig dårlig til, og spurte om det var Trym som hadde tatt Tors hammer. Jo, det var han som hadde tatt den, og han hadde gjemt den godt. Åtte mil under jorden lå den. Bare hvis han fikk Frøya til brud, ville han gi den fra seg. Med dette budskapet fløy Loke tilbake til Åsgard. Der ventet en utålmodig Tor på tunet. Loke fortalte Tor det som var skjedd, og så dro de til Frøya for å overtale henne. Hun ble så rasende at Brisingamen, det store smykket hennes, falt av henne. Sannelig skulle hun være gal etter mannfolk om hun gikk med på det forslaget! Så gikk æsene til tings for å finne en utvei. Det var Heimdall som først tok ordet. Han foreslo at Tor skulle kle seg ut som brud. Med brudeslør, kvinneklær og Brisingamen på brystet skulle han utgi seg for å være Frøya. Dette likte ikke Tor, men Loke overtalte ham. Hvis Tor ikke hentet hammeren, ville jotnene snart bo i Åsgard, advarte han. Så kledde de Tor som brud, og Loke fulgte med som brudepike. Bukkene ble spent for vognen, og det bar av sted i vill fart til Jotunheimen. Jorden flammet, og fjellene revnet der de for frem. Da Trym forstod hvem som kom, stelte han i stand til fest. Svennene hans bar inn halm som de la på benkene.
Mjølner: navnet på hammeren til Tor
Fjærhammen: klesplagg laget av fjær
Æsene: gudene
Gå til tings: møtes for å bestemme viktige ting
Svennene: tjenerne
LESERIKET
13
Mjød: øl
Møy: jente
Tenk å få selveste Frøya, Njords datter fra Noatun, som brud. Trym hadde nok av gods og gull; det eneste han manglet, var Frøya. Da kvelden kom og alle satt til bords, ble ølet skjenket. Bruden tok for seg av maten. En hel okse, åtte laks og alle slags søtsaker satte Tor til livs. Så tømte han tre tønner mjød. Trym undret seg over denne voldsomme matlysten: Hvor så du brud bite kvassere? Aldri så jeg brud bite breiere, eller møy drikke mer mjød enn denne.
Den snarrådige Loke forklarte at Frøya hadde lengtet slik etter brudgommen at hun ikke hadde greid å spise på åtte døgn. Trym bøyde seg frem og løftet på brudesløret. Han ville ha et kyss av bruden sin. Men blikket Tor sendte, fikk ham til å rygge bakover. Det var som om flammene stod ut av øynene på ham, så bistert var blikket. Loke var ikke svar skyldig denne gangen heller. Bruden hadde lengtet slik etter å komme til Jotunheimen at hun hadde ligget søvnløs i åtte netter. Men nå skulle bruden vies med Mjølner, og Trym bad om å få hammeren båret inn og lagt i fanget hennes. Hjertet lo høyt i brystet på Tor da han kjente hammeren. Først drepte han Trym. ØV Deretter knuste han alle jotnene. Slik fikk Odins sønn En morgen Tor våknet, var hammeren hans hammeren tilbake. borte. Han ble rasende. Tor fikk høre at det var Trym som hadde tatt Norrøn myte hammeren. Tor kledde seg ut som brud for å lure Trym til å gi hammeren som gave. Det ble bryllup, og Tor fikk hammeren i fanget. Da drepte han Trym. Slik fikk Tor hammeren sin tilbake.
14
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
LESERIKET
15
OPPGAVER
ORD I TEKSTEN
1 Bruk bibliotek eller internett til å finne ut: a) Hva er Åsgård? b) Hva er jotner (oppslagsform: en jotun)? 2 Finn synonymer til ordene vie og bistert. Bruk ordbok. HUSKE
3 Hva het hammeren til Tor? 4 Hvem var det Trym ville ha til brud? 5 Skriv nøkkelord eller nøkkelsetninger eller lag tegninger til fortellingen. Gjenfortell til en annen i klassen. Bestem deg for hvordan du skal bruke stemmen. Hvordan høres Tors stemme ut? TENKE
6 Hvorfor tror du Tor ikke likte at han skulle kles ut som brud? 7 Les hva en myte er på side 12. Hvordan kan du se at denne fortellingen om Tor som får tilbake hammeren sin er en myte?
16
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
SAGN Et sagn er en kort fortelling som kan handle om ulike ting. Mange handler om hvordan ting i naturen ble til. Andre forteller om livet til historiske personer. Sagnene er gjerne både tidsog stedsbestemt. Dermed virker de troverdige. Likevel er de egentlig oppdiktede. Det er lettest å se i sagnene som handler om overnaturlige vesener.
