Ordriket Lærerveiledning 6 by Fagbokforlaget

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland 2. utgave

Lærerveiledning 6

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-11-03835-7 Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20. Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: C-form – Cecilie Forfang Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Marius Pålerud Kopioriginalene ble oversatt til nynorsk ved Jan Tislevoll / Rett Norsk. Berre Victor ble oversatt til nynorsk av Totaltekst ved Britt Høyland Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold 4 5 11 15 16 17 18 19 21 22

Velkommen til Ordriket!

24 26 34 35 38 39

1 Lek med ord

40 42 53 54 57 58

2 Fri fantasi

60 62 73 74 76 78

3 Rett på sak

80 82 93 94 96 97

4 Blikk for bilder

Norskplanen i LK20 og Ordriket Elevbøkene Digitale bøker (d-bøker) Ordriket.no Lærerveiledningen Vurdering Elever med norsk som andrespråk Oversikt over innholdet i Ordriket 6 Litteratur for læreren

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

98 100 108 109 111 112

5 Hvordan ser ingenting ut?

114 195

Kopioriginaler Litteraturutvalg

Leseriket Taleriket Språkriket Skriveriket Vurdering

Velkommen til Ordriket!

Ordriket er et norskverk som gir en god og tydelig progresjon fra 1. til 7. trinn. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede. Dessuten kombinerer Ordriket fellesskap og inkluderende arbeid i klassen med tilpasset opplæring i form av differensierte tekster og oppgaver for den enkelte elev. På 6. trinn består Ordriket av følgende komponenter: • Elevbok 6A • Elevbok 6B • Lærerveiledning 6 • digitale utgaver av elevbøker og lærerveiledning (d-bøker) • nettressurs for elev og lærer Hvert kapittel i Ordriket er delt i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. I Leseriket står tekstene elevene skal lese, sammen med oppgaver knyttet til tekstene. Oppgavene øver leseforståelse og er delt inn i kategoriene Ord i teksten, Huske

Lærerveiledning 6

og Tenke. I Taleriket øver elevene på muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder funksjonelle grammatikk- og rettskrivingsoppgaver, og i Skrive riket øver elevene spesifikt på skriveferdigheter. Her legges det opp til at elevene skal skrive etter mønstertekster og i ulike sjangre. Supplerende oppgaver finnes på ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen. Hvert kapittel i Ordriket 6 har et aktuelt og spennende tema som innramming. Temaet blir presentert på oppstartssidene i hvert kapittel, og det er knyttet forskjellige oppgaver til disse sidene. På den måten blir elevenes forkunnskaper aktivert, de får jobbet seg inn i temaet og de blir kjent med sentrale begreper. Ordriket er et læreverk som bygger på fagplanen i norsk i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). Vi har laget Ordriket ut fra de rammene som denne fagplanen legger for norskfaget. Derfor skal vi i første del av lærerveiledningen beskrive hvordan vi har løst sentrale føringer i læreplanen i Ordriket.

NORSKPLANEN I LK20 OG ORDRIKET Læreplanen i norsk er delt i to hoveddeler: Om faget og Kompetansemål og vurdering. Den første delen, Om faget, er delt i fire underpunkter: • Fagets relevans og sentrale verdier • Kjerneelementer • Tverrfaglige temaer • Grunnleggende ferdigheter Den andre delen, Kompetansemål og vurdering, er på 1.–7. trinn delt inn med kompetansemål etter 2., 4. og 7. trinn. Til hvert av disse hovedtrinnene er kompetansemålene etterfulgt av en tekst om vurdering som skal være en hjelp i underveisvurderingen på hovedtrinnet.

Fagets relevans og sentrale verdier I det første punktet, Fagets relevans og sentrale verdier, presenteres selve legitimeringen av faget. Her slås det blant annet fast at norskfaget er et sentralt fag for «kulturforståelse, danning, kommunikasjon og identitetsutvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2019), og at faget skal «ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette kan virke som store ord. Hvordan skal lærere legge til rette for dette på 6. trinn? I hovedsak gjøres det gjennom arbeid med tekster og språk. Norsklæreren på 6. trinn bør gi elevene tilgang til så mange og varierte tekster som mulig, både skjønnlitteratur og sakprosa, slik at elevene kan lese for å oppleve, lære, bli engasjerte og undre seg. Tekstene gir elevene felles referanserammer og er et viktig bidrag til lek og samtaler. Gjennom å lese om hvordan andre tenker og har det, kan elevene forstå mer av seg selv og hvorfor de er som de er. I Ordriket har vi lagt opp til at elevene skal lese mange og varierte tekster, tekster som er engasjerende, spennende, morsomme, triste og kanskje rare. Gjennom å lese skjønnlitteratur og sakprosa får elevene mulighet til å ta stilling til og reflektere over for eksempel etiske og moralske spørsmål. Gjennom arbeid med tekstene i Ordriket vil elevene undre seg, leke og bruke språket på nye og kreative måter. Ved at elevene får møte et mangfold av tekster som utfordrer dem, legger Ordriket til rette for at de ambisiøse målene i avsnittet Fagets relevans og sentrale verdier kan nås. Fagets relevans legitimeres også gjennom arbeid med språk og elevenes språklige utvikling. Det å bli en trygg språkbruker er viktig for at elevene skal kunne delta i et demokratisk samfunn på deres nivå. Det handler om å samhandle med

andre barn i for eksempel lek og samtaler. Kunnskap om språk og det å bli en trygg språkbruker trekkes frem som sentralt for at elevene skal bli bevisst sin egen språklige identitet og samtidig anerkjenne andres språklige situasjon i Norge. For å få til dette på 6. trinn, må læreren legge til rette for at elevene kan få dele forskjellige språklige erfaringer. Det er viktig å poengtere at dette ikke bare handler om språk fra andre land enn Norge, det kan like gjerne handle om at vi i Norge har forskjellige dialekter og skriver to forskjellige skriftspråk (bokmål og nynorsk).

Kjerneelementer I fagets kjerneelementer blir det viktigste elevene må lære for å kunne bruke og mestre faget, uttrykt. Det handler altså ikke bare om det viktigste faginnholdet, men om fagets «kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2017). I norskfaget er det valgt ut seks kjerneelementer: • tekst i kontekst • kritisk tilnærming til tekst • muntlig kommunikasjon • skriftlig kommunikasjon • språket som system og mulighet • språklig mangfold Tekst i kontekst løfter frem lesingen som en del av kjernen i norskfaget. I dette kjerneelementet blir det slått fast at elevene skal lese tekster for å «oppleve, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det handler ikke bare om leseopplæringen, selv om denne ligger til grunn for all lesing, men vel så mye om leseopplevelsen og hva elevene får ut av lesingen (og det å bli lest for). I Ordriket har vi valgt ut og skrevet tekster spesielt med elevenes leseopplevelse i tankene. Et viktig begrep her er kontekst. Elevene skal sette tekster inn i kontekst, både kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid. Hva betyr dette på 6. trinn? Det å sette tekster inn i en kulturhistorisk kontekst kan for eksempel bety å snakke om hvordan og hvorfor tekster har blitt til. Samtidig kan tekster settes inn i en samtidskontekst ved at elevene får reflektere over hva de kan bety for dem i dag. I Ordriket har vi lagt opp til mange refleksjonsoppgaver som gjør at elevene må tenke gjennom om tematikk eller hendelser i tekstene de leser på en eller annen måte angår dem i deres egne liv. Velkommen til Ordriket!

I kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst blir det slått fast at det å «reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har» (Kunnskapsdepartementet, 2019), er en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal også vise digital dømmekraft og «opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Igjen handler det i stor grad om arbeid med tekst og språk. Elevene skal lese og lytte til mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, for så å på ulike måter reflektere over hvordan tekstene kommuniserer og påvirker. Det er viktig å understreke at dette gjelder alle tekster. Når det gjelder teksters troverdighet, vil det på 6. trinn være aktuelt å være bevisst på om tekster elevene finner på internett, er troverdige, eller om de kan stole på det de leser i digitale medier. I Ordriket har vi laget oppgaver om vurdering av kilder og det å vurdere om noe er sant eller usant. Det å vise digital dømmekraft vil si å være bevisst hvordan en fremstiller seg selv og andre i digitale medier. Dette henger spesifikt sammen med et kompetansemål etter 7. trinn: «reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I Ordriket har vi laget flere oppgaver der elevene på ulike måter skal reflektere over egen språkbruk og hvordan de omtaler seg selv og andre både muntlig og skriftlig. Vi har også laget en egen spørsmålskategori som heter «tenk kritisk». I det tredje kjerneelementet, muntlig kommunikasjon, blir det slått fast at elevene «skal få positive opplevelser ved å uttrykke seg muntlig» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Å uttrykke seg muntlig trenger ikke her utelukkende bety presentasjoner og fremføringer, det kan like gjerne være samtaler, diskusjoner, fortellinger, rollespill og alt annet der en bruker det muntlige språket, enten alene eller i kombinasjon med andre uttrykksformer, som skrift. At elevene skal få positive opplevelser, handler i stor grad om at læreren må skape trygghet i den muntlige situasjonen, at det er et muntlig klima i klassen der det er greit å være som en er. Muntlighet er en ferdighet som i stor grad er knyttet til noe personlig, som stemme, ansikt og kropp. Elevene blir synlige i tekstene sine på en helt annen måte enn hvis de skriver en tekst med blyant eller tastatur. Å skape et muntlig klima der elevene får positive opplevelser ved å uttrykke seg, kan for eksempel gjøres ved at elevene får leke, synge, danse og jobbe med oppgaver som krever samarbeid. Det krever at elevene bruker muntlig språk og kroppsspråk, men de behøver ikke alltid å gjøre det helt alene foran klassen. I Ordriket har vi laget

Lærerveiledning 6

flere samarbeidsoppgaver som trener muntlige ferdigheter hos elevene. Her i lærerveiledningen presenterer vi flere ekstraoppgaver og øvelser som kan være med på å bygge et godt muntlig klima i elevgruppa. Vi har også laget oppgaver der elevene skal presentere faglige emner alene eller sammen med andre, da dette er et kompetansemål etter 7. årstrinn. Disse presentasjonene skal foregå etter klare og tydelige kriterier, slik at elevene vet hva de blir vurdert etter, og hva andre ser etter i presentasjonene deres. Slike rammer legger til rette for økt trygghet og vil hjelpe til med å gi elevene positive opplevelser når de uttrykker seg muntlig. I kjerneelementet skriftlig tekstskaping blir skrivingen løftet frem som noe av det viktigste i norskfaget. Her blir det slått fast at «elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I meningsfull skriveopplæring ligger det at elevene får oppleve at de kan bruke skrift til å kommunisere med, at skrift har en funksjon, og at de skriver av en grunn. Skriving skal altså ikke utelukkende være å øve på delferdigheter som rettskriving og tekststruktur, men skrivingen skal settes inn i en helhetlig sammenheng der skriften brukes til noe som oppleves som viktig og relevant for elevene. De skal fortsatt trene på tekniske sider ved skrivingen, men læreren bør så ofte som mulig forsøke å sette også denne treningen inn i en større sammenheng der elevenes tekster kommuniserer med omverdenen. Hva betyr så dette for 6.-trinnseleven? For det første betyr det at skriveoppgavene må rammes inn slik at det er tydelig hva formålet med skrivingen er. Skriveoppgavene i Ordriket iscenesettes på en måte som gjør at elevene tydelig ser hvem de er som skrivere, hvorfor de skriver og hvem mottakeren er. For det andre betyr det at læreren må være tydelig på hva som er viktig med elevenes tekster. Er det rettskriving? Eller er det å bruke fantasien i arbeid med skriftlige tekster? Dersom elevene hele tiden blir minnet på at de ikke mestrer de formelle kravene til rettskriving, er sjansen stor for at de opplever at skriving er noe «de ikke kan». Skal elevene oppleve skriveopplæringen som meningsfull, må de få kjenne at det de produserer av tekst, kommuniserer med andre. I Ordriket har vi laget oppgaver som fremmer begge disse sidene ved skrivingen: Øveskrivingen gir elevene trening i forskjellige delferdigheter, som bøyingsformer og rettskriving. Skriveoppgavene setter skrivingen inn i en større, meningsfull sammenheng, og elevene får oppleve at det er meningsfullt å skrive ut over det å trene på de formelle sidene ved språket.

I kjerneelementet språket som system og mulighet er det kunnskap om språk og tekst som står i sentrum. Her trekkes det frem at elevene skal «utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket» (Kunnskapsdepartementet, 2019), og de skal «beherske etablerte språk- og sjangernormer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Ordet mulighet betyr i denne sammenhengen at elevene skal se hvilke muligheter språksystemet gir, og utforske hva som skjer når de bryter med systemet. De skal leke og «eksperimentere med språket på kreative måter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Hva betyr så dette for elever på 6. trinn? Jo, elevene skal lære formelle sider ved hvordan språk og tekst er bygget opp. I Ordriket har vi laget mange oppgaver om språk og språkøvinger, både i bøkene og i nettressursene. Noen av disse kan være rene drill-oppgaver, andre er preget av funksjonell grammatisk tenkning der vi setter den grammatiske treningen inn i en større sammenheng. Det formelle aspektet i dette kjerneelementet er også knyttet til tekster. Elevene skal lære hvordan tekster er bygget opp, og hva som kjennetegner og preger sjangre. Men samtidig og like viktig er det at de skal leke og bryte med disse språk- og tekstnormene på kreative måter. Hva betyr egentlig det? I Ordriket har vi for eksempel laget oppgaver der elevene skal bruke sjangre eller trekk fra sjangre de har lært og jobbet med i kapittelet, på nye og uventede måter. Å overføre sjangertrekk fra en sjanger til en annen er å leke med tekstnormer på kreative måter. Da må elevene først beherske sjangeren og formen, før de kan leke og bryte med den. Det siste kjerneelementet er språklig mangfold. Her trekkes språksituasjonen i Norge i dag inn som en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal ha «innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det språklige mangfoldet i Norge innebærer blant annet at vi har to offisielle språk: norsk og samisk. Videre har norsk to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Det norske språket består av en mengde forskjellige dialekter, geolekter, sosiolekter, idiolekter og multi etnolekter. Vi har også nasjonale minoritetsspråk. Siden samene har status som urfolk, er samiske språk omtalt som sterkere beskyttet i lovverket enn andre minoritetsspråk. Andre nasjonale minoritetsspråk i Norge er kvensk, romanes, romani og norsk tegnspråk. I tillegg snakker mange i Norge språk fra andre deler av verden, og mange har andre språk enn de offisielle språkene som morsmål. Alt dette er en del av det språklige mangfoldet i Norge i dag, og

alt dette er en del av den språklige situasjonen som elevene skal utvikle forståelse for. Kompetansemålene som er knyttet til språk situasjonen i Norge, går fra det nære til det fjerne. Etter 2. årstrinn skal elevene kunne reflektere over sin egen språkbruk, og etter 4. årstrinn skal de utforske språk i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn skal de sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk. For en elev på 6. årstrinn kan dette for eksempel bety å finne ut av hva slags dialekt som er vanlig på hjemstedet, og sammenligne den med andre dialekter i Norge. Samtidig vil det være aktuelt å sammenligne norsk med nabospråkene svensk og dansk. Læreplanen legger opp til komparativt arbeid med talemål, altså at eleven sammenligner sin egen måte å snakke på med måten andre snakker på. Videre kan det handle om å være nysgjerrig på og å lære om andre språk, for eksempel ved å lære hvordan man hilser og sier noen vanlige og mye brukte ord på språk som finnes i klasserommet og ellers i nærmiljøet. I Ordriket legger vi opp til at elevene skal undre seg over talespråk og skriftspråk, blant annet gjennom at de skal lese tekster på bokmål og nynorsk og sammenligne disse to skriftspråkene. Elevene skal også prøve ut skriving på sidemålet sitt, i tråd med kompetansemål i læreplanen etter 7. trinn. Videre har vi laget oppgaver der elevene på forskjellige måter skal undre seg og reflektere over muntlig språk og måten de selv og andre snakker på, det være seg både norske dialekter og andre språk som eleven selv ikke mestrer.

Tverrfaglige temaer I LK20 finner vi de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Disse temaene er ikke egne, separate deler av faget, men er løftet frem som viktige temaer som berører sentrale samfunnsutfordringer. Dette er overordnede, tverrfaglige temaer som er innlemmet i norskfaget og bidrar til kompetanse om temaene. Arbeid med fagets kompetansemål bidrar til at elevene utvikler kompetanse innenfor temaene. Norskfaget støtter opp om det tverrfagligetemaet folkehelse og livsmestring på flere måter. I norskfaget lærer elevene å uttrykke seg muntlig og skriftlig, noe som «gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette er viktig for å «håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap». Hva betyr dette for en 6.-trinnselev? Gjennom å trene på å bli trygge språkbrukere vil elevene lettere kunne si meningen sin og delta i Velkommen til Ordriket!

leken og det sosiale fellesskapet, fysisk og digitalt. Elevene trenger språket for å fortelle hvordan de har det, og hvorfor de føler som de gjør. I Ordriket jobber elevene kontinuerlig med å utvikle ordforråd og begrepsdybde, slik at de skal bli tryggere språkbrukere. Gjennom å lese litteratur får elevene se andre som opplever ting på samme måte som dem selv. Dette kan gi en følelse av gjenkjennelse og at elevene ser at de ikke er alene. Litteraturen vil også kunne føre til at elevene lærer om hvordan andre takler utfordringer og løser problemer. Litteraturen vil i tillegg kunne føre til at elevene opplever engasjement og glede, noe som bidrar positivt i et folkehelseperspektiv. I Ordriket har vi valgt ut og laget mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, som på forskjellige måter kan bidra til å utfordre og bekrefte elevenes holdninger, meninger og selvbilde. Når det gjelder det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, bidrar norskfaget blant annet ved at elevene skal bli sterke muntlige og skriftlige språkbrukere, slik at de har grunnlag for å «gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i demokratiske prosesser» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Hva betyr så dette for en elev på 6. trinn? Å delta i demokratiske prosesser kan jo virke som noe som er tilpasset voksne elever som skal stemme ved valg og delta i voksenlivet. Men slik er det nødvendigvis ikke. En 6.-trinnselev deltar for eksempel i lek, samtaler, diskusjoner, spill, idrett og konkurranser. Slik samhandling er demokrati og medborgerskap i praksis for disse elevene. Som tilfellet var med folkehelse og livsmestring, er også norskfagets bidrag todelt: Det handler om å utvikle elevenes språklige kompetanse til å delta og samhandle på det nivået de er på, samtidig som lesing av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, er viktige bidrag til elevenes evner til å samhandle med andre fordi litteraturen gir perspektiver på hvordan andre mennesker tenker og handler. I Ordriket er vi som tidligere nevnt ekstra opptatt av ordforråd og begrepsforståelse ved at elevene på forskjellige måter jobber med begrepsdybde, særlig knyttet til ord de har lest i tekster. Vi har valgt ut og skrevet tekster som utfordrer elevene til å tenke gjennom det de selv mener, og kanskje også å revurdere meningene sine. I det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling skal elevene «utvikle kunnskap om hvordan tekster fremstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Igjen er det fagets språklige og litterære innretning som skal bidra til dette. Ved at elevene utvikler språklige ferdigheter, blir de i stand til å kunne stille kritiske

Lærerveiledning 6

spørsmål til tekster som på forskjellige måter omhandler miljø og bærekraft. Slike spørsmål kan vi kalle økokritiske spørsmål. Hva betyr så dette for en elev på 6. trinn? Det kan for eksempel bety å «gå i seg selv» og reflektere over hvor mye en egentlig trenger av det en ønsker seg. Elevene bør bli vant til å stille spørsmål om miljø og bærekraft. Er det riktig å kjøpe nye ting når det man har fra før virker og fungerer? Er det for eksempel riktig å kaste en fullt brukbar mobiltelefon bare fordi det har kommet en ny og bedre? Lesing av tekster som fremstiller forholdet mellom menneske og natur, vil kunne bidra til at elevene kan danne seg egne meninger og utvikle et språk for slike spørsmål. I Ordriket har vi valgt ut tekster som på forskjellige måter tematiserer det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, og laget oppgaver der elevene skal reflektere og stille økokritiske spørsmål til tekstens fremstillingsmåte og innhold.

Dybdelæring og utforsking – to viktige begreper i LK20 Dybdelæring er et begrep som for alvor ble løftet frem med LK20. Enkelt sagt handler dybdelæring om å gi elevene tid til å jobbe med fagstoffet slik at de utvikler begrepsdybde og kan se sammen henger i og på tvers av fag. I Ordriket legger vi til rette for dybdelæring på flere måter. Blant annet vil kapitlenes inndeling i de fire rikene føre til at elevene jobber med samme fagstoff over tid med ulike metoder. Dette kan gjøre at elevene ser sammenhenger i faget, og at fagstoffet kan brukes på forskjellige måter. Videre har vi laget fordypningsoppgaver som setter fagstoffet i sammenheng, disse er merket «fordyp deg». Disse oppgavene tar opp i seg tematikken for det kapittelet de står i, og krever ofte at elevene skal utvikle noe sammen gjennom samarbeid og diskusjoner. Verbet å utforske ligger inne i norskplanen i LK20 i flere kompetansemål etter 7. årstrinn. Dette er et verb som setter krav til lærerens metodikk. Å utforske kan bety å prøve ut, sanse, oppdage, granske og eksperimentere. I Ordriket har vi laget forskjellige typer oppgaver der elevene skal prøve ut og utforske både språk og litteratur. Å utforske språk kan for eksempel bety å finne ut av hvordan medelever på skolen eller andre i nærmiljøet snakker. Hvilke språk er representert på skolen? Hvilke dialekter finnes? Kan elevene beskrive dem? Å utforske litteratur kan også bety å presentere forskjellige tolkninger av en tekst gjennom ulike tablåer eller rollespill. Eller det kan bety å lese en tekst med forskjellige stemmer, lese den som sint, glad eller trist, for så å diskutere hva som passer best.

Vurderingstekstene i norskplanen Etter hvert hovedtrinn, altså 2., 4. og 7. trinn, ligger det en fagspesifikk tekst om vurdering på det aktuelle trinnet. Disse tekstene trekker frem viktige prinsipper for god vurderingspraksis og skal være en hjelp for læreren i vurderingsarbeidet. Vurderingstekstene er delt i to. Den første delen beskriver hvordan elevene utvikler kompetanse i faget. Den andre delen beskriver hva læreren skal gjøre for å legge til rette for at elevene utvikler denne kompetansen. I vurderingstekstene er det skrevet inn en del metodiske føringer. I teksten etter 7. årstrinn slås det blant annet fast at elevene skal lære gjennom at de «får bruke kreativitet og fantasi og arbeide prosessorientert med å utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Her er altså kreativitet og fantasi eksplisitt skrevet inn som noe læreren må legge til rette for slik at elevene utvikler kompetansen sin i faget. I det hele tatt vektlegger disse tekstene i stor grad elevaktivitet, og praktisk arbeid fremheves også som føring i denne teksten. Elevene skal altså være aktive både fysisk og mentalt. I Ordriket 6 har vi, både i elevbøkene og i lærerveiledningen, laget mange og varierte oppgaver som krever at elevene må bevege seg og bruke sansene sine i læringsarbeidet i tråd med føringene fra vurderingsteksten i norskplanen etter 7. trinn.

Grunnleggende ferdigheter og Ordrikets kapittelstruktur I LK20 er de grunnleggende ferdighetene som ble innført med LK06, videreført. I Ordriket har vi innlemmet arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i strukturen i verket. Hvert kapittel inneholder et delkapittel for hver av de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, muntlige ferdigheter og å kunne skrive, henholdsvis kalt Leseriket, Taleriket og Skriveriket. I tillegg har vi delkapittelet Språkriket, der elevene får arbeide med rettskriving og språkkunnskap. De digitale ferdighetene utvikles blant annet gjennom arbeid med Ordrikets skriveverktøy og språkøving, i tillegg til oppgaver som blant annet legger opp til bruk av tekstbehandlingsprogram, digitale ordbøker, digitale presentasjonsverktøy og informasjonssøk på internett. Ordriket har oppgaver som innebærer at elevene selv skal lage egne sammensatte tekster der de skal bruke digitale verktøy. I tillegg har Ordriket oppgaver som omhandler digital dømmekraft og kritisk tilnærming til det elevene finner på internett. Dette er en viktig del av digitale ferdigheter i LK20.

Velkommen til Ordriket!

Ordriket og kompetansemålene i norskplanen Ordriket er utviklet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. I Ordriket har vi brutt ned læreplanmålene i mer konkrete læringsmål og formulert dem på en måte som gjør at elevene selv kan forstå dem. De aktuelle målene finnes innledningsvis i hvert rike i elevbøkene. Oversikten nedenfor viser forholdet mellom læreplanmålene etter 7. trinn og målene i Ordriket 6. KOMPETANSEMÅL ETTER 7. TRINN

ORDRIKET 6

Lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales

Leseriket kapittel Taleriket kapittel Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster

Leseriket kapittel 1, 3, 5 Taleriket kapittel Språkriket kapittel 1 Skriveriket kapittel 3

Bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler

Leseriket kapittel Taleriket kapittel 2, 4 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier

Leseriket kapittel 3 Taleriket kapittel Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Leseriket kapittel Taleriket kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og frem stillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

Leseriket kapittel 1, 2, 3 Taleriket kapittel 1, 2, 3, 5 Språkriket kapittel 1, 2 Skriveriket kapittel 1, 2, 3

Beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Taleriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Lærerveiledning 6

Gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

Leseriket kapittel Taleriket kapittel 3 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel

Bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster

Leseriket kapittel Taleriket kapittel Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 Skriveriket kapittel

Utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5 Taleriket kapittel 3, 5 Språkriket kapittel Skriveriket kapittel 1, 3, 4, 5,

Prøve ut skriving av tekster på sidemål

Språkriket kapittel 6 Skriveriket kapittel

Sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

Leseriket kapittel Taleriket kapittel Språkriket kapittel 2, 3, 4 Skriveriket kapittel

Utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

Leseriket kapittel Taleriket kapittel Språkriket kapittel 4 Skriveriket kapittel

ELEVBØKENE De to elevbøkene inneholder fem kapitler hver. Hvert kapittel følger den samme oppbyggingen og inneholder disse delene: • kapittelåpner med illustrasjon og spørsmål til samtale • kort introduksjon til temaet for kapittelet • delkapittelet Leseriket, med gjennomgang av lesestrategi, lesetekster og oppgaver • delkapittelet Taleriket, med vekt på muntlige ferdigheter • delkapittelet Språkriket, som gir en innføring i språklige emner • delkapittelet Skriveriket, med gjennomgang av eksempeltekst, skrivestrategi og skriveoppgaver • «Dette vil jeg samle på», som inneholder oppsummerings- og refleksjonsoppgaver

Kapittelåpner og temaside I hvert kapittel vil elevene møte et nytt tema. Åpningsbildet til kapittelet er første møte med temaet. Illustrasjonen fungerer som igangsetter og utgangspunkt for en innledende samtale. Spørsmålene på høyre side kan gjøres individuelt,

men tanken er at elevene bør tenke høyt og lære av hverandre. Gjennom samtale blir elevenes førforståelse aktivert, og klassen får et felles utgangspunkt før arbeidet med kapittelet begynner. Kapittelåpneren vil dessuten trene elevenes evne til å lese og forstå bilder og illustrasjoner. Kapittel åpneren kan også brukes som utgangspunkt for andre aktiviteter. Man kan for eksempel bruke bildet som utgangspunkt for skriving eller arbeid med muntlige fortellinger, eller la klassen arbeide kreativt med å skape egne bilder etter at de har lest en tekst. Hvert kapittel starter med en kort innledning. Innledningen viser at temaet er relevant for elevenes egen hverdag, og fungerer dermed som en viktig motivasjonsfaktor og kontekstualisering. Temaet er utgangspunkt for lesetekster i Leseriket, muntlige ferdigheter i Taleriket, øvinger i Språkriket og tekstskriving i Skriveriket. Etter myldrebildet møter elevene en temaside der temaet for kapittelet utdypes, blant annet ved at sentrale ord i kapittelet blir definert for elevene, og elevene skal gjøre oppgaver som tar dem inn i temaet for kapittelet.

Velkommen til Ordriket!

Leseriket Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i norskfaget innebærer blant annet «å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). På 6. trinn har vi lagt opp til at elevene skal jobbe mye med begrepsforståelse og ordforråd. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barne litteratur i lesebøkene, men kjente klassikere for barn er også representert. Gjennom å lese tekstene i Leseriket vil elevene møte et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å oppleve. Tekstene i Leseriket henger sammen med det overordnede temaet for kapittelet de står i, de er altså ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige sjangre, som bildebøker, dikt, saktekster, eventyr, tegneserier og fortellinger. De ulike tekstene har flere viktige funksjoner, blant annet skal de gi lesetrening, leselyst og leseopplevelser. Videre skal elevene gjennom å lese og arbeide med tekstene utvide ord- og begrepsapparatet og bli vant til å bruke lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. I Ordriket introduserer vi en lesestrategi for hvert kapittel. Disse presenteres senere under overskriften «Lesestrategier». Leseriket inneholder også oppgaver til tekstene. Oppgavene i Leseriket er delt inn i Ord i teksten, Huske og Tenke. Denne inndelingen gjenspeiler henholdsvis de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Rammeverk for nasjonale prøver (Utdanningsdirektoratet, 2017): • å hente ut informasjon • å sette sammen og å analysere informasjon • å reflektere Ord i teksten er oppgaver som alle handler om ordforståelse og arbeid med begreper. Å bygge et rikt ordforråd er et av de viktigste bidragene til elevenes leseforståelse. I Ordriket er vi særlig opptatt av at elevene skal utvikle begrepsdybde, og oppgavene under denne kategorien er varierte, slik at elevene skal jobbe med ord og begreper på mange forskjellige måter. Mange av Ord i tekstenoppgavene kan arbeides med før lesing av teksten. Det er mulig å gjøre flere av oppgavene muntlig hvis læreren ønsker det. Huske-oppgaver er knyttet til å hente ut informasjon fra teksten. Dette er den enkleste formen for leseforståelse og går i sin helhet ut på å huske og å finne tilbake til det en

Lærerveiledning 6

har lest. I Tenke-oppgavene skal elevene reflektere over det de har lest. Denne kategorien gir elevene anledning til å tenke videre og analysere informasjon fra teksten. Noen tenkeoppgaver er markert som Tenk kritisk. Dette er oppgaver som særlig øver den kritiske tilnærmingen til tekst. Lesetekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene letter leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjelpe deg som lærer til å sette søkelys på arbeid med ord. Mot slutten av de fleste kapitlene kommer en tekst som er på et høyere nivå. Disse tekstene egner seg godt for høytlesing i klassen eller hjemme. Vi ønsker at flest mulig av tekstene i Ordriket skal være fellestekster. For at så mange som mulig skal være en del av det samme lesefellesskapet, har vi laget såkalte «øv-tekster» av flere av tekstene i elevboka. Disse er markert med egne bokser og et «øv»-ikon. Øv-tekstene kan være korte sammendrag av hovedinnholdet eller viser utdrag av teksten slik at de elevene som trenger kortere og enklere lesetekster, kan lese disse. Vi har også laget noen forenklede tekster til hvert kapittel. Dette er varianter av lesetekstene som ligger på nivå mellom øv-tekstene og selve teksten. Disse er ment som en hjelp for læreren i arbeidet med å tilpasse leseundervisningen. Du finner disse på kopioriginaler i lærerveiledningen. Samtidig er det viktig å minne om at tekster kan leses på ulike måter. Hvis tekstene oppleves som avanserte for det nivået eleven er på, bør en legge til rette for korlesing eller parlesing eller oppfordre foresatte til å lese andre halvdel av teksten høyt for barnet hvis teksten er lekse. De fleste av de sterke leserne vil få nok utfordringer i elevboka, men vi introduserer også tilleggslitteratur eller tips til videre lesing i elevbøkene. Disse tipsene er markert med «Les mer» og et bilde av de aktuelle bøkene.

Lesestrategier Elevene blir i hvert kapittel introdusert for en strategi de kan ta med seg når de skal lese kapittelet. Introduksjonen til lesestrategien i elevboka er kortfattet og ment for elevene. De ulike lesestrate giene som presenteres i Ordriket, kan deles inn i hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og overvåkingsstrategier. • Hukommelsesstrategier er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet. • Organiseringsstrategier hjelper elevene med å organisere tekstinnholdet.

• Utdypingsstrategier hjelper elevene til å gjøre tekstinnholdet til sitt eget. Det kan de gjøre ved å lese kritisk og ved å koble ny tekstinformasjon til det de allerede vet fra før. • Overvåkingsstrategier hjelper elevene med å kontrollere egen lesing. I Ordriket 6 arbeider vi spesielt med følgende lesestrategier: • beskriv det du ser for deg når du leser • still spørsmål til teksten • lag tankekart • lag tokolonnenotat • skriv nøkkelord Å beskrive eller tegne det en ser for seg når en leser virkeliggjør bildene vi danner i hodet når vi leser. Bildene elevene tegner, kan konkretisere en tanke, hjelpe elevene å huske, la elevene sette sitt særpreg på lesingen og særlig hjelpe elever som er sterkt visuelle i lesingen. Å stille spørsmål til teksten er en god måte å være kritisk på. Ved å bruke denne lesestrategien øves elevene i å lese mot teksten, og de blir bevisste på at en kan stille spørsmål til enhver skrevet tekst. Lag tankekart er en lesestrategi som både hjelper elevene å huske og å organisere det de leser. Vi råder også elevene til å bruke tankekart for å samle assosiasjoner de får når de leser teksten. Tankekartene kan være enkle, eller elevene kan bli vist hvordan de kan bygge ut tankekartene med nivåer som for eksempel kan være ordnet etter fargekoder. Elevene skal skrive nøkkelord, ikke sammenhengende tekst, i tankekartet. Tokolonnenotat hjelper eleven til å både huske, tenke over og organisere innholdet. Eleven lager tokolonnenotat ved å dele et ark inn i to kolonner, der venstre kolonne er forbeholdt ordet som trenger forklaring eller utdyping, og høyre kolonne er forbeholdt selve forklaringen eller utdypingen. I elevboka skriver elevene tokolonnenotat både for å få oversikt over personer og over viktige ord og hendelser. Å skrive nøkkelord har mange likhetstrekk med å skrive tankekart. Elevene må øve seg på å skille ut viktig informasjonen og notere denne i stikkordsform. Med nøkkelord kan en enkelt oppsummere en tekst for andre. Du som lærer får god hjelp til å modellere lesestrategien i hvert kapittel av lærerveiledningen. Der gir vi også eksempler på utvidet bruk av strategiene.

Taleriket Å kunne uttrykke seg muntlig i norskfaget innebærer «å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Elevene skal kunne «uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne». Læreplanen slår videre fast at «norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal elevene øve på ulike sider ved muntlig kommunikasjon. Taleriket har en fast struktur i hvert kapittel. Først presenteres målene for oppgavene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forklarer ferdigheten som skal øves. Deretter kommer oppgavene. Noen er individuelle, andre skal gjøres i grupper. Dette er forklart i oppgaveteksten. Til sammen sikrer oppgavene i Taleriket at muntlighet som grunnleggende ferdighet blir ivaretatt. Følgende temaer arbeides med på 6. trinn: KAPITTEL/EMNE

FERDIGHETER SOM TRENES

1 Opplesing

• lese høyt med tydelig og klar stemme • lese med innlevelse

2 Rollespill

• være i rolle • tilpasse kroppsspråk, stemmen og ordvalg til rollen • lytte til de andre som er med i rollespillet

3 Muntlig reportasje

• stille spørsmål • lytte til andre • tilpasse seg talesituasjonen

4 Diskusjon

• formulere egne meninger • begrunne og argumentere for egne meninger • lytte til andres meninger

5 Enkét

• presentere

Velkommen til Ordriket!

Språkriket I Språkriket arbeider elevene med utforsking av språkets system i bruk og variasjon på tvers av språk og talemål samt rettskriving og grammatikk. Målet er å gi dem kunnskaper om hvordan språket er bygget opp, regler for hvordan språket brukes i skrift og å bevisstgjøre elevene på forskjeller mellom tale og skrift for at de også skal utvikle gode holdninger og aksept for språklig variasjon og endring. Elevene skal lære ord og begreper som gjør dem i stand til å snakke om språket i egne og andres tekster. Følgende emner blir gjennomgått på 6. trinn: Språkstruktur

• ordbetydning • å bruke ordbok • nynorsk og bokmål

Ordklasser

• • • • •

Rettskriving

• kj-lyd og sj-lyd • stumme konsonanter

adjektiv pronomen determinativ verb substantiv

Elevene vil ha arbeidet med flere av emnene på småtrinnet. Det kan derfor være mye å hente på å aktivisere elevenes forkunnskaper. Fremstillingen av ordklassene legger fortsatt størst vekt på det konkrete og funksjonelle, ved at ordklassene blir definert ut fra hva ordene betyr, og hva de brukes til. Det funksjonelle aspektet ved ordklassene kommer også tydelig frem gjennom vektlegging av ordklassen i bruk. Forklaringer av ordklasser tar derfor oftest utgangspunkt i eksempler som viser ordklassen i faktisk bruk. Samtidig blir det nå lagt større vekt på morfologiske egenskaper, altså bøying, men bøying blir først og fremst forklart ut fra hva bøying gjør med betydningen av et ord. Flere av emnene vil bli repeterte og utvidet på senere klassetrinn. Det er en klar progresjon i oppgavene i Språkriket. Hvert rike åpner med enkle oppgaver som skal gjøre elevene kjent med nye begreper og regler. Etter hvert blir oppgavene mer komplekse. På alle nivåer vil oppgavene ha bildestøtte. Det er ikke slik at alle elever trenger å gjøre alle oppgaver i hvert kapittel, men noen elever trenger mye tid til mengdetrening for å bli trygge på det nye stoffet. Kopioriginalene og språkøvinger på nettet gir tilgang til en rekke ulike typer oppgaver som kan gi mengdetrening på ulike nivåer. Det kan dreie seg om kryssord og rebuser, spill eller

Lærerveiledning 6

utfyllingsoppgaver. Disse oppgavene vil også sørge for at variasjonen i arbeidet blir større. Der det passer, vil språkoppgavene være knyttet til tekster fra Leseriket. Det vil si at tekstutdrag, formuleringer, tema eller ord fra lesetekstene blir brukt som eksempler eller materiale i språkoppgavene. På den måten blir språkarbeidet mer konkret og relevant for elevene. Det er et mål at elevene tar med seg kunnskapen fra Språkriket til egen lesing og skriving. Kunnskap om språkets form og oppbygging er sentralt når elevene skal utvikle seg til gode lesere og skrivere, og en slik kunnskap forutsetter at de grammatiske begrepene blir aktivt brukt. Dersom elevene lurer på betydningen av et ord i en tekst, er det mulig å trekke inn kunnskap om ordklasser eller om synonymi og antonymi. Når elevene skriver tekster selv, bør man særlig legge vekt på grammatikk og rettskrivingsregler som nettopp er gjennomgått. Ofte er emnene i Språkriket valgt for at de skal passe til sjangerarbeid, og for at det skal være enkelt å skape gode sammenhenger mellom Språkriket og Skriveriket. Samtidig som språkkunnskap er et viktig verktøy i skriving og lesing, er også språk og språksystemer spennende og fascinerende i seg selv, og det er mye man kan undre seg over når det gjelder språk. Det er sentralt at elevene også får oppleve denne siden ved språk. Snakk og filosofer derfor sammen om ord og strukturer, og utforsk både deres egne og andres måter å snakke og skrive på. Noen eksempler på spennende utgangspunkter er: • La elevene sammenligne språk. Kan de flere språk selv? Lær noen ord eller fraser på flere språk. Mange elever kan flere språk, og da kan det være fint at de får mulighet til å vise kompe tansen de har på disse språkene. Her er det viktig å være åpen for det elevene selv forteller, og det er mindre viktig at alt er grammatisk riktig. Poenget er utforsking og vektlegging av elevenes språklige ressurser. • La elevene fortelle om alle språk og talemål de møter i løpet av en dag. Hvilke språk hører elevene når de ser på TV/internett? Hvilke språk snakker de hjemme? Snakker de samme språk med alle i familien? Er det noen som har et hemmelig språk? Er det noen som bruker flere språk i samme setning? • Bruk elevenes språkkompetanse, og gå på jakt etter lyder, ord og fraser som ligner, eller som er ulike. Sammenlign også det latinske alfabetet med andre alfabeter.

• La elevene lage sine egne kodespråk, for eksempel ved å forskyve bokstavene i alfabetet eller ved å sette inn ekstra stavelser eller lyder i ord. • Ordet fisker kan være både et substantiv og et verb. Finnes det flere slike ord som både kan være verb og substantiv? Hvordan klarer vi å forstå forskjellen? • Ved å legge endelsen -ete til et substantiv kan vi lage et adjektiv. Rot – rotete, pus – pusete, fille – fillete. Kommer du på flere slike ord? Kan du lage noen helt nye ord på denne måten? • Kommer du på andre endelser som kan lage nye ord? (-ing, -het …) • Til hvert kapittel har vi i tillegg prioritert kopioriginaler som trener videre på emnet i Språkriket. Disse kopioriginalene tilbyr mengdetrening og variasjon. På ordriket.no ligger Språkøvingen som er en samling digitale grammatikkoppgaver som egner seg fra 3. trinn og oppover. Se mer under presentasjonen av ordriket.no.

Skriveriket Skriveriket dekker den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive. I norskfaget innebærer denne grunnleggende ferdigheten «å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster» (Kunnskapsdepartementet, 2019. Å lage sammensatte

tekster inngår også i skriving i norskfaget. Gjennom arbeidet med Ordriket på 6. trinn kommer elevene til å skrive mange forskjellige typer tekster i ulike sjangre, både sakpregede og skjønnlitterære. I introduksjonen til Skriveriket gis en kort beskrivelse av teksttypen elevene skal skrive. I tillegg får elevene hjelp av en skrivestrategi tilpasset kapittelet. En skrivestrategi kan forstås som en arbeidsmåte som kan hjelpe elevene til å komme i gang med, planlegge eller gi støtte til skrivingen. Elevene får også god hjelp av skriverammer som de kan velge å følge hvis de vil. Følgende skrivestrategier blir gjennomgått på 6. trinn: • Skrive etter skriverammer • Skrive etter eksempeltekst • Skrive ut fra notater og stikkord • Bruke hjelpespørsmål Mønstertekster viser konkret hva elevene skal øve på, og hvordan de kan skrive tekstene sine. Mønstertekstene fungerer som modeller for skrivingen og er ment å være gode eksempler på hvordan en tekst i den utvalgte sjangeren kan skrives. Tidlig kjennskap til sjangerkjennetegn kan gjøre både svake og sterke skrivere tryggere i egen tekstproduksjon. Særlig vil mønstertekster være gode for svake skrivere som vil få hjelp til å komme i gang med skrivingen. I hvert skriverike blir elevene introdusert for en ny sjanger. Det er lagt vekt på varierte oppgaver i et bredt spekter av sjangre for å øke elevenes skrivemotivasjon.

