Prosjekteringsprosesser (9788245039023) by Fagbokforlaget

Bokens forfatterkollektiv dekker erfaring fra undervisning, forskning og ledelse av store, komplekse prosjekteringsprosesser. Forfatterne har ingeniør- og arkitektbakgrunn.

ISBN 978-82-450-3902-3

PROSJEKTERINGSPROSESSER

Boken er skrevet for studenter og praktikere innen prosjektering og prosjekteringsledelse. Den vil også være nyttig for studenter og praktikere innen prosjektledelse. Eksemplene som brukes, lener seg til bygg- og anleggsområdet, men teori, metoder og teknikker er like anvendbare innenfor eksempelvis offshoreinstallasjoner. Uansett prosjekttype må teori, metoder og teknikker settes inn i konteksten til det aktuelle prosjektet.

PRO SJEKTE RINGS PRO SESSER

Kalsaas, Kristensen, Van Veen, Johansen, Torp

Ledelse av prosjekteringsprosesser i store bygg- og anleggsprosjekter er et krevende og undervurdert kunnskapsområde. Det er i dette arbeidet vi kan avdekke og utløse potensialet for verdiskaping for eiere, brukere og samfunnet. Verdiene kan ta form av byggbarhet, estetikk/ arkitektur og funksjonelle og kostnadseffektive løsninger for vedlikehold, drift og brukervennlighet i et livsløpsperspektiv. Målet med boken er å gi innsikt i fenomenet prosjektering og hvordan vi kan bruke tilpassede metoder og teknikker for å lede plan- og utviklingsprosesser i deres forskjellige faser (stadier og steg). I tillegg til verdiskapingsperspektivet har boken vektlagt perspektivene bærekraft og kompleksitet. Kompleksiteten kan vi ønske å redusere, men den kan også brukes som kilde til verdiskaping.

Bo Terje Kalsaas Kai Haakon Kristensen Astrid Renata Van Veen Agnar Johansen Olav Torp

– VERDISKAPING, BÆREKRAFT OG KOMPLEKSITET

P S R P S

PRO SJEKTE RINGS PRO SESSER

Bo Terje Kalsaas Kai Haakon Kristensen Astrid Renata Van Veen Agnar Johansen Olav Torp

– VERDISKAPING, BÆREKRAFT OG KOMPLEKSITET

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2024 / 1. opplag 2024 ISBN: 978-82-450-3902-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

En påstand fra oss som har jobbet fram denne boken, er at prosjekteringsledelse er et sterkt undervurdert spesialistområde, et spesialistområde som på grunn av egenskaper ved prosjektering som fenomen er atskillig mer krevende enn prosjektledelse. Som følge av denne forståelsen har vi derfor delt boken inn i to hoveddeler, hvor vi i del 1 setter søkelyset på prosjektering som fenomen, mens vi i del 2 har søkelys på hvordan prosjekte ringsprosesser kan ledes basert på kunnskapen fra del 1. Boken ble til basert på erfaringer med undervisning i prosjekteringsledelse ved UiA og NTNU, erfaringer fra praksis, samt egen forskning på temaet. I undervisningen erfarte vi et stort behov for en lærebok som fanget opp denne forståelsen av prosjektering og prosjekteringsledelse. Vår erfaring fra forskningsprosjekter er at mange prosjekter sliter med å utnytte det potensialet som ligger i prosjekteringen til å skape verdier, og at prosessene i praksis kan bli karakterisert som «muddling through» eller organisk vekst. En annen måte å si det på er at «det blir som det blir». Vår erfaring fra praktisk gjennomføring av ledelse i prosjekteringsprosesser er at faget prosjekteringsledelse er lite forstått i BA-bransjen, noe som vanskeligjør effektive prosesser. Tilsvarende er vår erfaring fra byggherresiden at det er kritisk med god prosjekteringsledelse, men dette er vanskelig å beskrive og enda vanskeligere å handle inn i prosjektene. Vi håper at boken kan bidra til å gjøre en forskjell for studenter og praksis i utvikling av prosjekteringsledelsesfaget. Grunnlaget for verdiskaping i BA-prosjekter og for tilgrens ende prosjektbasert produksjon ligger i den tverrfaglige prosjekteringens muligheter til kvalitativ samhandling for slik å gi prosjekttilpassede råd. I søkelyset på verdiskaping trekker vi inn bærekraft og kompleksitet. Bærekraft blir i stadig økende grad fundamentet for de valg og anbefalinger prosjekteringen må fundamentere sin praksis på, og knyttets dermed til verdier prosjekteier og samfunnet ønsker å oppnå med byggeriet. Kompleksitet ses i boken som en egenskap med prosjekteringen som kan utnyttes til økt verdiskaping, men er også noe som ledelse av prosjekteringen må ha kapasitet til å håndtere med hensyn til organisasjon, metoder og teknikker. Boken behandler metoder og teknikker innenfor kunnskapsdomenene Lean, VDC og BIM. BIM er relativt lett behandlet, da vårt fokus er ledelsen av prosjekteringsprosessene spesielt.