Sagnet om Jostedalsrypa Da svartedauden gjekk i landet, var det mange av dei gjævaste slektene i Sogn som drog opp i Jostedalen. På den måten ville dei sleppe unna pesten. Der busette dei seg og bygde hus og rydda gardar. Dei hadde gjort den avtalen at folket nede ved fjordane ikkje måtte ta seg fram til dei før pesten var over. Ville nokon skrive til dei, måtte dei leggje breva sine under ein viss stein. Denne steinen har dei sidan kalla Brevsteinen. Under den kunne dei òg hente brev, dei som levde att nede ved sjøen. Steinen ligg tett attmed vegen frå Jostedalen til Luster. Kor omtenksame og varsame dei enn var, kom svartedauden til Jostedalen også, og der fór pesten så hardt fram at alle strauk med, så nær som ei lita jente. Somme seier at det til nabosokna i Gudbrandsdalen kom sju bølingar med sine bjøllekyr. Ingen kom og lette etter dei, men det var somme som trudde at dei hørte til i Jostedalen. Gjorde dei det, stod det visst gale til der. Nokre folk drog over fjellet og ville finne ut korleis tilstanden var. Husa stod tomme, og mange av dei døde var ikkje gravlagde. Folka fór gjennom heile dalen, men dei såg ikkje røyk frå ei einaste stue og fann ikkje eit einaste liv. Da dei kom til Mjelvesdalen, såg dei i nysnøen spor etter menneske. Dei føljde det, og på garden Bjørkahaug såg dei ei lita jente. Med det same ho merkte dei, la ho på sprang inn i bjørkeskogen; men dei klarte å fange henne. Dei spurde henne om forskjellig,
Gjæv: fin Pest: sykdom
Bøling: gjeng
LESERIKET
17
men ikkje skjønte ho dei og ikkje dei henne, så nær som nokre få ord: «Mor, vesle rypa.» Dei fortel at da mor hennar døydde, sette ho mat igjen på bordet, putta veslejenta i ei seng kledd med fjør og stakk mat nedi der, så ho i alle fall ikkje skulle svelte i hel. Da dei fann henne, var det vakse fjør på henne. 18
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
Mennene tok henne med seg heim, og ho blei ei skikkeleg og bra jente. Somme fortel at ho blei gift og budde på Bjørkahaug, men fleire seier at ho busette seg på Runnøy i enden av Gaupnefjorden, der jostedølene kjører til sjøs. Dei kalla henne Jostedalsrypa, etter det mor hennar hadde sagt da ho stakk henne ned i fjørsenga. Og slekta hennar kalla dei Rypeslekta; det var gjæve og mektige folk. Denne slekta skulle ha det til merke framfor andre at ho hadde «fuglehold», det vil seie store opne sveittehol i huda etter den duna som hadde begynt å vekse på henne.
ØV I Jostedalen budde det ei jente. Da svartedauden kom, løp ho inn i skogen. Til folka som fann ho, sa ho berre nokre få ord. Desse orda var «Mor, vesle rypa». Da mor hennar døydde, la ho jenta i ei seng med fjør og stakk mat nedi senga. Folk seier at jenta fekk fjør på kroppen. Ho vart kalla Jostedalsrypa.
ORD I TEKSTEN
Jostedøl: person fra Jostedalen
OPPGAVER
1 Hva er riktig? Svartedauden var en pest
et vikingskip
en type svart maling
HUSKE
2 Et viktig nøkkelord i teksten er ordet rype. Hva husker du fra teksten når du hører dette ordet? 3 Hva var det som hadde vokst på jenta mens hun lå i senga? TENKE
4 Hva synes du om sagnet? Var det spennende, rart, kjedelig, merkelig eller noe annet? Begrunn svaret ditt.
LESERIKET
19
Sagnet om Torghatten I Nord-Norge bodde det for lenge siden et troll som het Hestmannen. Han var forelsket i den vakre trollkvinna Lekamøya. Hun bodde på Landego. En kveld så Hestmannen at Lekamøya badet i sjøen ved Landego. Han måtte ha henne! Han satte seg på hesten sin og red sørover for å fange henne. Det var midt på natta, for trollene blir til stein når sola skinner på dem. Lekamøya prøvde å flykte fra Hestmannen. Hun løp lenger og lenger mot sør. Da dagen nærmet seg, var hun i nærheten av Brønnøysund. Hestmannen forsto at han ikke kunne fange Lekamøya før sola sto opp. Han la en pil på buen og ville skyte henne. Trollet i Brønnøysund så at Hestmannen prøvde å skyte Lekamøya. Han slengte hatten sin etter henne for å redde henne fra Hestmannens pil. Pilen gikk tvers gjennom hatten. Hatten falt ned ved Torgar. Akkurat da kom sola opp, og alle ble til stein, hatten også, med et hull tvers igjennom. Det er Torghatten. 20