DIGITALE BØKER (D-BØKER) D-bøkene er en digital versjon av elevbøkene. De kan brukes i klasseromsundervisning, på lerret og smarte tavler eller av elevene selv på PC og nettbrett. Lesebøkene har innspilt lyd. D-bøkene kan brukes slik: For læreren: • Læreren kan få boka opp på storskjerm slik at man kan lese tekstene sammen og markere ord i teksten. • Klassen kan få høre innlest tekst høyt i klasserommet. • Man kan raskt finne frem til riktig oppslag gjennom søkefunksjonene i innholdsfortegnelsen.

For eleven: • Elever med lesevansker kan få lydstøtte mens de leser. • Elever som har norsk som andrespråk, kan øve på diksjon og tonefall ved å høre teksten flere ganger. • Elever som har norsk som andrespråk, kan slå opp ord i integrert ordliste på morsmålet. • Alle elever kan lage sine egne notater og ordbanker.

Velkommen til Ordriket!

ORDRIKET.NO På nettressursen ordriket.no finnes det ressurser til både elever og lærer. Nettressursen er felles for 1.–7. trinn, med én inngang per årstrinn. Nettressursen har den samme strukturen som i bøkene og er delt inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Der finner elevene stoff og oppgaver som blant annet øver de digitale ferdighetene og gir mengdetrening, variasjon og differensiering. Nettressursen er plattformuavhengig og universelt tilrettelagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og nettbrett og er tilpasset elever som trenger særskilte tilpasninger (lyd- og lesestøtte). På ordriket.no ligger også Språkøvingen og Skriveverktøyet. Ordrikets språkøvingsoppgaver tilbyr oppgaver til alle de språklige emnene som gjennomgås i Ordriket 1–7. Her får elevene mengdetrening på alle nivåer. Språkøvingen passer fra 3. trinn og oppover. Til de mest sentrale emnene finnes det mange oppgaver. Elevene må derfor gjøre noen valg for å komme frem til de oppgavene som passer best for hver enkelt. Hvis emnet er substantiv, kan elevene velge å jobbe med bestemte undertemaer, for eksempel egennavn og fellesnavn eller substantivbøying. Eller de kan velge å jobbe med substantiv på et bestemt nivå. Da er alle oppgavene delt inn i fire nivåer. Nivådelingen er gjort uavhengig av eleve nes alder. Oppgavene er altså delt inn etter hvor komplekse de er. Oppgaver på nivå 1 tar opp helt

Lærerveiledning 6

grunnleggende aspekter ved ordklassen substantiv og er tenkt for dem som starter opp med emnet. På nivåene 2 og 3 inkluderes stadig flere delemner, og på nivå 4 finnes det oppgaver som utfordrer de elevene som har kommet lengst. Underveis ligger det alltid spesialtilpasset hjelp tilgjengelig. På ordriket.no finner du også Ordrikets skriveverktøy. Skriveverktøyet hjelper elevene med å skrive tekster i ulike sjangre. Verktøyet passer fra 4. trinn og oppover. I verktøyet får elevene veiledning og støtte i alle faser av skriveprosessen. I forberedelsesfasen kan elevene velge mellom eksempeltekster på tre forskjellige nivåer. De kan også se nærmere på oppbyggingen til den enkelte sjangeren. Deretter kan elevene velge sin egen oppgave og få tips til hvordan de kan komme i gang med teksten sin. Underveis skriver elevene inn i egne rammer for hver del av teksten. De har også tilgang til en verktøykasse med tips og ideer. I skriveprosessen kan teksten lastes ned som et html-dokument og lagres på eget område. Deretter kan elevene laste teksten opp i verktøyet igjen for å fullføre den. På ordriket.no ligger det også en rekke ressurser til læreren. Kopioriginalene ligger som PDF-er som kan lastes ned og skrives ut. Det samme gjør de forenklede tekstene og modelleringstekstene til lesestrategiene. I tillegg finnes det forslag til årsplaner og leseplansjer til begynneropplæringen.

LÆRERVEILEDNINGEN Lærerveiledningen består av tre deler. Ved siden av innledningsdelen, er det en detaljert gjennomgang av hvert av de ti kapitlene i Ordriket 6 i tillegg til en samling kopioriginaler.

Kapittelgjennomgang Kapittelgjennomgangen gir læreren en faglig begrunnelse for innhold og arbeidsmåter i Ordriket 6. I tillegg får læreren forslag til konkrete arbeidsmåter og tanker om hvordan arbeidet kan tilpasses, differensieres og utvides. Hvert kapittel i lærerveiledningen inneholder introduksjonssider med kapitteloversikt, og så kommer kommentarer til de enkelte rikene. Til slutt får læreren tips til vurdering. Introduksjonssidene gir læreren en enkel oversikt over kapittelet. Her finnes det oversikt over tilhørende kopioriginaler og digitale ressurser og forslag til flere bøker elevene eller klassen kan lese. Introduksjonssidene gir også forslag til hvordan en kan arbeide med hvert enkelt kapittel. Videre er det en faksimile av kapittelets myldrebilde med tilhørende spørsmål. Læreren får konkrete forslag til hvordan myldrebildet kan brukes som en introduksjon til kapittelet. Det kan også være forslag til forskjellige måter å arbeide med myldrebildet på underveis i kapittelet. Omtalen av Leseriket inneholder en oversikt over målformuleringer og har en gjennomgang av lesestrategien med eksempeltekst og modelleringsforslag. Videre kommer det en kommentar til de enkelte tekstene, med tilhørende oppgaver. Her er det blant annet gitt forslag til hvordan du kan skape førforståelse for teksten, og til hvilke ord og begreper det kan være naturlig å snakke om underveis. Omtalen av Taleriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den muntlige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene og ideer til videre aktiviteter. Omtalen av Språkriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av det grammatiske emnet for kapittelet eller den språklige ferdigheten som øves. Videre kommer det kommentarer til enkeltoppgaver, en gjennomgang av emner som kan være problematiske for andrespråkselevene, og ideer til videre aktiviteter. Omtalen av Skriveriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av sjanger og skrivestrategi. I tillegg inneholder

Skriveriket kommentarer til oppgavene, gjerne med forslag til differensiering. Vurdering er den siste siden i hver kapittelgjennomgang. Siden inneholder konkrete forslag til hvordan elevene kan vurderes innenfor hvert av rikene. Her blir det også henvist til aktuelle kopi originaler og aktuelle sider i elevbøkene. Les mer om vurdering på neste side.

Kopioriginalene Bakerst i lærerveiledningen står det en samling kopioriginaler. En fullstendig liste over disse finnes på side 106. Kopioriginalene inneholder blant annet forenklede tekster og flere oppgaver til de enkelte kapitlene. Kopioriginalene finnes også på lærerressursen på ordriket.no som PDF-filer. Forenklede tekster For at alle elevene i klassen skal få nok lesestoff på sitt nivå, har vi forenklet noen av tekstene i leserikene. Tekst og tanke Kopioriginal 1 Tekst og tanke er ment å kunne være et fast innslag i hvert kapittel. Formålet med Tekst og tanke er: • å trene elevenes håndskrift • å legge til rette for at elevene skal få reflektere over og grunngi egne tekstvalg Elevene blir bedt om å skrive av en liten tekst eller en del av en tekst de liker godt, fra kapittelet i elevboka. Elevene velger selv tekst, og teksten skal skrives pent på linjer. Ved avskrift slipper elevene å tenke på tekstinnholdet og kan konsentrere seg om å skrive pent og tydelig. Etterpå skal elevene skrive noen setninger om hvorfor de valgte nettopp dette tekstutdraget. Da får de trent på å ytre egne meninger og begrunne tekstvalg. Denne oppgaven kan enkelt tilpasses hver elev. Noen elever kan skrive en setning, mens andre elever kan skrive hele tekststykker. Grammatikk og rettskriving Til hvert kapittel finnes det kopioriginaler med språkoppgaver. Disse vil være tilknyttet temaet for Språkriket i det aktuelle kapittelet og tilbyr mengdetrening og variasjon. Ytterligere oppgaver finnes i Språkøvingen på ordriket.no.

Velkommen til Ordriket!

VURDERING Som hjelp til å vurdere om elevene har nådd målene i de enkelte kapitlene og rikene, tilbyr Ordriket 6 følgende ressurser: • «Dette vil jeg samle på» i hvert kapittel i elev bøkene • Vurderingssidene i Lærerveiledning 6 • Vurdering av elevens leseferdighet (KO 2) • Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (KO 3) • Vurdering av elevens skriftlige ferdigheter (KO 4) • Egenvurdering av lesing (KO 5) • Elevens egen tekstvurdering (KO 6) • Kameratvurdering (KO 7) I lærerveiledningen finnes det til hvert kapittel en side som gir oversikt over vurderingsmaterialet, og en hjelp til hva en som lærer skal se etter i vurderingen av måloppnåelse. Kopioriginal 2 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes leseferdighet med jevne mellomrom. Dette skjemaet gir en god oversikt over elevenes lesekompetanse, både med hensyn til ordforståelse, avkoding, bruk av lesestrategi og aktivering av forkunnskaper. Utover denne kartleggingen vil oppgaveløsningen i Leseriket være en god indikator på elevenes leseforståelse. Kopioriginal 3 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes muntlige ferdigheter. Skjemaet inneholder observasjonsspørsmål knyttet til generelle muntlige ferdigheter (blikk-kontakt, stemmebruk o.l.) og mer spesifikke observasjonsspørsmål som er avhengige av hvilken type muntlig ferdighet som øves. Vurderingssiden til hvert kapittel i lærerveiledningen gir råd om hvilke kriterier som bør vektlegges spesielt etter arbeidet med det aktuelle Taleriket. Når det gjelder vurdering av elevenes språklige ferdigheter, er kapittelmålene i Språkriket brutt ned til punkter som indikerer god måloppnåelse. I vurderingen er det viktig at du som lærer legger merke til hvilke mål elevene mestrer. Mål som dreier seg om forståelse, forklaring og bruk, er mer krevende enn mål som går ut på å gjenkjenne og huske. I tillegg til å vurdere hvordan elevene løser oppgavene i kapittelet, er det viktig å merke seg hvordan de overfører kunnskapen til andre

Lærerveiledning 6

områder. Følg med på hvordan elevene løser de språklige oppgavene i Leseriket, og i hvilken grad de overfører kunnskap fra Språkriket til arbeid med egne tekster. Kopioriginal 4 er et generelt vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes skriveferdigheter. Dette må ses i sammenheng med vurderingssiden til hvert enkelt kapittel, der læreren får konkrete råd om vurdering av sjangre og teksttyper. Et viktig poeng er at læreren kommer tidsnok inn og vurderer teksten underveis i prosessen, ikke bare til slutt. Utgangspunktet for vurderingen er målformuleringene i det enkelte skriveriket. I tillegg er det naturlig å sette søkelys på temaene i Språkriket. Hvis temaet der er dobbel konsonant, bør elevene få tilbakemelding på hvordan de mestrer dobbel konsonant i tekstene sine. Egenvurdering er viktig for å få informasjon om hvor elevene står i læringsprosessen. Da får de reflektere rundt og bli mer bevisste på egen lesing, skriving og fremføring og på om de har nådd sine læringsmål. Kopioriginal 5 er et egenvurderingsskjema for lesing. Kopioriginal 6 er et egenvurderingsskjema for tekster. Det kan elevene bruke til å sammenligne sine egne tekster med de kriteriene som er satt opp på forhånd, slik at de kan vurdere om de bør endre strategi, eller om de har valgt en strategi som hjelper dem til å nå målene. I tillegg til å vurdere seg selv skal elevene læres opp i å gi respons til hverandre, såkalt kameratvurdering. Kopioriginal 7 er et skjema for kameratvurdering av tekst. Dette skjemaet ligner skjemaet for egenvurdering. Den viktigste og beste måten å danne seg et bilde av elevenes kompetanse på er gjennom den daglige kontakten med dem i klasserommet. Bruk jevnlig litt tid til å notere elevenes mestring og fremskritt og hva de har vanskeligheter med. Skjemaer og punkter kan gi deg en viss kontroll og oversikt, men det er du som lærer som må sette den informasjonen disse verktøyene gir, inn i en større sammenheng. Snakk med elevene om hva som skal til for å bli bedre, og hjelp dem til å utvikle et metaspråk om vurdering. Gjennom systematisk arbeid med vurderings kriterier vil elevene vite hva som skal læres, hva som forventes av dem, og hva som skal til for at de skal utvikle seg og oppnå gode resultater.

Vurdering av lesing Når læreren skal vurdere elevenes leseforståelse, vurderer læreren hvordan elevene agerer overfor ukjente ord i teksten, tekstens ulike modaliteter og egen bakgrunnskunnskap. Det sier nettopp noe om elevenes evne til å samhandle og utvinne mening i teksten (jf. definisjonen av leseforståelse). For å vurdere elevenes leseforståelse, kan kopioriginal 2 være en hjelp for å strukturere vurderingen. Det er meningen at læreren har ett slikt skjema per elev, og i skjemaet er det rom for tre ulike vurderingssituasjoner. Vurderingen er delt i leseaktiviteter før, under og etter selve lesingen. Det er mest ideelt om læreren vurderer eleven i en én-til-én-situasjon eller i en veiledet lesegruppe med få elever slik at han enklere får tilgang til de ulike elevenes leseferdigheter. Under elevenes lesing kan læreren vurdere om eleven leser nøyaktig, med flyt og med naturlige pauser. Naturlige pauser og innlevelse kan gi en god indikasjon på at eleven føler seg trygg på tekstinnholdet. En god flyt og korrekt uttale kan avdekke at eleven er sikker på ordene, samtidig som en skal være oppmerksom på at avkodingen kan være innøvd for å kompensere for elevens manglende forståelse. Hvorvidt leseforståelsen blir hindret av ukjente ord i teksten, kan avdekkes hvis eleven nøler og stopper opp ved ord. Manglende førkunnskaper kan komme til syne hvis eleven viser manglende forståelse i samtale før eller like etter tekstlesing. I den sammenheng er det en

viktig presisering at det er en sentral læreroppgave å sette elevene på sporet av teksten de skal lese, og i best mulig grad sørge for at eleven får aktivert egne førkunnskaper. Den uformelle vurderingen læreren kan gjøre gjennom observasjon og ved å lytte til elevens lesing, kan best kompletteres med en samtale om teksten. Det er da eleven kan sette ord på det han har lest, og det han har forstått, stille spørsmål og slik være aktiv etter endt tekstlesing. De fire spørsmålene etter tekstlesing innebærer en samtale mellom lærer og elev eller mellom lærer og en liten gruppe elever.

Vurdering av elevens språklige ferdigheter På vurderingssiden til det enkelte kapittelet i lærerveiledningen er kapittelmålene i Språkriket brutt ned til punkter som indikerer god målopp nåelse. I vurderingen er det viktig at du som lærer legger merke til hvilke mål eleven mestrer. Mål som dreier seg om forståelse, forklaring og bruk, er mer krevende enn mål som går ut på å gjenkjenne og huske utenat. I tillegg til å vurdere hvordan eleven løser oppgavene i kapittelet, er det viktig å merke seg hvordan hen overfører kunnskapen til andre områder. Følg med på hvordan eleven løser de språklige oppgavene i Leseriket, og i hvilken grad eleven overfører kunnskap fra Språkriket til arbeid med egne tekster.

ELEVER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK I norske klasserom er det stadig flere elever som vokser opp med flere språk og har norsk som sitt andrespråk. Mange av disse elevene behersker norsk språk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger tettere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter. Andrespråkselevene utgjør en svært heterogen elevgruppe og vil møte ulike utfordringer i tilegnelsen av norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene til eleven.

Fokusområder De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor

generelt viktig å legge til rette for at elevene opplever positivitet knyttet til det å være flerspråklig og til de språkene de kan. I tillegg kan det i arbeidet med flerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevens lytte- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være nyttig å være spesielt oppmerksom på bøyingssystem og uttale.

Ordforråd Mange flerspråklige elever strever med leseforståelsen på grunn av begrensninger i ordforrådet. Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet sjetteklassinger bruker når de snakker sammen, er relativt enkelt. Det er derfor svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

Velkommen til Ordriket!

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for elevene, og det blir lettere å forstå og huske de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunkter for å gå på ordjakt. Sørg for at nye ord blir forstått og repetert, slik at elevene husker ordene. Hjelp også elevene med å se hvordan ord er bygd opp og hvordan de kan lage ord selv ved bruk av sammensatte ord. Aktuelle arbeidsmåter er: • å være et godt språklig forbilde. Hjelp elevene ved å sette ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør • å la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv. • å arbeide med bildestøtte til tekst • å la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr • å arbeide med synonymer og antonymer • å arbeide med homonymer • å arbeide med over- og underbegreper • å finne sammensatte ord i tekster • å lage og bruke sammensatte ord • å lage bildeordlister • å arbeide tematisk • å sørge for at elevene leser mye, også hjemme Vær bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det lettere å utvikle ordforrådet på norsk. Gjør også foreldrene oppmerksom på dette, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet.

Muntlige ferdigheter: uttale og lytteferdighet Skriftspråket vårt baserer seg på lydsystemet. Derfor er det grunnleggende å kjenne det norske lydsystemet godt og mestre både uttale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne uttale og oppfatte forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u, e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler. Det kan være vanskelig å oppfatte både for elever med norsk som andrespråk og som førstespråk. Norsk er også et språk med mange konsonantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, sprett) og opptil fire etter kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse å forenkle slike lydstrukturer når barna snakker og skriver. Det vil si at lyder faller bort (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst). Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også

Lærerveiledning 6

tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfatte alle lydene og rekkefølgen på lydene. Når en øver lytte- og uttaletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og pil – bil er eksempler på slike ord, men det kan også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord. Ordene kan en bruke i ulike former som for eksempel diktat eller ordlotto. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende, lydene i språket ekstra oppmerksomhet, noe som kan stimulere til videre språkutvikling. Det er alltid gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan, og særlig morsmålet sitt/morsmålene sine.

Grammatikkferdigheter og bøyingssystem I norsk bøyer vi som oftest ord ved å legge til lyder i slutten av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanskelig å oppfatte alle disse forskjellige endelsene. Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying i gjennomgangen av de ulike ordklassene, og legg gjerne da ekstra trykk på endelsen for å gjøre endelsen enklere å oppfatte. Det kan også hjelpe å jobbe med uttale av bøyde ord for å trene på å høre endelsene. Så langt det er mulig, bør en konkretisere innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gutt og to gutter ved å tegne antallet. Få frem forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsuttrykk som i dag og i går osv. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne tekster og i muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med uttrykk som i går, i dag og i morgen.

Referanser Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Utdanningsdirektoratet (2017). Slik ble læreplanene utviklet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ lareplanverket/fagfornyelsen/slik-ble-lareplaneneutviklet/ [lokalisert 7.6.2022] Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeverk for nasjonale prøver. https://www.udir.no/eksamen-ogprover/prover/rammeverk-for-nasjonale-prover/ [lokalisert 7.6.2021].

OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 6 Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

1 Lek med ord

Lese tekster som leker med ord Lesestrategi: beskriv det du ser for deg når du leser

Opplesing

Synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer Bruk av ordbok

Skrive dikt Skrivestrategi: bruk skriverammer

2 Fri fantasi

Lese fantasytekster Lesestrategi: still spørsmål til teksten

Rollespill

Verb Sterke og svake verb

Skrive en fantasytekst med portal Skrivestrategi: skriv etter eksempeltekst

3 Rett på sak

Lese reportasjer og saktekster Lesestrategi: lag tankekart

Muntlig reportasje

Substantiv Konkrete og abstrakte substantiv

Skrive reportasje Skrivestrategi: bruk stikkord og notater

4 Blikk for bilder

Lese og tolke bilder Lesestrategi: lag tokolonnenotat

Diskusjon

Kj-lyd og sj-lyd

Bildeanalyse Skrivestrategi: bruk hjelpespørsmål

5 Hvordan ser ingenting ut?

Lese tekster om ting å undre seg over Lesestrategi: skriv nøkkelord

Lag en enkét og presenter den

Determinativ

Lage en spørreundersøkelse og presenter med en infografikk

6 Fortell det videre

Lese eventyr og andre fortellinger Lesestrategi: gjenfortell det du har lest

Fortelle

Viktige forskjeller mellom bokmål og nynorsk

Skrive et moderne eventyr Skrivestrategi: Skriv med utgangspunkt i en annen tekst

7 Tenk selv

Lese om ulike menneskers livssituasjoner og valg Lesestrategi: skift synsvinkel

Argumentere for egne meninger

Subjunksjoner

Skrive flere versjoner av samme fortelling Skrivestrategi: tenkeskriv

8 Sitrende spenning

Lese spenningstekster Lesestrategi: lesestopp – lag hypoteser

Opplesing med lydeffekter

Adjektiv og gradbøying

Skriv en kriminalfortelling med åstedskart Skrivestrategi: lag åstedskart

9 Film på programmet

Lære hvordan film forteller en historie Lesestrategi: refleksjonslogg

Gi respons

Pronomen

Lage en film Skrivestrategi: skriv en detaljert skisse

10 Å lese et liv

Lese biografiske tekster Lesestrategi: lag tidslinje

Presentasjon av en person Gi respons

Stumme konsonanter

Skrive en biografisk tekst Skrivestrategi: lag tidslinje

Velkommen til Ordriket!

LITTERATUR FOR LÆREREN Møter med barnelitteratur (Stokke og Tønnessen (red.), 2018) gir en grundig introduksjon i lyrikk, eventyr, sakprosa, fantasylitteratur, bildeboka, krim og spenning og realistiske fortellinger for barn. Boka har et eget kapittel om litteratur i begynneropplæringen og et kapittel om bærekraftig litteraturundervisning som gir viktige perspektiver på hvordan en kan gjøre elevene oppmerksomme på naturen i barnelitteraturen. Skriveboka – innføring i skriveopplæring (Breivega og Selås (red.), 2018) gir en god innføring i elevenes kreative, fortellende og argumenterende tekster. Boka trekker også frem vurdering av skriving og ulike skrivestrategier til bruk i førskrivingsfasen. Det (nye) nye norskfaget (Blikstad-Balas og Solbu (red.), 2019) belyser hva fagfornyelsen innebærer og hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag. Ord og begreper i klasserommet (Jensen og Ulland (red.), 2020) gir en allsidig innføring i hvordan du kan arbeide med ord og begreper i klasserommet. Boka har en rikholdig metodisk del med allsidige tips til hvordan ordarbeidet kan bli variert og stimulerende i en travel lærerhverdag, og den har egne kapitler om leseforståelse, begynnereleven og andrespråkseleven.

Lærerveiledning 6

Leseforståelse i skolen. Utfordringer og muligheter (Grøver og Bråten (red.), 2021) tar for seg hvordan elever utvikler leseforståelse gjennom grunnskolen. Både leseforståelse i et begynneropplæringsperspektiv, lesemotivasjon og multimodal og kritisk lesing blir behandlet. Norskboka 1 (Nygård og Bjerke (red.), 2021) og Norskboka 2 (Bjerke og Nygård (red.), 2021) er et samlet basisverk i norskdidaktikk for 1.–7. trinn. Verket gir forskningsbasert innsikt i sentrale emner i norskfaget. Petter Larsen og Sigrid Lien: Kunsten å lese bilder. Spartacus Forlag 2008 Ole Karlsen (red.): Poesi og bildekunst. Fagbokforlaget 2011 Danbolt, Gunnar: Blikk for bilder. Norsk kulturråd 1999

NOTATER

Notater

Lek med ord

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Lek med ord

Lese tekster som leker med ord Lesestrategi: beskriv det du ser for deg når du leser

Lese dikt høyt og bruke stemmen på forskjellige måter

Ordbetydning og det å bruke ordbok

Skrive dikt Skrivestrategi: skriverammer

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Kopioriginaler

I arbeidet med kapittelet skal elevene leke med ord og bli tryggere språkbrukere. I norskfaglig sammenheng er dette en del av de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Å være en trygg språkbruker legger grunnlaget for å delta i et demokratisk samfunn og å bruke stemmen sin, både skriftlig og muntlig.

Leseriket: forenklede tekster av «Fru Andersen har hump i halen» (8) og «Presten i Nibbleswicke» (9). Språkriket: Ordbetydning (10) og (11).

Kritisk tilnærming til tekst

Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elev bøkene og en nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster.

I dette kapittelet knyttes kritisk lesing særlig til det at elevene skal beskrive det de ser for seg når de leser. For å kunne beskrive, må elevene forholde seg aktivt i forhold til teksten og stille spørsmål til den. De må se teksten og det som står der, fra ulike sider for å danne seg en mening om innholdet.

Forslag til arbeidsgang Flere fine tekster Venner av Trond Brænne og Per Dybvig (Aschehoug 2005) Krokodillesang av Arild Nyquist (Aschehoug 2003) Pling i bollen av Ingvill H. Rishøi (Cappelen Damm 2011)

Sentrale begreper leke med ord, kreativitet, dikt, ordbok

Etter å ha aktivert forkunnskap gjennom arbeid med åpningsbilde og innledningsoppslag, er det naturlig å starte med Leseriket. Gå gjennom lesestrategien sammen. Les gjerne et par tekster før dere går i gang med arbeidet med de andre rikene. I dette kapittelet tas diktet «Ugledikt III» opp igjen i en av oppgavene i Taleriket. I Skriveriket gjennomgås sjangeren dikt. Siden mange av tekstene i kapittelet er nettopp dikt, kan arbeidet med Skriveriket med fordel foregå parallelt med Leseriket. Det er ikke meningen at alle elevene skal ha lest alle tekstene, målet er at alle elevene skal finne noe som er tilpasset deres nivå.

KAPITTELÅPNING Som en innledning til arbeidet med kapittelet kan åpningsbildet brukes til å få i gang refleksjon rundt hva det vil si å leke med ord. Elevene skal lese og skrive tekster som er kreative når det gjelder form og innhold. Målet med kapittelet er at elevene skal oppleve at arbeid med ord og tekst kan være morsomt. I tillegg vil det å sette fokus på ord og ordenes form og innhold utvikle elevenes språkforståelse. I flere av diktene leker forfatterne med at det samme ordet kan ha flere betydninger, altså homonymi. I tillegg inneholder tekstutvalget også røverspråk, figurdikt, tekster som bytter ut ord, og dikt som har morsomme rim.

Lek med ord • Hva vil det si å leke med ord? • Hvordan ser du lek med ord på bildet? • Ser du forskjellige ting på bildet som heter det samme? • Vet du om noen som er gode til å leke med ord? Hvem?

66 KAPITTEL 4– SERIØST?

Åpningsspørsmål til elevene

Ord og begreper

• Kjenner du noen tekster der forfatteren leker med ord? • Kan du komme på ti ord som kan bety flere ting? • Hva er det som gjør at vi ler når noen leker med ord?

I dette kapittelet er det noen overordnede begreper som er sentrale, som for eksempel lek og kreativitet. Elevene bør kunne definere disse begrepene, men de er ikke viktige for forståelsen av tekstene i Leseriket. Kapittelet består ikke av så mange vanskelige fagord, men noen sentrale begreper er viktige for kapittelet som helhet. De sentrale begrepene kan være godt synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden.

Flere spørsmål til åpningsbildet • Finn rimord til fem ting du ser på bildet. • Finn synonymer til tre ord du ser på bildet. • Gå på jakt etter ord i bildet som kan ha to betydninger. • Hva tror dere personene på bildet tenker på?

Fordyp deg Bruk åpningsbildet som utgangspunkt for å lage et dikt. Elevene kan få skrive fritt, eller de kan bruke skriverammene fra Skriveriket i dette kapittelet. 1 – Lek med ord

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• ha lest, tenkt over og tolket ulike dikt og andre tekster som leker med ord

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

• kunne beskrive det de ser for seg når de leser

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

LESESTRATEGI: BESKRIV DET DU SER FOR DEG NÅR DU LESER Formålet med denne lesestrategien er at elevene skal trene opp evnen til å konstruere bilder i hodet mens de leser. Elevene skal beskrive det de ser for seg når de leser, enten ved å tegne eller ved å beskrive med ord, underveis eller etter lesingen. Lesestrategien passer både for sterke og mindre sterke lesere og kan differensieres ut fra elevenes nivå. Sterke lesere er ofte også sterke skrivere, og disse elevene kan få skrive mer hvis de ønsker. Mindre sterke lesere bør også skrive noe, men kan i større grad få bruke tegning og korte skriftlige beskrivelser. Under ser du gjennomgangen av lesestrategien i elevboka. På neste side finner du ytterligere en modellering av strategien. Den kan gjerne gjøres først. Eksempelet i elevboka B

LESERIKET MÅL

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • leke med ord på ulike måter • beskrive det du ser for deg når du leser

LESESTRATEGI LESESTRATEGI

Beskriv det du ser for deg når du leser Når vi leser, lager vi samtidig mange bilder inne i hodet vårt. Vi ser for oss menneskene, stedene og tingene vi leser om. Dette hjelper fantasien oss med. I dette kapittelet skal du beskrive bildene du får i hodet ditt. Det kan du gjøre ved å bruke ord eller tegne. Les gjerne teksten flere ganger slik at du er sikker på at du forstår alle ordene. Det kan være spennende å sammenligne beskrivelsene du lager, med beskrivelsene til de andre i klassen. Ofte kan de bli veldig ulike selv om teksten er den samme.

Ulykkelig baker Det bor en baker ved Ullensaker som aldri smaker på sine kaker. Han hiver deigen, for det står skrevet at man skal vente til den er hevet. Niels Chr. Geelmuyden

Her ser jeg for meg en baker som står og kaster deig i en søppelkasse mens han er lei seg.

Her ser du hvordan tegneren Finn Graff har sett for seg bakeren.

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD

1 – Lek med ord

LESERIKET

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Den store barnedåpen Det var dåp for lille Arne. Kokken sto for kjempeflausen: Da hun skulle løfte barnet, Mistet hun ham oppi sausen. Alle vet hva det betyr: Arne ble en hardkokt fyr. Gustav Lorentzen

Modellering 1 Les teksten høyt for elevene. Den finnes også digitalt på lærerressursen. 2 Fortell elevene hva du ser for deg når du har lest diktet. 3 Tegn for elevene på tavla eller vis original illustrasjonen som hører til diktet. Slik så illustratøren Harald Kolstad situasjonen for seg: 4 Etterpå viser du elevene hvordan de kan skrive dette med ord. Det er viktig å forklare elevene at de ikke alltid både skal tegne og skrive. Oppgavetekstene i Leseriket vil fortelle elevene hva de skal gjøre. Teksten din kan for eksempel se slik ut: «Jeg ser for meg en gutt som bader i varm saus inne på et kjøkken. Han ser litt tøff og barsk ut fordi det å være hardkokt kan bety å være en som tåler mye. Akkurat som et egg blir hardkokt når det koker en stund, blir en person ‘hardkokt’ når hen opplever tøffe ting. Rundt ham står kokken og noen andre folk og ser forskrekket ut, mens noen også står og ler. Rundt om på kjøkkenet henger det kjøkkenutstyr, sleiver, kjeler og slikt. Kokken har kokkedrakt og kokkelue på, de andre gjestene er pyntet til fest.» 5 Forklar elevene at dette er en måte å gjøre en tekst til sin egen på, samtidig som de vil huske teksten bedre når de har jobbet med den på denne måten. Det er fordi de må tenke gjennom teksten på nytt og kanskje også lese enkelte deler på nytt, for å få med seg det de vil tegne eller skrive.

Ideer til videre arbeid Del klassen i to. Gi den ene halvparten et dikt eller en fortelling og den andre halvparten et annet dikt eller en annen fortelling. Be dem lese teksten og tegne/skrive det de ser for seg etter å ha lest den. Når dette er gjort, kan elevene gå sammen to og to. Sett dem sammen slik at de ikke kommer sammen med en som har den samme teksten. Så skal de fortelle om sin tekst til en medelev, kun ut fra teg ningen eller den skriftlige beskrivelsen. Når dette er gjort, kan de få bytte tekst og lese hverandres dikt/fortelling, og se om de får de samme bildene i hodet som den andre fikk.

Leseriket

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Hovedtemaet i dette kapittelet er lek med ord. De fleste tekstene i kapittelet er dikt, men ikke alle. Dette fordi det i utgangspunktet er mulig å leke med ord i alle sjangre, men sjangeren som kanskje først og fremst assosieres med lek og kreativ ordbruk, er dikt. Alle tekstene i Leseriket har én oppgave knyttet til seg som har med lesestrategien å gjøre. Det er viktig å minne elevene på at denne strategien ikke bare er noe de skal gjøre med tekstene de leser på skolen; dette er en strategi de også kan bruke på tekster de møter utenfor skolen.

En baker – to dikt

Elevbok 6A side 12–15

Dette er to dikt som henger sammen på en morsom og kreativ måte. Den første teksten, «Det bor en gammel baker», er skrevet av Inger Hagerup og kom ut i 1950. Diktet er tonesatt av blant andre Finn Kalvik. Teksten «Andre boller» er skrevet av Ingvil H. Rishøi og er en oppfølger, eller som forfatteren selv sier, «en rettelse» til Inger Hagerups dikt. I Rishøis dikt dør ikke bakeren, men lever videre et helt annet sted, nærmere bestemt San Juan. I nynorskutgaven er disse diktene flyttet til etter diktet «Kåre med håret», siden disse er beholdt på bokmål.

FØR LESING

Gjør elevene oppmerksom på at det ene diktet bygger på det andre. Fortell gjerne litt om historien, at det ene diktet er fra 1950 og det andre fra 2011.

UNDER LESING

Hva er likhetene og hva er forskjellene mellom diktene? Sammenlikninger kan også gjøres før begge diktene er lest ferdige. Finn gjerne de to diktsamlingene som diktene er hentet fra på biblioteket og sammenlign illustrasjonene til diktene.

ETTER LESING

Hva er likhetene og hva er forskjellene mellom de to diktene? Er formen lik? Innholdet? Hvilket av diktene likte elevene best? Læreren kan også be elevene skrive sin egen variant av diktet, der de kommer med sin helt egne versjon av hva som skjedde med bakeren.

1 – Lek med ord

OPPGAVENE

Oppgave 2: Beskriv det du ser for deg etter å ha lest disse to diktene. Her vil det nok være best at elevene leser Hagerupversjonen først, og skriver eller tegner til den, og etterpå leser de Rishøi-versjonen og skriver eller tegner til den.

Et spørsmål om glede

Elevbok 6A side 16–17

Dette er et dikt av Gro Dahle, hentet fra diktsamlingen Jeg kunne spise en ku. Diktet er uten enderim og legger opp til at leseren skal undre seg over ord, og da særlig ordet «sukker», som hun skriver kan høres ut som om det knaser mellom tennene når man sier det.

FØR LESING

Les gjerne diktet høyt for elevene, og bruk tid på ordene som er sentrale i diktet, som ordene sunt, sukker, knaser, søtt og nam. Artikuler dem tydelig og med innlevelse.

ETTER LESING

Snakk med elevene om ordet sukker og om det virkelig kan høres ut som om det knaser i tennene når man sier ordet.

Oppgave 2: Beskriv med ord hva du tenker på når du leser diktet. Dette diktet beskriver ikke en konkret ting eller hendelse, men mer følelsen som oppstår når jeg-personen i diktet spiser sukker. Her bør elevene oppfordres til å tenke på hva de assosierer med sukker. Godteri? Kaker? Sukker på jordbær?

OPPGAVENE

Oppgave 4: Hvorfor tror du at diktet heter «Et spørsmål om glede»? Ett svar kan være at diktet tar opp spørsmålet om hvorvidt vi skal unne oss noe godt, selv om vi vet at det ikke er sunt. Kan vi glede oss over det vi vet ikke er så bra? Hva er det som gjør at vi kan bli glade av for eksempel sukker?

Kåre med håret

Elevbok 6A side 18–19

Oppgave 1a): Hva betyr ordet sunt? Sunt i denne sammenhengen betyr noe som er bra for oss. Diskuter gjerne med elevene hva som er bra å spise. Selv om sukker har fått et dårlig rykte de siste årene, kan kanskje litt sukker være lov? Det er jo bra for oss at vi spiser noe vi liker også? Diskuter med elevene.

Dette diktet er skrevet av Anne Østgaard og er hentet fra diktsamlingen Nellys nese og andre vanvittige vers. Dette er et langt dikt med til sammen ni strofer, de alle fleste med seks eller åtte verselinjer. Diktet har enderim. Verselinjene 1 og 2 rimer på hverandre, så 3 og 4 osv. Dette kalles parrim og har rimmønsteret AABB.

FØR LESING

Snakk med elevene: Hva tror dere denne teksten handler om? Hvordan tror du Kåre med håret ser ut? Beskriv eller tegn.

ORD Å SNAKKE OM

myrulldott, tupé, papiljotter

UNDER LESING

Lesestrategien i kapittelet er å beskrive det man ser for seg når man leser. Dette kan elevene gjøre både under og etter lesing. Dette diktet er såpass langt at det kan være naturlig å be elevene ta lesestopp underveis og beskrive hvordan de ser for seg Kåre med Håret og andre elementer i diktet.

OPPGAVENE

Oppgave 4: Beskriv det du ser for deg når du leser dette diktet. Her skal elevene bruke lesestrategien i kapittelet. Elevene skal beskrive med ord, men oppgaven kan tilpasses og varieres ved at noen kan tegne i stedet. Elevene kan gjerne lese beskrivelsene for hverandre i grupper og sammenligne det de ser for seg. I denne typen oppgaver er det viktig å skape en holdning i klassen om at det ikke er noe som er feil eller riktig.

Leseriket

Slips

Elevbok 6A side 20

Dette er et figurdikt der ordene former et slips. Diktet har ikke enderim.

FØR LESING

OPPGAVENE

Snurresurr

Elevbok 6A side 21

Se på oppbyggingen av teksten sammen med elevene. Hvorfor heter dette diktet slips? Kan elevene tenke seg til det uten å ha lest teksten?

Oppgave 1: Har du et forslag til et annet navn på slips? Tanken er at elevene skal smake på ordet slips, si det høyt for seg selv og til andre og forsøke å komme på et annet og kanskje bedre ord.

Dette er et figurdikt som har et metaspråklig preg over seg. Forfatteren skriver et dikt som snurrer seg rundt på siden, samtidig som han skriver at han blir kvalm og uvel av nettopp sånne dikt. Diktet har ingen avslutning, det stopper når det snurrer seg ut over siden.

OPPGAVENE

Oppgave 1 og 2: I disse oppgavene skal elevene finne henholdsvis synonymer og antonymer til ordet uvel. Synonymer og antonymer er ikke tema for Språkriket i dette kapittelet, og det nevnes heller ikke andre steder i kapittelet enn her i denne oppgaven. Noen av elevene kan kanskje trenge en oppfriskning med tanke på hva som ligger i disse to begrepene.

1 – Lek med ord

Røverspråk

Elevbok 6A side 22

Denne teksten består av en beskrivelse av hva røverspråk er og en liten tekst som er skrevet på røverspråk. Det er viktig at elevene forstår premissene for røverspråket, ellers får de ikke noe ut av dette oppslaget.

UNDER LESING

Elevene bør bruke mye tid på å lese teksten som er skrevet på røverspråk. De bør stoppe opp og oppklare hvis de mister forståelsen under lesingen.

OPPGAVER

Oppgave 1: Hva blir «Per» på røverspråk? Svaret er Poperor. Oppgave 3: Hva blir «jeg sykler fort» på røverspråk? Svaret er Jojegog sosykokloleror foforortot. Oppgave 5: Gjør om teksten over fra røverspråk til vanlig språk.

Fru Andersen har hump i halen

Dyr som får venner 2 En dachs ved navn Max støtte borti et slags eksemplar som het Pax. «Hei du Pax!» ropte Max. «Er du også en dachs?» «Nei, du Max,» svarte Pax. «Jeg er faktisk en laks.» Og du vet: Nå til dags er det maksimum flaks når en dachs ved navn Max blir venn med en laks. Diktet heter «Dyr som får venner 2» og er skrevet av Ingvild Rishøi.

Elevbok 6A side 25–28

Teksten er skrevet av Trond Brænne. Dette er en relativt lang tekst som ikke er på rim; det er en fortelling. Lek med ord i denne teksten går ut på at en jente og faren hennes bytter ut ord med andre ord, slik at de til slutt snakker nesten helt uforståelig. Det er bare de selv som forstår hva de mener. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 8.

FØR LESING

• Hva kan det bety å ha «hump i halen»? • Se over teksten før du leser den; hva tror du denne teksten handler om?

UNDER LESING

ØV

Øv-teksten er et lite utdrag fra selve teksten. Den fungerer ikke som noen oppsummering, men heller som en smakebit. Elevene som leser øv-teksten, får et godt innblikk i hva selve teksten handler om.

Snakk med elevene underveis i lesingen om hvordan jenta og faren forandrer språket sitt og til slutt nærmest har utviklet sitt eget. Be også elevene om å beskrive det de ser for seg når de leser; dette er kapittelets lesestrategi. Elevene kan beskrive for seg selv muntlig eller skriftlig, eller de kan snakke med noen andre i klassen om hva de ser for seg.

Leseriket

kuleturuk

Kulturuke

Elevbok 6A side 29

uktur tlukuruke urtukulke

tulekukur

Dette er et dikt fra 1969, der forfatteren Jan Erik Vold latterliggjør det opphøyde begrepet ruktukule kulturuke. Ved å gjøre noe så tilsynelatende enkelt og nærmest barnslig som å stokke om på bokstavene i ordet, drar han det opphøyde i begrepet ned på bakken. Selve ordet kulturuke betyr at noen har samlet forskjellige kulturelle innslag, foredrag og forestillinger innenfor den samme uka. I nynorskutgaven er diktet beholdt på bokmål.

FØR LESING

Snakk med elevene om hvorfor diktet ble skrevet. Hør gjerne Jan Erik Volds opplesing (tilgjengelig på internett) og snakk med elevene om den. Vold står svært høytidelig i smoking og leser diktet. Hva gjør Volds måte å lese på med diktet? Hva gjør måten han er kledd på med diktet?

OPPGAVENE

Hva tenker elevene om diktet? Det er et av Norges mest kjente dikt. Hvordan kan det være det, når alt forfatteren gjør er å stokke om på bokstavene? Alle kan da vel gjøre det? Og det kan vi jo, men Vold gjorde det på riktig tidspunkt, i riktig kontekst. Og han var den første til å gjøre det. Det er alltid enkelt å komme på noe når andre har kommet på det først. Be elevene selv lese diktet med stor innlevelse.

Oppgave 2: Hva er det forfatteren har gjort med ordet kulturuke, og hvorfor tror du han har gjort det? I utgangspunktet er det ingen handling eller noe konkret å ta fatt i i dette diktet. På overflaten er det et dikt der forfatteren bytter om på bokstavene i begrepet kulturuke. Men gir man diktet en kontekst der kultur er noe opphøyd og storveis, vil dette diktet kunne forstås i en sammenheng der vi ler av autoriteter og av dem som hever seg over andre i snobberi. Det er på ingen måte sikkert at alle elevene forstår dette grepet, men læreren bør forsøke å peke på det forfatteren har gjort: bruke ord til å rive ned noe høyverdig. En annen tekst som kan trekkes inn i dette, er for eksempel Alf Prøysens sang «Tordivelen og flua», der de to gifter seg på en hestelort. Målet er at elevene skal se at vi kan leke med ord for å le av autoriteter.