Prosjekteringsprosesser

Systematisk ferdigstillelse er noe behandlet med søkelys på hvordan prosjekteringsprosessen må organiseres og samhandle med produksjonen. Ideen om en bok i ledelse av prosjekteringsprosesser ble modnet over noen år i diskusjoner mellom Kai Haakon Kristensen og Bo Terje Kalsaas. Kristensen, som har doktorgrad i prosjekteringsledelse, bidro til undervisning i dette faget ved UiA, hvor Kalsaas var faglærer og hadde utviklet et master- og ph.d.-kurs i prosjekteringsledelse. Samarbeidet resulterte også i to konferanseartikler om temaet. I 2021 ble beslutningen tatt om å gå for et bokprosjekt. Da ble forfattergruppen utvidet. Agnar Johansen ble invitert inn på bakgrunn av sin spisskompetanse om usikkerhetsledelse, Olav Torp med spisskompetanse innen kostnadsstyrt prosjektering og byggbarhet og sikkerhet og Astrid Renata Van Veen med spisskompetanse på ledelse av store komplekse prosjekteringsprosesser i Norge og internasjonalt. Mens vi øvrige har ingeniørbakgrunn, bringer Van Veen arkitektfagets og estetiske fags perspektiver og erfaringer inn i forfattergruppen. Johansen og Torp er fagansvarlige for masterkurset i prosjekteringsledelse ved NTNU. Forfattergruppen har arbeidet i om lag 2 år. Vi har hatt en arbeidsdeling på hvem som har ledet skriveprosessen på de forskjellige kapitlene etter kompetanse og interesse. Dertil er det avholdt en rekke arbeidsmøter fysisk og digitalt for å diskutere disponering, innhold i kapitler og kapittelutkast. Alle har i tillegg gitt kommentarer og innspill til alle kapitlene. Det har blitt mange iterasjoner som ble avsluttet med å gjennomarbeide boken som helhet i forhold til språk, begrepsbruk etc. Kalsaas har ledet skriveprosessen for kapitlet Introduksjon til boken (kap. nr. 01), Iboende egenskaper i prosjektering (02), Kompleksitet – egenskap ved prosjektering (03), Håndtering av gradvis modning og læring (08), Evaluering av alternativer og beslutningsstøtte (14), Lean Construction og VDC-informerte prosjekteringsprosesser (16), Ord på veien (17); Kristensen: Gjennomføring og kontrakt (06), Prosjekteringsprosessen – brukermedvirkning, produksjon og systematisk ferdigstillelse (07), Verdiskaping i prosjekteringsprosessen (09), Planlegging og oppfølging av prosjekteringsprosesser (15); Van Veen: Informasjonsflyt og kommunikasjon (04), Arkitektur, estetikk og prosjektering (05), Bærekraft og prosjektering (10); Johansen: Usikkerhetsledelse i prosjektering (12); Torp: Kostnadsstyrt prosjektering (11), Prosjektering – byggbarhet og sikker produksjon (13). Layoutarbeidet på figurene i boken er utført av Van Veen. Kalsaas har hatt en redigerende rolle med søkelys på å få kapitlene til å bli byggesteiner i en bok. Bokprosjektet har mottatt stipend fra Fagbokforlaget. Takk til Lasse Postmyr fra forlaget for fint samarbeid i prosessen med å få boken ferdig. Vi vil ellers takke professor Ole Jonny Klakegg (NTNU) for hans kommentarer til stegmodellen, advokat Kari-Elisabeth Skotnes (Marstrand Advokater AS) for kvalitetssikring av kapittelet om gjennomføringsmodeller og kontrakt og samtalene med universitetslektor/ph.d.-kandidat John Skaar (Universitetet i Agder) for diskusjonene rundt BIM og prosjekteringsprosesser. En rekke personer