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
ORD I TEKSTEN
OPPGAVER
1 Finn Torghatten på et kart. Hvor i Norge er det? HUSKE
2 Hva sier sagnet at fjellet Torghatten egentlig er? 3 Hvordan ble det hull i Torghatten, ifølge sagnet? TENKE
4 Hva synes du om sagnet om hullet i Torghatten? Likte du det, eller likte du det ikke? Begrunn svaret ditt.
LESERIKET
21
EVENTYR De mest kjente muntlige fortellingene kalles eventyr. Et eventyr er en fantasifortelling som ofte har en spesiell oppbygning. De tidsbestemmes ikke, men innledes med «Det var en gang». Deretter presenteres en oppgave som skal løses, og det er nesten alltid den som er minst eller svakest som klarer å løse oppgaven. På veien mot løsningen er handlingen gjerne tredelt, det vil si at en del av handlingen går igjen tre ganger. Tallet 3 er ofte viktig i eventyrene. Andre tall som går igjen er 7, 9 og 12. Ofte tenker vi på eventyr som noe urnorsk. Askeladden og kjerringa og bjørnen og reven er en viktig del av norsk kultur og natur. Men eventyr finnes over hele verden, og hvis du reiser til Asia, Afrika eller Amerika, vil du finne eventyr som ligner på dem vi kjenner i Norge. Men i stedet for bjørnen og reven møter du kanskje løven og sebraen. Men historien er ofte ganske lik.
22
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
Reven som gjeter Det var en gang ei kone som skulle ut og leie gjeter. Så møtte hun en bjørn. «Hvor skal du hen?» sa bjørnen. «Å, jeg skal ut og leie meg gjeter», sa kona. «Vil du ikke ha meg til gjeter?» spurte bjørnen. «Jo, bare du kan lokke, så –» sa kona. «Hø-i!» sa bjørnen. «Nei, deg vil jeg ikke ha», sa kona da hun hørte det, og gikk sin vei. Da hun hadde gått et stykke, møtte hun en ulv. «Hvor skal du hen?» sa ulven. ØV «Jeg skal ut og leie meg gjeter», svarte kona. «Vil du ikke ha meg Det var en gang en kone som trengte en til gjeter?» spurte ulven. «Ja, kan gjeter. Hun spurte bjørnen og ulven, men de du lokke, så –» sa kona. «Uhkunne ikke lokke. uh!» sa ulven. «Nei, deg vil jeg Så spurte hun reven, og han kunne lokke. ikke ha», sa kona. Han ville hun ha som gjeter. Da hun hadde gått et stykke til, så møtte hun en rev. «Hvor skal du hen?» sa reven. «Å, jeg skal ut og leie meg gjeter», sa kona. «Vil du ikke ha meg til gjeter?» spurte reven.
Men reven åt opp alle geitene hennes. Så åt han opp fløten hennes. Kona ble så sint at hun kastet resten av fløten på ham. Og derfor har reven hvit haletipp.
LESERIKET
23
Buskapen: dyra
Åa: bekken, elva Holtet: skogkledd bakke Kjernen: karet, beholderen
«Jo, bare du kan lokke, så –» sa kona. «Dill-dall-holom!» sa reven, så grant og fint. «Ja, deg vil jeg ha til gjeter», sa kona og så satte hun reven til å gjete buskapen sin. Første dagen reven gjette, åt han opp alle geitene til kona; den andre dagen gjorde han ende på alle sauene hennes, og tredje dagen åt han opp alle kyra. Da han så kom hjem om kvelden, spurte kona hvor han hadde gjort av buskapen hennes. «Skallen er i åa og kroppen i holtet», sa reven. Hun sto nettopp og kjernet; men hun syntes da hun likevel måtte se etter, og mens hun var borte, smatt reven ned i kjernen og åt opp fløten. Da så kona kom hjem igjen og fikk se det, ble hun så sint at hun tok den vesle fløten som var igjen, og slo det etter reven, så han fikk en skvett på enden av halen. Og derav kommer det at reven har hvit haletipp. Norsk folkeeventyr