Ugledikt III

Elevbok 6A side 30–31

ETTER LESING

«Ugledikt III» ble skrevet allerede i 1979, men er fortsatt aktuelt. Diktet er skrevet av Arild Nyquist, og en vanlig tolkning av diktet er at det handler om fremmedfrykt og det å være skeptisk til mennesker og ting vi ikke kjenner.

FØR LESING

Snakk med elevene om hva det vil si å ikke kjenne hverandre og frykte noen uten at vi kjenner dem godt nok. Hva kan rykter, sladder og baksnakking gjøre med vår vilje til å nærme oss mennesker vi ikke kjenner? På denne måten kan diktet danne utgangspunkt for en diskusjon i klassen om kulturforskjeller og det å ønske eller ikke ønske å komme i kontakt med hverandre. Hør gjerne Arild Nyquists opplesning (tilgjengelig på Internett) og snakk med elevene om den.

1 – Lek med ord

ETTER LESING

• Kan det å lese dette diktet lære oss noe om hvordan vi skal nærme oss noe eller noen vi ikke kjenner?

OPPGAVENE

Oppgave 4: Hvem er «du» i dette diktet? Hvem skriver forfatteren til? Det er ikke klart definert hvem «du» er i diktet. Det kan være en fremmed, men det kan også være en som jeg-personen kjenner, men som han eller hun ønsker å bli bedre kjent med.

Andre boller

Elevbok 6A side 32–33

Diktet er skrevet av Einar Økland og er uten enderim. Diktet leker med betydningen av uttrykket «andre boller». Dette uttrykket betegner at det skal komme en forandring, fortrinnsvis til det bedre. I bokmålsutgaven er diktet beholdt på nynorsk, og bokmålselever leser diktet som en sidemålstekst.

OPPGAVENE

Oppgave 3: Hva handler diktet om? Diktet handler om at det skal bli en eller annen form for forandring. Vi vet ikke helt hvordan forandringen kommer til å se ut, men forandring blir det.

Presten i Nibbleswicke

Elevbok 6A side 34–39

Dette er en lang fortelling som på en humoristisk måte nærmer seg et alvorlig tema: språkvansker. Roald Dahl skrev teksten til et seminar for en dysleksiforening for å ufarliggjøre temaet slik at seminardeltakerne kunne le litt av seg selv og hverandre. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 9.

FØR LESING

Snakk med elevene om språkvansker. Det er i utgangspunktet et alvorlig tema som kan være sårt for dem som sliter med det. Elevene må være klar over at vi ikke skal tulle med folk som sliter med lese- og skrivevansker, stamming eller andre former for språklige vansker. Samtidig har vi godt av å le litt av oss selv og våre feil og mangler, og det er Roald Dahls mål med denne teksten.

UNDER LESING

La elevene få ta pauser; teksten kan være lang for noen. Elevene kan flere ganger under lesingen stoppe opp og spørre seg selv hva de ser for seg, eventuelt tegne eller skrive litt under lesestoppene.

ØV

Teksten er et sammendrag av Roald Dahls tekst.

OPPGAVENE

Oppgave 9: Velg en del av teksten og beskriv det du ser for deg, ved å tegne eller skrive. Her skal elevene bruke lesestrategien i kapittelet. Elevene skal velge seg en liten del av teksten og tegne eller skrive det de ser for seg. Be dem konsentrere seg om en relativt liten del av teksten. Teksten er lang, og det er ikke meningen at de skal skrive alt de ser for seg etter å ha lest hele.

ETTER LESING

Roald Dahl skrev teksten til et seminar for en dysleksiforening. Han ville at de skulle le litt av seg selv og sine egne vansker. Hva tenker elevene om det? Er det greit å skrive en slik tekst til en slik anledning?

Leseriket

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• framføre et dikt

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• tilpasse stemmen til diktet • se hvilke ord du bør legge ekstra trykk på når du leser dikt

• presentere faglige emner muntlig, med og uten digitale ressurser • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

OPPLESING I Taleriket i dette kapittelet skal elevene trene på å bruke stemmen på forskjellige måter når de leser et dikt. De skal tilpasse stemmen og finne ut hvilke ord som bør leses med ekstra tyngde og volum, eller som kanskje bør leses langsommere eller fortere. For å kunne vite det må elevene kjenne godt det diktet de skal lese. De må derfor bruke tid i forberedelsesfasen til å lese diktet mange ganger og også å tolke diktet. Når elevene har en forståelse av diktet, vil de lettere kunne finne ut hvilke ord som skal vektlegges.

Oppgavene Oppgave 1: Diktet er skrevet av Jacob Martin Strid og er hentet fra diktsamlingen Mustafas Kiosk. Samlingen inneholder mange morsomme og tøffe dikt. I oppgavene til diktet skal elevene ta stilling til hvilken stemme som passer best når de leser diktet. Oppgaven kan gjerne modelleres ved at læreren leser et dikt med forskjellige stemmer. Oppgavene her bør være overkommelige for de fleste elever. Elevene kan gjerne oppfordres til å lese i plenum også. Oppgave 2: «Ugledikt III» er skrevet av Arild Nyquist og kom ut i 1979. Diktet er i ubunden form, uten rim. Elevene må lese diktet mange ganger og danne seg en mening om innholdet for å være i stand til å vite hvilke ord de skal vektlegge. Elevene skal også i denne oppgaven ta stilling til hvilken stemme det er aktuelt å lese diktet med for å få frem diktets stemning og aktuelle tolkninger. Stemmen bør legges litt ned og kanskje være litt undrende, eller kanskje også litt forsiktig og utprøvende.

1 – Lek med ord

Forslag til flere aktiviteter • Be elevene om å lese diktet «kulturuke» på side 29 høyt. Finn en innspilling med Jan Erik Vold, og be elevene høre hvordan han gjør det, etter at de har prøvd selv. • La elevene lese dikt for elever i andre klasser.

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen

• vite hva synonym, antonym, homonym og hyperonym er

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• vite hvordan ordbøker er ordnet • vite hva en oppslagsform er • slå opp både enkle og sammensatte ord i ordbok • søke i digitale ordbøker

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

ORDBETYDNING – SYNONYMER, ANTONYMER, HOMONYMER OG HYPERONYMER Språkriket i dette kapittelet er todelt. Første del handler om ulike betydningsrelasjoner mellom ord. Elevene skal arbeide med synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer. Synonymer, antonymer og homonymer er omtalt i Ordriket på tidligere trinn, mens hyperonymi er et nytt begrep. HVA ER SYNONYMER, ANTONYMER, HOMONYMER OG HYPERONYMER?

Synonymer kan vi definere som ord som betyr det samme. Det er derimot vanskelig å finne ord som har nøyaktig det samme betydningsinnholdet, så det er mer riktig å si at synonymer er ord som betyr omtrent det samme, eller som viser til det samme. Et eksempel er ordene mor og mamma. Mange vil nok oppfatte ordet mor som et mer formelt ord, og bruke mamma om sin egen mor. Antonymer er ord som betyr det motsatte av hverandre. Ordene må likevel ha noe til felles. Antonymene natt og dag er begge ord som beskriver visse tider av døgnet. Antonymene snill og slem viser begge til bestemte egenskaper som en person kan ha. Homonymer er ord som skrives og uttales likt, men som har helt ulik betydning, og homonymer har også forskjellig opphav. Det finnes ulike typer homonymer, men i elevboka problematiseres ikke dette. Noen ulike typer homonymer er homografer, som beskriver ord som har felles skrivemåte, men ulik uttale. Et eksempel på homografe ord er lyst (ikke mørkt) og lyst (ønske om noe). Noen homonymer har felles uttale, men ulik skrivemåte. Slike ord blir kalt homofoner. Et eksempel på homofone ord er gjorde og jorde. I elevboka defineres homonymer med vekt på homofoner. En annen betydningsrelasjon som ligner på homonymi, finner vi i polyseme ord. Disse ordene har felles opphav, men blir brukt på svært ulike områder. Et eksempel er hvordan ordet båt både kan betegne en farkost og en del av en sitrusfrukt.

Språkriket

Hyperonymer er som sagt et begrep som ikke er brukt i elevboka før. Hyperonymer er ord som fungerer som overbegreper, og som er viktige når vi skal sortere og kategorisere. Pattedyr er et hyperonym til katt, elefant og hval. Blomst er et hyperonym til rose, tulipan, blåklokke og løvetann. Definisjonene i elevboka tar ikke opp alle nyansene i de fire begrepene, og de problematiserer ikke innholdet i dem. Likevel kan det godt dukke opp spørsmål til visse ord. Benytt gjerne anledningen til en språklig diskusjon. Oppgavene I oppgavene 1–5 skal elevene arbeide med ulike betydningsrelasjoner. Dersom elevene trenger flere utfordringer, kan de få i oppgave å finne egne eksempler på synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer til oppgitte ord.

I kopioriginal 10 vil elevene erfare at det ikke alltid er enkelt å plassere ordene i alle de forskjellige betydningsrelasjonene. Hva er for eksempel det motsatte av et tre? La elevene prøve foreslå og undre seg over språket!

Å BRUKE ORDBOK Språkrikets andre del handler om hvordan man bruker ordbøker. På 6. trinn vil hovedpoenget være å finne frem til forskjellige ord og finne riktige skrivemåter og betydning. Selv om ordbøker også inneholder mye grammatisk informasjon, blir ikke dette lagt vekt på på 6. trinn, men det nevnes innledningsvis i elevboka. En forutsetning for å kunne orientere seg i ordbøker er å kunne alfabetet og å vite at ordene i ordbøker er ordnet alfabetisk. Dette kapittelet trener elevene opp i å finne ord i ordbøker og setter fokus på oppslagsformene for verb, substantiv og sammensatte ord. Gjør deg kjent med ordbøkene elevene har til rådighet, og la gjerne elevene få bruke både fysiske og digitale ordbøker. Bruk papirordbøker i starten, slik at elevene får trening i å finne frem på egen hånd og bruke alfabetkunnskapen til å slå opp i ordboka. Digitale ordbøker gjør denne jobben for elevene og de ikke trenger å bruke alfabetkunnskapen på samme måte. Eksempler på gode ordbøker på nett er ordbokene.no og Lexin (for andrespråkseleven). Oppgavene Oppgavene 6 og 7 er oppvarmingsoppgaver. Oppgave 6 øver elevene i å finne riktig skrivemåte for ulike ord. Dette er en relativt enkel oppgave, og en del elever kan trolig svare på denne uten å bruke ordboka. De kan da få i oppgave å slå opp hvilken ordklasse ordene hører til, og eventuelt finne en beskrivelse i ordboka av hva ordene betyr. I oppgave 7 øver elevene på å ordne ord i alfabetisk rekkefølge, slik at de husker prinsippet for hvordan ordene i en ordbok er organisert. Elever som strever med disse oppgavene, trenger å arbeide mer med alfabetet og bokstavrekkefølge. Da kan

1 – Lek med ord

oppgaver der eleven skal fylle ut bokstaver i alfabetet, være aktuelle. Elevene kan også starte med å skrive alfabetet i sin helhet og bruke alfabetremsen til å løse oppgavene. Elever som er utrygge på dette, bør også få trene på flere ordrekker, kanskje med bare tre ord. Oppgave 8–12 øver elevene opp i å bli kjent med oppslagsformen av verb og substantiv. I tillegg til å snakke om oppslagsformen av ordene bør du bruke ordene infinitivsform og ubestemt form entall, slik at elevene blir trygge på de grammatiske termene.

Oppgavene 13–15 viser elevene hvordan de skal slå opp sammensatte ord. På norsk har vi mange etablerte sammensetninger. Dette er ord som er mye brukt, og som vil være listet opp i ordbøkene. Men vi kan også lage nye eller spontane sammensetninger. Disse vil ikke være med i ordbøkene, og da må man slå opp hver del for seg. Det er det siste leddet i sammensetningen som bestemmer hvilke grammatiske kategorier som gjelder for ordet. Oppgavene 16 og 17 krever at elevene klarer å lese og forstå forklaringene til ordene i ordbøkene. Noen ganger kan det være vanskelig, siden ordboktekstene er komprimerte med mange grammatiske koder og forkortelser. Oppgavene kan derfor gjøres felles i klassen, der læreren leser høyt for elevene det som er relevant, og dermed modellerer hvordan man kan lese informasjonen i en ordbok. Oppgave 18 ber elevene gå på jakt etter ord på andre språk og slå opp disse i digitale ordbøker. Det kan være vanskelig å vite hvilket språk det er snakk om, og det kan være vanskelig å finne ordbøker til det aktuelle språket, så det kan være en fin oppgave å gjøre felles. Dette er en utforskende oppgave, og det kan derfor være nyttig å utforske ulike verktøy for å finne svar på oppgaven. Oppgaven sier at man skal bruke digitale ordbøker, men man kan også ta i bruk andre digitale oversettingsløsninger.

Andrespråkseleven Noe av det som kan styrke andrespråkselevens faglige og språklige utvikling ekstra godt, er utbygging av ordforråd. Derfor er ordarbeid særlig viktig for denne elevgruppa. Når elevene lærer nye ord og begreper, er det gunstig at de får arbeide med synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer til de nye ordene, i tillegg til at elevene bør få koble det nye ordet på norsk til ord på sine andre språk. Dette vil klargjøre og utdype innholdet i de nye ordene. Arbeidet med betydningsrelasjoner vil også gjøre det tydelig for deg som lærer om elevene har forstått ordet eller ikke, og hvilke deler av ordforrådet de strever med. Ordbøker er nyttige verktøy for andrespråkseleven. Dersom elevene har lese- og skrivekunnskaper på noen av sine andre språk, bør læreren undersøke om det finnes ordbøker som oversetter mellom norsk og de andre språkene. Lexin-ordbøkene er svært nyttige digitale hjelpemidler siden disse ordbøkene inkluderer mange ulike språk og har lyd i tillegg til flere bildeplansjer. Sammensatte ord kan være en utfordring på norsk. Vi har relativt mange sammensatte ord i norsk og kan også lage nye sammensetninger spontant. På norsk vil det være det siste ordet i sammensetningen som bestemmer ordklasse og betydning. Et hundespor er en type spor, mens en sporhund er en type hund. Det kan være ulike betydningsrelasjoner mellom det første og det siste leddet i en sammensetning. Barnegrøt er grøt laget for barn, mens risgrøt er grøt laget av ris. Disse betydningsrelasjonene er ikke alltid opplagte, så elevene må lære å se de sammensatte ordene i en kontekst.

Språkriket

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• skrive dikt der du leker med betydningen av ord

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• skrive dikt der du leker med formen i diktet

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

• bruke skriverammer og stikkord for å skrive dikt

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

SKRIVE DIKT I Skriveriket i dette kapittelet skal elevene skrive dikt med utgangspunkt i enkle skriverammer. Dikt er en naturlig sjanger å bruke når kapittelet heter «Lek med ord». Men det er viktig å gjøre elevene klar over at det ikke bare er i dikt man leker med ord; det kan man gjøre i stort sett alle sjangre når det passer seg. Når elevene skriver dikt selv, utfører de skrivehandlingen å forestille seg. Da kan de se for seg noe, skape noe, underholde eller teoretisere. Skrivestrategi: bruk av skriverammer I Skriveriket i dette kapittelet skal elevene skrive dikt ut fra en ramme for skrivingen som er bestemt på forhånd. En slik ramme kan sies å være regler for hvordan teksten skal se ut. Fordelen med å skrive etter slike rammer er at det får i gang tankene og setter det vi kan kalle kreative rammer for skrivingen. Det blir ofte enklere å komme i gang med skrivingen når vi har klare rammer å skrive ut fra. I noen av oppgavene er rammene lagt, men i én av oppgavene skal elevene forsøke å definere rammene selv. Det er viktig at læreren bruker god tid på denne modelleringen sammen med elevene.

Oppgavene Oppgave 1: I denne oppgaven kan elevene få leke seg og teste ut form. Læreren bør la elevene leke og være kreative; det er ikke innholdet som er viktigst i denne oppgaven, men det er viktig at diktet handler om det det er formet som.

1 – Lek med ord

Oppgave 3: Dette et en ganske stram skriveramme. Diktet må inneholde ordet tre, men ordet tre kan bety forskjellige ting, både tallet 3 og et tre som vokser opp av bakken. Tre kan også bety treverk, noe som er bygget i tre. Diktet skal ha fire linjer, men det må ikke ha enderim, og det er opp til elevene å velge. Oppgave 4: Her skal elevene få leke med nonsensord. Dersom elevene ikke vet hva de skal skrive, så la dem starte med de to linjene i oppgaveteksten. Les dem høyt for elevene, slik at de hører rytmen i ordene og linjene.

Forslag til flere aktiviteter La elevene leke med ord i andre tekster enn i dikt. Be dem lage korte fortellinger der de skal leke med homonymi og betydningen av ord. Fortellingen skal handle om hva som skjer når én person i fortellingen forholder seg til den ene forståelsen av ordet, mens en annen person forholder seg til den andre. Ordet panne kan ha to betydninger, enten stekepanne eller panne som en del av hodet. Hva skjer for eksempel den dagen naboen kommer og vil låne panna di?

Språkriket

Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopioriginal 2) for å vurdere elevenes tekstlesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgave svar vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse.

Tegn på god måloppnåelse er at eleven • kan forklare hva begrepene synonym, antonym, homonym og hyperonym betyr • kan sortere oppgitte ord etter ulike betydningsrelasjoner • kan gi egne eksempler på synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer • kan ordne ord alfabetisk • kan finne frem i lister som er ordnet alfabetisk • vet hva et oppslagsord er • vet hvilken form av verb og substantiv som brukes som oppslagsord • kan slå opp på riktig sted i en ordbok • kan søke i digitale ordbøker • kan forstå og bruke informasjonen ordbøkene gir

Elever med god måloppnåelse • kan beskrive eller tegne det de ser for seg når de leser • ser at enkelte ord i tekstene kan ha flere betydninger • kan identifisere hvordan det lekes med ord i tekstene de leser Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av kopioriginal 5 Elevens egenvurdering av lesing.

Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevenes muntlige ferdigheter. Elever med god måloppnåelse • klarer å tilpasse stemmen til de forskjellige karakterene i diktene • klarer å tilpasse stemmen til stemningen i diktet • viser at de har skjønt innholdet i diktet gjennom stemmebruk, intonasjon og vektlegging av ord i opplesingen

Skriveriket Bruk Vurdering av skriveferdigheter (kopioriginal 4) til å vurdere elevenes skriveferdigheter. Elever med god måloppnåelse • bruker skriverammer konstruktivt for å løse oppgavene i Skriveriket • klarer å skrive tekster der form og innhold korresponderer medhverandre • skriver dikt der de bruker form aktivt og lekent Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurdering av tekst (kopioriginal 7).

Vurdering

Fri fantasi

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Fri fantasi

Lese fantasyfortellinger Lesestrategi: still spørsmål til teksten

Rollespill

Bøying av sterke og svake verb

Skrive en fantasytekst med portal Skrivestrategi: eksempeltekst

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Leseriket: forenklede tekster av «Skammarens dotter» (12) og «Alice i eventyrland» (13). Språkriket: Verb (14, 15, 16).

Dette kapittelet berører særlig det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Gjennom å lese fantasytekster møter elevene karakterer som viser mot, våger å gå en ukjent vei og foretar vanskelige valg. På den måten kan elevene tenke over hvordan andre takler utfordringer og løser problemer. Dette kan være en hjelp til å møte situasjoner i eget liv. Sentralt i fantasylitteraturen står kampen mellom det gode og det onde. Å kjempe for det gode og det som er rettferdig er aktuelt innen temaet demokrati og medborgerskap.

Digitale ressurser

Kritisk tilnærming til tekst

På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og en nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster.

I dette kapittelet er kritisk lesing særlig knyttet til det å stille spørsmål til tekstene. Lesestrategien trener evnen til å stille både huskespørsmål og tenkespørsmål. Fantasien har stor plass i kapittelet. Elevene bør utfordres til å tenke kritisk rundt ulike utfordringer, valg og spørsmål som dukker opp i tekstene i kapittelet.

Kopioriginaler

Flere fine tekster Nattspeilet av Ørjan N. Karlsson (Gyldendal 2017) Ishavspirater av Frida Nilsson (Aschehoug 2017)

Sentrale begreper fantasytekst, portal, skapning, karakterer, rolle

Forslag til arbeidsgang Etter arbeidet med åpningssidene, er det fint å bruke tid på å lese flere tekster. Taleriket bør først komme etter å ha lest Julekongen. Skriveriket kan jobbes med etter at Tankespinneren er lest. Da har elevene blitt kjent med sjangeren og har lest om ulike portaler. Språkriket kan starte tidlig. Elevene bør bevisstgjøres på om fortellingene er skrevet i presens eller preteritum.

KAPITTELÅPNING I dette kapittelet skal elevene lære om fantasysjangeren. Dette er en sjanger som engasjerer mange elever, og som mange vil kjenne fra før. I Leseriket møter elevene ulike tekster der fantasi er et viktig element. I Taleriket skal elevene leve seg inn i en fantasiverden gjennom rollespill, og i Skriveriket skal elevene skrive egen tekst med portal inn til fantasiverdenen, inspirert av tekster fra Leseriket. Samtalen rundt åpningssidene vil være en god inngang til temaet. La elevene assosiere fritt og samtidig hente frem kunnskapen de allerede har om teksttypen.

Fri fantasi • Hva er fantasi? • Hvordan bruker du fantasien når du leser og skriver? • Hvordan vil du beskrive fantasilandet du ser på bildet? • Hvilken karakter synes du ser mest spennende ut?

55 55

KAPITTEL 4– SERIØST?

Åpningsspørsmål til elevene

Ord og begreper

• Hva tenker du når du hører ordet fantasi? • Gi eksempler på bøker eller filmer som har mye fantasi. • Hvorfor er det viktig at vi kan bruke fantasien vår?

I dette kapittelet blir elevene kjent med flere ord fra fantasiverdenen. Ord for ulike fantasivesener og ulike portaler står sentralt. Bruk et beskrivende og variert språk i perioden for å styrke ordforrådet og opplevelsen.

Flere spørsmål til åpningsbildet

Fordyp deg

• Hvilke skikkelser kjenner du igjen? • Beskriv portalen som fører inn i fantasilandet. • Hvilke skikkelser er helter og hvilke er motstandere, tror du?

Kunst og håndverk: Mal fantasifulle og skumle vesener eller lag horrible masker. Heng dem opp i klasserommet og ute på gangen for å forsterke den fantasifulle stemningen i denne perioden.

2 – Fri fantasi

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• si noe om form og innhold i fantasytekstene

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

• beskrive portaler og magiske hendelser som opptrer i tekstene

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

• stille huskespørsmål til tekstene • stille tenkespørsmål til tekstene

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

LESESTRATEGI: LAG SPØRSMÅL TIL TEKSTEN Å lage spørsmål til teksten er en strategi som hjelper elevene til å huske bedre, og til å utdype innholdet i teksten. I kapittelet skiller vi mellom huskespørsmål og tenkespørsmål. Når elevene lager huskespørsmål, skal disse dreie seg om konkret informasjon fra tekstene. Ofte kan spørreordene hva, hvem, når og hvor være nyttige å bruke til huskespørsmålene. Huskespørsmålene vil hjelpe elevene til å nærlese og legge merke til detaljer i tekstene. Når elevene stiller tenkespørsmål, vil det ikke alltid være mulig å finne svaret i tekstene. Disse begynner ofte med spørreordet hvorfor eller formuleringer som Hva tror du / synes du / mener du / tenker du om osv. Poenget med tenkespørsmål er å gjøre forståelsen for tekstene dypere. Når elevene stiller spørsmål selv, blir de mer aktive overfor tekstene de leser. De får selv styre samtalen rundt tekstene i større grad. Det å lage spørsmålene er i seg selv en god fordypning, men det er også fint å stille spørsmålene til hverandre. Dette er en lesestrategi som egner seg både under og etter lesingen. Eksempelet i elevboka B A

D E

LESERIKET MÅL

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne

LESESTRATEGI

• • • •

si noe om form og innhold i fantasytekstene du leser beskrive portaler og magiske hendelser som opptrer i tekstene stille huskespørsmål til teksten stille tenkespørsmål til teksten

LESESTRATEGI

Still spørsmål til teksten I dette Leseriket skal du stille spørsmål til tekstene du leser. Når du lager spørsmål selv, må du tenke grundig gjennom innholdet i teksten. På den måten husker og forstår du teksten bedre. Du kan stille ulike typer spørsmål. Huskespørsmål har konkrete svar. Tenkespørsmål har ikke nødvendigvis klare svar, men hjelper deg til å tenke gjennom det som skjer, og komme dypere inn i teksten. Les teksten om sjørøverdronningen på neste side. Nedenfor ser du eksempler på spørsmål til denne teksten.

Huskespørsmål: Hva heter sjørøverdronningen?

Tenkespørsmål: Hva tror du Kaptein Krok er flink til?

Fille fra Eventyrland Mamma er sjørøverdronning. Hun heter Smagdarella, men alle kaller henne bare Smagda. Hun har et fint rødt skjerf og en grønn silkebluse. Hun kan ta salto fra tønna helt øverst i masta og lande med hodet først i vannet nesten uten at det spruter i det hele tatt. Og så er hun enda bedre til å fekte enn Pappa. «Jeg skal vise dere hvem som er sjef på denne skuta», sier hun og trekker sverdet sitt. «Din tid er omme, Kaptein Krok.» «Å, hjelp!» sier Pappa. Vi fekter alle sammen. Vi hopper på bordet og løper i sofaen og slenger oss fra lampa mens vi fekter som gale. Sindre Mekjan

KAPITTEL 2 – FRI FANTASI

2 – Fri fantasi

LESERIKET

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Den siste drage Frans våknet brått. Han hadde drømt at han svømte i innsjøen. Noe stort og sort hadde fulgt etter ham. Det var varmt og klamt. Han svømte så fort han kunne, men fikk ikke til å trekke pusten samtidig. Hver gang han stoppet for å trekke pusten, kom det sorte nærmere. Han holdt på å drukne da han våknet med en kraftig rykning i kroppen. Det var en rar lukt i luften. Frans strakte seg og prøvde å få drømmen ut av tankene. Ute var det blitt mørkt, og han lå i sengen sin. Det var sikkert tante som hadde lagt han der, og bredt dynen over ham. Tantegreia. Det var sent, de røde tallene på klokken ved sengen viste nesten tolv. På nattbordet lå den svarte steinen og glødet svakt i lyset fra klokken. Det kom ikke en lyd fra huset.

Modellering 1 Les teksten høyt for elevene. Teksten finnes digitalt. 2 Begynn med å forklare hva et huskespørsmål er og vis eksempler: Huskespørsmål: Hva drømte Frans? 3 Forklar hva et tenkespørsmål er og vis eksempler: Tenkespørsmål: Hvordan tror du Frans følte seg da han våknet? 4 La elevene skrive minst ett huskespørsmål og minst ett tenkespørsmål til teksten, og skriv noen av forslagene på tavla. 5 La elevene svare på spørsmålene som er stilt. 6 Poengter at huskespørsmålene har konkrete svar, mens tenkespørsmålene kan ha ulike svar, lage diskusjoner og få oss til å bruke fantasien og tenke videre på det vi har lest.

Leseriket

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Alle tekstene i Leseriket har mye fantasi i seg. I flere av tekstene føres hovedpersonen gjennom en portal inn til et fantasiunivers. Videre vil det i noen tekster være magiske dyr eller skapninger som står for det fantastiske elementet. Bruk engasjementet elever allerede har for fantasy litteraturen, og la dem bruke fantasien, finne på egne ideer og leke seg underveis i arbeidet.

Harry Potter

Elevbok 6A side 60–63

Dette utdraget er hentet fra den første Harry Potter-boka av J.K. Rowlings, Harry Potter og de vises stein.

FØR LESING

Snakk om illustrasjonen som er laget spesielt for elevboka. Sammenlign den gjerne med andre fremstillinger av Harry. Tenk over hvem det er som bestemmer hvordan Harry Potter skal se ut. Hva forteller bildet om hvordan Harry Potter føler seg?

ORD Å SNAKKE OM

Det er mange ord i teksten som er knyttet til å være på en jernbanestasjon: King’s Cross, tralle, spor, bom, billettbom, damplokomotiv og ekspress. Gå på jakt etter disse ordene i teksten. Kjenner noen til andre ord som hører hjemme på en jernbanestasjon? I tillegg er det spesielle ord knyttet til Harry Potter-universet. En gomp er en person uten magiske evner, en person som ikke hører til universet for trollmenn. Diagonallmellingen er en gate i London der trollmannsbanken ligger, og der elevene blant annet kjøper skoleutstyret sitt. For å komme inn der må man banke på den riktige steinen i en hemmelig mur.

2 – Fri fantasi

ETTER LESING

Be elevene finne elementer som viser at dette er en fantasytekst. Inneholder teksten en portal? Det er billettbommen som er portalen inn til den hemmelige trolldomsverdenen. Ordet gomp viser at det er forskjell på dem som lever i en realistisk verden, og dem som lever i en magisk verden. Magiske elementer er ellers tryllestaven til Harry og uglen til Wiltersen-familien.

ØV

Dette er et sammendrag av innholdet i teksten. Legg merke til tegnsettingen, og snakk om stemmebruk og pauser ved ulike tegn.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Stokk om på bokstavene og finn ord fra teksten. Ordene er a) Ugle b) Stasjonen c) Damplokomotiv Oppgave 5: Hvordan tror du Harry føler seg når han kommer gjennom billettbommen? I oppgaven skal elevene utvide forståelsen ved å tenke seg selv inn i situasjonen. Hvilken følelse har Harry når han klarer å finne riktig spor? Hva tenker han nå?

Fantasy

Elevbok 6A side 64–69

Dette er en saktekst som sier noe om innhold, form og formål med sjangeren fantasy. Denne kunnskapen er fin å ta med i samtale om tekstene som kommer videre i Leseriket. Som bakgrunnsinformasjon for læreren kan denne oversikten være en hjelp: INNHOLD

FORM

FORMÅL

Fantasy er skjønnlitteratur som inneholder: • helter og motstandere • overnaturlige vesener • magi • et oppdrag • kampen mellom det gode og onde

Fantasytekster er ofte lange og består av: • en innledning som presenterer personer og sted • mange høydepunkter • en lykkelig slutt • to verdener med portal mellom Fantasy finnes også i tegneserier og filmer.

Vi leser og skriver fantasytekster fordi de: • er underholdende • er spennende • får oss til å tenke på hva som er rett og galt, rettferdig og urettferdig • får oss til å tenke på hvordan det er å kjempe for noe vi er glade i

FØR LESING

Be elevene se på bildet og overskriften og lese den første setningen. Hva slags type tekst er dette?

UNDER LESING

OPPGAVENE

Oppgave 2: Velg en av portalene som er nevnt i teksten. La gjerne elevene bli inspirerte av tegningene på side 57 i elevboka eller andre illustrasjoner i boka.

Lag gjerne et tankekart eller liste over sjangertrekk dere leser om i teksten.

ØV

Setningene beskriver flere av kjennetegnene for sjangeren fantasy. Bli godt kjent med ordene fantasybøker, handlingen, oppdiktet, karakterene, vesener og portal først. Deretter øver elevene på å lese teksten med flyt.

Leseriket

Løven, heksa og klesskapet

Elevbok 6A side 66–69

Løven, heksa og klesskapet er skrevet av C.S. Lewis i 1950 og er den første boka i serien om Narnia. Handlingen starter i vår vanlige verden under den andre verdenskrig. Fire søsken blir sendt ut på landsbygda for å unnslippe bomber i London. I det store huset til en gammel mann leker de gjemsel. Det er da Lucy blir nysgjerrig og går inn i et klesskap. Det viser seg å være en portal inn til Narnia der Heksa Hvit rår og hvor det alltid er vinter. Sammen med løven Aslan og alle gode krefter tar de fire barna opp kampen mot heksa. Løven, heksa og klesskapet er bok nummer to av sju i serien om Narnia som blir regnet som en av barnelitteraturens store klassikere. Utdraget beskriver Lucys vei gjennom klesskapet til det vinterlige landskapet i Narnia der hun oppdager en faun.

FØR LESING

Les tittelen og studer bildet. Hva tror dere skjer i teksten?

ORD Å SNAKKE OM

pelsfrakker, møll, klover

ETTER LESING

La elevene fabulere over hva som skjer når Lucy og faunen begynner å snakke sammen. Hva sier de? Hva skjer videre? I Taleriket skal elevene få jobbe med rollespill. Der skal elevene lage rollespill ut fra situasjonen der Lucy kommer tilbake til søsknene etter å ha vært i Narnia.

ØV

Teksten beskriver Lucys vandring gjennom klesskapet til den snødekte skogen. Snakk spesielt om ordene klesskap, frakker og snødekt.

2 – Fri fantasi

OPPGAVENE

Oppgave 2: Stokk om på bokstavene og finn ord fra teksten. Ordene er a) Pelsfrakker b) Møllkuler c) Snøfnugg Oppgave 8: Tenk kritisk. Tror du faunen er en god hjelper eller en ond motstander. Siden faunen er den første Lucy møter, og han blir beskrevet nøye, regner vi med at han får en betydningsfull rolle i boka. Foreløpig vet vi lite om han, så her må elevene forestille seg hvordan han er og hvilken side han hører til. Kan Lucy stole på han eller ikke, er en av innfallsvinklene.

Nordlys

Elevbok 6A side 70–77

Utdraget er hentet fra Kråkesøstrene som er bok nummer tre i Nordlys-serien. Malin Falch har skrevet bokserien som er portalfantasy med røtter i norsk folketro. Hovedpersonen er Sonja fra Røros som blir tatt med til den magiske Jotundalen av Espen. Han er en gutt med hale og spisse ører. I Jotundalen møter de vikinger og troll, og der kan dyr snakke. I utdraget har Sonja og Espen kommet fra hverandre. Sonja møter Lotta, og nå er de på vei til Fjellfolket der Lotta opprinnelig kommer fra.

FØR LESING

OPPGAVENE

UNDER LESING

Oppgave 5: Beskriv hvordan Lotta førte dem gjennom det magiske skjoldet inn til Fjellfolket. Oppfordre elevene til å bruke adjektiv og å beskrive farger og linjer.

Se på delene av teksten. Siden dette er et utdrag fra både boka og serien, er det fint å bli satt godt inn den innledende teksten. Snakk sammen om hvordan tegneserier skal leses. Der virker tegninger og skrift sammen, og det er mye å legge merke til i illustrasjonene, både fargebruk, linjer og detaljer.

Legg merke til de første rutene der Sonja forteller om portalen, og hva som er likt og ulikt i de to verdenene. Legg merke til hvordan landskapet ser ut, hvilke farger som er brukt og detaljer som myrull, molter og dvergbjørk. De siste rutene beskriver hvordan Lotta kan bruke sine magiske evner til en portal inn til verdenen der Fjellfolket bor.

ETTER LESING

Snakk om hvorfor dere tror forfatteren har valgt «Nordlys» som tittel for bokserien. Diskuter hva som er likt og ulikt mellom fjellheimen i Norge og Jotundalen.

Oppgave 1: På hvilke treslag vokser det kongler? I Norge har vi tre frittvoksende bartrær med kongler: gran, furu og einer.

Oppgave 6: I gruppe. Lotta er i et dilemma. Oppgaven er nært knyttet til temaet i Taleriket. Oppgave 7: Tenk kritisk. Tror du Lotta er hjelper eller motstander. Et vanlig dilemma i fantasybøker er hvem som er til å stole på. Det ligger en usikkerhet på lur om en skikkelse er venn eller uvenn. Elevene bør se etter tegn i tegneserien som setter dem på sporet. Det er noe de kan bruke som argument for synet sitt. Etterpå kan elevene drøfte problemstillingen to og to eller gruppevis.

Leseriket

Tankespinneren

Elevbok 6A side 79–81

Dette er et lite utdrag fra boka Tankespinneren som er skrevet av Vibeke Koehler. Boka er første bok i en planlagt triologi. Hovedpersonen er Anna som flytter til besteforeldrene sine, fordi foreldrene måtte dra utenlands. Det viser seg mormoren leder et forbund av hekser. Anna og to nye venner utforsker denne magiske verdenen og lærer seg hemmelige koder. De blir blant annet med på å stoppe miljøkriminalitet. I boka er det mye fantasi inspirert av norrøne myter der strikkepinner er tryllestaver og veggtepper er portaler inn til en annen dimensjon.

FØR LESING

• Studer illustrasjonen. Hva ser dere? • Les tittelen. Hvilke tanker gir det? • Hvilke erfaringer har elevene selv med å veve?

ORD Å SNAKKE OM

strikke, veve, ulltråder, vev-los

ETTER LESING

Snakk om oppdraget og ansvaret mormoren har med livsveven, og som hun deler med Anna. Tenk dere at mormoren og Anna spør dere om råd. Hvilke områder er viktig å ta fatt på i arbeidet med livsveven? Hva trenger verden hjelp til fremover? En samtale om dette kan være et forarbeid til oppgave 7.

Reisen

ØV

Dette er et sitat fra teksten der mormoren fører de to gjennom portalen inn til livsveven. Her gjelder det å øve på opplesing av denne hendelsen ved å gi liv til replikkene og få til en magisk stemning.

OPPGAVENE

Oppgave 7: Tenk kritisk. Mormoren sier hun er en av de mektigste heksene. Skriv en liste med gode råd til mormoren. Samtalen kan dreie seg om det å ha stor makt og å bli fristet til å bruke makten for egen vinnings skyld. En annen utfordring er at andre prøver å presse en til å gjøre det de ønsker. Listen med tips kan også dreie seg om utfordringer som verden trenger å få løst fremover. Det kan være nære eller mer globale ting.

Elevbok 6A side 82–83

Utdraget er hentet fra Journey som er første bok i en trilogi av bildebøker uten tekst laget av Aaron Becker. Illustrasjonene er vakre og rike og egner seg godt for å leve seg inn i et fantasiunivers. Gjennom illustrasjonene formidler forfatteren en fortelling med klar handling og klassisk spenningskurve. Første del av boka er tatt med på åpningssidene i elevboka (side 57). Der kommer jenta inn i et fantasiunivers. I utdraget her tegner jenta en farkost som kan bringe henne videre på reisen.

FØR LESING

Be elevene legge merke til delene av teksten. Fortellingen formidles gjennom bilder, ikke ord.

2 – Fri fantasi

UNDER LESING

Snakk sammen om virkemidlene i teksten. Tenk over hvilke farger som er brukt, og legg spesielt merke til hvordan rødfargen (på krittet og båten) markerer elementer som drar handlingen framover. Tenk hvordan linjene skaper en retning i fortellingen. Be elevene beskrive linjene de ser på bildet. Snakk sammen om stemningen som landskapet og personen er en del av.

Julekongen

Elevbok 6A side 84–89

Kevin er en vanlig gutt fra stedet Sølvskogen. Han blir plaget av Peder, ordførerens sønn. Nå er familien hans invitert til å feire julen der, noe Kevin absolutt ikke har lyst til. En førjulsdag oppdager Kevin en tunell som fører inn i Kevin en skjult ridderdal. Der har både kongen og snøen vært sporløst borte i 10 år. Kevin får i oppdrag å redde julen og finne kongen og snøen. Vil han klare det og vil han klare å redde seg selv og familien hjemme i Sølvskogen? Julekongen ble sendt som adventskalender på NRK første gang i 2012.

FØR LESING

Snakk om at fortellingen både er vist som filmserie på NRK og er utgitt i bokform. Utdraget er fra den første boka, som kalles 1. krønike. Det fører tankene våre til middelalderen og riddertiden.

ORD Å SNAKKE OM

sagn, skimte, sjumilssteg, verdenshistorien

ØV

Teksten er et sammendrag av innholdet i teksten.

OPPGAVENE

Oppgave 6: Hva tror du barna sier og gjør når Kevin tar med snø til dem? I Taleriket tar ett av rollespillene utgangspunkt i denne situasjonen.

ETTER LESING

Let etter sjangertrekk: • portal • helt • motstander • oppdrag/problem som må løses

Leseriket

Sangen om tante Nessie

Elevbok 6A side 90–91

Diktet er hentet fra fortellingen Ruffen på nye eventyr av Tor Åge Bringsværd. Thore Hansen har illustrert boka. I fortellingen besøker Ruffen tante Nessie i Skottland, og på veien redder han en flokk med ville dyr fra fangenskap i en dyrehage. Selv om boka også leses av yngre barn, er universet og illustrasjonene inspirerende for alle.

FØR LESING

Se på illustrasjoner og overskrift. Hva tror du teksten handler om?

ORD Å SNAKKE OM

Loch Ness, skotske, sjøorm, sluker, svovel, ild

ETTER LESING

Hvorfor står denne teksten i kapittelet om fantasytekster?

OPPGAVENE

Oppgave 1 og 2: Skriv adjektiv. Til oppgave 1 og 2 kan elevene også diskutere hvilke ord som passer best til sjøormen de ser på illustrasjonen. Er det ordene de andre bruker, eller ordene Nessie bruker om seg selv, som egner seg best? Elevene kan også finne sine egne ord for å beskrive Nessie. Oppgave 3: Lag tre huskespørsmål til teksten Elevene kan også lage huskespørsmål til illustrasjonen. Oppgave 4: Hva slags sjanger hører denne teksten til? Dette er et dikt og en sangtekst. Typiske trekk er bruk av enderim og bokstavrim, inndeling i strofer og bruk av gjentakelser.

2 – Fri fantasi

Skammarens dotter

Elevbok 6A side 92–97

Utdraget er hentet fra første bok i serien om Skammarens dotter av Lene Kaaberbøl. Handlingen i bøkene foregår i et univers der samfunnet kan minne om Europa i middelalderen, men der det også finnes flere magiske elementer. Hovedpersonen, Dina, og moren hennes kan begge lese andres tanker. Drakan, som etter hvert viser seg å være en ondskapsfull person, eier en flokk med drager. I utdraget går Dina sammen med Drakan gjennom dragegården. Skammarens dotter finnes også som film. Teksten er skrevet på nynorsk og leses som en sidemålstekst for elever som bruker bokmålsutgaven av elevboka. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 12.

FØR LESING

Studer kartet over Dunark-borgen på side 93. Hva forteller kartet om stedet der Dina og Drakan befinner seg?

ORD Å SNAKKE OM

skam, skamme seg, festning, raga, sandbankar, tistlar, taumane, drakar, venleik, eit heilt koppel

ETTER LESING

Snakk sammen og sett tekstutdraget i en større sammenheng. Be elevene forestille seg hva som har skjedd tidligere, og hva som kommer til å skje senere. Her er det rom for mye fantasi, men samtidig skal elevene øves i å bruke teksten de har foran seg, på en aktiv måte. Vi kan tenke oss at det har skjedd noe dramatisk, siden moren og Dina er på ulike steder. Vi kan også tenke oss at dragene kommer til å spille en rolle, siden de blir beskrevet i detalj.