Forord

har bidratt i utarbeidelsen av kapittelet om bærekraft og prosjektering, og derfor takk til professor Tine Hegli (AHO), professor emeritus/livsløpsrådgiver Svein Bjørberg (NTNU/ Multiconsult), førsteamanuensis Jan Alexander Langlo (NTNU), forsker Anders Lyngstad (NINA) og professor emeritus Asbjørn Rolstadås (NTNU). 17. september, 2023 Grimstad, Bodø, Oslo og Trondheim Bo Terje Kalsaas Kai Haakon Kristensen Astrid Renata Van Veen Agnar Johansen Olav Torp

Innhold

Kapittel 01

Introduksjon til boken. . ............................................................................... Målet............................................................................................................ Prosjektering som aktivitet.................................................................................. Arkitektur er en viktig del av prosjekteringen. . ........................................................... Ledelse av prosjektering..................................................................................... Prosessperspektivet.......................................................................................... Avklaring av noen overordnede begreper. . ............................................................... Prosjekters fire hovedperspektiver......................................................................... Byggeprosessens kjerneprosesser......................................................................... Verdiskaping................................................................................................... Prosjektmål. . ................................................................................................... Avgrensninger................................................................................................. Et pedagogisk og analytisk grep............................................................................ Disponering av boken........................................................................................ Bokens innhold i sammendrag. . ............................................................................

15 15 15 15 16 16 17 17 18 20 20 21 21 22 24

Kapittel 02

Iboende egenskaper i prosjektering........................................................... Definisjon av prosjektering.................................................................................. En prosjekteringssituasjon.. ................................................................................. Avhengigheter, koordinering og iterasjoner.............................................................. Geometrisk prosjektering og kvalitet...................................................................... Lover, forskrifter og standarder gir rammebetingelser og regler for prosjekteringsprosesser... Betydning for praksis.........................................................................................

27 27 28 31 36 39 40

Kapittel 03

Kompleksitet – egenskap ved prosjektering............................................... Innledning...................................................................................................... Litt utdyping om begrepet kompleksitet relatert til BA-prosjekter.................................... Modell for å analysere kompleksitet.. ...................................................................... Et veiprosjekt med felles prosjektutvikling................................................................ Betydning for praksis.........................................................................................

43 43 44 45 48 53

Prosjekteringsprosesser Kapittel 04

Informasjonsflyt og kommunikasjon.. ......................................................... Innledning...................................................................................................... Rammer for deling av kunnskap............................................................................ Informasjonssanking og kunnskap......................................................................... Informasjonskategorier og informasjonsverdi........................................................... Den vanskelige flyten......................................................................................... Støy i informasjonsutveksling............................................................................... Infrastruktur og verktøy for å dele informasjon. . ......................................................... Digitale modeller og samhandling......................................................................... Betydning for praksis.........................................................................................

55 55 56 61 64 66 68 72 73 74

Kapittel 05

Arkitektur, estetikk og prosjektering. . ......................................................... Innledning...................................................................................................... Katalysator i teamet?.. ........................................................................................ Byggeprosjekter kan ta tid – et eksempel................................................................. De forskjellige arkitektfaglige disiplinene................................................................. Hva er arkitektur?............................................................................................. Hva er estetikk?. . .............................................................................................. Finnes det «god» og «dårlig» arkitektur?................................................................. Kreativitet – ideskapende arbeid........................................................................... Konseptuell tilnærming...................................................................................... Kreativ tilnærming til komplekse sammensatte ideer i prosjekteringsgruppen.................... Formidling. . .................................................................................................... Oppdragstyper – Normaloppdraget....................................................................... Arkitekten, kort historisk tilbakeblikk...................................................................... Betydning for praksis.........................................................................................

77 77 79 80 81 83 86 88 90 92 96 96 98 100 101

Kapittel 06

Gjennomføring og kontrakt........................................................................ 105 Prosjekters interessenter/perspektiver og gjennomføringsmodell................................... Oppbygging av prosjektets struktur....................................................................... Definisjon av stadier, steg, prosess og modell............................................................ Utvikling av en standard prosjektmodell.................................................................. Prosjekteringens plass i prosjektstadiene................................................................. Prosjektmodeller tilpasset prosjektets behov og natur................................................. Oppbygging av prosjektets kontraktsmodell og -strategi.............................................. Transaksjonsbaserte vs. relasjonsbaserte gjennomføringsmodeller. . ................................ Roller i prosjektorganisasjon fra sonderingssteget og fram til valg av entreprenør................ Prosjektets gjennomføringsstrategi. . ...................................................................... Ulike gjennomføringsstrategier gir forskjellige rammebetingelser for prosjekteringsprosessene................................................................................ Betydning for praksis.........................................................................................