OPPGAVER
ORD I TEKSTEN
1 Bruk ordbok og finn ut hva ordene betyr.
gjeter grant holtet lokke HUSKE
2 Skriv en kort oppsummering av dette eventyret. Bruk maks fem linjer. TENKE
3 Hvorfor begynner eventyr med «Det var en gang»? 4 Tenk kritisk. I eventyret står det at reven har hvit haletipp fordi han fikk fløte på halen. Tror du det er sant? Begrunn svaret. 24
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
Tommeliten Det var en gang en kone som hadde en eneste sønn, og han var ikke lenger enn en tommelfinger. Derfor kalte de ham også Tommeliten. Da han var kommet til skjells år og alder, sa mor hans til ham at han skulle ut og fri, for nå syntes hun det var på tide han tok til å tenke på å gifte seg. Da Tommeliten hørte det, ble han glad. De fikk i stand kjøregreiene og reiste av gårde, og moren satte ham på fanget. De skulle reise til en kongsgård, der var det en stor prinsesse. Men da de hadde kommet et stykke på veien, ble Tommeliten borte. Hun lette lenge etter ham og ropte på ham, og gråt fordi han var borte og hun ikke kunne finne ham igjen. «Pip, pip!» sa Tommeliten, han hadde gjemt seg i manen
Komme til skjells år og alder: bli voksen
LESERIKET
25
på hesten. Så kom han frem, og så måtte han love at han ikke skulle gjøre det oftere. Da de hadde kjørt et stykke til, så var Tommeliten borte igjen. Moren lette etter ham, og ropte og gråt, men borte var han. «Pip, pip!» sa Tommeliten, og hun hørte han lo og kniste, men hun kunne slett ikke finne ham igjen. «Pip, pip, her er jeg da!» sa Tommeliten, og kom frem av øret på hesten. Så måtte han love han ikke skulle gjemme seg oftere. Men da de hadde kjørt et stykke, så var han borte igjen. Han kunne ikke berge seg. Moren hun lette og gråt og ropte på ham, men borte var han og borte ble han. Og alt hun lette, kunne hun ikke finne ham på noen vis. «Pip, pip, her er jeg da!» sa Tommeliten. Men hun kunne slett ikke skjønne hvor han var, for det låt så utydelig. Hun lette, og han sa «pip, her er jeg!» og lo og godtet seg, fordi hun ikke kunne finne ham igjen. Men rett som det var, så nøs hesten, og så nøs den ut Tommeliten, for han hadde satt seg i det ene neseboret på den. Moren tok ham nå og puttet ham i en pose, hun visste ingen annen råd, for hun kunne skjønne han ikke kunne bryte arta. Bryte arta: forandre seg Da de kom til kongsgården så ble det snart trolovelse, for prinsessen syntes han var en vakker liten gutt, og det varte ikke lenge før det ble bryllup heller. Da de skulle til med middagen ØV i bryllupsgården, så satt Tommeliten til bords ved siden av Tommeliten var ikke større enn en prinsessen. Men han var verre enn tommelfinger. Han kunne gjemme seg ille stelt, for da han skulle til å ete, overalt, fordi han var så liten. Han skulle kunne kan ikke nå opp til bordet. gifte seg med en prinsesse. På vei til Og han hadde visst ikke fått kongsgården måtte moren til Tommeliten matbiten, hadde ikke prinsessen putte ham i en pose for at han ikke skulle tatt og hjulpet ham opp på bordet. forsvinne. Men under bryllupsmiddagen Nå gikk det både godt og druknet Tommeliten i grøtfatet. vel så lenge han kunne ete av 26
KAPITTEL 6 – FORTELL DET VIDERE
tallerkenen, men så kom det inn et stort grautfat, det kunne kan ikke nå opp i. Men Tommeliten visste råd, han satte seg på kanten. Men så var det et smørøye midt uti fatet, det kunne han ikke rekke, og så måtte han sette seg utpå kanten av smørøyet. Men rett som det var kom prinsessen med en stor skje og skulle dyppe en dyktig grautbete i smøret, og så kom hun nær Tommeliten så han dumpet uti og druknet i smørøyet. Norsk folkeeventyr
ORD I TEKSTEN
OPPGAVER
1 Tegn en hest med en man på. HUSKE
2 Hvor liten var Tommeliten? 3 Hvem giftet Tommeliten seg med? TENKE
4 Tenk kritisk. To og to. Diskuter. Tommeliten druknet i smørøyet fordi han satte seg for langt ut på kanten av grøtskåla. Hva kan vi lære av det? 5 Skriv setningene ferdig:
Jeg synes det var rart at Tommeliten … Jeg likte ikke at …. Jeg synes det var litt gøy at … Dette eventyret var …
LESERIKET
27
Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland Bokmål • 2. utgave
Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.
Elevbok 6B I elevbøkene for 6. trinn arbeider elevene med temaer og tekster med ulik vanskegrad og i ulike sjangre. Kapitlene er delt inn i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket.
Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver. Skriveriket øver skriveferdighetene. Hvert kapittel presenterer en skrivestrategi som letter arbeidet med skrivingen. Elevboka finnes også i digital utgave. Supplerende oppgaver finnes på ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen. Les mer på fagbokforlaget.no
ISBN 978-82-11-03840-1
BOKMÅL • 2. utgave
Leseriket øver leseferdighetene. I tekstarbeidet kan elevene utforske og reflektere over fiksjon og virkelighet, identitet, språk og kreativitet. Hvert kapittel har en tydelig lesestrategi som skal trene elevene i kritisk og analytisk lesing.
Ordriket Elevbok 6B
1–7
Elevbok 6B