ØV

Setningene gir et kort sammendrag fra handlingen i utdraget. Egennavnene starter på samme bokstav: Dina, Drakan og Dunark. Be elevene se på hva som er likt og ulik i ordene drakegarden og drakar.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Skriv ned alle ordene du kommer på når du tenker på en drage. Oppgaven kan gjerne gjøres før elevene leser tekstutdraget. Oppgaven vil da fungere som en igangsetter og aktiverer forkunnskap. Oppgave 4: Tenk kritisk. Tror du Drakan er en god eller ond person? Her må elevene begrunne svaret sitt i tekstutdraget. Hjelp dem til å finne det som blir sagt eller gjort i teksten. Eksempel 1: Drakan tok armen til Dina da hun sto ustøtt etter rideturen. Det viser en god handling. Eksempel 2: Drakan tok Dina hardt i armen da hun ikke ville gå gjennom dragegården. Det kan bety at han er ond, fordi han tar henne med på noe farlig og ikke tar hensyn til hennes ønske. Oppgave 6: Hva er det som gjør dette til en fantasytekst? Her kan man trekke frem Dinas magiske evner, dragene, at stedsnavnene er oppdiktet, og at karakterene er på reise for å oppnå noe. Dessuten er det flere fantasytekster som foregår i et middel alderlignende miljø.

Leseriket

Alice i eventyrland

Elevbok 6A side 98–107

Alice i eventyrland av Lewis Carroll er en klassiker i barnelitteraturen. I tillegg til å dikte opp fantastiske karakterer, steder og hendelser leker Carroll seg med språket. Han lar hovedpersonen filosofere og fundere over helt hverdagslige saker, og han vrir på ord og setninger, slik at de får et annet innhold. Dette gjør teksten humoristisk, men kan også gjøre den vanskelig å lese for noen av elevene. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 13.

FØR LESING

Se på og snakk om illustrasjonene til teksten. • Hva forteller de oss om karakterer og steder? • Hva slags stemning er det i bildene? • Hvordan påvirker fargene stemningen i bildene?

ORD Å SNAKKE OM

stusset, vestelomma, brønnen, si et kvekk, bredde grad og lengdegrad, antipatier, stundom, spille krokket

ETTER LESING

Snakk sammen om hvorfor dere tror forfatteren har kalt teksten Alice i eventyrland. Hva er likt og ulikt mellom denne teksten og tradisjonelle eventyr? Alice kan sammenlignes med helten i eventyrene som skal løse et oppdrag. Hun må finne ut hvordan hun kan komme seg inn i hagen, uten å sette seg selv i fare. Som helten i eventyr viser Alice mot og oppfinnsomhet. For å finne forskjeller mellom denne teksten og tradisjonelle eventyr kan dere snakke om språkbruken, faste formularer, tretallsloven, osv.

2 – Fri fantasi

ØV

Setningene forteller noen av hendelsene Alice opplevde.

OPPGAVENE

Oppgave 2: Skriv ned tre adjektiv du synes passer til å beskrive Alice. Ordene kan enten være knyttet til teksten eller til bildet. Utfordre elevene til å få frem indre egenskaper i tillegg til de ytre. Da må elevene i større grad tenke gjennom hva Alice gjør og sier. Oppgave 9: Hvordan tror du det var i hagen på den andre siden av den låste døra? Elevene skal forestille seg hvordan hagen ser ut. Her har de mulighet til å være kreative. I tillegg til å beskrive med ord, kan de tegne eller male til eller forme hagen på en annen måte.

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• opptre i en rolle

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• sette deg inn i en gitt situasjon • tilpasse språk og ord til situasjonen

• lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

ROLLESPILL Å delta i et rollespill innebærer å gå inn i en rolle og gi liv til en rollefigur. Å gå inn i en rolle vil si å late som eller spille at man er en annen person. På den måten kan rollespill skape empati med og forståelse for andre. Rollespill gjør det også mulig å erfare og utforske nye situasjoner. I dette Taleriket skal elevene ta utgangspunkt i karakterer, situasjoner og/eller miljøer de har møtt i noen av tekstene i Leseriket. For å forberede elevene på det å gå inn i en rolle og være en annen, kan dere samtale om: • Hva kan vi gjøre for å late som om vi er noen andre? • Hvordan kan vi spille rollespill uten å ha kulisser og kostymer tilgjengelig? • Hva kan vi lære av å spille rollespill? • Hva kan være vanskelig når vi spiller rollespill?

Oppgavene Oppgavene tar utgangspunkt i tekstutdrag fra Leseriket. Det er en forutsetning at elevene har lest utdraget de skal arbeide med. Elevene bestemmer hvem som skal ha hvilke roller, og lager et handlingsforløp med replikker selv. Ofte ønsker elevene å skrive replikker og lage et manus, men de kan gjerne oppmuntres til å leke og improvisere frem en handling uten å skrive replikker. Først kan elevene sitte i gruppe og diskutere mulige løsninger på situasjonen som oppstod. Deretter kan de gjerne improvisere og prøve ut forskjellige løsninger til de kommer frem til den de mener er best. Dette kan ta litt tid, og noen grupper kan trenge hjelp til å se hvilke løsninger situasjonen kan ha.

Gi elevene god tid til å velge roller og bli kjent med karakteren sin. De kan gjerne utfordres til å tenke på hvordan rollefiguren ser ut, og hva den gjør i situasjonen som oppstår. Hvordan er ansiktsuttrykket? Stemmen?

Forslag til flere aktiviteter La elevene utforme sitt eget rollespill med utgangspunkt i et annet tekstutdrag fra Leseriket.

Taleriket

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen

• forklare hva et verb er

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• forskjellen på sterke og svake verb • bøye verb i infinitiv, presens, preteritum og perfektum

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetning • bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster • sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

VERB I dette kapittelet skal elevene jobbe med bøying av verb og hva som kjennetegner de ulike verbtidene. De vil også lære spesielt om svake og sterke verb og om hva som skiller de to gruppene fra hverandre. Oppgavene sørger også for at elevene får repetere bøyingssystemet. Verb er ord som inneholder ord som forteller noe om handlinger, hendelser og tilstander. I tillegg gir verb uttrykk for tidsaspekter. Formen på verbet er med på å uttrykke om hendelsene ligger i fortid, nåtid eller fremtid. Grunnformene av verbet er infinitiv, presens (nåtid), preteritum (fortid) og perfektum. Disse kalles grunnformer fordi de viser alle de ulike bøyingsendelsene verbene kan få (bortsett fra passivformen og imperativformen (bydeformen)). Med utgangspunkt i disse fire formene er det mulig å lage ulike sammensatte former (hadde gått, skulle ha gått, burde gå osv.). Det er derfor viktig at elevene blir trygge på de fire grunnformene. Kopioriginal 14 kan brukes for å repetere grunnformene og kan brukes til andre verb enn de som er oppgitt på kopioriginalen. Når elevene skal jobbe med de ulike grunnformene, kan det være nyttig å la dem bruke tidsuttrykk som hjelpeord. Bruk i dag eller nå om presens og i går eller da om preteritum. Svake og sterke verb følger ulike bøyingsmønstre. Hovedskillet mellom de to verbgruppene er at de svake verbene får en endelse i preteritum. De svake verbene ender enten på -te, -de, -et eller -a. De sterke verbene har ikke endelse i preteritum. Videre har de fleste sterke verb ofte en vokalendring i stammen. Det er noen unntak, for eksempel verbet å løpe. Legg også merke til at enkelte verb både får vokalendring og endelse. Disse blir ofte kategorisert som uregelrette svake verb. Dette blir ikke tematisert i elevboka. Eksempler på ulike bøyingsmønstre:

2 – Fri fantasi

Infinitiv

Presens

Preteritum

Perfektum

å danse

danser

danset/-a

har danset/-a

å tenke

tenker

tenkte

har tenkt

å pleie

pleier

pleide

har pleid

Uregelrette svake verb

å fortelle

forteller

fortalte

har fortalt

Sterke verb

å synge

synger

sang

har sunget

Svake verb

Oppgavene Oppgavene 1–5 er repetisjon. I oppgave 1 skal elevene identifisere verb i en ordsamling og videre bøye verbene i alle de fire grunnformene. Gå gjerne gjennom bøyingssystemet før elevene løser denne oppgaven, og minn elevene på de aktuelle hjelpeordene. I oppgave 2 skal elevene gi egne eksempler på verb med utgangspunkt i et bilde. Det kan være fint å oppsummere denne oppgaven i fellesskap, slik at elevene blir tryggere på ordklassene. Også i oppgave 3 og 4 skal elevene gi egne eksempler på setninger med verb med utgangspunkt i bilder, men nå skal elevene bruke verb i setninger som skal stå i presens eller preteritum. Elevene kan velge ulike verb som passer til bildene. Det kan være fint å oppsummere disse oppgavene i fellesskap, slik at elevene blir tryggere på ordklassene.

rette for at klassen kan samskrive en tekst, eller at elevene skriver i grupper. Deretter kan man lete etter forskjellige tidsuttrykk i tekstene. Denne oppgaven ligger også tett opp til tematikk fra det øvrige kapittelet og kan slik sett inngå i en større sammenheng. I oppgave 7 skal elevene skrive en tekst til et bilde. Deretter skal de gjenkjenne verb i sin egen tekst og undersøke om de har skrevet teksten i presens eller preteritum. Denne oppgaven legger opp til at det kan være mange ulike løsninger, og det kan også være at elevene bruker både presens og preteritum i en og samme tekst, samt også andre verbformer. Det kan derfor være en fordel å gå gjennom oppgave 7a) og 7b) i fellesskap. Siden elevene kan ha brukt ulike verb og ulike tider av verbet, vil en felles gjennomgang gi elevene innsikt i flere ulike verb.

I oppgave 5 skal elevene både bøye verb i alle de fire grunnformene og bruke verb til å lage setninger. Først lager elevene setninger i presens, deretter omformulerer de setningene til preteritum og så til perfektum. Dette er en ganske komplisert oppgave, og den åpner opp for å snakke om hva er det som forandrer seg når man endrer tiden på verbet.

Oppgave 8 tar utgangspunkt i et tekstutdrag fra Leseriket. Elevene skal identifisere verb i teksten og finne verb i presens og preteritum. Det kan være en fordel å gå gjennom elevenes svar i fellesskap. Denne oppgaven kan også utvides til at elevene skal slå opp på enten ei valgfri side eller en bestemt side i Leseriket, og lete etter verb i presens og preteritum.

Oppgave 6 er en tekstoppgave hvor elevene med utgangspunkt i en kort tekst om en forvandlingsportal, skal skrive tre korte tekster. Skriveoppgavene legger opp til at elevene først skal skrive en tekst i presens om noe som skjer i fremtiden (6b). Deretter legges det opp til at de skal bruke preteritum og perfektum (6c), før de til sist skal bruke fremtidsformer (6d). Dette er en oppgave som gir gode rom for individuell tilpasning, ved at man kan velge om elevene skal svare på en eller flere av oppgavene. I arbeidet med denne oppgaven ligger det også til

Oppgave 9 er en sammensatt oppgave. 9b) øver elevene på å identifisere verb i en tekst. I 9c)–9f ) jobber elevene med den syntaktiske siden ved verbet, det vil si at de vil erfare at alt som står foran verbet i vanlige helsetninger, kan byttes ut med ett ord. Oppgaven kan bevisstgjøre elevene på hvordan vi bygger setninger i norsk, og hva som er vanlig ordstilling. For flerspråklige elever med norsk som andrespråk kan dette være en spesielt nyttig oppgave. Oppgaven bør gjerne gjøres eller oppsummeres i fellesskap.

Språkriket

I oppgave 9 jobber elevene med verbets plassering i setninger. I 9a) skal de lese en tekst, før de i 9b) skal finne alle setningene som inneholder verb, og skrive verbene i 9c). Siden denne teksten inneholder flere setningsfragmenter og ufullstendige setninger, kan det være lurt å gå gjennom oppgaven i fellesskap for å sikre at elevene har funnet alle verbene. Oppgaven legger til rette for å snakke om hvilken rolle et verb har i en setning, og for å snakke om hva en setning er. Oppgaven trekker så inn plassering av verbet i setningen, og i 9d) skal elevene finne alle setninger hvor verbet står først i setningen. De setningene elevene da finner, er enten imperativsetninger eller spørresetninger. I 9e) skal elevene finne alle setningene som starter med et annet ledd enn verbet, og 9f ) bygger videre på 9e) hvor elevene skal bytte ut setningsleddet som står foran verbet med ett annet ord. Elevene kan da få i oppgave å prøve og bytte ut det som står foran verbet med han, da, hun, jeg, du, den eller det. Denne oppgaven legger opp til å snakke om verbets rolle i en setning, at et finitt verb, altså et verb i presens eller preteritum, som regel står på andre plass i fortellende helsetninger, og ulike setningstyper. Oppgave 10 har som mål å få elevene til å legge merke til endelsene og formulere med egne ord hva det er som forandrer seg. Noen elever vil kanskje se at verbene følger ulike mønstre, mens andre kanskje først og fremst legger merke til hjelpeordene. Hjelp elevene til å oppsummere det de ser, og pek på sider ved formene som de kanskje ikke har lagt merke til selv. Alle verbene i oppgave 8 er svake. Oppgave 11 sammenligner verbbøying i bokmål og nynorsk, og også i forhold til elevenes talemål. Denne oppgaven kan gjerne oppsummeres i fellesskap, og oppgaven er godt egnet til å snakke om likheter og ulikheter mellom ulike varieteter av norsk. I denne oppgaven bøyer elevene både sterke og svake verb før dette tematiseres. Slik forberedes elevene til det systematiske arbeidet med sterke og svake verb på neste oppslag.

2 – Fri fantasi

Oppgavene 12 og 13 øver elevene i å bøye verb og å se etter det som kjennetegner de svake og de sterke verbene. I oppgave 14 trener elevene på å bøye sterke verb, og i oppgave 15 skal elevene begynne å bruke den nye kunnskapen om sterke og svake verb aktivt og skal selv klare å skille de to gruppene fra hverandre. Oppgave 16 er en sammensatt oppgave. Oppgaven forutsetter at elevene klarer å gjenkjenne verb i en setning, at de klarer å vurdere om verbene er sterke eller svake, gjerne ved å bøye dem, og dessuten at de klarer å tenke på ordbetydning og finne frem til flere ord som betyr det samme. Læreren kan vurdere om oppgaven bør gjøres felles i klassen, slik at læreren kan støtte elevene i arbeidet og sørge for at de løser oppgaven stegvis. Oppgave 17 anvender det elevene har lært og kan om bøying av verb ved å bøye «tøyseverb». Denne oppgaven vil vise elevene at de til og med kan bøye verb de aldri har hørt før. Denne oppgaven legger til rette for å snakke om språket som system og det at vi har en ubevisst språkkompetanse.

Andrespråkseleven Vi har relativt mange modalverb i norsk; burde, få (i noen sammenhenger), kunne, måtte, skulle og ville, og det er ikke alltid enkelt å skille mellom betydningsinnholdet. Det er ikke uvanlig at flerspråklige individer har et overforbruk av ett eller flere modalverb, ofte skal. De modale verbene blir ikke gjennomgått i dette kapittelet, men andrespråkselevene kan ha bruk for å jobbe med betydningsforskjellene mellom disse ordene.

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• skrive egen fantasytekst med en portal mellom to verdener

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

• skrive etter eksempeltekst

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

FANTASYTEKST MED PORTAL Når elevene skriver fantasytekster, utfører de skrivehandlingen å forestille seg. Det vil si at de er kreative, og dikter opp personer, miljøer og hendelser. Fantasytekster inneholder ofte: • en helt som får et viktig oppdrag • en portal mellom to verdener • noen som er i vanskeligheter • motstandere • hjelpere • overnaturlige vesener

• magi • kampen mellom det gode og det onde I dette Skriveriket skal elevene konsentrere seg om starten på fortellingen sin. De skal presentere helten og etablere en portal mellom den vanlige verdenen og fantasiverdenen. I fantasiuniverset får helten et oppdrag og møter motstandere og kanskje noen hjelpere.

Skrivestrategi: Skrive etter eksempeltekst Å studere en eksempeltekst gir elevene et mønster for hvordan de skal skrive sin egen fantasyfortelling. Eksempelteksten gir læreren og elevene god mulighet til å samtale om en felles tekst og slik etablere et felles språk om kjennetegn på sjangeren før elevene selv skal skrive. Eksempelteksten kan også fungere som inspirasjon for elevene til å finne sin egen vri.

Oppgavene Oppgave 1 ber elevene undersøke eksempelteksten. Dette er tenkt at klassen skal gjøre sammen. I oppgave 2 skal elevene planlegge starten på sin egen fantasyfortelling. De kan skrive tankene sine inn i et tankekart eller skrive de ned på andre måter. En løsning er også at læreren kan gjøre klart et tokolonnenotat med hjelpespørsmålene hvor elevene fyller inn ideene sine.

I oppgave 3 skal elevene skrive selve teksten sin. De må påminnes å følge utviklingen i eksempelteksten og se på planene sine. Underveis kan det være fint å ta skrivestopp og gi tilbakemelding på hverandres tekster. Læreren er selvfølgelig aktiv underveis, også ved å gi tilbakemelding og stille spørsmål som hjelp for videre skriving. Vi vektlegger starten på fantasyfortellingen, slik at skrivingen blir en overkommelig oppgave for elevene. De skal få konsentrere seg om å følge rammene for sjangeren. Men elever som ønsker å skrive hele fortellingen, er selvfølgelig velkomne til det. Skriveriket

Språkriket

Bruk Vurdering av elevens leseferdigheter (kopi original 2) for å vurdere elevens tekstlesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse.

Elever med god måloppnåelse kan • forklare hva et verb er, med egne ord • gi egne eksempler på verb • kjenne igjen verb i setninger og tekster • kjenne begrepene infinitiv, presens, preteritum og perfektum og gi eksempler på de ulike formene • forklare forskjellen på sterke og svake verb • vurdere om et verb er sterkt eller svakt ut fra kunnskap om bøyingsendelser

Noen sjekkpunkter på elevens måloppnåelse og leseforståelse er om eleven • lager relevante huske- og tenkespørsmål til tekstene • bruker tenkespørsmålene til å komme dypere inn i et tema, forstå en karakter og sette seg inn i en situasjon • klarer å svare på andre elevers spørsmål • godtar at andres svar kan være riktige, interessante og gode Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av kopioriginal 5 Elevens egenvurdering av lesing.

Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere elevens muntlige ferdigheter. Eleven med god måloppnåelse • klarer å sette seg inn i den bestemte situasjonen • reagerer i tråd med hvordan rollefiguren er beskrevet • opptrer som en annen person, noe som kan vise seg i talemåter, stemmebruk og kroppsspråk • klarer å følge opp det de andre på gruppa sier og gjør • tar ansvar for sin del av rollespillet • samarbeider med og støtter de andre på gruppa slik at rollespillet utvikler seg

2 – Fri fantasi

Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopi original 4) for å vurdere elevenes skriveferdigheter. Elever med god måloppnåelse • klarer å skrive en tekst med fantasytrekk ved å følge en eksempeltekst • klarer å skrive starten på en fantasyfortelling med portal • klarer å skape egne karakterer og miljøer • har et variert ordforråd • har aldersadekvat rettskriving og riktig tegnsetting Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurdering av tekst (kopioriginal 7).

NOTATER

Notater

Rett på sak

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Rett på sak

Lese reportasjer og andre sakprosatekster Lesestrategi: tankekart

Muntlig reportasje

Substantiv

Skriftlig reportasje Skrivestrategi: skriv etter notater og stikkord

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Å holde seg oppdatert på nyheter og følge med på det som skjer i verden er nært knyttet til de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring. Å lese og lære om andres liv gir innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette bidrar til å utvikle forståelse og respekt for andre og gir mulighet til å danne egne meninger om hva som er rettferdig og urettferdig, riktig og galt.

Kopioriginaler Leseriket: Strukturert tankekart (17) og forenklede tekster av «Nobelprisen» (18) og «Bare Victor» (19). Språkriket: Substantiv (20, 21 og 22).

Kritisk tilnærming til tekst Å trene seg i å tenke kritisk i møte med nyheter og andre sakprosatekster er viktig for å kunne delta aktivt i et demokrati. Hvordan finne ut om en nyhet eller sak er troverdig? Sier flere uavhengige nyhetsformidlere det samme? Hvilke kilder er brukt?

Forslag til arbeidsgang Flere fine tekster Lettleste aviser: Aftenposten Junior Framtida Junior Klar tale

Sentrale begreper nyhet, reportasje, ingress, brødtekst, journalist, medier

Start med å lese noen reportasjer og saktekster om sjangeren. Jobb i fellesskap med å lage tankekart ut fra de første tekstene, slik at elevene kan gjøre det selvstendig videre i kapittelet. Skriveriket kan jobbes med fra midten av perioden, mens Taleriket kan komme mot slutten. Begge steder skal elevene lage reportasjer på egen hånd og trenger å ha blitt godt kjent med sjangeren først. Språkriket kan starte opp tidlig og fordeles utover i perioden.

KAPITTELÅPNING Dette kapittelet handler om det som skjer i den virkelige verden. Mediene holder oss oppdaterte om det som hender rundt omkring i Norge og verden. En vanlig sjanger for å formidle nyheter er nyhetsreportasjen. Denne sjangeren brukes både i TV, radio og aviser. Nå skal elevene bli kjent med reportasjer gjennom å lese tekster og å lage reportasje selv. De vil også møte andre sakprosatekster som beskriver aktuelle emner.

Rett på sak • Hvordan kan du få vite hva som skjer rundt om i verden? • Hvilke hendelser har skjedd i verden ifølge bildet? • Hvilken nyhetssak har engasjert deg i det siste? • Hvem har som jobb å holde oss oppdatert om det som skjer?

124 124

125

KAPITTEL 4– SERIØST?

Åpningsspørsmål til elevene

Ord og begreper

• Hva menes med den virkelige verden? • Hva menes med nyheter? • Hvor kan vi finne nyheter?

Flere fagord er knyttet til reportasjer og nyhetsformidling. Gjennomgå kapittelordene tidlig i perioden, og be elevene ta dem i bruk når dere samtaler om tekster og utfører oppgaver selv.

Flere spørsmål til åpningsbildet • Synes du det er viktig å følge med på nyheter og på det som skjer? Hvorfor/hvorfor ikke? • Hvilke nyheter mener du det er spesielt viktig å følge med på? • Hvilke medier kjenner du til?

Fordyp deg Se på nettaviser for i dag. • Finn ut hvilken nyhetssak som får mest oppmerksomhet i dag. • Finn en sak du er spesielt interessert i. Lag et kort referat som du forteller til en annen.

3 – Rett på sak

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• lese, tenke over og uttrykke deg om innholdet i reportasjer og andre sakprosatekster

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

• bruke tankekart som hjelper deg å organisere, forstå og utdype teksten

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster • reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

LESESTRATEGI: LAG TANKEKART Å lage tankekart hjelper elevene med å organisere det de har lest. Tankekartet visualiserer den informasjonen teksten gir, og strålene i tankekartet viser hvilken informasjon som hører sammen. Inntil elevene har lært teknikken godt, kan det være lurt å lage felles tankekart på tavla. Når vi lager felles tankekart, har vi god anledning til å utvide ord- og begrepsforrådet til eleven. Elevene kan lage tankekart både før, under og etter lesing. Etter hvert som elevene blir eldre, kan de i stadig større grad bygge ut tankekartet sitt slik at det omfatter flere ledd, organisert i over- og underkategorier. Eksempelet i elevboka B A

LESERIKET MÅL

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • lese, tenke over og uttrykke deg om innholdet i reportasjer og andre sakprosatekster • bruke tankekart som hjelper deg å organisere, forstå og utdype teksten

LESESTRATEGI

Lag tankekart I dette kapittelet skal du lage tankekart til tekstene du leser. Å lage tankekart hjelper deg med å sortere det du leser, og tankene du får. Det hjelper deg også til å huske det som er viktig i teksten. Tankekartet kan se ut som en sol som det går stråler ut fra. I sola skriver du inn hovedordet for teksten. Dette kan for eksempel være tekstens overskrift. Hver stråle ender i en liten boble som du skriver viktige stikkord inn i. Noen tekster har underoverskrifter som kan være fine å skrive inn her. Hver boble kan igjen ha nye stråler til nye stikkord. På den måten kan du bygge ut tankekartet ditt etter hvordan du ønsker å organisere det du leser. Etterpå kan du skrive et sammendrag eller gjenfortelle teksten ut fra punktene i tankekartet.

Triceratops horridus Når levde den? 68 – 66 millioner år siden Hvor er den funnet? Nord-Amerika Hvor stor kunne den bli? 3 meter høy, 9 meter lang, 12 tonn Tripceratops er en av de dinosaurene som ser skumlest ut. Den hadde to lange horn i panna, og et mindre et på snuten. Bak på hodet hadde den en beinkrage som skulle beskytte resten av kroppen. Selv var Triceratops planteeter, men den kunne forsvare seg. Det er funnet fossiler av Triceratops med bitemerker på beinet, som viser at den har slåss med Tyrannosaurus. Jørn Hurum, T. Helleve og E. Van Hulsen

Her ser du et tankekart til teksten:

Nord Amerika Planteeter

9 meter lang TRICERATOPS HORRIDUS

Slåss med Tyrannosaurus

Ser skummel ut 68–66 millioner år siden horn

panna 128

KAPITTEL 1 – LEK MED ORD

3 – Rett på sak

beinkrage

snuten

LESERIKET

129

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Spekkhoggere Spekkhoggere er flokkdyr som er veldig knyttet til flokken sin. De holder seg til familien sin hele livet, og flokken kan bestå av 5–15 spekkhoggere. Det er alltid ei spekkhoggerdame som er sjefen. Hun kan leve til hun blir 90 år. Selv om spekkhoggerne kan bli 9 meter lange, trives de best hos mamma. Forskerne tror at mellom 1000 og 1500 spekkhoggere svømmer langs kysten av Vest-Norge. Der jakter de etter sild.

Modellering 1 Les teksten høyt for elevene. Teksten finnes digitalt. 2 Skriv «Spekkhoggere» som hovedord inni solen av et tankekart. 3 La elevene delta med det de husker fra teksten, og skriv forslagene deres på stråler som stikker ut fra solen der hovedordet står. Tankekartet kan se slik ut:

5–15 stykker

90 år

flokkdyr

dama er sjef

SPEKKHOGGERE

9 meter

Vest-Norge

1000–1500 stykker

jakter på sild

Ideer til videre arbeid Læreren kan også bruke tankekartet som en førlesingsstrategi. Da kan hele klassen komme med innspill til tankekartet, for eksempel basert på hva de kan om et emne før teksten om emnet leses. På denne måten vil tankekartet hjelpe elevene å få frem førkunnskapene sine. Tankekartet kan også brukes assosiativt, der klassen i fellesskap lager et tankekart ut fra et bilde eller en boktittel. Leseriket

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Tekstene i dette kapittelet beskriver forhold som finnes i virkeligheten, og tekstene er derfor sakprosa. Sjangrene elevene møter, er først og fremst reportasjer, saktekster og intervjuer. Elevene får erfare at reportasjer er en sammensatt tekst der bilder, beskrivelser, spørsmål og svar og ulik informasjon er flettet sammen til en helhet. Til flere av tekstene lager elevene tankekart.

Dansing er en kreativ sport

Elevbok 6A side 130–133

Teksten er en reportasje om en gutt som driver med breakdance. Her er det enkelt å studere kjennetegn til en reportasje. Spørsmål fra intervjuet er satt inn, og svarene er flettet sammen med bakgrunnsinformasjon. På side 132 står en egen faktaboks om breakdance. Denne reportasjen kan gjerne brukes sammen med sakteksten «Hva er en reportasje?» på side 134.

FØR LESING

Se over delene av teksten før dere leser den. Oppfordre elevene til å studere delene nøye. Hva slags type tekst er det? Hva tror de teksten handler om?

ORD Å SNAKKE OM

turn, triks, hip-hop, windmill, battle, utspring

UNDER LESING

Ta lesestopp underveis. Hva har dere fått vite så langt om Theodor og breakdance?

ETTER LESING

Be elevene se mer på oppbyggingen av teksten. Dette kan også gjøres sammen med sakteksten om reportasje på side 134. Hvilke deler består teksten av? • overskrift • bilde og bildetekst • ingress • brødtekst • bakgrunnsinformasjon • spørsmål og svar (intervju) • faktaboks

3 – Rett på sak

OPPGAVENE

Oppgave 5: Lag et tankekart om det du har fått vite om breakdance. Oppgaven forutsetter at dere har jobbet med lesestrategien for kapittelet og gjerne også eksempelteksten i lærerveiledningen som finnes digitalt. Oppgave 6: Finn ut mer om hip-hop-kulturen. Elevene bør søke minst to ulike steder for å sikre at informasjonen stemmer godt.

Hva er reportasje?

Elevbok 6A side 134–135

Sakteksten forklarer på en enkel måte hva en reportasje er ut fra formål, innhold og form. Tabellen under gir en oversikt over sjangeren: INNHOLD

FORM

FORMÅL

En reportasje er en saktekst som inneholder • nyheter • aktuelle temaer, personer eller steder

En reportasje består av • overskrift som vekker interesse • ingress med det viktigste eller mest spennende • brødtekst med utfyllende informasjon og forklaringer • brødteksten har ofte innslag av intervju • bilder og bildetekst

Vi leser og skriver reportasjer for å • formidle eller oppdatere oss på noe viktig som skjer i verden • få mer kunnskap om et bestemt tema

Vi anbefaler å bruke teksten «Dansing er en kreativ sport» der elevene kan prøve å oppdage kjennetegnene for en reportasje. Det samme er fint å gjøre videre i Leseriket når teksten er en reportasje.

FØR LESING

• Hva skjer på bildet? • Hva tror dere vi skal lære her i teksten?

ORD Å SNAKKE OM

reporter, brødtekst, bakgrunnsinformasjon

ETTER LESING

Se på en reportasje i en aktuell nettavis. Finn kjennetegn i teksten på at dette er en reportasje. Snakk om formål, innhold og form. Legg merke til dato og klokkeslett. Se på byline. Med byline menes signaturen med navn på forfatteren av artikkelen. Den står ofte mellom ingressen og brødteksten.

ØV

Setningene oppsummerer kjennetegn på reportasje. Elevene bør lære seg å lese og å aktivt bruke faguttrykkene nyheter, overskrift, ingress og brødtekst.

OPPGAVENE

Oppgave 6: Lag et tankekart fra siste avsnitt. Oppgaven er knyttet til kapittelets lesestrategi. Her skal elevene lage tankekart over kjennetegn på sjangeren reportasje, som siste del av teksten beskriver.

Leseriket

Spiller sjakk for å møte venner

Elevbok 6A side 136–138

Reportasjen er hentet fra Klar Tale som er en lettlest nyhetsavis.

FØR LESING

Be elevene selv oppdage hvilken sjanger teksten har, og de må begrunne det med kjennetegn for reportasje. Snakk også om hva reportasjen ser ut til å handle om.

ORD Å SNAKKE OM

sjakklubb, Xianggi, Chaturanga og Chatrang, sjakklærer, proff

UNDER LESING

Pass på å lese alle delene av teksten, også bildet med bildetekst og faktaboksen. Legg merke til at spørsmålene som er stilt, ikke står oppført i teksten. Elevene kan fabulere rundt hvilke spørsmål reporteren kan ha stilt, ut fra svaret som blir gitt.

ØV

Det er ikke satt inn en egen øv-tekst. Men bruk gjerne overskrift, ingress og/eller faktaboksen «Kort og klart» som små tekster å øve på.

3 – Rett på sak

OPPGAVENE

Oppgave 4: Når ble Magnus Carlsen verdensmester for første gang? Han ble verdensmester første gang i 2013 da han vant over den sittende verdensmesteren Viswanathan Anand. Mesterskapet foregikk i Chennai i India. Magnus vant med 6,5 poeng mot Anands 3,5 (Kilde: https://snl.no/Magnus_Carlsen Lest 7.5.22). Oppgave 6: Finn ut når Magnus Carlsen sist ble verdensmester. Per 7.05.22: Sist Magnus Carlsen ble verdensmester var 10.12.2021. Motstanderen var Jan Nepomnjasjtsjij, og spillet foregikk i Dubai i tidsrommet 26.11.–10.12.2021. De spilte 11 partier mot hverandre før Carlsen ble utropt til verdensmester. Vanlig sjakk som dette kan kalles «langsjakk» fordi hvert parti tar lang tid å spille. Andre konkurranser er hurtigsjakk med kortere tid og lynsjakk med veldig kort tid til rådighet i spillet.

Norske Zain vant Oscar-pris som 14-åring

Elevbok 6A side 139–141

Denne reportasjen handler om unge Zain Al Rafeea som spilte hovedrollen i den internasjonalt kjente filmen Kapernaum. 12 år gammel flyttet Zain med familien sin til Hammerfest i 2016. Opprinnelig kommer familien fra Syria. Reportasjen følger oppsettet med overskrift, ingress, byline, bilde med bildetekst og brødtekst. Brødteksten er inndelt i avsnitt med underoverskrifter. Teksten veksler mellom bakgrunnsinformasjon og samtale med personene.

FØR LESING

Be elevene studere teksten og finne ut hva slags sjanger det er. Snakk sammen om hva en Oscarpris er.

OPPGAVENE

ORD Å SNAKKE OM

Oppgave 6: Hva handler filmen Kapernaum om? Oppgaven kan gjerne gjøres i fellesskap eller to og to. Bruk hjelpespørsmålene for å få essensen av handlingen til filmen. Oppgave 8 og 9 følger opp temaet i filmen.

ETTER LESING

Oppgave 7: Lag tankekart over det du har fått vite om livet til Zain. Oppgaven er knyttet til kapittelets lesestrategi.

internasjonal anerkjennelse, rolleprestasjon, gatebarn, søksmål, Hollywood, tilbakeholden

Snakk litt mer om temaet i filmen Kapernaum. Å være gatebarn er en svært vanskelig tilværelse. Filmen tar opp dette, men på en uventet måte ved at hovedpersonen går til søksmål mot foreldrene, fordi de føder barn uten å kunne ta vare på dem. Snakk sammen om forholdene i vårt eget land. Her finnes støtteordninger som hjelper barn og voksne som er fattige og syke eller har det vanskelig på andre måter. Hvorfor er det ikke slik andre steder i verden?

ØV

Oppgave 8 og 9 handler om det å være gatebarn. Det innebærer å leve på gaten uten fast bosted og atskilt fra foreldrene. De må da livnære seg av tigging eller gjøre små tjenester/jobber. Gatebarn fins først og fremst i storbyer i fattige land. I Brasil lever det mange gatebarn i for eksempel storbyen Sāo Paulo som har 11 millioner innbyggere. Dette med gatebarn er et tøft tema å lese og snakke om. Det er godt å vite at flere hjelpeorganisasjoner som Unicef, SOS barnebyer og Redd barna hjelper gatebarn.

Det er ikke satt inn egen øv-tekst, men velg gjerne et avsnitt som elevene kan øve godt på.

Leseriket

Elevane har runda jordkloden 27 gonger

Elevbok 6A side 142–145

Miljøagentene arrangerer hvert år en gå-aksjon som kalles Beintøft-aksjonen. I 2021 var mange skoler med, og Kyrkjevollen skule gikk helt til topps i konkurransen. Reportasjen kan inspirere skolen og skoleelevene til å gjøre noe på sin skole som et bidrag for klimaet og miljøet. Teksten er skrevet på nynorsk og leses som en sidemålstekst for elever som bruker bokmålsutgaven av elevboka.

FØR LESING

Be elevene studere teksten og lete etter kjennetegn på sjangeren reportasje. Fortell også litt om organisasjonen Miljøagentene. På side 143 står en faktaboks om dem.

ORD Å SNAKKE OM

pressemelding, kampanjen, reise kollektivt, CO₂

UNDER LESING

Pass på å lese alle delene av teksten, også bildene med bildetekst og faktaboksen. La elevene beskrive innholdet i de ulike delene.

ETTER LESING

Bli inspirert. Tenk over hva dere allerede gjør på skolen som er bra for klimaet. Tenk også på et nytt tiltak skolen kan gjøre i løpet av den nærmeste tiden. Legg gode planer. Ta gjerne opp ideene i elevrådet.

ØV

Det er ikke satt inn egen øv-tekst, men faktaboksen om «Beintøft» kan brukes. Her får elevene også øve seg på å lese store tall på riktig måte, noe mange synes er morsomt.

3 – Rett på sak

OPPGAVENE

Oppgave 2 omhandler CO₂. Forkortelsen CO₂ står for den kjemiske forbindelsen karbondioksid. Det er en gass som finnes naturlig i luften. I løpet av de siste hundre årene er det sluppet ut for mye CO₂ fra menneskelig aktivitet. Da blir den naturlige balansen forstyrret, slik at det blir for mye CO₂ i luften. Det fører til global oppvarming som er et stort klimaproblem. La elevene tenke over hvilke ting vi bruker i hverdagen som fører til mer CO₂. Det er først og fremst det som er framstilt av fossilt brennstoff slik som olje, gass og kull. Vi finner dette blant annet ved transport (bil, båt, fly), i produksjon av varer fra industrien, ved bruk av strøm og ved oppvarming av hus. I landet vårt får vi mye strøm fra vannkraft som er fornybar energi. Oppgave 5 dreier seg om hvor lang skolevei barna har til egen skole. Det kan være spennende å regne ut hvor langt de går til sammen på en uke. Oppgave 6: Tenk kritisk. Hva skal til for at flere kan gå eller sykle til skolen? La gjerne oppgaven inspirere til å se om noen tiltak kan gjøres på egen skole slik at flere kan gå og sykle.

Norsk nobelpris i medisin

Elevbok 6A side 146–151

Høsten 2014 ble ekteparet May-Britt og Edvard Moser tildelt nobelprisen i medisin. Teksten består av en reportasje og to faktabokser om nobelprisen og kjente nobelprisvinnere. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 18.

FØR LESING

La elevene få oversikt over de ulike delene av teksten ved å se på overskrifter, faktabokser og bilder. Snakk om hva elevene allerede vet om nobelprisen. Studer bildet på side 122. • Hvilken begivenhet kan dette være fra? • I hvilket land foregår det? • Hvordan ser dere det?

ORD Å SNAKKE OM

medisin (fag), høytidelig, seremoni, prestisjetung, alzheimer, bankett, vitenskapsmann

ETTER LESING

• Finn ut hvordan det går med forskningen til May-Britt og Edvard Moser i dag. I januar 2022 ble det publisert at forskerne har funnet ut mer om hvordan tusenvis av nerveceller jobber sammen for å danne stedsansen vår. De blir kalt gitterceller 2.0. Før studerte de en og en celle; nå kan de studere hele samfunnet. • Finn ut mer om fredsprisen. Hvilke forhold blir vurdert for å velge ut den som skal få fredsprisen? Det kan blant annet være for å få i gang fredsforhandlinger, kamp for menneske rettigheter, fredelig løsning på konflikter og humanitær innsats. Hvem er den siste som har fått fredsprisen?

ØV

Teksten er et sammendrag av reportasjens innhold.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Forklar ordene forsker og vitenskap for hverandre. Ordene har ikke ordforklaring i elevboka. Elevene kan selv søke på nettet etter informasjon, men det er fint å komme frem til en felles forklaring. Dette kan for eksempel være: Forsker er en person som jobber med å undersøke noe på en grundig og systematisk måte. Vitenskap er systematisk arbeid for å få ny og sikrere kunnskap om forhold i verden. Dette bygger på observasjoner og bevis som andre forskere må kunne etterprøve. Oppgave 2: Stokk om på bokstavene og finn aktuelle fagområder for nobelprisen. Snakk også sammen om hvilke emner hvert fagfelt inneholder. Oppgave 6: Lag et tankekart over det du har fått vite om nobelprisen. Oppgaven er knyttet til lesestrategien i kapittelet. Her kan elevene konsentrere seg om faktaboksen på side 147 og listen over kjente nobelprisvinnere på side 150. I oppgave 7 og 8 må elevene hente informasjon på internett eller i bøker. Da vil de oppdage at Alfred Nobel fant opp dynamitten og regnes som grunnlegger av den moderne sprengstoffteknikken. Ingen vet med sikkerhet hvorfor Alfred Nobel ønsket at akkurat fredsprisen skulle deles ut av en norsk komité eller hva som fikk ham til å inkludere Norge i nobelprisene i det hele tatt. Det kan ha vært et poeng at Norge var i union med Sverige på det tidspunktet da prisen ble opprettet. Videre har Sverige en lang historie som utøvende krigsmakt, og på slutten av 1800-tallet var denne historien mye nærmere enn den er i dag. Norge på sin side hadde på slutten av 1800-tallet engasjert seg for fred i forskjellige sammenhenger. Det kan også være et poeng at Nobel ble påvirket av Bjørnstjerne Bjørnson, som han var en stor beundrer av.

Leseriket

Hva er mobbing?

Elevbok 6A side 152–155

Utgangspunktet for artikkelen er en nyhetssak i forbindelse med Elevundersøkelsen 2021. Der svarte 6 prosent av elevene at de ble mobbet. Det er ikke en nyhet i seg selv, for utviklingen har vært stabil. Det som er nytt i denne elevundersøkelsen, er at mobbing øker mest blant de eldste elevene på barneskolen. For å finne ut mer om fenomenet mobbing har vi hentet informasjon fra hjelpeorganisasjonen Unicef. Dere kan lese mer om mobbing her: https://www.unicef.no/skole/junior/barnerettighetene/mobbing

FØR LESING

Start med å se hvordan overskriften og illustrasjonen sammen forteller oss noe om hva teksten handler om.

ORD Å SNAKKE OM

elevundersøkelsen, 6 prosent, stabil, Unicef, baksnakking, ryktespredning, sarkasme

ETTER LESING

• Snakk om rutinene dere har på egen skole når elever mistenker at noen blir mobbet eller de selv blir det. • Finn på noe som er hyggelig for klassen å gjøre sammen allerede i dag! Se oppgave 8.

3 – Rett på sak

ØV

Det er ikke satt inn en egen øv-tekst, men velg et avsnitt som elevene kan øve godt på. Et forslag er avsnittet Hva skal jeg gjøre hvis jeg blir mobbet eller ser noen som blir det?

OPPGAVENE

Oppgave 7: Tenk kritisk. Hva tror du er grunnen til at noen mobber andre? Oppgaven henviser til avsnittet i teksten «Hvem er det som mobber». Dette bør leses sammen før oppgaven gjøres. Læreren bør være sensitiv i forhold til hvordan det er i egen klasse. Det å tenke over hvorfor noen mobber andre, kan være bevisstgjørende for egen rolle og eget ansvar i klassemiljøet.

Bare Victor

Elevbok 6A side 156–160

Boka Bare Victor er selvbiografisk der Victor Sotberg forteller fra ungdomstiden sin. Han opplevde tiden som tøff og vanskelig fordi han ble utsatt for mobbing og utestengelse og følte seg alene. Utdraget beskriver hvordan han opplevde manglende støtte fra elevene i klassen sin på ungdomsskolen. Heldigvis hadde han en god venn i Maren. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 19.

FØR LESING

Snakk om hva dere vet om Victor Sotberg på forhånd. • Se på illustrasjonen på side 158–159. Hva tror dere Victor Sotberg vil fortelle om i dette utdraget?

ORD Å SNAKKE OM

erkjennelse, guttestreker, mann deg opp, rettferdiggjorde, mobbeoffer, anti-mobbedag

UNDER LESING

Snakk sammen om hva illustrasjonen på side 158–159 beskriver. Hva forteller den om opplevelsene til en som blir mobbet? Hvordan passer illustrasjonen med innholdet i verbalteksten?