105 107 108 109 113 114 116 117 123 126 127 128

Innhold Kapittel 07

Prosjekteringsprosessen – brukermedvirkning, produksjon og systematisk ferdigstillelse. . .................................................................... Innledning...................................................................................................... Sonderingsstadiet. . ........................................................................................... Systematisk ferdigstillelse................................................................................... Første del av prosjektstadiet (programmering, skisse og forprosjekt).. .............................. Andre del av prosjektstadiet (Detaljprosjektering, testing og idriftsettelse).. ....................... Betydning for praksis.........................................................................................

131 131 132 133 136 138 139

Kapittel 08

Håndtering av gradvis modning og læring................................................. 143 To eksempler på modning av prosesser................................................................... MMI for å håndtere modning i BIM......................................................................... Stegmodellen, modning og leveranser.................................................................... Alternativ måte å håndtere modenhet på................................................................. Gradvis modning/læring hos brukerne.. .................................................................. Betydning for praksis.........................................................................................

144 145 149 155 161 162

Kapittel 09

Verdiskaping i prosjekteringsprosessen..................................................... 165 Innledning...................................................................................................... Modell for verdi som konsept i et prosjekt................................................................ Verdibegrepet for de enkelte aktørene er forskjellig.. ................................................... Nødvendige premisser for å starte arbeidet med verdiskaping....................................... Prosjektets målsettinger..................................................................................... Kostnadsstyrt prosjektering og verdiskaping. . ........................................................... Organisasjon rigget for verdiskaping...................................................................... Alternativsvurdering/optimalisering....................................................................... Verdiskaping i praksis over prosjektforløpet.............................................................. Verdiskaping under sonderingsstadiet.................................................................... Ide og behovsidentifiseringssteget........................................................................ Prosjektinnramming.......................................................................................... Verdiskaping under programmering og utredning...................................................... Verdiskaping fra skisseprosjektering til ferdig levert produkt. . ........................................ Betydning for praksis.........................................................................................

165 166 169 170 171 172 173 173 174 175 175 178 182 184 184

Kapittel 10

Bærekraft og prosjektering......................................................................... Hvorfor er bærekraft viktig for prosjektering?............................................................ Bærekraftig utvikling har tre dimensjoner................................................................ BAE-bransjen og klimautslipp. . ............................................................................. Langsiktig tenkning – bærekraftstenkningen må ligge forut for loven............................... Sirkulærøkonomiske prinsipper............................................................................ Hvordan kutter vi utslippene?. . ............................................................................. Betydning for praksis......................................................................................... Noen nyttige begreper/definisjoner innenfor bærekraft og prosjektering..........................

187 188 189 191 201 204 211 213 214

Prosjekteringsprosesser Kapittel 11

Kostnadsstyrt prosjektering....................................................................... 219 Innledning...................................................................................................... Hovedprinsippene bak kostnadsstyrt prosjektering.................................................... Kvantifisering av verdi........................................................................................ Estimering av kostnader og definering av kostnadsmålene. . .......................................... Styring mot kostnader eller verdi under prosjektering. . ................................................ Hva er gevinster og utfordringer ved å bruke denne tilnærmingen?................................. Betydning for praksis.........................................................................................

219 220 222 224 226 231 233

Kapittel 12

Usikkerhetsledelse i prosjektering.............................................................. Innledning...................................................................................................... Usikkerhetsledelse over prosjektforløpet................................................................. Muligheter – naturlig usikkerhet som håndteres i prosjektering...................................... Verktøy for styring av usikkerhet i prosjektering......................................................... Hva så med risikostyring?. . .................................................................................. Betydning for praksis.........................................................................................

237 237 237 239 245 251 252

Kapittel 13

Prosjektering – byggbarhet og sikker produksjon...................................... 255 Innledning...................................................................................................... Prosjektering av byggbare løsninger.. ..................................................................... Prosjekteringen skal legge til rette for sikker produksjon. . ............................................. Hva sier regelverket?......................................................................................... Hva er hovedutfordringene i prosjektering for å legge til rette for sikker og bærekraftig produksjon?. . ............................................................................................... Hvordan oppnå bedre sikkerhet gjennom prosjektering?. . ............................................ Betydning for praksis.........................................................................................