ETTER LESING

I selve boka skildrer Victor hvordan han kom frem til erkjennelsen om at han vil stå frem som seg selv og den han er. Snakk sammen om det at vi alle er forskjellige. Er det ikke vi selv som skal få bestemme hvem vi er og hvem vi vil være? Er det ikke fint å støtte hverandre i denne prosessen? Hvorfor er det likevel ikke så lett? Hvilke krefter i verden rundt oss hindrer oss i dette? Se også oppgave 7.

ØV

Setningene gir et kort sammendrag av teksten.

OPPGAVENE

Oppgave 7: Tenk kritisk over setningen: å stå frem som seg selv og være stolt av den han er. Oppgaven er ment å gjøre sammen i klassen. Det er skrevet mer om dette temaet under avsnittet «Etter lesing». Oppgave 9: Hva kan dere gjøre på skolen for at alle skal ha det bra hver dag? Tanken bak oppgaven er å understreke at vi alle har et ansvar for at hver og en har det bra på skolen. Her er det mye å snakke om. For eksempel er det forebyggende å gjøre fine ting sammen og være vennlige og oppmerksomme mot hverandre. Hvis noe dårlig foregår, er det viktig å stå opp for hverandre og si fra slik at skolen hjelper til.

Leseriket

Vennskap

Elevbok 6A side 161–163

Teksten er et intervju med forfatteren Maria Parr. Bøkene hennes handler mye om vennskap. I intervjuet snakker hun både om det å ha mange bestevenner og det å ikke ha en egen bestevenn. Læreren bør være sensitiv med tanke på dette temaet. Noen i klassen opplever gjerne ikke å ha en bestemt bestevenn, men er sammen med ulike venner. Det er selvfølgelig helt naturlig og greit. Andre sliter kanskje med å føle at de hører til en vennegjeng i det hele tatt. Samtalen i klassen rundt teksten bør derfor komme inn på hvordan vi tar vare på hverandre i klassefellesskapet. Det å se hverandre og inkludere hverandre er det som er fint, og som hver og en har ansvar for. Teksten er skrevet på nynorsk og leses som en sidemålstekst for elever som bruker bokmålsutgaven av elevboka.

FØR LESING

Snakk om hva et intervju er. Se på delene av teksten. Først kommer en presentasjon av personen som blir intervjuet. Etterpå følger spørsmål og svar, der spørsmålene fungerer som avsnittsoverskrifter.

OPPGAVENE

Oppgave 3: Lag et tankekart over hva en god venn kan gjøre. Oppgaven er knyttet til lesestrategien i kapittelet. Hensikten er å tenke over hva en selv kan gjøre for å glede andre.

3 – Rett på sak

Oppgave 4: Tenk kritisk. Maria sier hun har flere bestevenner. Kan vi ha flere bestevenner? Emnet er fint å snakke sammen om i klassen. Kanskje vil samtale dreie seg om det at noen kjenner hverandre bedre enn andre er naturlig, men i et fellesskap er det viktig å medvirke til at alle føler seg inkludert og verdsatt. Om noen kaller seg bestevenner eller om en tenker på flere som sine venner, er begge deler bra. Det er også fint å kunne bytte på hvem en er sammen med, for da blir man bedre kjent med flere og flere blir kjent med deg.

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• lage en muntlig reportasje

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

• stille gode spørsmål • gi aktuell bakgrunnsinformasjon • snakke høyt og tydelig og i passe tempo

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster • leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

MUNTLIG REPORTASJE I Taleriket i dette kapittelet skal elevene lage en muntlig reportasje. Elevene skal øve seg på å stå midt i en spennende situasjon og lage en reportasje fra denne situasjonen. De skal selv velge om de vil lage opptak av en radioreportasje eller en TV-reportasje, eller om de vil lage en direktesending for de andre elevene i klassen. Disse oppgavene har et innslag av dramafaglig metodikk i seg; elevene må gå inn i roller og bruke et språk som er tilpasset rollene. Oppgavene Oppgave 1: Oppgaveteksten beskriver hva de tre ulike typene reportasjer skal inneholde. Gruppa blir enige om hva slags type reportasje de vil lage. Oppgave 2: Her velger elevene ett av de foreslåtte temaene for reportasjen. De bør få hjelp til å velge et tema som det er realistisk at de klarer å lage en sak om. Oppgave 3: Læreren gjennomgår først hvordan elevene skal planlegge og forberede reportasjen. Selve reportasjen må ha en kort innledning med litt bakgrunnsinformasjon, spørsmål og svar (intervju) og en kort avslutning. I tillegg kan de bruke andre effekter fra reportasjesjangeren. Gruppene kan selv velge hvor mye de vil skrive på forhånd, og hvor mye de vil ta på sparket.

Oppgave 4: Denne oppgaven forutsetter at læreren setter av tid til at elevene kan vise reportasjen sin for resten av klassen når den er ferdig. Her er det naturlig å gi hverandre tilbakemeldinger på hva gruppene har lykkes med i reportasjen sin. Eksempler er: Gode spørsmål, nyttig bakgrunns informasjon, snakke tydelig og effekter som passer til å presentere saken.

Forslag til flere aktiviteter Det å lage reportasjer er et godt utgangspunkt for tverrfaglig arbeid. Kanskje kan norskfaget gå sammen med samfunnsfaget og lage reportasjer om samfunnsfaglige temaer? Det kan være å intervjue bedriftsledere, miljøorganisasjoner eller andre om et spesielt tema. Disse reportasjene kan lages som radio- eller TV-reportasjer. Det er opptak som er mest aktuelt her.

Taleriket

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen

• forklare hva et substantiv er, med egne ord

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

• bøye substantiv i entall og flertall, bestemte og ubestemte former • forskjellen på konkrete og abstrakte substantiv • lage nye substantiv ved hjelp av endelsene -ing og -het

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om eigne og andre sine tekster • sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

SUBSTANTIV På 6. trinn skal elevene lære å skille mellom konkrete og abstrakte substantiv. Når vi deler inn substantivene i konkreter og abstrakter, tenker vi på innholdet i ordene. Konkrete substantiv viser til noe som kan sanses, altså noe som har en eller annen fysisk side. Eksempler: bord, rop, stank, sky og ull. Abstrakte substantiv viser til noe som ikke kan sanses direkte, for eksempel tid, ansvar, sannhet, mening og vennskap. Når elevene arbeider med forskjellen på disse ordene, arbeider de altså både med ordklassen substantiv og med ordforståelse og begrepsinnhold. Kapittelet kommer også inn på hvordan man kan lage substantiv av andre ordklasser. Ord som er laget ved at man legger en stavelse til et annet ord, kalles avledninger. Det er flere måter å lage substantiv på. Man kan for eksempel legge endelsen -ing til et verb: sykle (v.) – sykling, spise (v.) – spising, eller man kan legge endelsen -het til et adjektiv: fri (a.) – frihet, dum (a.) – dumhet osv. Når elevene arbeider med ordlaging og avledninger, blir elevene mer oppmerksomme på hvordan språket er bygd opp, og dette kan være en viktig hjelp både til å forstå nye ord og til å kunne formulere seg variert og nyansert. Oppgavene Oppgave 1–2 er mangfoldige oppgaver som først repeterer hva et substantiv er og bøying av substantiv. I oppgave 1 skal elevene bøye substantivene på bokmål og nynorsk og på sitt eget talemål. Det kan være nødvendig å snakke om de ulike formene av substantivet felles i klassen og repetere hovedreglene for bøying. Da kan det være nyttig å bruke bøyingsskjema og hjelpeord. Bruk også kopioriginal 20 som repetisjon og for å gjøre elevene trygge på ordklassen. Denne oppgaven setter fokus på formsiden ved substantiv. Oppsummeringen kan gjerne skje i fellesskap, og oppgaven er godt egnet til en samtale rundt likheter og ulikheter mellom ulike varieteter av norsk.

3 – Rett på sak

I oppgave 2 skal elevene skrive substantiv til bildene. Her må de finne på eksempler selv, og de får trening i å lete etter synonymer. Elevene får dermed øving i betydningssiden av substantivene og i det å finne antonymer og synonymer til substantivene, og de skal bruke substantivene i en egenprodusert tekst. I oppgave 3–4 trener elevene på å gjenkjenne substantiv i tekst. I oppgave 3 øver de seg også på å finne oppslagsformen til substantiv og å bruke ordbok til å slå opp substantivene.

Oppgavene 5–7 trener elevene i å kjenne igjen og lage substantiv av verb ved hjelp av endelsen -ing. De får også trening i å bruke ordene i egenproduserte setninger. En god ekstraøvelse kan være først å lage en setning med verbet, og så lage en setning med substantivet (avledningen). Oppgavene 8–11 handler om forskjellen på abstrakte og konkrete substantiv, og oppgavene gir mengdetrening, slik at elevene får etablert de nye begrepene abstrakte og konkrete substantiv. Har noen elever behov for mer trening, ligger det en mengde oppgaver på Språkøvingen på netterssursen. Oppgavene 12–13 dreier seg både om ordlaging og om abstrakte ord. Abstrakte substantiv som ender på -het og lignende, er relativt frekvente i skriftspråket, men flere av disse ordene bruker vi sjeldent i dagligspråket. Det kan derfor være nødvendig å snakke med elevene om ordene i oppgave 12. Hva betyr de, og når passer det å bruke dem? Klassen kan i fellesskap slå opp ordene og finne forklaringer på dem. Jobb gjerne med flere eksempler av samme type, som gjerrighet, raushet, frihet, urettferdighet, grådighet osv. I oppgavene 14, 15 og 17 skal elevene bruke det de har lært, til å gå på substantivjakt. For noen elever kan det være vanskelig å orientere seg i tekstutdragene, og det kan særlig være krevende å finne de abstrakte substantivene. Dette gjelder spesielt i oppgave 17 hvor elevene skal utforske ei selvvalgt side i Leseriket. Minn elevene på at de kan prøve å sette ordet inn i bøyingsskjemaet. Dersom ordet kan bøyes i bestemthet eller tall (noen av ordene kan være umulige å telle) og passer sammen med (noen av) hjelpeordene, er de mest sannsynlig substantiv.

Andrespråkseleven Substantiv er en ordklasse med relativt mange ulike bøyingsendelser. En av grunnene til at substantivbøyingen kan være krevende for andrespråkselevene, er inndelingen i kjønn. Et substantiv kan høre til én av tre bøyingsgrupper, uten at det er tydelige regler for denne inndelingen. Man må rett og slett lære seg om et substantiv er hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn. En hjelp til å huske hva slags kjønn et ord har, er å lære seg hvilken artikkel ordet har i ubestemt form entall. Sørg derfor for at elevene venner seg til å skrive ned/lære seg artikkelen sammen med nye substantiv. For å bli trygg på substantivbøyingen, kan det være lurt å ha et bøyingsskjema tilgjengelig. Bruk gjerne kopioriginal 20, og la elevene jevnlig øve på å bøye nye substantiv i dette skjemaet. Men det er viktig å være bevisst på at eksplisitt og bevisst kunnskap om bøyingssystemet ikke trenger å bety at andrespråkselevene klarer å bruke bøyingssystemet på samme måte som førstespråklige elever med en gang. Bevisst kunnskap kan være et hjelpemiddel for noen elever, men for mange kan det også heller være mer hjelpsomt med mer og systematisk innputt på norsk, uten at det går på bekostning av elevenes bruk av førstespråkene sine. Arbeid med ordlaging kan også være særlig nyttig for andrespråkseleven. Ulike språk har ulike måter å lage ord på. Ikke alle språk bruker avledninger og sammensetninger slik vi gjør det på norsk. Mange elever kan kjenne ordet gå, men likevel bli usikre på ordet gåing. Da er det nyttig å vite at man kan lete etter endelser og ordstammer. På den måten blir det mulig å resonnere seg frem til hva de nye og ukjente ordene betyr.

I oppgave 16 fokuseres det på syntaktiske egenskaper ved substantivet, altså hvilke andre ord substantiv ofte opptrer sammen med. I denne oppgaven er det eksempler på at substantiv står sammen med determinativer, adjektiv og preposisjoner. Elevene kan bruke ordlister for å finne ordklassen til ordene. Denne oppgaven kan med fordel oppsummeres eller gjøres i fellesskap.

Språkriket

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• beskrive noe som skjer i verden gjennom å lage en reportasje

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

• lage reportasjen ut fra notater og stikkord

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

• lage overskrift og ingress som vekker interesse

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og framstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting • utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

LAGE REPORTASJE I Skriveriket i dette kapittelet skal elevene skrive reportasjer. Når elevene skriver reportasje selv, utfører de først og fremst skrivehandlingene å informere og å beskrive. En reportasje er en utdypende nyhetsartikkel med følgende kjennetegn: • overskrift som vekker interesse • ingress med det viktigste eller mest spennende • brødtekst som veksler mellom intervju og bakgrunnsinformasjon • bilder og bildetekst Skrivestrategi: Skrive ut fra notater og stikkord I Skriveriket i dette kapittelet skal elevene skrive ut fra notater og stikkord. Dette er en skrivestrategi som er godt egnet når elevene skal skrive reportasjer, siden de da ofte har behov for å notere underveis i forberedelsene. Det kan være et intervju der elevene må skrive svarene de får, eller det kan være at de må lese seg opp på ting før skrivingen eller intervjuet, og da er det smart å ta notater. Alle disse notatene vil være grunnlaget for skrivingen av reportasjen. Notatene kan organiseres forskjellig, for eksempel i et tankekart eller et tokolonnenotat. For å modellere strategien kan læreren bruke eksempelet på modellering fra elevboka eller lage sin egen variant.

3 – Rett på sak

Oppgavene Oppgave 1: Elevene får her se fire bilder og får også litt bakgrunnsinformasjon til hvert bilde. Elevene skal lage en tittel til hvert bilde, og de skal tenke ut to spørsmål som de vil stille til personene på hvert bilde. Deretter skal de velge ett av bildene og skrive en kort reportasje med utgangspunkt i tittelen de har valgt, og spørsmålene. Reportasjen skal skrives med ingress og brødtekst. Læreren kan gjerne modellere denne fremgangsmåten på ett av de fire bildene eller velge seg et eget bilde og lage en kort reportasje ut fra dette. Bildet kan for eksempel være av en kjent fotballspiller i aksjon, en politiker eller en musiker som holder konsert. Vis elevene fremgangsmåten i oppgaven ved først å lage en overskrift, så to spørsmål og deretter skriver du en liten ingress og sammenfatter spørsmålene til en liten brødtekst. Oppgave 2: Elevene skal lage en reportasje fra friminuttet. De skal notere ned fem ting andre elever driver med, og de skal snakke med elevene om hva de liker å gjøre i friminuttet. De skal skrive stikkord i løpet av denne samtalen, lage seg et tankekart og ut fra dette skrive en reportasje med tittel, ingress og brødtekst. De skal også sette inn en tegning eller et fotografi. Her får elevene trening i å rapportere fra virkeligheten. De skal være ekte reportere og skrive en reportasje ut fra notatene de gjør seg i friminuttet. Læreren bør snakke med elevene om det etiske ved dette. Elevene må huske på at de nå skal skrive om andre mennesker og framstille dem for andre. De må tenke på hvordan de skriver om andre elever. Her kan læreren trekke inn det faktum at journalister har «Vær Varsom»-plakaten å forholde seg til, slik at de vet at de som jobber som reportere, har regler å forholde seg til.

Oppgave 3: Her skal elevene lage en reportasje og velge tema selv. Elevboka lister opp forslag til temaer. Denne oppgaven foreslår at elevene skal komme seg ut av klasserommet og kanskje også ut av skolegården, så her må læreren planlegge og avgjøre om dette lar seg gjennomføre. Elevene må planlegge besøket og forberede seg godt. De må finne ut hva de vil spørre om, og selv ta kontakt for å avtale besøket. De må notere stikkord underveis, slik at de har grunnlag for å skrive reportasjen når de komme tilbake. Også her er det viktig at elevene har etisk bevissthet og oppfører seg høflig når de er ute på oppdrag. Når de kommer tilbake til skolen, bruker de skrivestrategien med å organisere stikkordene og notatene. Hvis elevene bruker informasjon fra et nettsted eller en bok, må de huske å oppgi kilde.

Differensiering Differensieringen her dreier seg om hvor mye elevene gjør ut av de ulike oppgavene. For noen er det nok å skrive noen få setninger og stille noen få spørsmål, mens det for andre passer å sette sammen bakgrunnsinformasjon, beskrivelser og et lengre intervju. Noen kan legge mer vekt på reportasjebildet med bildetekst i stedet for å skrive en lang tekst.

Forslag til flere aktiviteter Lag klassens avis. Elevene kan jobbe som reportere, redaktører, settere, korrekturlesere og alt som trengs for å lage en avis. Bruk elevenes reportasjer i avisa, sammen med annet stoff som leserinnlegg og lederartikler. Kanskje kan de også skrive anmeldelser av musikk og film. Dette kan gå over flere uker og involvere flere fag; her er det mulig å tenke tverrfaglig med tanke på skriving som grunnleggende ferdighet.

Skriveriket

VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 179 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Dette er også en side der elevene kan vurdere seg selv og bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: Leseriket Bruk Vurdering av elevenes leseferdigheter (kopi original 2) for å vurdere elevenes lesing med jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse.

Følgende spørsmål kan brukes i elevenes egenvurdering: • Var det lett eller vanskelig å gå inn i rollen som reporter? • Hva var du mest fornøyd med? • Er det noe som kunne vært bedre?

Elever med god måloppnåelse kan • peke på hva som formmessig skiller en reportasje fra andre sakprosatekster • fortelle hvilken sak reportasjen tar opp • komme med egne tanker og refleksjoner til en tekst • organisere det de leser om, i et tankekart • gjenfortelle og utdype teksten ut fra tankekartet

Følgende kriterier kan brukes i vurdering av hverandres fremføringer: • Å snakke høyt og tydelig. • Å stille gode spørsmål. • Å gi aktuell bakgrunnsinformasjon. • Å velge effekter som understreker stemningen og saken.

Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av kopioriginal 5 Elevens egenvurdering av lesing.

Tegn på god måloppnåelse er at eleven • kjenner igjen og kan bøye substantiv • kan gi egne eksempler på substantiv • kan definere hva et substantiv er, med utgangspunkt i betydning/funksjon («navn på ting») og bøying (bestemthet og tall), og nevne aktuelle hjelpeord • kan forklare forskjellen på konkrete og abstrakte substantiv, og vet hvilken kategori ulike ord tilhører • kan gi egne eksempler på konkrete og abstrakte substantiv • vet at man kan gjøre verb om til substantiv ved hjelp av endelsen -ing • vet at man kan gjøre adjektiver om til substantiv ved hjelp av endelsen -het

Taleriket Bruk Vurdering av elevenes muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere hvordan elevene uttrykker seg muntlige. Elever med god måloppnåelse kan • lage en reportasje og tilpasse språkbruken sin til situasjonen • stille gode og konkrete spørsmål til intervju objektet • evne å lage en reportasje med innledning og avslutning

3 – Rett på sak

Språkriket

Skriveriket Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopi original 4) til å vurdere hvordan elevene uttrykker seg skriftlig. Tegn på god måloppnåelse er at eleven • planlegger teksten ved å forberede spørsmål og finne bakgrunnsinformasjon • skriver en reportasje med overskrift, ingress og brødtekst • bruker notater og stikkord som grunnlag for skrivingen av reportasjen Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurdering av tekst (kopioriginal 7).

Vurdering

Blikk for bilder

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Blikk for bilder

Å lese bilder og notere egne tanker om bildene Lesestrategi: tokolonnenotat

Diskutere, formulere og begrunne egne meninger

Ord med kj- og sj-lyd

Skrive bildeanalyse Skrivestrategi: bruk hjelpespørsmål

Mål

Tverrfaglige emner

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

I en diskusjon i Taleriket der elevene begrunner egne meninger, arbeider elevene samtidig med demokrati og medborgerskap. Elevene erfarer å bli lyttet til, de trenger ikke være enige, men de skal ytre egne meninger og lytte til andres. Slik handler et gruppearbeid om både demokratisk deltakelse og medvirkning.

Kopioriginaler Leseriket: Brødrene Grimms versjon av «Rødhette og ulven» (23). Språkriket: Kj-lyd (24 og 25) og sj-lyd (26 og 27).

Digitale ressurser På ordriket.no finnes digitale utgaver av elev bøkene og nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster.

Flere fine tekster Pølsetjuven av Marianne Gretteberg Engedal er en fin bildebok om Kjell som ikke vil stjele fra vennen sin Pølse-Per. Likevel må han stjele et bilde, og i illustrasjonene i bildeboka kan en gå på jakt etter kunstbilder (Samlaget 2019).

Sentrale begreper motiv, portrett, selfie, bildeanalyse, linjer (vertikale, horisontale og diagonale), bildeutsnitt, nærbilde, totalbilde, fotografi, maleri

Kritisk tilnærming til tekst Å studere hva bildet forteller i forhold til hva teksten forteller er en god øvelse i kritisk tilnærming til tekst. Emnet gatekunst gir god anledning til å løfte frem hvordan bilder kan være kritiske kommentarer til samfunnet. Finn frem ulik gatekunst (lett tilgjengelig på internett eller undersøk omgivelsene der dere bor). Hva vil kunstnerne si med bildene sine?

Forslag til arbeidsgang De fleste tekstene i dette kapittelet er bilder. Det er viktig å dvele ved disse og å gi seg tid til å behandle dem som selvstendige tekster. Da kan en også øve opp elevenes evne til å lese alle modaliteter (deler) av en sammensatt tekst og ikke betrakte bilder som mindreverdige deler av teksten. Å starte med den første leseteksten Å lese et bilde gir en nødvendig innføring for elevene. Her får også læreren mye bakgrunnsinformasjon i lærerveiledningens omtale av teksten (s. 85). I Skriveriket skal elevene skrive bildeanalyse, en teksttype som fordrer at de har fått litt erfaring med å lese bilder i Leseriket før de går i gang. Taleriket og Språkriket kan gjøres uavhengig av Leseriket og Skriveriket.

KAPITTELÅPNING I dette kapittelet er det bildet som tekst som står i sentrum, som oftest bare med en kort introduksjonstekst til. Blant bildene elevene skal studere i dette kapittelet, finner vi bilder både fra kunsthistorien, samtidskunst, gatekunst, plakater og bokillustrasjoner. Elevene blir introdusert for motiver, linjer, fargebruk og utsnitt, og dette er fagbegreper de selv bør bruke når de snakker om bilder. Noen ganger oppfordres elevene til å ta sine egne bilder. Da får de selv uttrykke seg visuelt, gjerne med inspirasjon samlet i elevboka. Åpningsbildet gir ulike innfallsvinkler til temaet bilder: Maleren maler på et lerret, og rundt ham er det et glass med pensler, en fargepalett og en liten flaske terpentin. Den joniske søylen til venstre for maleren kan gi referanser til antikken og skulpturer. Damen som poserer helt til venstre i bildet, tar opp i seg at kapittelet blant annet handler om portretter. Nederst i bildet ser vi noen barn som tar en «selfie», og nederst helt til høyre spruter en sprayboks maling over barna, slik at du bare ser øynene deres. Dette understreker det kapittelet sier om å bruke øynene til å tolke bilder. 4

Blikk for bilder • Studer bildet. Finn staffeli, terpentin, mobil, sprayboks, blitz og pensel. Hva har disse tingene med bilder å gjøre? • Kjenner du til noen kjente bilder eller malerier? • Når tar du bilder? • Hvordan kan vi lese et bilde?

180 180

181

KAPITTEL 4– SERIØST?

Åpningsspørsmål til elevene • Hva er forskjellen på en tegning, et fotografi og et maleri? • Hvor ser vi bilder i løpet av en dag? • Hva tenker du om ordtaket «Et bilde sier mer enn tusen ord»?

Ord og begreper Ordet og begrepet «bilde» er overgripende i dette kapittelet. Et bilde kan betegnes som noe som avspeiler noe, og det kan ha form som både fotografi, maleri, tegning og collage, for å nevne noen av de vanligste uttrykksmåtene. De sentrale begrepene kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Bruk gjerne

tid på å skrive tokolonnenotat med utgangspunkt i begrepene. Heng opp et bilde i klasserommet og knytt begrepene til dette, det blir en god visualisering for elevene.

Fordyp deg I tillegg til å ta sine egne fotografier kan elevene lage sin egen bildebok. De trenger ikke å lage historien i bildeboka, men de kan bruke en hvilken som helst eksisterende tekst og illustrere denne. Brett så elevenes bildebøker som små bøker. La elevene illustrere tekster de leser, ved å tegne, male eller lage collage. Elevene kan også illustrere tekster de leser, ved å lage digitale bilder, eller de kan lage bilder ved å bruke kull, tusj, maling og stempeltrykk. 4 – Blikk for bilder

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• lese og tolke bilder

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

• bruke tokolonnenotat til å beskrive et bilde og si hva de tenker om det

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

LESESTRATEGI: TOKOLONNENOTAT Formålet med denne strategien er å organisere inntrykk og tanker i to kolonner; en som beskriver bildet en leser, og en som setter ord på egne tanker om bildet. Det som står i den første kolonnen, kan alle enes om, mens det som står i den andre, er individuelle tanker og tolkninger. Et tokolonnenotat brukt på denne måten inviterer elevene til å lese med fordobling; de får tid og plass til å skrive hva de tror bildet vil si dem. Vi bruker betegnelsen tokolonne notat fordi denne er mest kjent for elevene, men en todelt logg har samme funksjon som tokolonnenotatet i dette kapittelet. Strategien kan brukes under og etter tekstlesing. I enkel forstand er dette en organiseringsstrategi, men god bruk av den andre kolonnen gjør at elevene også får utdypet kunnskapen sin. Eksempelet i elevboka B A

LESERIKET MÅL

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • lese og tolke bilder • bruke tokolonnenotat til å beskrive et bilde og si hva du tenker om det

LESESTRATEGI

Tokolonnenotat Et tokolonnenotat består av to kolonner. I den ene kolonnen skal du skrive hva du ser på bildet. I den neste kolonnen skal du skrive hva du tenker om det du ser på bildet. Her kan du også skrive hva du tror det du ser på bildet, betyr. Når du skriver et tokolonnenotat, får du tid til å tenke på bildet du ser. Du får også sortere hva du faktisk ser, og hva du selv tenker om det du ser.

Eksempel på et tokolonnenotat til bildet over:

184

KAPITTEL 4 – BLIKK FOR BILDER

4 – Blikk for bilder

Beskrivelse av bildet

Tanker om bildet

Dette bildet er et fotografi. Jeg ser noen barn og et skur i forgrunnen på bildet. De fleste står med ryggen til, og de har klær i ulike farger. De står på en søppelhaug. Langt borte kan vi se byen med mange lys. Det er en horisontal linje mellom byen og det området der barna står.

Jeg tenker at barna på bildet må være fattige. Det ser ikke ut som om de eier så mye, og det er langt fra dem til lysene og byen. Det ser litt mørkt og dystert ut. Kanskje ønsker de seg til byen siden de ser den veien? Jeg lurer på hvilket land bildet er fra, og om noen av barna er foreldreløse.

LESERIKET

185

Bildet til høyre er fra slummen i Mumbai, India, 1996. Barna leker ved kanten av New Dharavi. Dharavi er et av Mumbais største og lengst eksisterende slumområder. Her bor mellom 600 000 og en million mennesker. I bakgrunnen ser vi hvordan det nye Bandra Kurla-komplekset lyser opp. Bandra Kurla-komplekset er et finanssenter som huser multinasjonale selskaper og kostbare kontorer. Det er et høyt profilert prosjekt i Mumbai. Bildet er tatt av Jonas Bendiksen.

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Bildet er laget av kunstneren Piet Mondrian og heter Komposisjon med rødt, gult, blått og svart (1921). Det er sagt at den asymmetriske komposisjonen i bildet gjenspeiler den varierte rytmen i menneskers moderne liv.

Modellering 1 Tegn et tokolonnenotat på tavla. 2 Tenk høyt om hvordan du vil beskrive bildet. Du kan godt la elevene komme med innspill. Fyll ut i første kolonne.

3 Tenk høyt om hva bildet får deg til å tenke på, og hva du tror det kan bety. Du kan godt la elevene komme med innspill. Fyll ut i andre kolonne.

KOMPOSISJON MED RØDT, GULT, BLÅTT OG SVART Beskrivelse av bildet

Tanker om bildet

Bildet består av mange ulike rektangler og kvadrater i ulike farger og størrelser. Fargene som er brukt, er rød, gul, svart, grå og blå. Det er tydelige svarte linjer mellom figurene. Disse er både horisontale og vertikale. Det ser ut som om linjene opphører litt før de kommer til kanten av bildet.

Bildet ser veldig systematisk og enkelt ut. Det er skarpe farger, og kanskje legger man først merke til det røde kvadratet. Det er ikke så lett å si hva bildet skal forestille; kanskje det røde feltet skal vise kjærlighet eller hjertet til menneskene.

Leseriket

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET Kapittel 4 handler i sin helhet om bilder. Elevene skal øve opp sin evne til å lese og mene noe om bilder. Til dette trenger de noen faguttrykk og et variert sett bilder å lese og forstå. Lese riket er inndelt i kategoriene portretter, et bearbeidet maleri, gatekunst, filmplakat og reportasjebilde. Siden det er bildet som står i sentrum, har kapittelet lite verbaltekst. Med største selvfølgelighet kaller vi bildet for en tekst, og en kan gjerne si at en både leser og studerer det enkelte bildet. Det er i all hovedsak tenkeoppgaver knyttet til dette kapittelet. Formålet med oppgavene er alltid todelt. Elevene skal kunne bruke et fagspråk og beskrive bildet ved hjelp av dette. Samtidig skal bildene fungere som inspirasjon og springbrett til egen fantasi og fabulering. Det å beskrive står i sentrum, men også det å reflektere er sentralt idet elevene skal forklare og vurdere sine egne illustrasjoner. Lesestrategien tokolonnenotat inviterer til å både beskrive og reflektere. Bildeskaperen Shaun Tan har en gang sagt: «Langt mer interessant for en gjennomsnittlig leser er to veldig enkle spørsmål: Hva får det meg til å føle? Hva får det meg til å tenke på?» Disse to spørsmålene dekker to grunnleggende sider av enhver estetisk opplevelse: følelser og tanker. Fra en slik synsvinkel kan alle ha glede av kunst uten forkunnskap, utdannelse eller erfaring. Et barns persepsjon blir like verdifull og sann som en intellektuell kritikers eller en kunstprofessors. Selv om vi i dette kapittelet vil gi elevene et språk for å snakke om bilder, er det like viktig at de har glede av bildene, og at bildene inspirerer dem til å skape egne bilder.

4 – Blikk for bilder

Å lese et bilde

Elevbok 6A side 186–187

I denne innføringsteksten blir elevene introdusert for begrepene motiv, linjer, farger og utsnitt. Skrik (Edvard Munch, 1893) blir brukt for å visualisere begrepene. I en bildeanalyse er det vanlig å starte med de faktiske opplysningene om bildet. Herunder hører navn på kunstneren, bildets tittel og hvor og når bildet er laget. Videre kan man si noe om hvilken type bilde dette er (jf. avsnittet over). Det første begrepet elevene blir introdusert for, er motiv. Motivet på bildet er helt enkelt det du ser på bildet. Du kan få elevene til å samle seg om motivet ved å stille følgende spørsmål: • Hva ser du på bildet? • Hva ser du i bildets forgrunn, sentrum og bakgrunn? • Er det personer eller figurer på bildet? Hvis ja, hvordan vil du beskrive denne/disse? • Foregår det noe på bildet? Det neste begrepet som er brukt i elevboka, er linjer. Linjene i et bilde sier noe om hvordan bildet er bygd opp. Linjer i et bilde er med på å skape perspektiv og framstille dybde i «bilderommet». Du kan få elevene til å rette fokus på bildene ved å stille følgende spørsmål: • Er der linjer i bildet? Én eller flere linjer? • Er linjene diagonale, horisontale eller vertikale? Det tredje begrepet eleven introduseres for, er farger og fargebruk. Når man ser på fargene i et bilde, kan man for eksempel undersøke om det er varme eller kalde farger som dominerer. Det kan si noe om stemningen bildet illustrerer. Er det snakk om mørke og triste farger, eller er det lyse farger som gjør oss glade? Fargene kan også være kontraster til hverandre ved at kalde farger brukes som motpol til varme farger. Det siste begrepet elevene introduseres for, er bildets utsnitt. Et bildeutsnitt sier oss noe om hva og hvor mye av et motiv som vises i et bilde. Oversiktsbildet, eller heltotalbildet, blir brukt for å skape oversikt over landskap og miljø. Et slikt bilde er ofte fortellende og stemningsskapende. Det er brukt for å etablere et miljø, gjerne som det første bildet i en bildebok eller en tegneserie. Totalbildet viser en eller to personer i et mer avgrenset miljø. Utsnittet fremhever personen(e) og har mindre fokus på omgivelsene rundt. Bilder i halvtotal flytter aktørene i forgrunnen slik at det er mulig å registrere kroppsspråk og mimikk. En person vil vises omtrent fra livet og opp, eventuelt til og med hendene. Nærbildet retter oppmerksomheten mot ansikt og ansiktsuttrykk. Hodet og eventuelt halsen fyller bildet. Skuldrene er vanligvis utelatt. Dette utsnittet er ofte brukt når en skal vise frem følelser, stemninger og reaksjoner og er vanlig å bruke i portretter. Det ultranære utsnittet viser en kraftig forstørrelse og kan brukes for å få frem detaljer som tårer, et spor eller en utstrakt hånd. Du kan også lese om utsnitt i Lærerveiledning 5, kapittel 8, om tegneserier.

OPPGAVENE

Oppgave 1 øver lesestrategien. Å beskrive detaljer i oppgave 2 er en god øvelse for å øve på å beskrive. Gjør gjerne oppgave 2 til en gjettelek der elevenes beskrivelser leses høyt, og medelevene gjetter på hvilken detalj som er beskrevet. Gjør gjerne denne aktiviteten også til myldrebildet i starten av kapittelet.

Leseriket

Å lese bildet av Garmann

Elevbok 6A side 188–189

Motivet på bildet er Garmann, skrivepulten hans, en lampe, innholdet i pennalet og mer til sortert utover skrivepulten. Her er både Batman-blader, penger, medaljer, en blokkfløyte, blikkleker og noen indianerfigurer. Tingene på skrivepulten er både gjenkjennelige for elevene og fremmede fordi de peker på en annen tid. I bakgrunnen ser vi et mønstret tapet, og i forgrunnen er trestrukturen i skrivepulten tydelig. Skrivepulten danner en svakt skrånende, horisontal linje tvers over bildet. Fargene i bildet er duse og gir et litt drømmende preg. De minner oss også gjerne om en svunnen tid. I elevboka kan elevene lese at bildeutsnittet er halvtotalt. Hvis en leser hele historien om Garmann i Garmanns sommer, så lærer en at det er august og like før Garmanns første skoledag.

OPPGAVENE

I Oppgave 2 og 10 øver elevene på å beskrive detaljer; det er en oppgave som går igjen i dette kapittelet, og som er god for å sette ord på det en ser.

Portrett

Oppgave 8 Hvilke linjer finner du i bildet? Både kanten på skrivepulten, lampen, blyantene, linjalen, pennalet og blokkfløyten danner linjer. Kan det kanskje se ut som at blyant og linjal (og det som er knyttet til skolen) har rettere linjer enn det som er knyttet til fritiden. Garmann er veldig spent på å begynne på skolen.

Elevbok 6A side 190

Pike med perleøredobb er et av Johannes Vermeers mesterverk (malt i 1665–67). Maleren har brukt fargen ultramarineblå i skjerfet til piken; denne fargen var ifølge forskere mer verdt enn gull på den tiden da bildet ble malt. Det kan fortelle oss at Nederland var et rikt handelssentrum på 1600-tallet. Teksten gir en kort forklaring på hva et portrett er, og hvem som har portrettert piken med perleøredobb. Bildet gir god mulighet til å snakke om en kontrast mellom mørke og lyse farger.

ORD Å SNAKKE OM

portrett, maleri, fotografi, tegning

ETTER LESING

• Pike med perleøredobb er kalt Nederlands Mona Lisa. Sammenlign disse to maleriene i et Venndiagram. • Mal portretter av hverandre.

4 – Blikk for bilder

OPPGAVENE

I disse tenke-oppgavene skal elevene fabulere rundt hvem piken med perleøredobb er. I oppgave 1d ber vi elevene om å bruke fagspråket de har lært i et tokolonnenotat: lag et tokolonnenotat ber vi elevene om å bruke fagspråket de har lært.

Selvportrett

Elevbok 6A side 191

Oppmerksomheten til elevene trekkes sannsynligvis først og fremst mot tornekrattet rundt halsen og videre mot ansiktet med de karakteristiske kraftige øyenbrynene, det skarpe blikket, munnen og den lett dunete overleppen. Særlig i selvportrettene ser man at Kahlo var opptatt av fysisk lidelse, noe hun kjente på kroppen etter å ha blitt alvorlig skadet i en trafikkulykke i 1925. Krattet rundt halsen kan symbolisere dette. Mange av bildene hennes kan også inneholde fantastiske og surrealistiske elementer; krattet rundt halsen kan være et fantastisk element. Les gjerne Sortland og Kramer: Det hjertet husker (Aschehoug 2009). Dette er en flott bildebok om Frida Kahlos liv og kunst. Den handler om Leonarda som er med moren sin, som vasker hos kunstneren Frida Kahlo. Leonarda har en søster som har vært utsatt for en ulykke. Hun ligger på sykehus, og familien vet ikke om hun kommer til å overleve. Men i samtaler med den sengeliggende Frida finnes det en slags trøst. «Det er noe fint og noe trist med alt,» sier kunstneren. Det vil si – hun skriver det i en bok, for hun kan ikke snakke. Denne samtalen mellom Frida og den lille jenta er motoren i fortellingen og skisserer Frida Kahlos liv i korte trekk.

FØR LESING

• Hva er det første du legger merke til når du ser på bildet?

ETTER LESING

OPPGAVENE

Oppgave 2: Lag ditt eget selvportrett. Dette er en fin samarbeidsoppgave som kombinerer norskfaget og kunst og håndverk.

Frida Kahlo hadde et meget interessant liv. La elevene i grupper finne ut mer om henne. De kan godt skrive dikt eller saktekster knyttet til livet hennes.

Selfie – det moderne portrettet

Elevbok 6A side 192

Bildet viser ungdommer som tar selfie sammen med pave Frans i Peterskirken, Roma.

ORD Å SNAKKE OM

Sosiale medier – Sosiale medier er medier (kanaler) som ved hjelp av internett åpner for kommunikasjon mellom to eller flere mennesker.

OPPGAVENE

Oppgave 2: Ta en selfie. Forklar hva du vil få fram på denne selfien. Lag gjerne en plakat med selfier av alle i klassen.

Oppgave 3: Tenk kritisk. Hvorfor er det populært å ta selfie? Oppgaven kan knyttes til kompetansemålet «reflektere etisk over hvordan elever fremstiller seg selv og andre i digitale medier». Hvordan ønsker vi å fremstå? Hvordan vil vi at andre skal oppfatte oss? Er menneskers selfier et bilde på sannheten? Knytt oppgaven til begrepet selvfremstilling (forskjellige måter å vise seg selv frem for andre på). Vi kan for eksempel vise frem oss selv både gjennom klesvalg, ordvalg og interessevalg.

Leseriket

En karakter illustrert på ulike måter

Elevbok 6A side 193

De tre illustrasjonene av Rødhette framstiller Rødhette på ulike måter. Mens den siste er ganske tradisjonell, viser de to første mer utradisjonelle tolkninger.

FØR LESING

Spør elevene hvordan de ser for seg Rødhette i det kjente eventyret. Beskriv Rødhette sammen. Den første illustrasjonen av Rødhette er hentet fra Elise Fagerlis Ulvehunger. Bildeboka kan leses digitalt for klassen på www.nb.no. Det er en bildebok uten verbaltekst, og den viser en frekk og uredd Rødhette som spiser ulven. Et større utdrag av boka finnes i kapittel 6 Fortell det videre. Den andre illustrasjonen av Rødhette er Quentin Blakes illustrasjon hentet fra Roald Dahls Ramperim og ville vers (1990). Også dette viser en sterk Rødhette som sprader rundt i ulveskinnskåpe etter å ha skutt ulven. Fortellingen er på rim og egner seg godt som høytlesing i klassen. Den tredje illustrasjonen av Rødhette er Maud Trubes bokillustrasjon fra 1920-tallet. Bildet viser en mer tradisjonell utgave av Rødhette. Vi anbefaler at de ulike versjonene av Rødhette leses i arbeidet med disse bildene. Brødrene Grimms versjon av Rødhette fins som kopioriginal (kopioriginal 23). Andre tekster som tar opp Rødhette-motivet, er: Ridder Thea og de to dragene (Tor Åge Bringsværd), Skylappjenta (Iram Haq og Endre Skandfer) og Gitte og gråulvene (Pija Lindenbaum).

4 – Blikk for bilder

ETTER LESING

Studer de tre bildene. Skriv hva du tror Rødhette sier eller tenker på hvert av de tre bildene. Lag snakkebobler. La elevene lage en nyhetsreportasje basert på historien om Rødhette. De kan bruke det de lærer om reportasje i kapittel 3 i denne boka. Kanskje de selv kan ta bilder som passer til et avisoppslag om Rødhette.

OPPGAVENE

Oppgave 3: Tegn din egen versjon av Rødhette. Skriv en forklaring til bildet. Her skal elevene reflektere over og forklare hvordan de har tenkt, når de lager sin egen Rødhetteversjon. En slik oppgave innbyr til en reflekterende skrivehandling der de kan forklare valgene sine og vurdere om de har fått til det de har tenkt. Oppfordre elevene til å bruke fagspråk som motiv og linjer og til å kommentere fargebruk i egen forklaring. Hjelpespørsmål til oppgaven: • Hvilken Rødhette-type vil du få frem? • Hvordan er historien bak din Rødhette? • Hva er du mest fornøyd med i tegningen din?

Et bearbeidet maleri

Elevbok 6A side 194–196

Garmanns sommer Stian Holes illustrasjonsteknikk innebærer å lage digitale montasjer. Illustrasjonene hans minner om fotografiet, men de ulike lagene av bilder gjør at illustrasjonene får et eventyrlig og surrealistisk preg. De digitale montasjene kombinerer alle tenkelige og utenkelige elementer og består blant annet av bearbeidete fotografier, hyperrealistiske tegninger, utklipp og drømmende fargebruk. Alt er skannet inn og bearbeidet lagvis i Photoshop. Det er som om en ser et fotografi, men så er det noe ved bildet som gjør at det ikke er et fotografi likevel. På denne måten kan vi si at oppslagene hans gjør det umulige mulig, og det ser vi for eksempel osv. At det umulige er mulig, ser vi for eksempel på det absurde størrelsesforholdet mellom blomster og hus på denne illustrasjonen. Hole sier selv at bildene av Edward Hopper er en stor inspirasjonskilde. Denne gangen var han på jakt etter en Indian summer-stemning, og denne fant han ved å låne elementer fra Hopper til sitt eget bilde. Ved å trekke inn bildet av Hopper blander Hole ulike sjangre (maleri og bildebokmontasje) og kanskje også ulike tidsepoker. Her er noe nytt og noe gammelt, og elementene fra Hopper-maleriet bidrar til en nostalgisk undertone i Garmann-oppslaget. Ved å låne bildeelementer fra andre malerier får vi en ny fortellingsverden. Å samle bilder og å sette dem sammen på nytt er Holes arbeidsmetode. High noon High Noon er et maleri som er typisk for Edward Hopper. Han eksperimenterer ofte med mønstre av lyse og mørke farger. Samtidig forteller han en historie om hvordan mennesker lever; vi har kanskje et stort hus og tid til rådighet, samtidig som vi ikke har noe å gjøre. Maleren Edward Hopper har sagt følgende om dette bildet: «Life is intense – the sunlight is strong and the sky open – but still we are alone and waiting.»

UNDER LESING

• Hvem tror dere damen på bildet er? • Hva tror dere hun skal?

OPPGAVENE

Oppgave 4: Finn likheter og forskjeller mellom High Noon og bildet fra Garmanns sommer. Det kan være naturlig å komme inn på følgende: • High Noon har ingen bevegelse, men det har bildet fra Garmanns sommer. • Det er ingen sti til huset i High Noon; det er som om det er ingen steder å gå. Omgivelsene rundt bildebokbildet har gjerde og vei. Bruk gjerne et venn-diagram til denne oppgaven.

Leseriket

Gatekunst

Elevbok 6A side 197

Bildet på side 197 heter Prisoner. Bildet er et av tre kunstverk DOLK har laget til åpningen av Halden fengsel. Kunstverket viser en fange som bruker jernkula som holder ham fanget, til å støte kule med. Signaturen til DOLK står på fangedrakten. DOLK har for lenge siden oppnådd status som kunstner, og signerte sjablongmotiver av ham koster rundt 40 000 kr. DOLK heter egentlig Andreas Hamran Færø og kommer opprinnelig fra Bergen. Vi kan si at bildene gir en kritisk kommentar til samfunnet. Benytt anledningen til å diskutere det kritiske potensialet til ulik gatekunst (lett tilgjengelig på internett).

ORD Å SNAKKE OM

ØV

Ice ice baby

Elevbok 6A side 198

sjablong, uenig, kommentar

Øv-teksten forklarer det essensielle ved gatekunst og trekker frem at gatekunst kan være en kritisk tekst. Se på ordet gatekunst – hvilke ord er det satt sammen av? Hva er det motsatte av uenig? Hva er et samfunn?

Bildet er laget av gatekunstnerne Pøbel og Østrem i 2010. Ifølge fotografen er bildet i ferd med å forvitre, men det er fremdeles å se på en vegg i Stavanger. Skriften Ice Ice Baby henspiller på superhiten med samme navn som Vanilla Ice hadde i 1990. Bildet viser en isbjørn som må på butikken for å handle is når isbreene smelter. På en humoristisk måte får gatekunstnerne frem et viktig miljøbudskap.

OPPGAVENE

I oppgave 1 skal elevene beskrive gatekunstbildet med egne ord. I oppgave 2 skal elevene prøve å sette seg inn i kunstnerens tanker om bildet og sette ord på hva budskapet med bildet er.

4 – Blikk for bilder

I oppgave 3 skal elevene finne ut mer om gatekunstneren Pøbel. På wikipedia kan vi lese at Pøbel er kunstnernavnet til en norsk kunstner fra Jæren i Norge. Arbeidet hans består blant annet av maleri, bilder, skulpturer, stedsutvikling og stedsspesifikke prosjekter. Blant annet er han kjent for å lage bilder på svært øde steder (se Jenta med fluesopp i elevboka side 199). Hans egentlige navn er ikke offentlig kjent.

Jenta med fluesopp

Elevbok 6A side 199

Det er uvanlig at et gatekunstbilde får dekorere en hel vegg, men slik er det i Lofoten. Jenta som er i ferd med å plukke en fluesopp, passer bra på husveggen siden huset i seg selv er eventyraktig. I og med at huset har gress og planter i forgrunnen, samspiller bildet med naturen rundt på en bra måte. Fra 2008 og til 2010 gjennomførte Dolk og Pøbel prosjektet «Ghetto Spedalsk» i Lofoten, hvor de malte heldekkende stensiler på bortimot 20 fraflyttede hus og låver. Dette bildet er hentet fra dette prosjektet. Målet var å flytte det urbane kunstuttrykket ut i ingenmannsland og naturen, mest mulig vekk fra folk og byen og ut i en total ensomhet. Konsekvensen av prosjektet så langt er at folk i nærområdet i Lofoten har begynt å se på husene på en ny måte. Ingen av disse bildene er signerte. Dolk har i den forbindelse uttalt at en tittel eller signatur kan ødelegge for folks opplevelse av bildene.

ETTER LESING

• Be elevene beskrive bildet for hverandre. • Be elevene formulere ett ord eller én setning som bildet får dem til å tenke på. La én og én få si sitt ord (setning) uten at noe annet blir sagt i klassen i løpet av opplesingsstunden. Læreren bare peker på nestemann som skal dele sitt ord. Til sammen kan dette bli et fint lite dikt om bildet eller i beste fall en liten historie som skildrer bildet. Å beskrive noe du ser, med få ord fortetter stemningen et bilde gir. • Som en forsmak til Taleriket, er det fint om elevene kan diskutere fenomenet gatekunst. De kan for eksempel diskutere ut fra følgende påstander: – Gatekunst forsøpler miljøet visuelt. – Gatekunsten er trafikkfarlig. – Det er ikke riktig at noen skal få bruke store, synlige vegger til å si hva de mener.

OPPGAVENE

I oppgave 2 skal elevene reflektere rundt hvordan naturen spiller på lag med det kunstneren vil fortelle. Ofte er hele gatekunstbilder laget rundt eller i flukt med noe som allerede fins i naturen eller i bybildet (en skramme på en vegg, en kran e.l.).

Leseriket

Filmplakat

Elevbok 6A side 200

Tottori er en film om de to søstrene Billie (4) og Vega (8) som er på skogstur med pappa. Men pappa faller ned i en fjellskrent, og de to søstrene må alene finne veien og hente hjelp. De får bruk for både enhjørningleker og mot. Filmen har både fantasi og realisme, noe også plakaten gjenspeiler. På en plakat er det avgjørende å fange oppmerksomheten til mottakeren.

UNDER LESING

OPPGAVENE

Reportasjebildet

Elevbok 6A side 201

• Hva er det første du legger merke til på denne plakaten? • Prøv å beskrive de to søstrene ut fra det inntrykket plakaten gir.

I oppgave 2a) skal elevene diskutere om dette er en morsom, spennende eller trist film. Den fargerike overskriften kan indikere fantasi og humor, det kan også lillesøster Billies bekledning i skogen. Og elgen blant trærne, betyr den fare? Storesøster Vega ser også mer alvorlig ut. Sollys, men tett skog kan også være elementer å tolke.

Reportasjebildet viser trafikkaos forårsaket av snø. Dette bildet er fra Chicago, USA, i 2011, der det hadde falt over 50 cm snø i løpet av noen morgentimer. Et reportasjebilde skal fange leserens oppmerksomhet slik at hen vil lese den tilhørende artikkelen. Bildet skal vise og reflektere en hendelse som er ekte. Bildet er ofte dramatisk og kan også vise litt av fotografens mening eller følelser knyttet til hendelsen.

OPPGAVENE

Oppgave 1: Tenk deg at du er en reporter på stedet der bildet ble tatt. Elevene har arbeidet med reportasje som sjanger i kapittel 3 i Elevbok 6A, og de bør derfor være kjent med å skrive overskrift og ingress. Oppgaven er også en fin anledning til å arbeide med hva kombinasjonen av tekst og bilde kan fortelle.

4 – Blikk for bilder

Tenk kritisk: En rask titt på avisoverskrifter vil vise at de ofte bruker en overskrift som skal gjøre leseren nysgjerrig. Finn frem eller gi elevene i oppgave å finne eksempler på overskrifter som er misvisende i forhold til innholdet. Hvorfor er det viktig at vi leser hele teksten og ikke bare overskriften?

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• formulere egne meninger om bilder

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

• begrunne egne meninger

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkt i samtaler • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

DISKUSJON Det er lett å ha mange meninger om bilder. Inspirert av forskning som forteller at bokas forside har mye å si for hvilken bok barn i denne alderen velger, ønsker vi at elevene skal få diskutere nettopp dette. I en diskusjon får elevene viktig trening i å begrunne meningene sine. Det er derfor avgjørende at de kan si hvorfor de mener som de gjør. Oppgavene Oppgave 1 er en flerdelt gruppeoppgave, og alle delene har bokforsider som omdreiningspunkt. Vi foreslår at hver gruppe består av både gutter og jenter, da gutter og jenter gjerne har ulike meninger om hvilke bøker og forsider de liker. Fluesommer (2013) handler om Kasper, som har en voldelig far. Når faren blir truende, fester Kasper blikket på nærmeste flue. Med en far som slår, prøver Kasper å bortforklare blåmerker og vonde følelser. Kaspers drøm er å bli god i stavsprang, og heldigvis blir han kjent med Bentein, som hjelper ham med å få det litt bedre. War Horse (1982) er en bok som er filmatisert i senere tid. Handlingen starter i England, og vi møter unge Albert som blir svært fortvilet da hesten hans blir solgt for å tjene under første verdenskrig. Et interessant poeng er at boka er skrevet ut fra hestens synsvinkel. Ishavspirater (2017) er en eventyrlig historie om Siris ferd for å redde lillesøsteren sin. Lillesøsteren er tatt til fange av piraten Hvithode. Siri må forsere

kulde, snø, havis og folk som er mest opptatt av profitt for å nå målet sitt. Boka gir et godt økokritisk blikk på hvordan vi forvalter naturen, og hvordan vi kan klare oss ved å leve i pakt med naturen. Oppgave 1a): Beskriv en bokforside. Hjelpespørsmål kan være: • Hvilke farger er brukt på framsiden? • Hva er det mest iøynefallende på forsiden? Oppgave 1c): Diskuter hvor viktig en boks forside er for at du skal få lyst til å lese den. Tilleggsspørsmål: • Pleier dere å lese bak på boka? • Finnes det typiske jente- eller guttebøker? • Har du noen gang lest en god bok med en kjedelig forside? Oppgave 2: Diskuter hvilke av de tre bøkene utdragene stammer fra. Riktig svar er at det første utdraget hører til War Horse, det andre utdraget hører til Fluesommer og det tredje utdraget hører til Ishavspirater.

Taleriket

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen

• ulike skrivemåter for kj-lyden

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøyning og tegnsetting

• skrive ord med kj-lyd riktig • ulike skrivemåter for sj-lyden • skrive ord med sj-lyd riktig

• sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk • bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

KJ-LYD OG SJ-LYD I dette Språkriket øves elevene på å skrive ord som tradisjonelt sett har hatt kj-lyd elles sj-lyd. Kj-lyden viser til den første lyden i ord som kjole og kino. Sj-lyd viser til den første lyden i ord som skinke og sjokolade. Tradisjonelt har det vært et tydelig skille mellom den første lyden i disse ordene, men i nyere tid har det skjedd en språkutvikling som gjør at mange uttaler sj-lyd i alle de fire ordene. Det gjør at det kan være vanskelig å snakke om «hvordan man sier» ord med disse lydene; det er ikke sikkert det vil være til hjelp for eleven å bruke sitt eget talemål. Derfor er det i elevboka heller lagt vekt på leseuttale av de ulike lydene eller at læreren uttaler lydene. Selv om ikke alle lenger skiller i uttalen av de to lydene, er det fortsatt mange som gjør det. Derfor skiller også elevboka mellom kj- og sj-lyd. Kj-lyden og sj-lyden har ikke en egen bokstav i norsk, og de har heller ikke en fast bokstavkombinasjon. Siden disse lydene ikke har en egen bokstav, men kan skrives ved ulike bokstavkombinasjoner, må skrivemåtene læres og automatiseres. I prosessen med å automatisere ordene vil elevene prøve ut ulike hypoteser om språket. Dermed kan det i noen tilfeller dukke opp nye feil i rettskrivingen hos elevene. Ta dette som et tegn på at elevene arbeider med å tilegne seg det som er riktig. Men siden mange ikke har et skille mellom sj- og kj-lyd, kan dette skape usikkerhet for noen og føre til mer sammenblanding og flere rettskrivingsfeil i perioder. Sørg derfor for at elevene får nok mengdetrening, slik at de riktige formene blir automatisert. Samtidig er det viktig å huske på at vi kun korrigerer skriftspråket. Om elevene muntlig har et sammenfall mellom sj- og kj-lyden, skal vi ikke korrigere dette. KJ-LYD

SJ-LYD

I de fleste ord blir lyden skrevet med kj- (kjole, kjøkken, kjele). Dersom kj-lyden kommer før de fremre vokalene /i/ eller /y/, faller bokstaven j bort (kino, kylling). I noen tilfeller skrives lyden med bokstavkombinasjonen tj- (tjære, tjener, tjuv). I lånord og fremmedord kan også andre skrivemåter forekomme. I elevboka tematiseres det at kj-lyden i noen dialekter også uttales som en sj-lyd eller tsj-lyd.

Sj-lyden har ikke en egen bokstav i norsk, og den har heller ingen fast bokstavkombinasjon. Lyden kan bli skrevet med sj- (sjø, sjokolade) eller skj- (skjønn, skje). Dersom sj-lyden kommer før de fremre vokalene /i/ eller /y/, skrives den med sk- (ski, skylle). Som ved kj-lyd kan det forekomme andre skrivemåter ved lånord og fremmedord.

4 – Blikk for bilder

Oppgavene Oppgave 1–13 setter fokus på kj-lyd. Oppgave 1 trener elevene i å finne frem til kj-lyden i ordene. Mange elever kan ha nytte av å lese ordene høyt. De kan for eksempel jobbe i par og lese ordene for hverandre, eller læreren kan lese ordene høyt for elevene. Det er verdt å merke seg at det kan være vanskelig for en del elever å høre om det er ord som tradisjonelt har kj-lyd eller ikke, på grunn av sammenfall mellom sj- og kj-lyd for enkelte. Oppgaven inkluderer også en utforsking av om man bruker kj-lyd eller sj-lyd, og om læreren gjør det samme som elevene. Dette er en oppgave som legger til rette for å snakke om språkendring, språklig variasjon og holdninger til språkendringer. Oppgaven kan også gjøre elevene bevisste på det sammensatte forholdet mellom sj- og kj-lyd. I oppgave 2 skal elevene selv skrive ord med kj-lyd. Gå gjerne gjennom ordene sammen. På den måten kan elevene hjelpe hverandre med å aktivere og utvide den aktuelle delen av ordforrådet, samtidig som du kan sørge for at de lærer den riktige skrivemåten. Oppgave 3 er differensiert på den måten at elevene kan konsentrere seg om én og én setning, eller de kan få bruke ordene mer kreativt til å skrive en tekst som henger sammen. Uansett blir det en øvelse i å bruke ord med kj-lyd og skrive dem riktig. Oppgavene 4–6 gir elevene øvelse i å kjenne igjen og skrive ord med kj-lyd.

Oppgave 14–26 setter fokus på sj-lyden. Oppgave 14–16 trener elevene i å finne frem til sj-lyden i ordene. Mange elever kan ha nytte av å lese ordene høyt. De kan for eksempel jobbe i par og lese ordene for hverandre. I oppgave 17 skal elevene selv skrive ord med sj-lyd med utgangspunkt i et bilde. Gå gjerne gjennom ordene sammen. På den måten kan elevene hjelpe hverandre med å aktivere og utvide den aktuelle delen av ordforrådet, samtidig som du kan sørge for at de lærer den riktige skrivemåten. Oppgave 18 er differensiert på den måten at elevene kan konsentrere seg om én og én setning, eller de kan få bruke ordene mer kreativt til å lage et rim. Oppgave 19 gir elevene øvelse i å kjenne igjen og skrive ord med sj-, skj- eller sk-. I oppgave 20–26 fortsetter elevene å trene på å skrive ordene riktig, men her må elevene også tenke over ordbetydninger. I oppgavene 25–26 får elevene både arbeide med sj-lyden og med ordlaging. De sterkeste elevene bør lage flere enn to eksempler til hvert ord. Oppgave 27 kombinerer både sj-lyd og kj-lyd og kan differensieres ved at ulike elever får lete på ulike lesesider. La gjerne elevene gå på ordjakt i en tekst de allerede kjenner. Denne oppgaven kan utvides til at klassen i fellesskap lager ei ordliste over ord med kj-lyd og sj-lyd.

Oppgave 7–13 introduserer ord som skrives med ki-, ky- og tj-.

Andrespråkseleven

I oppgave 11 skal elevene også tenke på å lage setninger med et innhold. Det kan være vanskelig å lage ordkjeder der alle ordene begynner med kj-lyd, så det er viktig å åpne for at noen ord kan begynne med andre lyder. Dette er en oppgave som elevene også kan gjøre sammen to og to, eller i grupper. Hvilken gruppe klarer å lage de lengste ordkjedene?

Kj-lyd er en relativt sjelden lyd i verdens språk. Den er en lyd som kan være vanskelig å lære, dersom den ikke finnes i morsmålet. Mange andrespråks elever vil derfor ikke skille mellom kj- og sj-lyden. Det kan altså være aktuelt å øve spesielt på oppfattelsen av dette lydskillet. Det er oppfattelsen av lydskillet, altså om man hører forskjell, som vil være det som kan påvirke rettskrivingen av disse lydene.

Oppgave 13 trener elevene på å lage sammensatte ord hvor kj-lyden kommer på andre ledd i det sammensatte ordet, altså midt i ordet.

Språkriket

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• beskrive et bilde

• skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur

• skrive det du tenker når du ser et bilde

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

• skrive en bildeanalyse • skrive en fortelling inspirert av et bilde

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

BILDEANALYSE En bildeanalyse kombinerer det å skrive beskrivende med det å skrive utforskende eller reflekterende. Elevene skal beskrive selve bildet, for så å utdype analysen med egne tanker og tolkninger. Elevboka presenterer en eksempeltekst med avsnittene introduksjon, beskrivelse, inkludert bruk av bildevirkemidler og egen refleksjon. Det er en klar linje mellom tokolonnenotatet elevene har øvd på i dette kapittelet, og å skrive dette ut som tekst i en bildeanalyse. Tokolonne notatet blir derfor også skrivestrategien i kapittelet. Eksempelteksten til elevene er delt inn i en innledning, en beskrivelse og egne tanker og følelser. I innledningen blir bildet presentert. Informasjon om hvem som har malt, tegnet eller fotografert bildet, må komme her. Her bør en også si noe om hvilken type bilde det er (portrett, reportasjebilde). I en beskrivelse kan en beskrive alt en ser på bildeflaten. Her er det en fordel om elevene bruker fagbegrepene de har lært i arbeidet med Leseriket. Når elevene så skal skrive om egne tanker og følelser rundt bildet, kan de skrive hva de assosierer med bildet. Det underliggende spørsmålet er: Hvorfor ble bildet laget, og hva vil kunstneren fortelle med bildet sitt? Avslutningsvis kan eleven skrive en setning som oppsummerer bildet, eller egne tanker om bildet. Skrivestrategi: Bruk hjelpespørsmål 1 Hva heter bildet, og hvem har laget det? 2 Beskriv det du ser på bildet. 3 Hvilke linjer finner du i bildet? 4 Hvilke farger er det i bildet? 5 Er det et nærbilde eller et oversiktsbilde? 6 Hvilken stemning eller følelse gir bildet deg? 7 Minner bildet deg om noe du har sett, lest eller hørt før? 8 Hva tror du det du ser på bildet, kan bety? Spørsmålene gir rammer og struktur, men pass på at tekstene til elevene ikke bare blir svar på spørsmål. Å studere eksempelteksten «Kriminalteknikk» vil også gi elevene en retning på egen bildeanalyse.

4 – Blikk for bilder

Oppgavene I oppgave 1 skal elevene bruke lesestrategien og prøve å sette seg inn i hvem karakteren på bildet er. Oppgave 2 og 3 kombinerer lesestrategien tokolonnenotat og hjelpespørsmål. Elevene skal studere Per Kleivas «Blad frå imperialismens dagbok 2» (1971). Bildet har en klar referanse til Vietnamkrigen, og kontrasten mellom helikopter og et idyllisk landskap er tydelig. Kunstneren var politisk engasjert og næret en forakt for undertrykkelse, noe som kommer frem i bildene hans. Oppgave 4 passer godt som hjemmelekse. I oppgave 5 står elevene mer fritt i sin bildeanalyse, men det anbefales at de bruker hjelpespørsmålene som er introdusert i starten av Skriveriket.

VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 217 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med kapittelet. I oppgave 1 skal elevene og skrive om hva de tenker om et gatekunstbilde fra koronapandemien. Bildet viser en helt tildekket person med handleposer og er en kommentar til hvordan menneskene plutselig må bruke beskyttelse for å gjøre hverdagslige ting. Beskyttelsen er overdrevet, og kunstneren vil kanskje peke på at tiltakene var overdrevne eller hvor isolerte vi blir når all beskyttelsen kommer mellom oss mennesker? «Dette vil jeg samle på» er også en side der elevene kan vurdere seg selv og bli bevisste hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet. I tillegg kan arbeidet i de ulike rikene vurderes på følgende måter: Leseriket

Språkriket

I dette kapittelet har elevene lest bilder. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar i kapittelet vil gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse og om de har klart å både beskrive og tenke rundt bildene de har arbeidet med (bruke lesestrategien). Elevene bør tilstrebe å bruke fagspråk i omtalen av bildet.

Elever med god måloppnåelse • kjenner de ulike skrivemåtene for kj-lyden og sj-lyden • klarer å lytte ut kj-lyd og sj-lyd både i begynnelsen av ord og inne i ord • velger riktig skrivemåte i de fleste tilfeller

Elever med god måloppnåelse: • kan si noe om hvilken type et bilde er • kan beskrive et bilde med utgangspunkt i begrepene motiv, linjer, farge og utsnitt • klarer å beskrive hva et bilde får ham eller henne til å tenke og føle

Skriveriket

Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av kopioriginal 5 Elevens egenvurdering av lesing.

Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopi original 3) for å vurdere hvordan elevene uttrykker seg muntlig. Elever med god måloppnåelse • mestrer å argumentere for eller begrunne egen mening • lytter til de andre gruppemedlemmene • stiller oppfølgingsspørsmål til det gruppemedlemmene sier Det er særlig oppgave 1c) som gir anledning til å diskutere bøker, preferanser og valg på et mer generelt nivå.

Bruk Vurdering av elevens skriveferdigheter (kopi original 4) til å vurdere hvordan elevene uttrykker seg skriftlig. Elever med god måloppnåelse • presenterer bildet slik at det er lett å se det for seg • bruker hjelpespørsmål og utvider disse til egne avsnitt • peker på virkemidler i bildet • bruker passende fagbegreper (motiv, linjer, utsnitt, farge) • omtaler hvilken effekt bildets virkemidler har. Hva får fargebruken en til å tenke på? Gjør linjene at en fester blikket på noe spesielt? • ordner teksten i avsnitt I oppgave 1 skal elevene dikte videre med utgangspunkt i bildet, og da er det interessant å se om elevene bruker bildet og stemningen i bildet i teksten sin. Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurdering av tekst (kopioriginal 7). Vurdering

Hvordan ser ingenting ut?

TIL KAPITTELET Kapittelnavn

Leseriket

Taleriket

Språkriket

Skriveriket

Antall uker

Hvordan ser ingenting ut?

Lese tekster om forskjellige ting det går an å lure på, og bruke nøkkelord for å huske det du har lest

Gjennomføre og presentere en enkét

Determinativer og lære å skille mellom eiendomsord, mengdeord og pekeord

Forske og lage en infografikk over det du har forsket på

Mål

Tverrfaglige temaer

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Gjennom arbeidet med kapittelet skal elevene bli vant til å undre seg og stille spørsmål. De skal også lage hypoteser og gjennomføre små undersøkelser. Elevene skal lære at det ikke er alle spørsmål som har absolutte svar, og at det å undre seg og prøve å finne ut av ting er noe som tar tid, og at den tiden er viktig å bruke. Gjennom særlig Taleriket og Skriveriket skal elevene øve opp evnen til å håndtere meningsbrytninger og presentere menneskers handlinger og meninger på en redelig måte. Slik kan de lære noe om menneskers stemme og handlinger og hvordan vi virker sammen i et samfunn, noe som er et bidrag til demokrati og medborgerskap.

Kopioriginaler Leseriket: forenklede tekster av «Sånn funker kroppen» (28) og «Nysgjerrig på… hvordan verden ble til» (29). Språkriket: Determinativ (30 og 31).

Flere fine tekster Filosofi for begynnere av Jordan Akpojaro, Rachel Firth og Minna Lacey (Memo forlag 2022)

Sentrale begreper enkét, problemstilling, hypotese, informanter, infografikk

Kritisk tilnærming til tekst I dette kapittelet knyttes kritisk tilnærming til tekst særlig til det at elevene skal undre seg og finne ut av ting som de leser om. Elevene skal bli vant til at det å finne ut av ting man ikke vet, tar tid, og det å bruke tid er viktig for å kunne forholde seg kritisk til det man leser. Elevene må gi teksten motstand ved å ha en undrende og spørrende innstilling.

Forslag til arbeidsgang I dette kapittelet er det ikke viktig hvilket av rikene elevene starter på. I Taleriket skal elevene gjøre sin egen lille undersøkelse i klassen, og det kan være en fin start på arbeidet med kapittelet å gjøre noe praktisk først. Elevene kan videre enten gå inn i Skriveriket eller lese noen av tekstene i Leseriket.

KAPITTELÅPNING Det overordnede målet med dette kapittelet er at elevene skal få se at dersom vi lurer på noe og har lyst til å finne ut av noe, så er det en god idé å lese om det. Veldig ofte vil saktekster av forskjellig slag kunne gi oss svaret på ting vi lurer på, og ofte også fortelle oss om ting vi ikke visste at vi lurte på. Saktekster er en sjanger som elevene møter i alle fag. Men man kan selvfølgelig undre seg og lure på ting når man leser skjønnlitterære tekster også. Skjønnlitterære tekster kjennetegnes ved å være oppdiktede, men de kan få oss til å undre oss og tenke på verden og menneskene som lever i den.

Hvordan ser ingenting ut? • Hva lurer du mest på? • Hvordan finner du ut av ting du lurer på? • Finnes det spørsmål som ikke har noen svar? Gi eksempler. • Hva slags temaer er menneskene på bildet opptatt av?

218 218

219

KAPITTEL 4– SERIØST?

Åpningsspørsmål • Hvilke tanker får du av spørsmålet «Hvordan ser ingenting ut?» • Hvorfor er det viktig å undre seg og lure på ting? • Hva tenker du er det viktigste som menneskene har funnet ut noen gang? Nevn tre ting.

Ord og begreper De sentrale begrepene i kapittelet kan godt være synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden. Bruk gjerne tid på å skrive tankekart med utgangspunkt i begrepene, eller se om dere finner likheter og forskjeller. La det henge en plakat i klasserommet der dere kan notere ned spørsmål

og ting dere undrer dere over i løpet av en fireukersperiode.

Fordyp deg Å fordype seg betyr å bruke tid på å lære mer om noe. La elevene ta utgangspunkt i noe de interesserer seg for, for eksempel en idrettsutøver, et dyr eller en favorittartist, og la dem finne ut mest mulig ved å bruke forskjellige kilder. Læreren kan velge å la elevene presentere det de har funnet ut for hele klassen, eller la elevene presentere det i mindre grupper. Elevene kan også skrive en tekst om hva de har funnet ut; her kan læreren velge. Det viktige er at elevene får tid til å jobbe med temaet. 5 – Hvordan ser ingenting ut?

LESERIKET MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne Leseriket

Læreplanen

• lese tekster for å finne ut av noe de lurer på

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

• finne og skrive nøkkelord i en tekst • gjenfortelle teksten ved hjelp av nøkkelordene

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen • orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster

LESESTRATEGI: NØKKELORD I dette kapittelet skal elevene skrive nøkkelord til tekstene de leser. Nøkkelord er de mest sentrale ordene i teksten, de ordene som er viktige for å forstå og huske innholdet i en tekst. Elevene skal selv bli i stand til å velge ut de ordene de mener er viktige. Nøkkelordene skal hjelpe elevene til å strukturere informasjon og fakta i tekster. Elevene bør oppfordres til ikke å ta med for mange ord, men heller bruke god tid på å velge ut dem de mener er viktigst. Nøkkelordene i dette kapittelet skal deles i to kategorier. Elevene skal velge ut ett eller to ord som beskriver temaet for teksten, og de skal velge ut noen nøkkelord som er viktige og sentrale i teksten. Noen ganger kan det hende at elevene finner ut hva som er det sentrale temaet, etter å ha funnet en del nøkkelord som inneholder nyttig informasjon. Eksempelet i elevboka B

D E

LESERIKET MÅL

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne • lese tekster for å finne ut av noe du lurer på • finne og skrive nøkkelord fra en tekst • gjenfortelle ved bruk av nøkkelordene

LESESTRATEGI

Skriv nøkkelord I en tekst kan det være mye informasjon og mange fakta. For å huske så mye som mulig av dette kan det være nyttig å finne fram til de viktigste ordene. Slike ord kaller vi nøkkelord. Når du skal finne nøkkelordene, må du lese hele teksten først. Deretter må du gå tilbake og finne de viktigste ordene. Du skal ikke skrive for mange nøkkelord. Blir det for mange, blir det vanskelig å huske innholdet i teksten. For å finne de riktige nøkkelordene kan det være lurt å tenke gjennom hva du egentlig er på jakt etter i teksten. Hva synes du er mest interessant i den teksten du leser? Disse punktene kan være til hjelp: • Skriv ett eller to ord som forteller hva som er temaet i teksten. • Oppsummer hvert avsnitt med ett eller to nøkkelord.

222

100

KAPITTEL 5 – HVORDAN SER INGENTING UT?

5 – Hvordan ser ingenting ut?

Greta Thunberg Greta Thunberg er ei svensk jente som ble kjent da hun satte seg utenfor riksdagsbygningen i Sverige og streiket for klimaet. Thunberg ville at vi alle skulle våkne opp og for alvor begynne å ta vare på jorda vår. Derfor startet hun en skolestreik for klimaet. Hun streiket hver fredag. Mange andre skolebarn rundt i verden begynte å gjøre det samme. Thunberg har blitt veldig kjent, og hun er med på viktige møter om klimaet rundt i verden. Hun har fått mange til å bli mer bevisste på å ta vare på jorda vår. Eksempel på nøkkelord til teksten:

Tema for teksten Gretha Thunberg klima

Nyttig informasjon skolestreik streike hver fredag viktige møter

LESERIKET

223

Modellering av lesestrategien Eksempeltekst Den fantastiske hjernen Er det en ting du skal være veldig glad for, så er det at du har en hjerne. Det er mange utrolige og fantastiske ting med hjernen din, men det aller morsomste er at hele hjernen din kan snakke med seg selv. Alt du opplever, lagres i hjernen din, og alt du kan, vet hjernen din om. Og så kan den kople sammen alt sammen. Altså: Om du har sett et bilde av en sjiraff en gang, og så har du sett en maur, og så har du sett en prikkete kjole, og så har du sett et helikopter. Da er det ikke noe problem for hjernen din å kople alle disse tingene sammen. Og da får du for eksempel en mauraff med grønne prikker og propell på hodet. Eller kanskje kan du få en flyvende sjiraur med prikkete kjole? Og det er det som kalles fantasi, når hjernen din putter sammen de rareste ting og gir deg hårreisende ideer eller hysteriske bilder i hodet ditt. Det betyr at jo bedre hjernen din er til å kople sammen all informasjonen, jo morsommere får du det. Og jo flere ting den har å velge mellom, jo sprekere ideer får du. Det fine er at det er mulig å trimme hjernen så den blir sprekere og sprekere. En glad hjerne er en bra hjerne.

Modellering 1 Les teksten høyt for elevene. Snakk med elevene underveis i lesingen om det er noen ord de oppfatter som viktige. Her er det ord som hjerne, kople samme og fantasi som er viktige. 2 Etter lesingen kan du snakke med elevene om hva de mener er temaet for denne teksten, og sammen kan dere bli enige om ett eller to ord som oppsummerer og beskriver temaet. Forslag: fantasi. Ord som er viktige med tanke på interessant og nyttig informasjon: hjerne, lagres, kople sammen og bilder i hodet. 3 Etter at dere har blitt enige om nøkkel ordene, kan elevene få prøve å gjenfortelle teksten ut fra nøkkelordene. Dette kan gjøres to og to, eller noen kan få prøve seg i plenum.

Vera Micaelsen

Ideer til videre arbeid • Be elevene trekke ut nøkkelord i en sangtekst de er spesielt opptatt av. Se om de klarer å synge sangen kun ved hjelp av nøkkelordene. • Elevene kan jobbe med nøkkelord i hele tekster, men også i avsnitt i tekster. Gi elevene en tekst

fra elevboka, eller velg en annen tekst, og be elevene finne nøkkelord og tema for hvert avsnitt.

Leseriket

101

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET I Leseriket i dette kapittelet har vi valgt ut tekster som er spesielt godt egnet for undring og refleksjon. Tanken er at elevene skal få se at det er mye å undre seg over, og at når man finner svar på noe, så dukker det samtidig opp nye spørsmål. Samtidig vil de også oppdage at jo mer man leser, jo mer finner man ut at man ikke vet. Og da vil man gjerne vite enda mer. Målet er at elevene skal kjenne at det er gøy å vite ting. Og når man leser, så får man mer kunnskap.

Hvorfor?

Elevbok 6A side 224–225

Denne teksten består av enkeltsetninger formulert som spørsmål. Spørsmålene bygger på humoristiske feilslutninger, som for eksempel «Hvorfor kan ikke jeg synge, når julepresang?». Teksten er tatt med som en kreativ innføring til det å undre seg, og er skrevet av Erik Solbakken.

FØR LESING

ETTER LESING

Hva skjer når vi blir forelsket?

Elevbok 6A side 226–229

Les en eller to av setningene for elevene slik at de skjønner hvordan teksten er bygget opp og hvordan spørsmålene er stilt. Setningene er laget som en type gåter eller spørsmål med ordspill. Elever med norsk som andrespråk kan ha vansker med noen av ordspillene.

Var det noen av spørsmålene elevene ikke skjønte ordspillet i?

Teksten er en sakprosatekst om hva som skjer i kroppen når vi er forelsket. Teksten er hentet fra boka Hjernen av Espen Dietrichs og Eirik Newth.

FØR LESING

Snakk med elevene eller la dem diskutere i grupper. • Hvordan føles det å være forelsket? • Hvordan kan man vite at man er forelsket? • Hvorfor er det ofte litt flaut å snakke om forelskelse?

ORD Å SNAKKE OM

hormoner, celler, signalstoffer

ØV

Øv-teksten er en liten oppsummering av det viktigste i teksten. Den kan leses av elever som strever med å lese, men også som en liten oppsummering for elever som vil ha en rask oversikt over hovedinnholdet.

102

5 – Hvordan ser ingenting ut?

OPPGAVENE

Oppgave 6: Finn ord som beskriver temaet, og som hjelper deg til å huske teksten. Dette er lesestrategioppgaven til denne teksten. Forslag til ord som beskriver temaet: forelskelse. Andre ord som er sentrale: hjerte, hjernen, forelske, hjerneceller og varige spor. Oppgave 8: Hva er det gutten i tegneserien ikke har skjønt? Les tegneserien godt sammen med elevene. Hjelp dem til å se det komiske i at gutten i siste rute ikke skjønner at jenta vil gå sammen med ham, og at hun egentlig har invitert ham til å bli bedre kjent med henne.

Har du tenkt

Elevbok 6A side 230–231

Dette er et dikt av Arild Nyquist, hentet fra samlingen Tenk om! fra 1992. Det er en skjønnlitterær tekst med et undrende innhold.

FØR LESING

Dette diktet gir gresset menneskelige egenskaper; vi kan kalle det en besjeling. Forfatteren tillegger gress tanker og følelser. La elevene selv forestille seg hvordan det vil være å være gress og hele tiden bli tråkket på, tråkket ned og alt det andre som gress må oppleve.

ETTER LESING

Be elevene forestille seg å være noe annet enn gress. Hvordan er det å være for eksempel en isbjørn eller en brennesle? Hvilke tanker gjør disse seg, hva strever de med og hva er de glade for? Elevene kan reflektere muntlig, eller de kan også få skrive en tekst «mitt liv som brennesle» eller lignende. Jeg lurer på Jeg lurer på hvorfor det bare er to forskjellige kjønn, og hvorfor det er to forskjellige kropper. Jeg synes det er rart at det er forskjellig, og hvem gjorde det sånn? Vetle

. i andre galakser på andre planeter kentaurer og hva som skjer n der? Er det Jeg lurer på har vært Er det romvese fordi ingen Er det liv der? lurer på det er der? Jeg andre skapning Andrea Marie for alt vi vet. kan være liv der, og det

Jeg lurer på

Jeg lurer på om det faktisk finnes har kommet spøkelser, og i kontakt med hvordan det et, hadde det er hvis man snakke? Hadde gjort noe fysisk? det vært Hadde det kunnet Jeg lurer på hvorfor snilt eller slemt? Og kan alle bli et spøkelse? vi ikke klarer som allerede å forestille oss er. andre farger enn de

Elevbok 6A side 232–234

Marielle

Hvordan kommer i framtiden. alt hva som skjer en verden der Jeg lurer på det til å være ut? Kommer en verden der jorden til å se det til å være overalt, og at sk, eller kommer er automati at det er plast er så dårlig klimaet og miljøet Simen Nordpolen? det ikke er noe

Dette er små tekster skrevet av 7. trinns-elever som alle fikk i oppgave å skrive en liten tekst om hva de lurte på.

FØR LESING

Elevene kan snakke sammen som hel klasse eller i grupper. Hva lurer de på? Er det noe de lurer på, som de ikke finner svar på noe sted?

ORD Å SNAKKE OM

kjønn, galakse, kentaur, å forestille oss

ETTER LESING

Jeg lurer på om det blir svevende biler i framtiden, som en magnet det går an å ha på bilen for å få den til å sveve litt over bakken. Det finnes jo flyvende biler, men de har vinger, så hadde det gått an uten? Hermine KAPITTEL 5 – HVORDAN SER INGENTING UT?

OPPGAVENE

Oppgave 1: Sett sammen ordene. Riktige ord skal være: romvesen, framtid, utrydde og ingenting. Oppgave 2: Hvor mange ord kan du komme på som starter med ut-? Andre ord kan være utklasse, utbrodere, utsikt, uttrykke og utfolde.

• Hvilken tekst var mest lik noe av det du lurer på? I oppgave 5 er det naturlig at elevene får skrive sin egen lille tekst om hva de lurer på. Denne kan være utforskende, som tenkeskriving, uten at noe er rett eller galt, mer som at en skal la pennen fare. Tekstene fra «Jeg lurer på» viser elevene at en kan skrive om små spørsmål eller de helt store spørsmålene som handler om livet, fremtiden og jordkloden. Prøv gjerne å skrive et lokalt spørsmål og et globalt spørsmål; det er likevel viktigst at det blir elevenes helt egne tekst om hva de lurer på.

Leseriket

103

Jeg lurer på hvordan man kan leve helt vanlige liv når man man kommer til å vet at dø en gang. Nå bruker jeg opp livet mitt på jeg ikke nyter, som ting å stå opp klokken 0600. Jeg liker det men jeg har ikke lyst ikke, til å ta noen risker for tenk om jeg dør, jeg har heller ikke men lyst til å leve et alminnelig og kjedelig liv.

Jeg lurer på hva som er poenget med vil dø, jeg synes livet. Ikke fordi jeg har et fint jeg det er man liv, men jeg skal oppnå med livet. Liksom lurer på hva til å gjøre, og hva er vi født hvorfor er vi født?

jenter er så mange fattigdom. Det kan kan utrydde . Disse jentene hvordan verden av fattigdom datteren Jeg lurer på bort på grunn ikke gi bort som blir giftet e vil jo normalt over at det i andre land tidlig. Og foreldren være ti år eldre. Jeg er klar kan bli gravide altfor verden? mann som ofte er planen til men, men hva sin til en tilfeldig å utrydde fattigdom er vanskelig

Tidsbruk på skjerm Antall timer ungdommer oppgir å bruke på skjerm utenom skoletid 2018–2021. 2018–2020 Ikke noe tid

Tidsbruk på skjerm

Elevbok 6A side 235

2021

Mindre enn 1 time

1–2 timer

2–3 timer

3–4 timer

4–6 timer

Mer enn 6 timer

Kilde: Bufdir.no

TENKE

Tallene for 2018–2020 og 2021 er oppgitt i prosent. 1 a) Hvor mange prosent brukte 2–3 timer på skjerm per dag i 2018–2020? b) Hvor høyt var dette tallet i 2021?

Dette er en tabell som viser hvor mye tid ungdom brukte på skjerm utenom skoletid. Den ene kolonnen viser 2018–2020, og den andre kolonnen viser 2021. Tabellen er hentet fra Bufdir.

FØR LESING

ETTER LESING

Alder og søvn

Elevbok 6A side 236–237

Bruk tid med elevene på å snakke om hvordan man leser tabeller. Det er viktig å ta seg god tid og lese alt i tabellen, også overskrifter og tekst over og under tabellen, ikke bare inni.

2 a) Hvor mange prosent brukte mer enn 6 timer på skjerm per dag i 2018–2020?

Er det noe elevene er overrasket over i tabellen? Noe de synes høres mye eller lite ut når det gjelder tidsbruk på skjerm? Læreren bør gå gjennom oppgavene etter tabellen sammen med elevene for å sjekke om elevene har klart å lese tabellen riktig.

Dette er en tabell som viser hvor mye søvn som er anbefalt i døgnet for mennesker i forskjellige aldersgrupper.

FØR LESING

Bruk tid med elevene på å snakke om hvordan man leser tabeller. Det er viktig å ta seg god tid og lese alt i tabellen, også overskrifter og tekst over og under tabellen, ikke bare inni.

104

5 – Hvordan ser ingenting ut?

ETTER LESING

Er det noe elevene er overrasket over i tabellen? Noe de synes høres mye eller lite ut når det gjelder hvor mye søvn man trenger? Læreren bør gå gjennom oppgavene etter tabellen sammen med elevene for å sjekke om elevene har klart å lese tabellen riktig.

OPPGAVER

Sånn funker kroppen

Elevbok 6A side 238–241

Dette er en sakprosatekst som er hentet fra boka Sånn funker kroppen av Morten Munkvik. Boka inneholder flere slike relativt korte deler som hver for seg omhandler hvordan ting i kroppen vår fungerer. De elevene som liker denne teksten, vil også ha glede av å lese resten av boka. Dette utdraget handler om huden og vår evne til å føle berøring og smerte. Teksten inneholder en del vanskelige ord og uttrykk. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 28.

ORD Å SNAKKE OM

berøringssensor, smerteføler, smertesans

FØR LESING

Læreren bør ha lest godt gjennom denne teksten på forhånd og gjort seg opp en mening om hvilke ord og begreper som kan være vanskelige for elevene i klassen. Et eksempel kan være ordtaket «brent barn skyr ilden». Dette er et kjent ordtak for voksne, men for mange elever i denne aldersgruppen vil det være ukjent. Oppgave 7 er knyttet til dette ordtaket.