255 255 260 261 262 264 266

Kapittel 14

Evaluering av alternativer og beslutningsstøtte. . ........................................ 269 Innledning...................................................................................................... Avgrensning. . .................................................................................................. Beslutningsteori og betydningen for alternativsvurderinger.......................................... Flermålsanalyse – Tradisjonell metode for å sammenligne alternativer.............................. «Choosing by advantage» CBA.. ............................................................................ Endelig beslutning............................................................................................ Prosessen er det mest sentrale.............................................................................. Hva er den mulige fordelen med CBA sammenliknet med flermålsanalyse i det anvendte eksemplet?.................................................................................................. Betydning for praksis.........................................................................................

269 270 271 272 276 282 283 283 284

Kapittel 15

Planlegging og oppfølging av prosjekteringsprosesser.............................. Innledning...................................................................................................... Grunnleggende forutsetninger for planlegging av prosjektering..................................... Planleggingsmetoder og rammeverk. . ....................................................................

287 287 288 290

Innhold Strategisk planlegging – Hovedfremdriftsplan og milepæler. . ........................................ Taktisk planlegging – Broen mellom strategisk og operasjonell planlegging ved hjelp av temalogger og sammensatte temaplaner.......................................................... Operativ planlegging – Overføring av overordnede planer til praktisk oppfølging................ Operative hjelpeverktøy.. .................................................................................... Oppfølging – en jevnlig justering og kontroll av progresjon i prosjekteringsprosessen........... Betydning for praksis.........................................................................................

295 299 302 303 306 307

Kapittel 16

Lean Construction og VDC-informerte prosjekteringsprosesser................. Innledning...................................................................................................... Last Planner System (LPS)................................................................................... Virtual Design and Construction (VDC)................................................................... Vi samler noen tråder......................................................................................... Concurrent engineering (CE) og ICE. . ..................................................................... BIM og prosjekteringsprosessen – noen refleksjoner................................................... Scrum-inspirerte metoder................................................................................... Dialogmatrise for gjensidig tilpasning..................................................................... Eksempel: Planlegging og oppfølging av prosjektering i et veiprosjekt............................. «Start with the end in mind!»................................................................................ Leveranseplan for prosjektering............................................................................ Bruk av Scrum-metodikk til operativ planlegging og oppfølging..................................... Evaluering av den praktiske bruken av Scrum-programmet til prosjekteringsledelse............. Betydning for praksis.........................................................................................

311 311 312 315 319 321 323 326 329 330 330 333 336 341 343

Kapittel 17

Ord på veien............................................................................................... Noen viktige knagger fra boken............................................................................ Den sosiale dimensjonen i ledelse av prosjekteringsprosesser........................................ Veien videre for å bli god til å lede prosjekteringsprosesser. . ..........................................

347 347 351 355

Referanser og forslag til videre lesing.........................................................

357

Stikkord......................................................................................................

367

00 Forord

PROSJEKTERING SOM FENOMEN

01 Introduksjon til boken 02 Iboende egenskaper i prosjektering

03 Kompleksitet - Egenskap ved prosjektering

04 Informasjonsflyt og kommunikasjon

05 Arkitektur, estetikk og prosjektering

06 Gjennomføring og kontrakt

LEDELSE AV PROSJEKTERINGSPROSESSER

07 Prosjekteringsprosessen - brukermedvirkning, produksjon og systematisk ferdigstillelse

08 Håndtering av gradvis modning og læring

09 Verdiskaping i prosjekteringsprosessen

10 Bærekraft og prosjektering

11 Kostnadsstyrt prosjektering

12 Usikkerhetsledelse i prosjektering

13 Prosjektering, byggbarhet og sikker produksjon

14 Evaluering av alternativer og beslutningsstøtte

15 Planlegging og oppfølging av prosjekteringsprosesser

16 Lean Construction og VDC-informerte prosjekteringsprosesser 17 Ord på veien

Kapittel 01

Introduksjon til boken Formålet med dette første kapittelet er å gi leserne av boken en oversikt over hvordan vi har valgt å tilnærme oss fagområdet prosjekteringsledelse. På slutten av kapittelet presenterer vi hvordan boken er bygget opp.

Målet Målet med boken vi har utarbeidet, er å bidra til å utvikle fagområdet prosjekteringsledelse gjennom undervisning og praksis. Vi henvender oss til studenter innen ingeniør- og arkitektdisipliner og til de som praktiserer prosjekteringsledelse og som arbeider med prosjektering innen prosjektbasert produksjon. Vår erfaring basert på egen forskning og kjennskap til BA-bransjen er at det å lede prosjekteringsprosesser har et betydelig potensial for å bli bedre med hensyn til å skape verdier. Vi ser det slik at verdiene skapes i prosjekteringen, mens de realiseres i produksjonen og høstes i bruks-, drifts- og gevinst realiseringsstadiet.