UNDER LESING

Elevene kan ta noen lesestopp for å oppsummere for seg selv hva de har lest så langt. Teksten er ganske fortettet med mye informasjon på kort tid.

ØV

Øv-teksten er en kort oppsummering av hovedinnholdet i teksten. Den kan leses av elever som trenger kortere tekster, eller av lesesterke elever som kan bruke den som en innføring i eller oppsummering av temaet.

OPPGAVENE

Oppgave 8: Tenk kritisk: hvordan kan du være sikker på at det som står i teksten, er sant? La elevene bruke tid på å sjekke opplysningene i teksten. De kan se etter kilder der det står det samme, eller de kan også sjekke hvem forfatteren er; er dette en som man kan regne med kan disse tingene?

Leseriket

105

Hvordan verden ble til

Elevbok 6A side 242–246

Dette er et utdrag fra boka Nysgjerrig på… hvordan verden ble til av Ingrid Spilde. Utdraget er en sakprosatekst som handler om hvordan universet og jorda ble til. Dette er en tekst som bygger på vitenskap og forskning. En forenklet versjon av teksten finnes på kopioriginal 29.

FØR LESING

Klassesamtale: Hvordan tror elevene at verden og verdensrommet ble til? Hvordan er forholdet mellom vitenskap og religion? Kan man tro på en Gud og samtidig godta vitenskapen som sier at universet ble til ved et stort smell?

UNDER LESING

Snakk med elevene om tallene i denne teksten. I teksten står det at universet er 13,7 milliarder år gammelt, og at temperaturen i verdensrommet «bare» var 3000 grader 300 000 år etter smellet. Dette er store tall som er vanskelige for elever å forestille seg.

ETTER LESING

Hva lærte elevene av å lese denne teksten? Fikk de svar på noe de har lurt på, eller fikk de mer å lure på? Eller begge deler?

ØV

Øv-teksten til denne teksten fungerer som en liten oppsummering av hovedteksten og kan leses av de som av forskjellige grunner ikke klarer å lese hele teksten. Den kan også leses av lesesterke som en innføring i temaet før lesing.

106

5 – Hvordan ser ingenting ut?

OPPGAVENE

Oppgave 5: I teksten står det at verden kom fra ingenting. Hvordan kan noe komme fra ingenting? Denne oppgaven har ingen fasit, og det kan være vanskelig for elevene å finne en rasjonell forklaring på hvordan noe kan oppstå ut fra ingenting. Elevene kan gjerne få fantasere fritt; kanskje de kan komme frem til en egen forklaring som ingen har tenkt på før? Oppgave 6: I teksten står det at verden ble til for 13,7 milliarder år siden. Sjekk andre kilder på bibliotek eller internett, og se om andre sier det samme. Hva finner du? Hvilke kilder kan du stole på? Elevene bør oppfordres til å sjekke kilder og vurdere hvor troverdige disse kildene ser ut. Hvem har skrevet det, hvordan ser nettsiden ut og er det flere andre som sier det samme? Dette kan være spørsmål elevene kan stille seg, mens de forsøker å finne ut om nettsidene er troverdige eller ikke.

Hvem er Wilhelm?

Elevbok 6A side 247–249

Dette er en skjønnlitterær tekst hentet fra bildeboka Hvem er Wilhelm av Constance ØrbeckNilssen. Boka har en filosofisk tilnærming til det store spørsmålet: Hvem er jeg? Teksten inneholder ikke noen spesielt vanskelige ord. Det er viktig å sette søkelys på illustrasjonene i denne teksten; de vil fungere som lesestøtte til alle elever, uansett om de er sterke eller svake lesere.

FØR LESING

Wilhelm lurer på hvem han er. Hva vil elevene svare hvis noen spør dem om hvem de er? Hvordan vet man hvem man er? Og hvem skal bestemme hvem man er? Teksten er et flott utgangspunkt for filosofiske samtaler.

OPPGAVENE

Tenke-oppgavene 6, 7 og 8 egner seg godt for en filosofisk samtale for hele klassen, både før og etter lesingen.

ØV

Øv-teksten er en kort oppsummering av det viktigste i hovedteksten. Den kan leses av mindre lesesterke elever i stedet for hovedteksten, men hovedteksten er ikke spesielt vanskelig, og elevene bør oppfordres til å prøve seg på den også; de har bildestøtte i illustrasjonene som vil kunne lette lesingen noe.

Leseriket

107

TALERIKET MÅL Etter arbeidet med Taleriket skal elevene kunne Taleriket

Læreplanen

• spørre et utvalg informanter om et tema

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

• presentere informantenes svar for andre

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

LAG EN ENKÉT Å lage en enkét er nytt for elevene, selv om de mest sannsynlig er kjent med hva dette er for noe. Det viktige er å spørre mange personer om det samme spørsmålet. Da kan du få en viss peiling på hva folk flest faktisk mener om et spørsmål. Enkéter er mye brukt i aviser. Elevene skal først bestemme seg for hva de vil undersøke, deretter gjøre et miniintervju der de spør flere personer om det samme spørsmålet. Elevene må lære seg begrepene enkét og informant. Studer også eksempelet sammen. Her er det undersøkt hva folk synes om å feire halloween. Det er fem stykker som har svart. Selv om det er delte meninger, så er det flest i eksempelet som ikke er begeistret for halloween (2 positive, 3 negative). Prøv så eksempelspørsmålet i klassen, Hva synes du om å feire halloween?, og undersøk om dere får den samme konklusjonen i klassen.

Oppgavene Elevene skal først undersøke hva som får folk i julestemning (oppgave 2). Deretter kan de velge et helt eget spørsmål som de vil undersøke (oppgave 3). I begge tilfeller skal elevene presentere resultatet sitt, og de får en mal for en enkel presentasjon i oppgave 2. Oppgave 2 kan være god som hjemme lekse slik at elevene får spurt noen andre enn egne medelever. Vi har anbefalt at elevene har minst fem informanter for at de skal få litt variasjon i svarene sine. Elevene må tolke svarene de får (hva er det egentlig de fleste synes?), slik at de kan presentere et klart bilde av svaret på spørsmålet (var det flest for eller imot?).

108

5 – Hvordan ser ingenting ut?

SPRÅKRIKET MÅL Etter arbeidet med Språkriket skal elevene kunne Språkriket

Læreplanen

• forklare med egne ord hva et determinativ er

• skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

• skille mellom eiendomsord, mengdeord og pekeord

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om eigne og andre sine tekster

DETERMINATIV Determinativ er en ordklasse som inneholder det vi også kaller bestemmerord. Determinativ eller bestemmerord er med på å avgrense og nyansere hva et substantiv refererer til. De bidrar for eksempel til å skape et skille mellom min bok og din bok eller alle elever og noen elever. Determinativ er en avgrenset og lukket ordklasse. Vi deler determinativene i tre grupper etter hvilken funksjon de har: • Possessiver/eiendomsord – Angir hvem som eier noe, for eksempel min, din, hennes, vår og deres. • Demonstrativer/pekeord – Brukes for å peke ut ett bestemt substantiv blant flere, for eksempel den, denne og disse. • Kvantorer/mengdeord – Brukes for å angi mengde, for eksempel noen, alle, hver, åtte og femtiseks. – Legg merke til at grunntallene (to, fire osv.) hører til i denne ordklassen, mens ordenstallene (andre, fjerde osv.) er adjektiv. Noen determinativer blir samsvarsbøyd. Det vil si at formen de har, er tilpasset substantivet de står til. Vi sier for eksempel min bil, mitt hus og mine venner. Eiendomsordene endrer seg også etter person, altså slik at de forteller hvem som eier noe. På den måten kan vi uttrykke om noe er mitt, ditt, deres, hans eller hennes. Mange elever kan bruke sin/sitt/sine på en måte som bryter med de konvensjonene vi har for skriftspråk, og i stedet bruker elevene hans, hennes eller deres. Grunnen til denne sammenblandingen er at alle disse ordene viser tilbake på et subjekt i tredje person. Dessuten kan vi nok ofte oppfatte hva som er ment, ut fra sammenhengen ordet blir brukt i. Men betydningsforskjellen er egentlig nokså stor. Sin/sitt/sine brukes når det er subjektet i setningen som eier noe. Hans/hennes/deres brukes når det er noen andre enn subjektet i setningen som eier noe. Gunnar spiller på gitaren sin betyr altså at Gunnar eier gitaren, mens Gunnar spiller på gitaren hans betyr at det er noen andre som eier gitaren.

Språkriket

109

Pekeordene kan, i tillegg til å peke ut et bestemt substantiv, også fortelle noe om avstand, slik tabellen viser.

Nær

Fjern

denne

den

dette

det

disse

Merk at ordene ikke forteller eksakt hvor stor avstanden er, men de markerer om noe oppleves som nært eller et stykke unna. Determinativene er ikke bare bestemmerord. De er også viktige sammenbindingsord. Pekeordene kan for eksempel peke tilbake på andre substantiv som er nevnt i teksten, eller de kan vise til hele setninger. Jeg så en bil utenfor. Den var ny og fin Mormor vil reise på ferie. Det synes morfar er en god idé! Oppgavene Oppgave 1 er en oppvarmingsoppgave der elevene får prøve om de har forstått definisjonen og kan gruppere ord som har samme funksjon. Oppgavene fungerer også som en repetisjon siden de skal plassere de øvrige ordene i riktig ordklasse. Oppgave 2 handler om eiendomsord. Det er lurt å bruke tid på å gjennomgå tabellen på side 253 før elevene skal gjøre denne oppgaven. Elevene finne eiendomsordet som passer. Her må de koble ordet de velger, sammen med person og tall. Som en tilleggsoppgave kan du be elevene om å finne ut hva de ulike formene heter. Er de entalls- eller flertallsformer? Står de i første, andre eller tredje person? Deloppgavene h), i) og j) peker spesifikt på skillet mellom sin/sitt/sine og hans/hennes/deres. Siden dette er noe som mange elever kan blande sammen, kan det være lurt å gå gjennom disse oppgavene i fellesskap. Oppgave 3, 4 og 5 handler om pekeord. Oppgave 3 og 4 introduserer de ulike variantene av peke ordene, mens oppgave 5 handler om å skille mellom former som indikerer avstand eller nærhet. I oppgave 6–10 skal elevene jobbe med mengdeord. Gå gjennom tabellen på side 256 i elevboka før elevene skal gjøre oppgavene. I oppgave 6 skal elevene først og fremst gjenkjenne de ulike determinativene. I oppgave 7–10 trener elevene på å bruke ulike former av noen sentrale mengdeord. En tilleggsoppgave kan være å få dem til å skrive navnet på de ulike formene. Er de i entall eller flertall? Hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn?

110

5 – Hvordan ser ingenting ut?

Oppgave 11–13 tar for seg skillet mellom adjektiv, determinativ og fraser der man både bruker adjektiv og determinativ. Siden begge ordklassene står til et substantiv, kan de være vanskelige å holde fra hverandre. Men siden determinativ er en relativt liten ordklasse, kan elevene lære seg å holde dem fra hverandre, også hvis de har problemer med å skille mellom definisjonene.

Andrespråkseleven Samsvarsbøying kan by på en utfordring, særlig siden elevene trenger å vite hvilket kjønn substantivet har for å velge det riktige ordet. Dette er én av grunnene til at andrespråkselever bør få oppgitt artikler (en, ei, et) i innlæringen av substantiv. Pek også på at endelsene følger det samme mønsteret som adjektiv gjør, der intetkjønn som regel får t-endelser og flertall som regel får e-endelser. Bruken av determinativ henger også sammen med det vi kaller dobbel bestemmelse. Dobbel bestemmelse betyr at vi markerer bestemthet både ved hjelp av endelser på substantivet og ved bruken av bestemmerord. Vi skriver altså huset mitt, og ikke *hus_ mitt. Vi skriver den gutten, ikke *den gutt_. Noen ganger bruker vi til og med flere determinativer: de to jentene våre.

SKRIVERIKET MÅL Etter arbeidet med Skriveriket skal elevene kunne Skriveriket

Læreplanen

• forske på noe de lurer på

• presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

• vite hva materiale og analyse er

• utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

• lage en infografikk

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål • skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur • skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

LAG OG GJENNOMFØR EN UNDERSØKELSE Dette Skriveriket er inndelt i flere ledd, og elevene skal arbeide i prosess. Elevene møter ord som problemstilling, hypotese, informanter og infografikk. Start med en idémyldring over ting elevene kan undersøke. Spørsmålet som er eksempel i Skriveriket, er hvordan kommer elevene på 6.trinn seg til skolen om morgenen. Andre forslag kan være: • Hvor ofte spiser elevene godteri i løpet av en uke? • Hvilke fritidsaktiviteter går elevene på i løpet av en uke? • Hva er elevenes favorittfilm? Hva er elevenes favorittlåt? Hva er elevenes favorittbok? Det er viktig at elevene bruker litt tid på å finne ut hva de vil undersøke, da de skal fordype seg i dette spørsmålet i hele perioden. Elevene skal først lage en problemstilling, gjennomføre undersøkelsen, studere undersøkelsen og deretter presentere resultatene av undersøkelsen i en infografikk (visuell presentasjon av resultatene). Oppgavene Elevene skal i oppgave 1 arbeide i grupper og må bli enige om et spørsmål de vil undersøke. Dette spørsmålet skal de formulere som en problemstilling. I oppgave 2 skal elevene formulere hypoteser til egen problemstilling. De skal altså skrive hva de tror vil være svaret på problemstillingen sin. Diskuter gjerne hypotesene høyt i klasserommet, og la elevene begrunne hypotesene. La elevene få fritt metodevalg for å finne ut av problemstillingen (oppgave 3), samtidig som metoden må være gjennomførbar.

Snakk om hvordan elevene kan ta notater når de gjør undersøkelser (oppgave 4). Hvordan kan de best notere observasjonene sine? De kan lage enkle observasjonsskjema slik at de i størst mulig grad bare kan krysse av når de gjennomfører observasjonene. Da blir det lettere å analysere og undersøke materialet (oppgave 5). Når elevene skal presentere resultatene sine i en infografikk, trenger de store ark (minst A3) og tusjer. Eventuelt kan de lage digitale presentasjoner og skrive ut disse ut til plakatene sine. Plakatene skal være både tiltalende og informative. Problemstillingen skal være overskrift på hver plakat. Elevene får en tydelig kriterieliste i oppgave 6 slik at de vet hva som kreves av dem når de skal presentere undersøkelsen sin visuelt. Skriveriket

111

VURDERING Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på 5., 6. og 7. trinn når de leser kortere og lengre tekster i ulike sjangre og samtaler om form og innhold i tekstene. De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder med et kritisk blikk og argumenterer muntlig og skriftlig. Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i beskrivelser av språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster i skriveprosesser (Kunnskapsdepartementet, 2019). Bruk «Dette vil jeg samle på» i elevboka side 263 for å vurdere elevenes kunnskaper etter arbeidet med dette kapittelet. Oppgave 2, 3, 4 og 9 handler hovedsakelig om kunnskap elevene har tilegnet seg gjennom Skriveriket, mens oppgave 8 er tilknyttet Taleriket. Det kan godt være elevene har flere innfallsvinkler til hvordan en kan undersøke noe (oppgave 2), enn det som blir presentert i elevboka. Kan strykes dersom det blir liten plass på siden til egenvurderingskommentarene. «Dette vil jeg samle på» er også en side der elevene kan vurdere seg selv og bli bevisst hva de vil samle på og huske fra arbeidet med kapittelet.

Leseriket Bruk Vurdering av elevenes leseferdigheter (kopi original 2) for å vurdere elevenes lesing ved jevne mellomrom. En gjennomgang av elevenes oppgavesvar vil også gi en god indikasjon på elevenes leseforståelse. Noen sjekkpunkter på elevenes måloppnåelse og leseforståelse er om eleven • velger ut relevante nøkkelord • kan undre seg og reflektere rundt det de leser i tekstene • klarer å besvare oppgavene knyttet til tekstene • kan diskutere tekstenes innhold med andre elever Elevene kan også vurdere sin egen lesing ved hjelp av kopioriginal 5 Elevens egenvurdering av lesing.

Taleriket Bruk Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (kopioriginal 3) for å vurdere hvordan elevene uttrykker seg muntlig. Det er særlig presentasjon av enkét som kan vurderes opp mot dette skjemaet. Videre er Taleriket i dette kapittelet prosessorientert, og det krever muntlige ferdigheter og gode kommunikasjonsevner for å gjennomføre en enkét (eller et miniintervju) med ulike informanter.

112

5 – Hvordan ser ingenting ut?

Elever med god måloppnåelse • mestrer å stille et spørsmål som er mulig å undersøke • er aktive i gjennomføringen av gruppens enkét • presenterer resultatet av egen enkét på en klar, korrekt og ryddig måte, med god stemmebruk

Språkriket Elever med god måloppnåelse kan • forklare hva et determinativ er med utgangspunkt i funksjon (uttrykker eiendomsforhold, peker ut noe, angir mengde) og trekker gjerne også inn form (bøying i tall og kjønn) og bruk (står ofte til substantiv eller pronomen) med sine egne ord • gi egne eksempler på determinativer • kjenne igjen determinativer i setninger og tekster • kan forklare forskjellen på eiendomsord, pekeord og mengdeord • forskjellen på determinativ og adjektiv

Skriveriket Bruk Vurdering av skriveferdigheter (kopioriginal 4) til å vurdere hvordan elevene uttrykker seg skriftlig. I dette Skriveriket viser elevene både hvordan de arbeider i prosess og mot et endelig produkt. I prosessen er det viktig at elevene er delaktige både i utformingen av og i gjennomføringen av undersøkelsen. Selve presentasjonen består av en infografikk, og kriteriene for denne er: • Infografikken er på størrelse med en plakat. • Problemstillingen brukes som overskrift. • Både resultater og fremgangsmåten for å oppnå resultatene er presentert. • Infografikken skal ha både tabeller og bilder, men lite skrift. • Infografikken skal være klar og lett å forstå. • Farger brukes på en god og hensiktsmessig måte. Elevene kan også vurdere sine egne tekster ved hjelp av Elevens egen tekstvurdering (kopioriginal 6) eller hverandres tekster ved hjelp av Kameratvurdering av tekst (kopioriginal 7).

Vurdering

113

KOPIORIGINALER

Kopioriginal nummer

Innhold

Side

GENERELLE KOPIORIGINALER 1 2 3 4 5 6 7

Tekst og tanke Vurdering av elevens leseferdigheter Vurdering av elevens muntlige ferdigheter Vurdering av elevens skriveferdigheter Elevens egenvurdering av lesing Elevens egen tekstvurdering Kameratvurdering

117–118 119–120 121–122 123–124 125–126 127–130 131–132

KAPITTEL 1 8 9 10 11

Leseriket / Forenklet tekst / Fru Andersen har hump i halen Leseriket / Forenklet tekst / Presten i Nibbleswicke Språkriket / Ordbetydning Språkriket / Ordbetydning

133–134 135–136 137–138 139–140

KAPITTEL 2 12 13 14 15 16

Leseriket / Forenklet tekst / Skammerens datter Leseriket / Forenklet tekst / Alice i eventyrland Språkriket / Verb Språkriket / Verb Språkriket / Verb

143–144 145–148 149–150 151–152 153–154

KAPITTEL 3 17 18 19 20 21 22

Leseriket / Strukturert tankekart Leseriket / Forenklet tekst / Norsk nobelpris i medisin Leseriket / Forenklet tekst / Bare Victor Språkriket / Substantiv Språkriket / Substantiv Språkriket / Substantiv

155–156 157–158 159–160 161–162 163–164 165–166

KAPITTEL 4 23 24 25 26 27

Leseriket / Rødhette og ulven Språkriket / Kj-lyd Språkriket / Kj-lyd Språkriket / Sj-lyd Språkriket / Sj-lyd

167–174 175–176 177–178 179–180 181–182

KOPIORIGINALER

Kopioriginal nummer

Innhold

Side

KAPITTEL 5 28 29 30 31

Leseriket / Forenklet tekst / Sånn funker kroppen Leseriket / Forenklet tekst / Hvordan verden ble til Språkriket / Determinativ Språkriket / Determinativ

183–184 185–186 187–188 189–190

Fasit til kopioriginalane

191–194

KOPIORIGINAL 1

TEKST OG TANKE Bokmål

Tekst og tanke Velg en del av en tekst som du liker godt fra kapittelet i leseboka. Skriv teksten så pent du kan, på linjene under.

Fortell hvorfor du valgte akkurat denne teksten. Hva var det du likte, og hva fikk teksten deg til å tenke på? Husk å skrive i hele setninger.

117

KOPIORIGINAL 1

TEKST OG TANKE Nynorsk

Tekst og tanke Vel ein del av ein tekst frå kapittelet i leseboka som du likar godt. Skriv teksten så fint du kan, på linjene under.

Fortel kvifor du valde akkurat denne teksten. Kva var det du lika, og kva fekk teksten deg til å tenke på? Hugs å skrive i heile setningar.

118

KOPIORIGINAL 2

VURDERING AV ELEVENS LESEFERDIGHETER Bokmål

Vurdering av leseferdigheter Elevens navn:

Dato: Tekst:

FØR LESING Ser eleven over teksten før hen leser? UNDER LESING Tar eleven i bruk den aktu elle lesestrategien? Hvilke ord stusser eleven på? Hva gjør eleven når hen stusser på ord? Leser eleven med flyt? Mestrer eleven å lese lange ord? Leser eleven nøyaktig, eller slurver hen med f.eks. ord endelser? Tar eleven naturlige pauser i tekstlesingen? ETT ER LESING Mestrer eleven å forklare ord i teksten? Stiller eleven spørsmål til teksten? Kan eleven svare på enkle spørsmål der informasjonen finnes i teksten? Kan eleven svare på spørsmål som viser at hen kan reflek tere over teksten han leser? Kan eleven fange opp spor i teksten og/eller lese mellom linjene? Synligg jør eleven forkunn skaper og egne er faringer? Mestrer eleven å gjenfor telle tekstinnholdet?

119

KOPIORIGINAL 2

VURDERING AV LESEFERDIGHEITER Nynorsk

Vurdering av leseferdigheiter Namnet til eleven:

Dato: Tekst:

FØR LESING Ser eleven over teksten før han les? UNDER LESING Tek eleven i bruk den aktuelle lesestrategien? Kva ord stussar eleven på? Kva gjer eleven når han stussar på ord? Les eleven med flyt? Meistrar eleven å lese lange ord? Les eleven nøyaktig, eller slurvar han med t.d. ordendingar? Tek eleven naturlege pausar i tekstlesinga? ETTER LESING Meistrar eleven å forklare ord i teksten? Stiller eleven spørsmål til teksten? Kan eleven svare på enkle spørsmål der informasjonen finst i teksten? Kan eleven svare på spørsmål som viser at han kan reflektere over teksten han les? Kan eleven fange opp spor i teksten og/ eller lese mellom linjene? Synleggjer eleven forkunnskapar og eigne erfaringar? Meistrar eleven å fortelje att tekstinnhaldet?

120

Dato: Tekst:

KOPIORIGINAL 3

VURDERING AV ELEVENS MUNTLIGE FERDIGHETER Bokmål

Navnet til eleven:

Dato: Muntlig oppgave:

OPPLESING Tar eleven naturlige pauser? Kan eleven variere stemmen? Kan eleven legge trykk på ulike ord i en opplesing? FOREDRAG OG FORTELLING Kan eleven det hen skal formidle? Bruker eleven noen hjelpemidler? Snakker eleven fritt om emnet? Kan eleven ivareta hovedinnholdet i en tekst når hen gjenforteller? Trenger eleven hjelp under presentasjonen? Får eleven fram poenget i fortellingen sin? SAMTALE OG DISKUSJON Lytter eleven til sine medelever? Kan eleven gi uttrykk for egne meninger? Kan eleven vente på tur og ikke avbryte medelever? Kan eleven gi innspill til sine medelever? Kan eleven bygge videre på det medelever sier? GENERELT Har eleven blikkontakt med publikum? Bruker eleven klar og tydelig stemme? Er eleven forberedt? Snakker eleven fritt fra manus? Tar eleven i bruk passende mimikk og gester? Gir eleven god respons til medelever?

121

KOPIORIGINAL 3

VURDERING AV MUNNLEGE FERDIGHEITER Nynorsk

Namnet til eleven:

Dato: Munnleg oppgåve:

OPPLESING Tar eleven naturlege pausar? Kan eleven variere stemma? Kan eleven legge trykk på ulike ord i ei opplesing? FOREDRAG OG FORTELJING Kan eleven det han skal formidle? Brukar eleven nokon hjelpemiddel? Snakkar eleven fritt om emnet? Får eleven med hovudinnhaldet i ein tekst når han gjenfortel? Treng eleven hjelp under presentasjonen? Får eleven fram poenget i forteljinga si? SAMTALE OG DISKUSJON Lyttar eleven til medelevane sine? Kan eleven gi uttrykk for eigne meiningar? Kan eleven vente på tur og ikkje avbryte medelevar? Kan eleven gi innspel til medelevane sine? Kan eleven bygge vidare på det medelevar seier? GENERELT Har eleven blikkontakt med publikum? Brukar eleven klar og tydeleg stemme? Er eleven førebudd? Snakkar eleven fritt frå manus? Tar eleven i bruk passande mimikk og gester? Gir eleven god respons til medelevar?

122

Dato: Munnleg oppgåve:

KOPIORIGINAL 4

VURDERING AV ELEVENS SKRIVEFERDIGHETER Bokmål

Elevens navn:

Dato: Tekst:

FØR SKRIVING Trenger eleven mye hjelp fra lærer for å komme i gang? Planlegger eleven teksten sin (tankekart, notater, styrkenotat, eksempeltekst o.l.)? Henter eleven inn stoff fra andre kilder der dette er formålstjenlig? UNDER SKRIVING Har eleven en god plan for teksten sin (tankekart, styrkenotat, notater i skrivefasen)? ETTER SKRIVING Bearbeider eleven teksten etter underveisvurdering? VURDERING AV TEKSTEN Kommuniserer teksten godt med mottaker? Har teksten et godt innhold?

Har teksten en god struktur?

Har eleven god språkbruk (språklige bilder, ordvalg, formålstjenlige virkemidler)? Har eleven god rettskriving?

Har eleven god tegnsetting?

Er elevens tekstdesign formålstjenlig?

Er det områder eleven klarer bedre nå enn tidligere (er eleven oppmerksom på tidligere tilbakemeldinger)?

123

KOPIORIGINAL 4

VURDERING AV SKRIVEFERDIGHEITER Nynorsk

Namnet til eleven:

Dato: Tekst:

FØR SKRIVING Treng eleven mykje hjelp frå lærar for å komme i gang? Planlegg eleven teksten sin (tankekart, notat, styrkenotat, eksempeltekst o.l.)? Hentar eleven inn stoff frå andre kjelder der dette er formålstenleg? UNDER SKRIVING Har eleven ein god plan for teksten sin (tankekart, styrkenotat, notat i skrivefasen)? ETTER SKRIVING Arbeider eleven med teksten etter undervegsvurdering? VURDERING AV TEKSTEN Kommuniserer teksten godt med mottakar? Har teksten godt innhald?

Har teksten god struktur?

Har eleven god språkbruk (språklege bilde, ordval, formålstenlege verkemiddel)? Har eleven god rettskriving?

Har eleven god teiknsetting?

Er tekstdesignet til eleven formålstenleg? Er det område eleven klarer betre no enn tidlegare (er eleven oppmerksam på tidlegare tilbakemeldingar)?

124

Dato: Tekst:

KOPIORIGINAL 5

ELEVENS EGENVURDERING AV LESING Bokmål

Min egen lesevurdering NAVN: TITTEL PÅ TEKSTEN: 1 Hadde du en god leseperiode i dag? Hvorfor/hvorfor ikke?

2 Hvordan klarte du å konsentrere deg?

3 Var teksten interessant nok til at du ikke sporet av?

4 Ble du forstyrret av noen?

5 Klarte du å holde oversikt over innholdet i teksten?

125

KOPIORIGINAL 5

ELEVENS EGENVURDERING AV LESING Bokmål

6 Var det noe du ikke forsto?

7 Klarte du å finne noen løsning på det?

8 Var det noen ord og begreper du ikke forsto?

9 Klarte du å finne ut hva de betydde?

10 Hva tenkte du da du avsluttet lesingen?

126

KOPIORIGINAL 5

EIGA LESEVURDERING Nynorsk

Mi eiga lesevurdering NAMN: TITTEL PÅ TEKSTEN: 1 Hadde du ein god leseperiode i dag? Kvifor/kvifor ikkje?

2 Korleis klarte du å konsentrere deg?

3 Var teksten interessant nok til at du ikkje spora av?

4 Blei du forstyrra av nokon?

5 Klarte du å halde oversikt over innhaldet i teksten?

127

KOPIORIGINAL 5

EIGA LESEVURDERING Nynorsk

6 Var det noko du ikkje forstod?

7 Klarte du å finne noka løysing på det?

8 Var det nokon ord og omgrep du ikkje forstod?

9 Klarte du å finne ut kva dei betydde?

10 Kva tenkte du da du avslutta lesinga?

128

KOPIORIGINAL 6

ELEVENS EGEN TEKSTVURDERING Bokmål

Teksten min ELEVENS NAVN: TITTEL PÅ TEKSTEN: Gi et eksempel på hva du er fornøyd med i teksten din.

Hva synes du er den fineste setningen?

Hva synes du er det fineste ordet? Hva vet du om å skrive

Hvem skal lese teksten din?

129

KOPIORIGINAL 6

EIGA TEKSTVURDERING Nynorsk

Teksten min NAMNET TIL ELEVEN: TITTEL PÅ TEKSTEN: Gi eit eksempel på kva du er fornøgd med i teksten din.

Kva synest du er den finaste setninga?

Kva synest du er det finaste ordet? Kva veit du om å skrive

Kven skal lese teksten din?

130

KOPIORIGINAL 7

KAMERATVURDERING Bokmål

Kameratvurdering MEDELEVENS NAVN: TITTEL PÅ TEKSTEN: Skriv noe du synes er spesielt bra med teksten.

Skriv den setningen du liker best i teksten.

Skriv hvilke tanker du fikk da du leste denne teksten.

131

KOPIORIGINAL 7

KAMERATVURDERING Nynorsk

Kameratvurdering NAMNET PÅ MEDELEVEN: TITTEL PÅ TEKSTEN: Skriv noko du synest er spesielt bra med teksten.

Skriv den setninga du likar best i teksten.

Skriv kva tankar du fekk då du las denne teksten.

132

KOPIORIGINAL 8

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Fru Andersen har hump i halen En dag besøkte jeg en liten by. Der ble jeg kjent med ei jente som var så glad i å tenke. Når hun og faren hennes satt ved frokostbordet, tenkte hun på alt mulig. – Hva tenker du på i dag, da? spurte faren. – Jeg tenker på hvorfor alt heter det det heter, sa jenta. – Hvorfor heter det tenke, for eksempel? Hvorfor heter det ikke heller hyle? – Det er vel bare sånn det er, sa faren. – Men tenke kan godt hete hyle for meg. Og fra den dagen kalte jenta tenke for hyle. Neste dag jenta satt og tenkte, spurte faren: – Hva hyler du på i dag da, jenta mi? – Jeg hyler på at sitte heter sitte. Hvorfor heter det ikke løpe? – Jo, det kan godt hete løpe for min del, sa faren. Og fra den dagen kalte jenta sitte for løpe.

133

KOPIORIGINAL 8

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

– Hva løper du og hyler på i dag da, jenta mi? spurte faren neste dag. – Jeg løper og hyler på hvorfor jente heter jente. Det kan vel like godt hete flaske? – Det kan godt hete flaske for min del, sa faren. Og sånn ble det. Etter som dagene gikk, byttet de ut stadig flere ord. Melk het gelé, spise het knuse, drikke het prompe, tann het hale og godteri het stein. Etter hvert ble de så vant til de nye ordene at de ikke tenkte over hvor merkelig det hørtes ut. Men siden de bodde langt fra folk og sjelden snakket med andre mennesker, gjorde det ingenting. En dag sto jenta i kjøkkendøra og holdt seg for munnen. – Løp deg ned og knus litt, flaska mi, sa faren. – Jeg orker ikke, svarte jenta. – Jeg har så vondt i halen. – Det er fordi du knuser for mye stein og ikke promper geleen din! sa faren strengt. Da satte jenta seg ned ved bordet og prøvde å spise. Men hun hadde så vondt i tanna si at hun ikke fikk ned en bit. Det var ingen annen råd enn at de måtte dra til tannlegen. Tannlegen spurte hva som feilte henne. – Det er halen, sa faren alvorlig. – Halen? sa tannlegen forvirret. – Er dere sikre på at det er tannlegen dere skal til? Da skjønte faren at han måtte forklare seg med de gamle ordene. Tannlegen lyttet oppmerksomt og lo godt av det pussige påfunnet. Han fant fram utstyret sitt og reparerte tanna. Trond Brænne

134

KOPIORIGINAL 8

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Fru Andersen har hump i halen Ein dag besøkte eg ein liten by. Der blei eg kjend med ei jente som var så glad i å tenkje. Når ho og faren hennar sat ved frukostbordet, tenkte ho på alt mogleg. – Kva tenkjer du på i dag, då? spurde faren. – Eg tenkjer på kvifor alt heiter det det heiter, sa jenta. – Kvifor heiter det tenkje, for eksempel? Kvifor heiter det ikkje heller hyle? – Det er vel berre slik det er, sa faren. – Men tenkje kan godt heite hyle for meg. Og frå den dagen kalla jenta tenkje for hyle. Neste dag jenta sat og tenkte, spurde faren: – Kva hyler du på i dag då, jenta mi? – Eg hyler på at sitje heiter sitje. Kvifor heiter det ikkje springe? – Jo, det kan godt heite springe for min del, sa faren. Og frå den dagen kalla jenta sitje for springe.

135

KOPIORIGINAL 8

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

– Kva spring du og hyler på i dag då, jenta mi? spurde faren neste dag. – Eg spring og hyler på kvifor jente heiter jente. Det kan vel like godt heite flaske? – Det kan godt heite flaske for min del, sa faren. Og slik blei det. Etter som dagane gjekk, bytte dei ut stadig fleire ord. Mjølk heitte gelé, ete heitte knuse, drikke heitte prompe, tann heitte hale, og godteri heitte stein. Etter kvart blei dei så vane med dei nye orda at dei ikkje tenkte over kor merkeleg det høyrdest ut. Men sidan dei budde langt frå folk og sjeldan snakka med andre folk, gjorde det ingenting. Ein dag stod jenta i kjøkkendøra og heldt seg for munnen. – Spring deg ned og knus litt, flaska mi, sa faren. – Eg orkar ikkje, svarte jenta. – Eg har så vondt i halen. – Det er fordi du knuser for mykje stein og ikkje prompar geleen din! sa faren strengt. Då sette jenta seg ned ved bordet og prøvde å ete. Men ho hadde så vondt i tanna si at ho ikkje fekk ned ein bit. Det var ikkje anna råd enn at dei måtte dra til tannlegen. Tannlegen spurde kva som feila henne. – Det er halen, sa faren alvorleg. – Halen? sa tannlegen forvirra. – Er de sikre på at det er tannlegen de skal til? Då forstod faren at han måtte forklare seg med dei gamle orda. Tannlegen lytta merksamt og lo godt av det pussige påfunnet. Han fann fram utstyret sitt og reparerte tanna. Trond Brænne

136

KOPIORIGINAL 9

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Presten i Nibbleswicke Robert Cape hadde fått jobb som prest i byen Nibbleswicke. En morgen da han sto opp, hadde han fått en rar sykdom. Sykdommen gjorde at når han snakket, så byttet han om på bokstaver inni ord. For eksempel kunne han si «nyse» når han mente «fryse». Andre ganger byttet han ut noen bokstaver med andre bokstaver. Men han merket det ikke selv. En dag skulle han besøke en dame som het Arabella Nuppengook. Presten ringte på døra hennes. «Kjære frøken suppegjøk», sa han da han skulle hilse. Frøken Nuppengook trodde han var gal. På søndagen skulle presten holde preken i kirken. Det gikk ikke så bra. Hver gang han skulle si «Gud», sa han «bud». Og hver gang han skille si «himmel», sa han «vrimmel». I stedet for «Gud i himmelen», sa han «bud i vrimmelen». Folk i kirken syntes det var morsomt. Legen i landsbyen skjønte hva som var galt med presten. Han ba presten om å gå sidelengs og snu seg mens han snakket. Da blir ikke ordete rotet til. Og det virket fint. Presten sluttet helt å gå vanlig, og snurret rundt og gikk sidelengs mens han snakket. Folk i landsbyen syntes han var en morsom type. Og alle i menigheten var glade for å ha ham som prest. Og siden ingen i menigheten ønsket at han skule flytte, ble han i Nibbleswicke resten av livet. Roald Dahl

137

KOPIORIGINAL 9

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Presten i Nibbleswicke Robert Cape hadde fått jobb som prest i byen Nibbleswicke. Ein morgon då han sto opp, fekk han ein rar sjukdom. Sjukdommen gjorde at når han snakka, bytte han om på bokstavar inni ord. Andre gonger bytte han ut nokre bokstavar med andre bokstavar. Til dømes kunne han seie «nyse» når han meinte «fryse». Men han merka det ikkje sjølv. Ein dag skulle han besøkje ei dame som heitte Arabella Nuppengook. Presten ringde på døra hennar. «Kjære frøken Suppegauk», sa han då han skulle helse. Frøken Nuppengook trudde han var blitt galen. På sundagen skulle presten halde preik i kyrkja. Det gjekk ikkje så bra. Kvar gong han skulle seie «Gud», sa han «hud». Og kvar gong han skulle seie «himmel», sa han «vrimmel». I staden for «Gud i himmelen» sa han «hud i vrimmelen». Folk i kyrkja syntest det var morosamt. Heldigvis forstod legen i landsbyen kva som var gale med presten. Legen bad presten om å gå sidelengs og snu seg mens han snakka. Då blei ikkje orda rota til. Og det verka fint. Presten slutta heilt å gå vanleg, og snurra rundt og gjekk sidelengs mens han snakka. Folk i landsbyen syntest han var ein morosam type. Men alle i kyrkjelyden var glade for å ha han som prest. Roald Dahl

138

KOPIORIGINAL 10

KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / ORDBETYDNING Bokmål

Synonymer, antonymer, homonymer og hyperonymer

BILDE

SKRIV ORDET

SKRIV ET SYNONYM

SKRIV ET ANTONYM

TEGN ET HOMONYM

SKRIV ET HYPERONYM

Fyll ut tabellen så godt du kan.

139

KOPIORIGINAL 10

KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / ORDTYDING Nynorsk

Synonym, antonym, homonym og hyperonym

BILDE

SKRIV ORDET

SKRIV EIT SYNONYM

SKRIV EIT ANTONYM

TEGN EIT HOMONYM

SKRIV EIT HYPERONYM

Fyll ut tabellen så godt du kan.

140

KOPIORIGINAL 11

KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / ORDBETYDNING Bokmål

Kryssord Løs kryssordet. 9 12 10 11

6 7

Vannrett

Loddrett

1 synonym til klokke

2 antonym til feil

3 synonym til prøven

3 antonym til våt

5 hyperonym til skog, fjell, hav, dyr og planter

4 synonym til se

6 hyperonymet er tre

8 antonym til din

7 antonym til bråk

9 antonym til jenta

8 synonym til hestehår

10 synonym til eie

10 synonym til sjøen

11 synonym til misunnelig

11 synonym til blusen

12 synonym til le

5 synonym til granne

141

KOPIORIGINAL 11

KAPITTEL 1 / SPRÅKRIKET / ORDTYDING Nynorsk

Kryssord Løys kryssordet. 9

6 7

Vassrett

Loddrett

1 synonym til klokke

2 antonym til feil

3 synonym til prøven

3 antonym til våt

5 hyperonym til skog, fjell, hav, dyr og planter

4 synonym til sjå

6 hyperonymet er tre

8 antonym til din

7 antonym til bråk

9 antonym til jenta

8 synonym til hestehår

10 synonym til eige

10 synonym til sjøen

11 synonym til misunneleg

5 synonym til granne

12 synonym til le 142

KOPIORIGINAL 12

KAPITTEL 2 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Skammerens datter Dina er en skammer. En skammer kan lese andres tanker og få dem til å skamme seg dersom de har gjort noe galt. Skammeren jobber som en slags dommer, og må reise rundt og hjelpe til der det har skjedd noe. Nå har Dina reist til byen Dunark for å hjelpe moren sin, som også er skammer. Der møter hun den mystiske Drakan. «Har du vært her før?» spør Drakan. «Én gang», svarer Dina. «Med moren min.» «Vi skal finne moren din», sa Drakan. Drakan tok Dina med til en port. Hengslene pep da portvakten åpnet. De gikk gjennom en smal gang mellom gamle borgmurer. Det var trangt, og Dina likte det ikke. De gikk oppover og oppover, i skarpe svinger opp mot Dunarkberget. Etter hvert kom de til en ny port. Der stod det en ny vakt, som hilste på Drakan. «Denne veien, Dina», sa Drakan. «Hva er dette for et sted?» spurte Dina. «Dragegården», sa Drakan kort. «Dragegården? Det gikk et rykte om dragene der som kunne spise opp voksne menn uten vanskeligheter. En tiårig jente som Dina ville bare være en lekker liten dessert for dem. «Ta det helt rolig», sa Drakan. «Hold deg nær meg, så skjer det ingenting. Du vil vel gjerne se moren din?» Dina stoppet plutselig da hun fikk se den første dragen. Den var lavere enn en hest, men tre ganger så lang. Gule øyne, og fra munnen dinglet det en blodig kjøttklump. Det hadde en gang vært bakbeinet på en kalv. Litt lenger borte var fem andre drager i gang med å rive resten av kalven i småbiter. Drakan tok Dina i armen, og de gikk forbi dragene og inn en port. Dina så at dragen kastet på hodet og slukte kjøttstykket. Dina var redd. «Kom, sa Drakan. Moren din venter. Vi må skynde oss». Lene Kaaberbøl

143

KOPIORIGINAL 12

KAPITTEL 2 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Skammarens dotter Dina er ein skammar. Ein skammar kan lese andre sine tankar, og få dei til å skamme seg dersom dei har gjort noko gale. Skammaren jobbar som ein slags dommar, og må reise rundt og hjelpe til der det har skjedd noko. No har Dina reist til byen Dunark for å hjelpe mor si, som også er skammar. Der møter ho den mystiske Drakan. «Har du vore her før?» spør Drakan. «Ein gong», svarar Dina. «Med mor mi.» «Vi skal finne mor di», sa Drakan. Drakan tok Dina med til ein port. Hengslene peip då portvakta lukka opp. Dei gjekk gjennom ein smal gang mellom gamle borgmurar. Det var trongt, og Dina likte det ikkje. Dei gjekk oppover og oppover, i skarpe svingar opp mot Dunark-berget. Etter kvart kom dei til ein ny port. Der sto ei ny vakt, som helste på Drakan. «Denne vegen, Dina», sa Drakan. «Kva er dette for ein stad?» spurde Dina. «Drakegarden», sa Drakan kort. «Drakegarden? Det gjekk eit rykte om drakane der som kunne ete opp vaksne menn utan vanskar. Ei tiårig jente som Dina ville berre vere ein lekker liten dessert for dei. «Ta det heilt roleg», sa Drakan. «Hald deg nær meg, så skjer det ingenting. Du vil vel gjerne sjå mor di?» Dina stogga brått då ho fekk sjå den første draken. Han var lågare enn ein hest, men tre gonger så lang. Gule auge, og frå munnen dingla det ein blodig kjøttklump. Det hadde ein gong vore bakbeinet på ein kalv. Litt lenger borte var fem andre drakar i gong med å rive resten av kalven i stumpar og stykke. Drakan tok Dina i armen, og dei gjekk forbi drakane og inn ein port. Dina såg at draken kasta på hovudet og slukte kjøttstykket. Dina var redd. «Kom, sa Drakan. Mor di ventar. Vi må skunde oss». Lene Kaaberbøl

144

KOPIORIGINAL 13

KAPITTEL 2 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Alice i eventyrland Alice satt i skogen og tenkte. Plutselig kom det en kanin hoppende forbi. Kaninen kikket på lommeuret sitt. «Å nei, nå er jeg for sent ute!» sa den. Så hoppet den ned i et hull. Alice hoppet etter. Hun falt langt, langt ned. Det føltes som hun svevde utrolig lenge. Kanskje hun kom til å falle gjennom hele jorda og ut på andre siden? Hun måtte huske å spørre hva landet hun kom til, het. «Unnskyld, er dette Australia eller New Zealand?» Bump! Plutselig landet hun. Hun lå på en haug av tørt løv. Hun slo seg ikke i det hele tatt. Alice så kaninen hoppe avgårde, og hun løp etter den. Hun løp inn i en stue. Det var dører på alle veggene. De var låst alle sammen. Hun fant en liten gullnøkkel på et bord. Med den prøvde hun å låse opp dørene. Til slutt fant hun en dør der nøkkelen passet. Hun låste opp, og fant en liten gang. Den var ikke større enn et musehull. Gangen gikk ut i en vakker hage. Men hun kunne ikke gå inn, for hun var for stor. Hun kunne ikke engang få hodet sitt ut. Tenk om hun kunne slå seg sammen som en kikkert! 6

145

KOPIORIGINAL 13

KAPITTEL 2 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Hun gikk tilbake til bordet og fant en flaske. På den sto det «DRIKK MEG». Hun drakk opp alt sammen. Så sa hun: «Nå slår jeg meg sammen som en kikkert». Og det gjorde hun. Da var hun bare 30 cm lang. Dermed kunne hun gå igjennom gangen og ut i hagen. Det var bare ett problem: Nøkkelen lå på bordet, og dit rakk hun ikke opp. Under bordet fikk hun se en liten eske. I den var det en kake. «SPIS MEG», sto det på esken. Hun spiste kaken, og ventet på at noe skulle skje. Hvis den gjorde henne større, kunne hun hente nøkkelen. Hvis den gjorde henne mindre, kunne hun krype under døren. Men det skjedde ingenting. Hun tok en bit til, og så var kaken spist opp. Lewis Carroll

146

KOPIORIGINAL 13

KAPITTEL 1 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Alice i eventyrland Alice sat i skogen og tenkte. Brått kom det ein kanin hoppande forbi. Kaninen kikka på lommeuret sitt. «Å nei, no er eg for seint ute!» sa han. Så hoppa han ned i eit hol. Alice hoppa etter. Ho fall langt, langt ned. Det kjendest som ho svevde utruleg lenge. Kanskje ho kom til å falle gjennom heile jorda og ut på andre sida? Ho måtte hugse å spørje kva landet ho kom til, heitte. «Orsak, er dette Australia eller New Zealand?» Bump! Brått landa ho. Ho låg på ein haug av tørt lauv. Ho slo seg ikkje i det heile. Alice såg kaninen hoppe av garde, og ho sprang etter han. Ho sprang inn i ei stove. Det var dører på alle veggene. Dei var låste alle saman. Ho fann ein liten gullnøkkel på eit bord. Med den prøvde ho å låse opp dørene. Til slutt fann ho ei dør der nøkkelen passa. Ho låste opp, og fann ein liten gang. Han var ikkje større enn eit musehol. Gangen gjekk ut i ein vakker hage. Men ho kunne ikkje gå inn, for ho var for stor. Ho kunne ikkje eingong få hovudet sitt ut. Tenk om ho kunne slå seg saman som ein kikkert! 6

147

KOPIORIGINAL 13

KAPITTEL 2 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Ho gjekk tilbake til bordet og fann ei flaske. På flaska stod det «DRIKK MEG». Ho drakk opp alt saman. Så sa ho: «No slår eg meg saman som ein kikkert.» Og det gjorde ho. Då var ho berre 30 cm lang. Dermed kunne ho gå gjennom gangen og ut i hagen. Det var berre eitt problem: Nøkkelen låg på bordet, og dit rakk ho ikkje opp. Under bordet fekk ho sjå ei lita øskje. I øskja var det ei kake. «ET MEG», stod det på øskja. Ho åt kaka, og venta på at noko skulle skje. Dersom kaka gjorde henne større, kunne ho hente nøkkelen. Dersom ho gjorde henne mindre, kunne ho krype under døra. Men det skjedde ingenting. Ho tok ein bit til, og så var kaka oppeten. Lewis Carroll

148

KOPIORIGINAL 14

KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / VERB Bokmål

Bøyingsskjema 1 Sett en ring rundt alle verbene i ruta.

tenke på ved blyant synge smatte gå banan skrive ikke kanskje tegne arbeide bok bære spille inne hjem ønske hikke gruble dessuten skrelle koke aldri vinne 2 Skriv verbene inn i bøyingsskjemaet. INFINITIV

PRESENS/NÅTID

PRETERITUM/ FORTID

PERFEKTUM

SVAKT ELLER STERKT VERB?

149

KOPIORIGINAL 14

KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / VERB Nynorsk

Bøyingsskjema 1 Sett ein ring rundt alle verba i ruta.

tenkje på ved blyant syngje smatte gå banan skrive ikkje kanskje teikne arbeide bok bere spele inne heim ønskje hikke gruble dessutan skrelle koke aldri vinne 2 Skriv verba inn i bøyingsskjemaet. INFINITIV

150

PRESENS/NOTID

PRETERITUM/ FORTID

PERFEKTUM

SVAKT ELLER STERKT VERB?

KOPIORIGINAL 15

KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / VERB Bokmål

Synonyme verb 1 Sett strek mellom verbene som betyr det samme.

eie treffe harke fange traske kalles gjø ete reise stanse si skrike leve passe oppdage

ta møte fortelle se rope spise hoste hete stoppe ha dra bo vokte gå bjeffe

2 Velg verb fra oppgave 1, og sett dem inn i teksten. De skal stå i presens. Linus

hjemover. På veien

og han

han Dina,

. Dina

at hun snart

til fjellene. Onkelen hennes

der. Han

ei hytte der, og mange sauer og en hund som Trofast. Det Noen ganger Men Trofast

en drage i fjellene også. dragen sauer, og

dem.

sauene. Han

når han dragen.

151

KOPIORIGINAL 15

KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / VERB Nynorsk

Synonyme verb 1 Sett strek mellom verba som betyr det same.

ta møte fortelje sjå rope ete heite stoppe ha dra bu vakte gå bjeffe

eige treffe fortære fange traske kallast gøy reise stanse seie skrike leve passe oppdage

2 Vel verb frå oppgåve 1, og sett dei inn i teksten. Dei skal stå i presens. Linus

heimover. På vegen

og han

han Dina,

. Dina

at ho snart

til fjella. Onkelen hennar

der. Han

ei hytte der, og mange sauer og ein hund som Trufast. Det Noen ganger

ein drage i fjella også. draken sauer, og

Men Trufast

sauene. Han

når han draken.

152

dei.

KOPIORIGINAL 16

KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / VERB Bokmål

Verb i teksten 1 a) Sett en ring rundt alle verbene du finner i teksten.

«Hvor lenge har han vært borte?» spurte søsteren min. «En evighet», sa jeg. «Det var det jeg trodde», sa lillesøsteren min. Vi drakk appelsinjuice. Søsteren min øvde på fiolinen sin. Jeg foreslo at hun skulle slutte å spille, og det gjorde hun. Søsteren min skar grimaser til meg. «Hvor lenge har han vært borte nå?» «År og dag», svarte jeg.

b) Skriv teksten på nytt, men bytt ut minst fem av verbene med synonymer.

153

KOPIORIGINAL 16

KAPITTEL 2 / SPRÅKRIKET / VERB Nynorsk

Verb i teksten 1 a) Sett ein ring rundt alle verba du finn i teksten.

«Kor lenge har han vore borte?» spurde systera mi. «Ei æve», sa eg. «Det var det eg trudde», sa veslesystera mi. Vi drakk appelsinjuice. Systera mi øvde på fiolinen sin. Eg foreslo at ho skulle slutte å spele, og det gjorde ho. Systera mi skar grimasar til meg. «Kor lenge har han vore borte no?» «År og dag», svarte eg.

b) Skriv teksten på nytt, men byt ut minst fem av verba med synonym.

154

KOPIORIGINAL 17

KAPITTEL 3 / LESERIKET / STRUKTURERT TANKEKART Bokmål

NÅR

HVA

HVORDAN

TEMA – SAK

HVOR

HVORfOR

HVEM

Strukturert tankekart

155

KOPIORIGINAL 17

KAPITTEL 3 / LESERIKET / STRUKTURERT TANKEKART Nynorsk

NÅR

KVA

KORLEIS

TEMA – SAK

KVAR

KVIFOR

KVEN

Strukturert tankekart

156

KOPIORIGINAL 18

KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Norsk nobelpris i medisin May-Britt og Edvard Moser tok imot nobelprisen i medisin i Stockholm. Tekst: Eirin Hoel Hauge Foto: Anders Wiklund/TT/NTB Scanpix

Ekteparet var stolte og glade. De fikk prisen fordi de har funnet ut noe viktig om hjernen vår. De har forsket på stedssansen og funnet ut hvordan hjernen vet hvor vi skal, og hvordan vi skal komme oss dit. Prisen ble delt ut under en høytidelig seremoni. Både May-Britt og Edvard var litt nervøse. – Kanskje er det lettere å drive med hjerneforskning enn å ta imot en pris? spøkte Edvard. Heldigvis gikk alt bra. FAKTA

NOBELPRISEN • Nobelprisen er oppkalt etter Alfred Nobel (1833–1896). • Hvert år deles det ut fem priser innenfor fysikk, kjemi, fysiologi og medisin, litteratur og fredsarbeid. • Fredsprisen deles ut i Oslo. De andre prisene deles ut i Stockholm i Sverige. • Prisen deles alltid ut den 10. desember, på Alfred Nobels dødsdag.

157

KOPIORIGINAL 18

KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Norsk nobelpris i medisin May-Britt og Edvard Moser tok imot nobelprisen i medisin i Stockholm. Tekst: Eirin Hoel Hauge Foto: Anders Wiklund/TT/NTB Scanpix

Ekteparet var stolte og glade. Dei fekk prisen fordi dei har funne ut noko viktig om hjernen vår. Dei har forska på stadsansen og funne ut korleis hjernen veit kvar vi skal, og korleis vi skal komme oss dit. Prisen blei delt ut under ein høgtideleg seremoni. Både May-Britt og Edvard var litt nervøse. – Kanskje er det lettare å drive med hjerneforsking enn å ta imot ein pris? spøkte Edvard. Heldigvis gjekk alt bra. Heldigvis gikk alt bra.

• Nobelprisen er kalla opp etter Alfred Nobel (1833–1896). • Kvart år blir det delt ut fem prisar innanfor fysikk, kjemi, fysiologi og medisin, litteratur og fredsarbeid. • Fredsprisen blir delt ut i Oslo. Dei andre prisane blir delte ut i Stockholm i Sverige. • Prisen blir alltid delt ut den 10. desember, på Alfred Nobels dødsdag.

158

FAKTA

NOBELPRISEN

KOPIORIGINAL 19

KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Bare Victor Victor Sotberg har skrevet en bok om hvordan han hadde det i ungdomstida. På ungdomsskolen ble han utestengt og mobbet av andre på skolen. Her beskriver han hvordan han opplevde å ikke få støtte av klassen sin. De som mobbet meg, var populære gutter på skolen som jeg ikke kjente. Men venninnene i klassen kjente jeg godt. Derfor skuffet det meg mest at jeg fikk så lite støtte fra dem. De forelsket seg i de populære guttene og lo av det de sa, også de stygge ordene til meg. Etterpå sa jentene til meg: «Ikke bry deg om dem. De bare tuller.» «Det er bare guttestreker.» «Du trenger ikke å gjøre så mye ut av deg.» «Bare mann deg opp, så lar de deg sikkert være.» «Boys will be boys.» Det var ingen i klassen som mobbet meg, men det var heller ingen som sto opp for meg. En gang jeg var på vei til gymsalen, tok en av mobberne tak i meg og dyttet meg opp mot veggen. «Hvor har denne homoen tenkt seg da?» spurte han. Klassekameratene mine som sto rundt meg, gjorde ingenting. De så en annen vei og gikk videre. Etterpå var de bare helt stille. De var kanskje redde for å bli mobbeoffer selv? På skolen hadde vi en antimobbedag. Da var alle enige om at vi skulle si «Ikke mobb kameraten min.» Men allerede neste dag fortsatte mobbingen som før. Victor Sotberg 6

159

KOPIORIGINAL 19

KAPITTEL 3 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Berre Victor Victor Sotberg har skrive ei bok om korleis han hadde det i ungdomstida. På ungdomsskolen blei han utestengt og mobba av andre på skolen. Her beskriv han korleis han opplevde å ikkje få støtte av klassen sin. Dei som mobba meg, var populære gutar på skolen som eg ikkje kjente. Men venninnene i klassen kjente eg godt. Derfor skuffa det meg mest at eg fekk så lite støtte frå dei. Dei forelska seg i dei populære gutane og lo av det dei sa, også dei stygge orda til meg. Etterpå sa jentene til meg «Ikkje bry deg om dei. Dei berre tullar.» «Det er berre gutestrekar.» «Du treng ikkje å gjere så mykje ut av deg.» «Berre mann deg opp, så lèt dei deg sikkert vere.» «Boys will be boys.» Det var ingen i klassen som mobba meg, men det var heller ingen som stod opp for meg. Ein gong eg var på veg til gymsalen, tok ein av mobbarane tak i meg og dytta meg opp mot veggen. «Kvar har denne homoen tenkt seg, då?» spurde han. Klassekameratane mine som stod rundt meg, gjorde ingenting. Dei såg ein annan veg og gjekk vidare. Etterpå var dei berre heilt stille. Dei var kanskje redde for å bli mobbeoffer sjølve? På skolen hadde vi ein antimobbedag. Då var alle einige om at vi skulle seie: «Ikkje mobb kameraten min.» Men allereie neste dag fortsette mobbinga som før. Victor Sotberg

160

KOPIORIGINAL 20

KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / SUBSTANTIV Bokmål

Bøyingsskjema 1 Sett en ring rundt substantivene:

vennlig telefon snill kopp som sol klokke at smykke bilde eple søtt dere tørkestativ også flink bokhylle varm blokkfløyte derfor skolesekk men lenestol om 2 Skriv substantivene inn i skjemaet, og bøy dem: ENTALL

FLERTALL

UBESTEMT

BESTEMT

UBESTEMT

BESTEMT

en, ei, et

den …-en den …-a det …-et

flere …-er

alle …-ene

en telefon

telefonen

telefoner

telefonene

161

KOPIORIGINAL 20

KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / SUBSTANTIV Nynorsk

Bøyingsskjema 1 Sett ein ring rundt substantiva:

vennleg telefon snill kopp som sol klokke at smykke bilde eple søtt dykk tørkestativ også flink bokhylle varm blokkfløyte derfor skulesekk men lenestol om 2 Skriv substantiva inn i skjemaet, og bøy dei: EINTAL

FLEIRTAL

UBESTEMT

BESTEMT

UBESTEMT

BESTEMT

ein, ei, eit

den …-en den …-a det …-et

fleire …-ar fleire …-er fleire …

alle …-ane alle …-ene alle …-a

ein telefon

telefonen

telefonar

telefonane

162

KOPIORIGINAL 21

KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / SUBSTANTIV Bokmål

Konkrete og abstrakte substantiv 1 a) Skriv ordene i ruta under riktig hyperonym.

avis måne bok

sorg blad idé stjerne planet intelligens tegneseriehefte frykt sjokk glede fantasi komet kreativitet Følelser

Himmellegemer

Lesestoff

Tanker

b) Hvilke grupper inneholder abstrakte substantiv, og hvilke inneholder konkrete? 2 Lag en lignende oppgave til en medelev på baksiden av arket. Bruk andre ord og hyperonymer. 6

163

KOPIORIGINAL 21

KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / SUBSTANTIV Nynorsk

Konkrete og abstrakte substantiv 1 a) Skriv orda i ruta under riktig hyperonym.

avis måne bok

sorg blad idé stjerne planet intelligens teikneseriehefte frykt sjokk glede fantasi komet kreativitet Kjensler

Himmellekamar

Lesestoff

Tankar

b) Kva grupper inneheld abstrakte substantiv, og kva inneheld konkrete? 2 Lag ei liknande oppgåve til ein medelev på baksida av arket. Bruk andre ord og hyperonym. 164

KOPIORIGINAL 22

KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / SUBSTANTIV Bokmål

Ordjakt I ordkrysset gjemmer det seg fem abstrakte og fem konkrete substantiv. Finn substantivene, og skriv dem på riktig liste.

Konkrete substantiv

Abstrakte substantiv

165

KOPIORIGINAL 22

KAPITTEL 3 / SPRÅKRIKET / SUBSTANTIV Nynorsk

Ordjakt I ordkrysset gøymer det seg fem abstrakte og fem konkrete substantiv. Finn substantiva, og skriv dei på riktig liste.

Konkrete substantiv

166

Abstrakte substantiv

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RØDHETTE OG ULVEN Bokmål

Rødhette og ulven Det var en gang en søt liten pike som alle ble glade i bare de så henne. Men den som var aller gladest i henne, var nok bestemoren, hun visste ikke hva godt hun skulle gjøre for barnebarnet sitt. En gang ga hun henne en hette av rød fløyel, og fordi den kledde henne så godt at hun ikke ville ha noe annet på hodet, kalte de henne Rødhette. Så en dag sa moren hennes: «Kom hit, Rødhette, her har du et stykke kake og en flaske vin som du skal ta med deg til bestemor. Hun er svak og syk, og dette vil gi henne styrke. Fort deg av sted før det blir for varmt, og hold deg pent på stien hele veien, ellers faller du og knuser flasken, og da blir det ingen vin til bestemor. Og når du kommer til huset hennes skal du si «god morgen» med det samme, ikke bare bli stående og glo i alle kriker og kroker.» «Jeg skal nok gjøre alt du sier», lovet Rødhette, og tok henne i hånden på det. Bestemor bodde langt inne i skogen, en halv time fra landsbyen, og rett som det var, møtte Rødhette ulven. Men siden hun ikke visste hvor farlig han var, ble hun ikke noe redd.

167

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RØDHETTE OG ULVEN Bokmål

«God dag, Rødhette», sa ulven. «God dag, ulv», sa Rødhette. «Hvor skal du hen så tidlig?» «Til bestemor.» «Og hva har du i kurven?» «Kake og vin. Vi bakte i går, og dette vil gjøre bestemor godt, syk og svak som hun er.» «Hvor ligger bestemors hus, Rødhette?» «Et stykke videre inn i skogen, under de store eiketrærne, inne i hasselkjerret, vet du ikke det?» sa Rødhette. Ulven tenkte: «Det der er jammen en riktig lekkerbisken. Hun smaker nok bedre enn den gamle. Men er jeg lur nok, får jeg dem begge to.» Han gikk ved siden av Rødhette en liten stund, så sa han: «Rødhette, se de vakre blomstene som vokser omkring deg. Hvorfor ser du deg ikke rundt? Jeg tror ikke engang du legger merke til hvor vidunderlig fuglene synger. Du går jo bare rett frem, som om du var på vei til skolen, enda så deilig det er her i skogen.» Rødhette så seg rundt, og oppdaget hvordan solstrålene danset mellom trærne. Hun kikket på alle blomstene, og tenkte: «Jeg vil plukke en bukett til bestemor, det vil også glede henne. Det er jo så tidlig ennå, jeg rekker det nok.» Hun løp vekk fra stien og inn mellom trærne for å finne de peneste blomstene. Men hver gang hun plukket en, syntes hun at den som sto bortenfor var enda penere, og så sprang hun bort til den, og på denne måten kom hun stadig dypere inn i skogen. Men ulven gikk strake veien til bestemors hus og banket på døren. «Hvem er det?» spurte bestemor. «Rødhette», svarte ulven. «Jeg har med meg kake og vin. Lukk opp!» «Bare trykk ned klinka», ropte bestemor. «Jeg er for svak til å stå opp.» 168

hasselkjerret: tett samling av busker lekkerbisken: noe fristende

klinka: dørhåndtaket

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RØDHETTE OG ULVEN Bokmål

Ulven trykket ned klinka, døren gikk opp, og uten et ord listet han seg bort til sengen og slukte hele bestemoren. Så tok han på seg klærne hennes, satte nattluen på hodet, la seg i sengen og trakk forhenget for. Da Rødhette hadde plukket så mange blomster hun greide å holde, kom hun til å tenke på bestemor, så hun gikk tilbake til stien og fortsatte på veien til huset hennes. Hun ble forbauset over at døren var åpen, og idet hun gikk inn i stua, syntes hun det var så merkelig der inne at hun tenkte: «Hvorfor føler jeg meg så urolig, jeg liker meg da så godt hos bestemor?» Hun ropte «god morgen» uten å få noe svar, gikk bort til sengen og dro forhenget vekk. Da så hun bestemor som lå der med nattlua langt ned i ansiktet og så merkverdig ut. «Så store ører du har, bestemor», sa Rødhette. «Det er fordi jeg skal kunne høre deg bedre», svarte ulven. «Så store øyne du har, bestemor», sa Rødhette.

169

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RØDHETTE OG ULVEN Bokmål

«Det er fordi jeg skal kunne se deg bedre», svarte ulven. «Så store hender du har, bestemor», sa Rødhette. «Det er fordi jeg skal kunne klemme deg bedre», svarte ulven. «Så stor munn du har, bestemor», sa Rødhette. «Det er fordi jeg skal kunne ete deg bedre», svarte ulven. Og ikke før hadde han sagt det, så hoppet han ut av sengen og slukte stakkars Rødhette i et eneste jafs! Stappmett som han var, la han seg under dyna igjen, og begynte å snorke. Da kom det en jeger forbi, og han tenkte: «Fælt som den gamle kona snorker. Best å se etter om det er noe i veien.» Han gikk inn i huset, og da han fikk øye på ulven i sengen, sa han: «Jaså, det er der du ligger, din slyngel. Deg har jeg vært ute etter lenge.» Han hadde akkurat lagt børsa til kinnet, da han kom til å tenke på at ulven kanskje hadde spist bestemor, og at hun fortsatt kunne reddes. Derfor tok han frem en kniv i stedet, han ville skjære opp magen på den sovende ulven. Etter et par kutt så han det lyste i en rød hette, og like etter hoppet Rødhette ut og ropte: «Å, så redd jeg ble. Jammen var det mørkt i magen på ulven!» Så var turen kommet til gamle bestemor. Hun var levende, hun også, men det var så vidt hun orket å puste. Nå fortet Rødhette seg å hente noen store steiner som de stappet inn i ulvemagen, og da ulven våknet og ville løpe sin vei, sank han sammen fordi han var blitt så tung, og døde. Da var de glade og fornøyde alle tre. Jegeren flådde ulven og tok pelsen med seg hjem, bestemor spiste kake og drakk vin, og Rødhette tenkte med seg selv: «Aldri i livet om jeg skal løpe vekk fra stien mer og inn mellom trærne, når mamma har sagt at jeg ikke får lov.» Fra Grimms eventyr

170

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RAUDHETTE OG ULVEN Nynorsk

Raudhette og ulven Det var ein gong ei søt lita jente som alle blei glade i berre dei såg henne. Men den som var aller gladast i henne, var nok bestemora, ho visste ikkje kva godt ho skulle gjere for barnebarnet sitt. Ein gong gav ho henne ei hette av raud fløyel, og fordi ho kledde henne så godt at ho ikkje ville ha noko anna på hovudet, kalla dei henne Raudhette. Så ein dag sa mora hennar: «Kom hit, Raudhette, her har du eit stykke kake og ei flaske vin som du skal ta med deg til bestemor. Ho er svak og sjuk, og dette vil gi henne styrke. Fort deg av garde før det blir for varmt, og hald deg pent på stien heile vegen, elles fell du og knuser flaska, og då blir det ingen vin til bestemor. Og når du kjem til huset hennar, skal du seie «god morgon» med det same, ikkje berre bli ståande og glo i alle krikar og krokar.» «Eg skal nok gjere alt du seier», lova Raudhette, og tok henne i handa på det. Bestemor budde langt inne i skogen, ein halv time frå landsbyen, og rett som det var, møtte Raudhette ulven. Men sidan ho ikkje visste kor farleg han var, blei ho ikkje redd.

171

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RAUDHETTE OG ULVEN Nynorsk

«God dag, ulv», sa Raudhette. «Kvar skal du hen så tidleg?» «Til bestemor.» «Og kva har du i korga?» «Kake og vin. Vi bakte i går, og dette vil gjere bestemor godt, sjuk og svak som ho er.» «Kvar ligg huset til bestemor, Raudhette?» «Eit stykke vidare inn i skogen, under dei store eiketrea, inne i hasselkjerret, veit du ikkje det?» sa Raudhette. Ulven tenkte: «Det der er jammen ein riktig lekkerbisken. Ho smaker nok betre enn den gamle. Men er eg lur nok, får eg dei begge to.» Han gjekk ved sida av Raudhette ei lita stund, så sa han: «Raudhette, sjå dei vakre blomane som veks omkring deg. Kvifor ser du deg ikkje rundt? Eg trur ikkje eingong du legg merke til kor vedunderleg fuglane syng. Du går jo berre rett fram, som om du var på veg til skulen, endå så fint det er her i skogen.» Raudhette såg seg rundt, og oppdaga korleis solstrålane dansa mellom trea. Ho kikka på alle blomane, og tenkte: «Eg vil plukke ein bukett til bestemor, det vil også gle henne. Det er jo så tidleg enno, eg rekk det nok.» Ho sprang vekk frå stien og inn mellom trea for å finne dei penaste blomane. Men kvar gong ho plukka ein, syntest ho at han som stod bortanfor var endå penare, og så sprang ho bort til han, og på denne måten kom ho stadig djupare inn i skogen. Men ulven gjekk strake vegen til bestemorhuset og banka på døra. «Kven er det?» spurde bestemor. «Raudhette», svarte ulven. «Eg har med meg kake og vin. Lukk opp!» «Berre trykk ned klinka», ropte bestemor. «Eg er for svak til å stå opp.» 172

hasselkjerret: tett samling av buskar lekkerbisken: noko fristande

klinka: dørhandtaket

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RAUDHETTE OG ULVEN Nynorsk

Ulven trykte ned klinka, døra gjekk opp, og utan eit ord lista han seg bort til senga og slukte heile bestemora. Så tok han på seg kleda hennar, sette natthua på hovudet, la seg i senga og trekte forhenget for. Då Raudhette hadde plukka så mange blomar ho greidde å halde, kom ho til å tenkje på bestemor, så ho gjekk tilbake til stien og heldt fram på vegen til huset hennar. Ho blei forbausa over at døra var open, og idet ho gjekk inn i stova, syntest ho det var så merkeleg der inne at ho tenkte: «Kvifor føler eg meg så uroleg, eg liker meg då så godt hos bestemor?» Ho ropte «god morgon» utan å få noko svar, gjekk bort til senga og drog forhenget vekk. Då såg ho bestemor som låg der med natthua langt ned i ansiktet og såg merkverdig ut. «Så store øyro du har, bestemor», sa Raudhette. «Det er fordi eg skal kunne høyre deg betre», svarte ulven. «Så store augo du har, bestemor», sa Raudhette.

173

KOPIORIGINAL 23

KAPITTEL 4 / LESERIKET / RAUDHETTE OG ULVEN Nynorsk

«Det er fordi eg skal kunne sjå deg betre», svarte ulven. «Så store hender du har, bestemor», sa Raudhette. «Det er fordi eg skal kunne klemme deg betre», svarte ulven. «Så stor munn du har, bestemor», sa Raudhette. «Det er fordi eg skal kunne ete deg betre», svarte ulven. Og ikkje før hadde han sagt det, så hoppa han ut av senga og slukte stakkars Raudhette i eit einaste jafs! Stappmett som han var, la han seg under dyna igjen, og begynte å snorke. Då kom det ein jeger forbi, og han tenkte: «Fælt som den gamle kona snorkar. Best å sjå etter om det er noko i vegen.» Han gjekk inn i huset, og då han fekk auge på ulven i senga, sa han: «Jaså, det er der du ligg, din slyngel. Deg har eg vore ute etter lenge.» Han hadde akkurat lagt børsa til kinnet, då han kom til å tenkje på at ulven kanskje hadde ete bestemor, og at ho enno kunne reddast. Derfor tok han fram ein kniv i staden, han ville skjere opp magen på den sovande ulven. Etter eit par kutt såg han det lyste i ei raud hette, og like etter hoppa Raudhette ut og ropte: «Å, så redd eg blei. Jammen var det mørkt i magen på ulven!» Så var turen kommen til gamle bestemor. Ho var levande, ho også, men det var så vidt ho orka å puste. No forta Raudhette seg for å hente nokre store steinar som dei stappa inn i ulvemagen, og då ulven vakna og ville springe vekk, sokk han saman fordi han var blitt så tung, og døydde. Då var dei glade og nøgde alle tre. Jegeren flådde ulven og tok pelsen med seg heim, bestemor åt kake og drakk vin, og Raudhette tenkte med seg sjølv: «Aldri i livet om eg skal springe vekk frå stien meir og inn mellom trea, når mamma har sagt at eg ikkje får lov.» Frå Grimms eventyr

174

KOPIORIGINAL 24

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / KJ-LYD Bokmål

Kryssord 1 Skriv inn ord med kj-lyd, og finn løsningsordet.

1 2 3 4 5 6

7 8

2 Tegn et bilde av løsningsordet.

175

KOPIORIGINAL 24

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / KJ-LYD Nynorsk

Kryssord 1 Skriv inn ord med kj-lyd, og finn løysingsordet. 1 2 3

4 5 6 7 8

2 Teikn eit bilde av løysingsordet.

176

KOPIORIGINAL 25

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / KJ-LYD Bokmål

Synonymer og antonymer 1 Sett strek mellom synonymene.

kjølig

1000 gram

kjelke

kaldt

kinn

pen

kiste

kjake

kysse

akebrett

kjekk

skrin

kilo

susse

2 Sett strek mellom antonymene.

kyst

ukjent

kjøre

gå

kjedelig

stjele

kjent

gøy

kjølig

innland

kjip

bra

kjøpe

varm

177

KOPIORIGINAL 25

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / KJ-LYD Nynorsk

Synonym og antonym 1 Sett strek mellom synonyma.

kjølig

1000 gram

kjelke

kaldt

kinn

pen

kiste

kjake

kysse

akebrett

kjekk

skrin

kilo

susse

2 Sett strek mellom antonyma.

178

kyst

ukjend

køyre

gå

kjedelig

stele

kjend

gøy

kjølig

innland

kjip

bra

kjøpe

varm

KOPIORIGINAL 26

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / SJ-LYD Bokmål

Kryssord

Skriv inn ord med sj-lyd, og finn løsningsordet.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

179

KOPIORIGINAL 26

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / SJ-LYD Nynorsk

Kryssord

Skriv inn ord med sj-lyd, og finn løysingsordet.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

180

KOPIORIGINAL 27

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / SJ-LYD Bokmål

Sammensatte ord 1 Finn opp ditt eget dyr. Sett sammen et ord fra den første lista med et ord fra den andre.

sjokolade sjakk skjegg skinke skyve

sjiraff skilpadde sjøhest shetlandsponni skjære +

2 Lag en tegning av dyret ditt.

3 Skriv noen setninger som forteller om dyret.

181

KOPIORIGINAL 27

KAPITTEL 4 / SPRÅKRIKET / SJ-LYD Nynorsk

Samansette ord 1 Finn opp ditt eige dyr. Sett saman eit ord frå den første lista med eit ord frå den andre.

sjokolade sjakk skjegg skinke skyve

sjiraff skjelpadde sjøhest shetlandsponni skjere +

2 Lag ei teikning av dyret ditt.

3 Skriv nokre setningar som fortel om dyret.

182

KOPIORIGINAL 28

KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Sånn funker kroppen Er du kilen? Rett under huden din ligger tre forskjellige følere. En kjenner trykk og berøring. En annen kjenner smerte, og en tredje kjenner varme eller kulde. Når noen kiler deg, er det følere i huden din som sender beskjed til hjernen. Slike følere har vi over alt på huden. Men de sitter ikke like tett. En morsom test du kan gjøre med en venn, er å sette to blyanter forsiktig ned samtidig og ganske nær hverandre på huden til vennen din. Enkelte plasser har man kjempegod følelse. Her vil man kjenne at det er to blyanter, selv om man holder dem veldig nær hverandre. Andre steder, vil det kjennes ut som én. Bare prøv! Brent barn skyr ilden Vi har smertefølere som registrerer at noe er vondt og sender melding om dette til hjernen. Alt som vil komme til å skade oss gjør at vi får vondt. Det er bra. Hvis vi ikke følte smerte, kunne vi miste armer og bein uten at vi merket det. Å føle smerte beskytter oss mot farer. Morten Munkvik

183

KOPIORIGINAL 28

KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Sånn funkar kroppen Er du kilen? Rett under huda di ligg det tre forskjellige følarar. Éin kjenner trykk og berøring. Ein annan kjenner smerte, og ein tredje kjenner varme eller kulde. Nar nokon kiler deg, er det desse følarane i huda di som sender beskjeden til hjernen. Slike følere har vi over alt på huda. Men dei sit ikkje like tett. Ein morosam test du kan gjere med ein venn, er å setje to blyantar forsiktig ned samtidig og ganske nćr kvarandre på huda hans eller hennar. Visse plassar har ei kjempegod kjensle. Her vil ein kjenne at det er to blyantar, sjølv om ein held dei veldig når kvarandre. Berre prøv! Brent barn skyr ilden Vi har smerte-følarar som registrerer at noko er vondt, og sender melding om dette til hjernen. Alt som vil komme til å skade oss, gjer at vi får vondt. Det er bra. Dersom vi ikkje følte smerte, kunne vi miste armar og bein utan at vi merka det. Å føle smerte vernar oss mot farar. Morten Munkvik

184

KOPIORIGINAL 29

KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLET TEKST Bokmål

Hvordan verden ble til Alt begynte med ingenting Har du noen gang lurt på hvordan alt ble til? Når begynte verden? Hvor kom universet fra? Et lite punkt Universet har ikke vært her bestandig. Det er 13,7 milliarder år gammelt. Selv ikke de flinkeste forskerne vet hva som skjedde helt i starten. Men vi vet at noe eksploderte. Det er det vi kaller for det store smellet (Big Bang på engelsk). Det store smellet – eller den store oppblåsningen? Det er egentlig litt ljug å kalle det store smellet for en eksplosjon. Det er mer riktig å si at universet var en bitteliten boble som ble blåst opp til en gigantisk ballong. Og det skjedde superfort. Etter noen få minutter hadde den blitt like stor som melkeveien, galaksen vår. Og det var supervarmt. Etter 300 000 år hadde varmen gått ned til 3000 varmegrader. Da ble atomene dannet. Og etter det ble atomene til de stjernene, galaksene og planetene vi kan se der ute i dag. Ingrid Spilde

185

KOPIORIGINAL 29

KAPITTEL 5 / LESERIKET / FORENKLA TEKST Nynorsk

Korleis verda blei til Alt begynte med ingenting Har du nokon gong lurt på korleis alt blei til? Når begynte verda? Kvar kom universet frå? Eit lite punkt Universet har ikkje vore her alltid. Det er 13,7 milliardar år gammalt. Men sjølv ikkje dei flinkaste forskarane veit kva som skjedde heilt i byrjinga. Berre at noko eksploderte. Det er det vi kallar den store smellen (Big Bang på engelsk). Den store smellen – eller den store oppblåsinga? Det er eigentleg litt løgn å kalle den store smellen for ein eksplosjon. Det er meir riktig å seie at universet var ei bitte lita boble som blei blåsen opp til ein gigantisk ballong. Og det skjedde fort! Etter nokre få minutt hadde ho blitt like stor som Mjølkevegen, galaksen vår. Og det var gloheitt. Etter 300 000 år hadde varmen gått ned til 3000 varmegradar. Då blei atoma danna. Og etter det blei atoma til dei stjernene, galaksane og planetane vi kan sjå der ute i dag. Ingrid Spilde

186

KOPIORIGINAL 30

KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / DETERMINATIV Bokmål

Sorter determinativ a) Sorter ordene i riktig rute.

min vår stilig en alt krokete dette din hans denne skinnende rosa det treig annet ei sleip hver solid disse dine sin ynkelig hennes staut trygg deres et ditt den noe fantastisk Eiendomsord

Pekeord

Mengdeord

Andre ord

b) Hvilken ordklasse hører de siste ordene til i? Skriv inn navnet på ordklassen som overskrift i ruta. 6

187

KOPIORIGINAL 30

KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / DETERMINATIV Nynorsk

Sorter determinativ a) Sorter orda i riktig rute.

min vår stilig ein alt krokete dette din hans denne skinande rosa det treig anna ei sleip kvar solid desse dine sin ynkeleg hennar staut trygg deira eit ditt den noko fantastisk Eigedomsord

Peikeord

Mengdeord

Andre ord

b) Kva ordklasse høyrer dei siste orda til i? Skriv inn namnet på ordklassen som overskrift i ruta. 188

KOPIORIGINAL 31

KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / DETERMINATIV Bokmål

På jakt etter eiendomsord a) Gå på jakt etter eiendomsord i ordkrysset. Du kan lete vannrett og loddrett.

Hvilket eiendomsord finner du flest ganger?

står

ganger.

b) Lag tre setninger der du bruker minst tre forskjellige eiendomsord.

189

KOPIORIGINAL 31

KAPITTEL 5 / SPRÅKRIKET / DETERMINATIV Nynorsk

På jakt etter eigedomsord a) Gå på jakt etter eigedomsord i ordkrysset. Du kan leite vassrett og loddrett.

Kva for eigedomsord finn du flest gonger?

står

gonger.

b) Lag tre setningar der du bruker minst tre forskjellige eigedomsord.

190

FASIT TIL KOPIORIGINALENE Bokmål

Fasit til kopioriginalene Kap. 1, nr. 11

Kap. 4, nr. 24 9

S K 11 S K J O R J A A T L T 1 2 3 U R T E E Ø 5 N A T U R A T R B 7 R O

G U 10 H A V E T T A T E 8 M A N I 4 S T E N I T T 6 E I K

Kap. 2, nr. 16

S L

N H

G R

Kap. 3, nr. 22 Y

Kap. 4, nr. 26

«Hvor lenge har han vært borte?» spurte søsteren min. «En evighet,» sa jeg. «Det var det jeg trodde,» sa lillesøsteren min. Vi drakk appelsinjuice. Søsteren min øvde på fiolinen sin. Jeg foreslo at hun skulle slutte å spille, og det gjorde hun. Søsteren min skar grimaser til meg. «Hvor lenge har han vært borte nå?» «År og dag,» svarte jeg.

191

FASIT TIL KOPIORIGINALENE Bokmål

Kap. 5, nr. 31 M

Sine står fire ganger

192

FASIT TIL KOPIORIGINALANE Nynorsk

Fasit til kopioriginalane Kap. 1, nr. 11

Kap. 4, nr. 24 12

S J A L 1 U 5

N A A B 7 R O

S K R A T T 2 3 R T E S E U T U R T R

G U 10 H A V E T E A 8 M A N I 4 T E N I T T 6 E I K

Kap. 2, nr. 16

Kap. 4, nr. 26

«Kor lenge har han vore borte?» spurde systera mi. «Ei æve,» sa eg. «Det var det eg trudde,» sa veslesystera mi. Vi drakk appelsinjuice. Systera mi øvde på fiolinen sin. Eg foreslo at ho skulle slutte å spele, og det gjorde ho. Systera mi skar grimasar til meg. «Kor lenge har han vore borte no?» «År og dag,» svarte eg.

Kap. 3, nr. 22 K

J G

K E

193

Nynorsk

Kap. 5, nr. 31 M

Sine står fire ganger

194

Litteraturutvalg Gustav Lorentzen fra Barske ramperim. Kagge 2009, s. 27. Ingvild H. Rishøi fra Pling i bollen. Fine og ufine barnerim. Cappelen Damm 2011, s. 31. Anders A. Johansen fra Den siste drage: Historien om nattfolket. Gyldendal Norsk Forlag 2012, s. 43. Vera Micaelsen fra På månen spiser de kameler. Kagge forlag 2005, s. 101. Trond Brænne fra Fru Andersen har hump i halen. Cappelen Damm 2009, s. 133–134 og 135–136. Roald Dahl, oversatt fra engelsk av Tor Edvin Dahl, fra Presten i Nibbleswicke. Gyldendal 1993. Originalutgave: From The Vicar of Nibbleswicke by Roald Dahl published by Puffin. Copyright © Roald Dahl 1992. Reprinted by permission of Penguin Books Limited, s. 137, 138. Lene Kaaberbøl, oversatt fra dansk av Øystein Rosse, fra Skammarens dotter. Samlaget 2003. Originalutgave: © Lene Kaaberbøl, Copenhagen 2000. Published by agreement with Copenhagen Literary Agency, s. 143–144 Lewis Carroll, oversatt fra engelsk av Zinken Hopp, fra Alice i eventyrland. Aschehoug 2014, s. 145–146 og 147–148. Victor Sotberg i samarbeid med Erik Eikehaug, fra Bare Victor. Gyldendal 2020, s. 159–160. Brødrene Grimm, oversatt av Tormod Haugen, fra Brødrene Grimms beste eventyr. Gyldendal Norsk Forlag 2014 s. 167–170 og 171–174. Morten Munkvik, fra Sånn funker kroppen. Aschehoug: NRK aktivum 2012, s. 183–184. Ingrid Spilde, fra Nysgjerrig på … hvordan verden ble til. Mangshou 2011, s. 185–186.

Bilder og illustrasjoner Oppgavene i kopioriginalene er illustrert av Paulina Mingiacchi og Mateusz Pęk © Marius Pålerud: forside, tittelside, alle kapittelåpnere fra Elevboka, samt illustrasjoner på s. 145 og 146. © Harald Kolstad fra Gustav Lorentzen Barske ramperim. Kagge 2009 s. 27. © Cesare Sent/Shutterstock s. 45 © Piet Mondrian, World History Archive / Ann Ronan Collection s. 85. © Per Dybvig fra Trond Brænne Fru Andersen har hump i halen. Cappelen Damm 2009 s. 135 og 137. © Quentin Blake s. 137–138. © Ingunn Dybendal s. 147–150. © Svend Otto S./BONO-2022 s. 167, 169, 171, 173.

195