Prosjektering som aktivitet Prosjektering som aktivitet kan ses som målorientert og avgrenset i forhold til formål, lovverk, fysiske lover, økonomi, ressurser og tid. Videre handler aktiviteten om beslutningstaking, utforsking og læring som finner sted innenfor en ramme som er avhengig av de prosjekterende sin forståelse av konteksten. Vi utdyper dette temaet i kapittel 02 om iboende egenskaper i prosjektering.

Arkitektur er en viktig del av prosjekteringen Arkitekter er viktige bidragsytere i prosjektering. I tillegg til å bidra i den mer konvensjonelle prosjekteringen med å finne løsninger som svarer på byggets funksjonsbehov, holder arkitekten tak i rammebetingelser som tomt, regulering og lovverk. Arkitektene er ekspertene på den krevende estetikkdimensjonen med hensyn til forming av bygninger, landskap og omgivelser og tilpasse dette til pragmatiske krav knyttet opp mot bruk, bærekraft og økonomi. Se utdyping i kapittel 05.

Prosjekteringsprosesser

Ledelse av prosjektering Ledelse av prosjektering, ofte omtalt som prosjekteringsledelse, er i mange hensende en nøkkelrolle i en prosjektprosess. Denne lederfunksjonen er et bindeledd mellom de fleste interessenter som er involvert i et prosjekt, herunder oppdragsgiver, brukere, interessenter, myndigheter og entreprenører. Videre har prosjekteringslederen ansvar for å lede utvikling av oppdragsgivers ide og behov og prosjektering inn i dokumentasjon som er egnet til produksjon og videre drift av prosjektet. Prosjekteringslederen har altså en sentral rolle i et prosjekt og tar del i de fleste deler av utviklingen og de beslutninger som tas. Dette medfører at prosjekteringslederen også deltar indirekte i prosjektering og til dels aktivt i beslutningene som går gjennom hele prosjektet. En forutsetning for kunne være en god prosjekteringsleder er, i tillegg til å forstå prosjektering som fenomen, å ha god kunnskap om de fagområder som skal involveres for å sikre en god utvikling og prosjektering. Det er viktig å kunne tilstrekkelig om de tekniske aspekter som rådgivere vil bringe inn i prosjektet, og den kunnskap som arkitekten besitter. Dette vil i sum gi de beste forutsetninger for å sikre gode, bærekraftige prosjekter som sikrer verdiskaping for oppdragsgiver, brukere og samfunnet ellers.

Prosessperspektivet Når de prosjekterende kontraheres til et BA-prosjekt, så har oppdragsgiveren (byggherren) et sett med krav og forventninger som skal tilfredsstilles, men i et prosessperspektiv kan de prosjekterende ha et perspektiv på å skape verdier utover dette. Langsiktige verdier for samfunnet inngår her, for eksempel bærekraft. Prosesser i prosjektering er oftest ikkelineære og består av looper og iterasjoner. Iterasjoner betyr at å utvikle et objekt klart for produksjon krever at samme objektet må innom flere disipliner flere ganger for å oppnå tilstrekkelig modenhet. Dette skjer gjennom samarbeid mellom mange disipliner som i fellesskap utvikler den kunnskapen som kommer ut av prosjekteringsprosessene. For eksempel var 150 prosjekterende1 innenfor ulike disipliner involvert i en prosjektutvikling for en E6-parsell med et budsjett på om lag 3 milliarder kroner. Vi utdyper det viktige aspektet med avhengigheter som driver av iterasjoner i kapittel 02 om prosjekteringens egenart. I kapittel 16 omtales iterasjoner i forbindelse med planlegging og «concurrent engineering» (samtidig prosjektering). I tillegg til å sette søkelys på verdiskaping som sådan i boken kopler vi bærekraft (kapittel 10), arkitektur (kapittel 05) og kompleksitet (kapittel 03) til verdiskaping. Kompleksitet ses som en egenskap ved prosjektering. Tradisjonelt arbeides det med å forenkle prosesser, men kompleksitet kan også brukes bevisst for å skape merverdi.

Omfatter rådgivere som var 100 prosent på prosjektet til folk som kun bidro med noen timer.

Introduksjon til boken

Avklaring av noen overordnede begreper Avhengig av sammenheng bruker vi noen steder betegnelsen «rådgiver» om de prosjekterende. De prosjekterende gir råd til byggherrens eller prosjektets beslutninger om hvordan prosjektet kan gjennomføres. Men avhengig av gjennomføringsmodell som oppdragsgiver har valgt, kan de prosjekterende også i samspillskontrakter være partner på linje med oppdragsgivers byggeorganisasjon og én eller flere entreprenører. De prosjekterende går da utover rollen som rådgiver når de skal være med og vedta løsninger med gevinst/risiko i potten. Slike prosjekter omtales ofte som samspillsprosjekter, hvor entreprenøren(e) involveres tidlig for å kunne bidra med sin ekspertise om byggbarhet, sikkerhet og kalkulasjon av kostnader, jamfør kapittel 11 og 13. Bestiller av byggeprosjekter omtales tradisjonelt som «byggherre» men vi velger å benytte kjønnsnøytrale titler. Litt avhengig av sammenheng bruker vi uttrykket oppdragsgiver. Oppdragsgiver i offentlige byggeprosjekter kan eksempelvis være Statens vegvesen eller Statsbygg. I private prosjekter kan et eiendomsselskap eller en bedrift være oppdragsgiver. I gjennomføringen av byggeprosjekter vil oppdragsgiver etablere en prosjektorganisasjon for å følge opp gjennomføringen. Noen oppdragsgivere leier inn rådgivere for å bestille og gjennomføre prosjekter for seg. Det er da snakk om rådgivere som er eksperter på å forberede prosjekter til markedet, kontrahere prosjekterende og utførende, og å følge opp oppdragsgivers interesser under prosjektering og produksjon.

Prosjekters fire hovedperspektiver I ledelsen av prosjekteringsprosesser og i prosjektledelse er det flere kommunikasjonsforbindelser å ta vare på, jamfør figur 01-1. Hovedperspektivene er: • •

•

Eierperspektivet: Prosjektet som investering skal tjene sin hensikt. Eierperspektivet har søkelys på hensikten med tiltaket og overordnede beslutninger. Brukerperspektivet: Prosjektet er et tiltak for å løse et problem eller tilfredsstille et behov. Løsningen må være hensiktsmessig for dem som skal leve med den og av den. Brukerperspektivet har søkelys på effekten av tiltaket og løsningens egenskaper. Det utøvende perspektivet: Investeringstiltaket organiseres som et prosjekt for å oppnå best mulig produktivitet og effektivitet i gjennomføringen. Det er viktig i prosjekteringsledelse å forstå og ivareta også utøvernes interesser. I perspektivet for de utøvende er søkelyset på gjennomføring av prosjektet. Myndighetsperspektivet: Tiltaket skal forholde seg til samfunnet og fellesskapet, og skal følge lover, forskrifter og planverk. Myndighetsperspektivet har søkelys på samfunnsinteresser knyttet til tiltaket.

Prosjekteringsprosesser

Vi utdyper de fire perspektivene i kapittel 06 om gjennomføring og kontrakt.

Prosjektets gjennomføringsstrategi

Eierperspektivet

Hensikten med prosjektet Overordnede beslutninger

Myndighetsspektivet

PERSPEKTIVER

Brukerperspektivet

PROSJEKTETS

Effekten av prosjektet Løsningens egenskaper

Samfunnsinteresser i prosjektet

Utøverperspektivet Rådgivning Prosjektering Gjennomføring av prosjektet

Figur 01-1 Prosjektets perspektiver.

Byggeprosessens kjerneprosesser For å håndtere kompleksitet deles byggeprosesser inn i faser. I boken bruker vi begrepene stadier og steg. I figur 01-2 har vi vist brukerprosess, prosjekteringsprosess og produksjon innenfor tidsrammen for sonderings- og prosjektstadiet (kjerneprosesser). Det som er et spesielt grep her, er at prosjekteringsprosessen pågår i hele prosjektstadiet. Vi utdyper denne forståelsen om litt. Forståelsen avviker fra Eikelands vel kjente modell over byggeprosessens kjerneprosesser fra 1998. Eikeland legger til grunn at programmering, prosjektering og produksjon er overlappende sekvensielle prosesser, og som ferdigstilles sekvensielt. Dette tilfredsstiller

Introduksjon til boken

ikke lenger en moderne byggeprosess. Kravene til integrasjon mellom disse tre kjerneprosessene behøver en bedre forklaring for å sikre riktig grad av involvering og aktiviteter for å oppnå suksessfull byggeprosess. Ombruk

Første ide

Sonderings stadiet

Stadier

Iverksettelse

Prosjekt stadiet

Drift og utvikling

Ferdig produkt

Bruk, drift og gevinsrealiseringsstadiet

Brukerprosess Prosjekteringsprosess Produksjon

Figur 01-2 Byggeprosessens kjerneprosesser.

Figur 01-2 viser at utstrekningen av brukerprosessen og prosjekteringsprosessen starter ved initieringen av prosjektet og følger helt ut til ferdig produkt, eller overlevering fra entreprenør, mens produksjonen starter etter at prosjektet er detaljprosjektert for det som bygges. Brukerprosessen starter gjerne med at det har oppstått ett behov, enten hos eier av prosjektet eller hos brukerne, og det er grunnlaget for å iverksette et prosjekt. Prosjektarbeidet starter da gjerne og helst med et sonderingsstadium hvor behovet blir kartlagt og analysert. For å sikre gode valg engasjeres rådgivere (her omtalt som prosjekterende) som bistår med kartlegging av behov, utarbeidelse av alternativanalyser med konseptuelle løsninger, kostnader2, miljøpåvirkning og effekter som følger de respektive alternativer. Når det riktige konsept er funnet og valgt, starter prosjektstadiet, hvor brukere og de prosjekterende starter med programmering og skisseprosjekt for å finne de overordnede grepene som er nødvendig for å gi prosjektet en fysisk ramme og en første oversikt over kostnader, miljøpåvirkning og effekter som sosiale, miljømessige og kostnadsmessige mål. Prosjektstadiet fortsetter da inn i forprosjekt, som har som mål å endelig låse prosjektets rammer og mål. Entreprenør kan engasjeres allerede fra oppstart av prosjektstadiet for å bidra med byggbarhetskompetanse, men bør som siste rasjonelle tidspunkt engasjeres i rimelig tid før produksjonen starter. Som vi vil beskrive i løpet av boken senere, kan 2

Det er vanligvis entreprenørene som er best til å kalkulere kostnader, men mange rådgivere bidrar.

Prosjekteringsprosesser

det være fordeler med å engasjere entreprenør tidlig, da han kan komme med verdifull informasjon som gjelder produkter, løsninger, kostnader og byggemetoder. Underveis i byggeprosessen vil brukerne måtte engasjeres i avklaringer rundt produkter og tekniske systemer og vil også motta opplæring fra entreprenører og leverandører i forhold til leverte produkter. De prosjekterende vil utarbeide underlag for produksjon og innkjøp fortløpende under byggeprosessen, og det er et mål at underlaget leveres i god tid, slik at anskaffelser og produksjonsplanlegging blir gjennomført i tide. Underveis og avslutningsvis i prosjektstadiet gjennomføres teoretisk og praktisk testing og idriftsettelse av bygget før eier overtar formelt. I etterkant av overtakelse er det normalt å sette i gang med innflytting, og i stadig større grad er det et mål at byggets systemer allerede er igangkjørt og i full drift før bruker flytter inn. I et kapittel (06) vil samspillet mellom disse tre kjerne prosessene beskrives med større detalj for å forklare hva oppgavene og aktivitetene vil innebære. Denne beskrivelsen vil også tjene som referanse for andre elementer i boken.

Verdiskaping Med verdiskaping i boken tenker vi spesielt på verdiene brukerne og de som drifter bygg og anlegg erfarer i bruks-, drifts- og gevinstrealiseringsstadiet, inkludert framtidig ombruk, jamfør figur 01-2. Vi bygger på forskning som indikerer at over livsløpet til et byggeprosjekt så representerer prosjekteringskostnadene og byggekostnadene en meget liten del sammenliknet med kostnader til drift og vedlikehold, kostnader forbundet med å utføre arbeidet, eksempelvis for leger, sykepleiere og andre profesjoner på et sykehus, og ikke minst i sammenlikningen mot verdien brukerne opplever. For et sykehus kan brukerverdier være knyttet til liten risiko for infeksjon og feilbehandling, «top end» undersøkelsesutstyr og pasientens og profesjonenes trivsel, for å nevne noe. De ansattes trivsel påvirkes av de bygde omgivelsene, og arbeidstakere som trives, påvirker med stor sannsynlighet pasienter på en positiv måte. Videre har pasienter som trives i omgivelsene, det ofte bedre under behandling, og vi kan anta at dette påvirker utfallet av behandlingen på en positiv måte. Ved utbyggingen av sykehuset i Tønsberg (2016–2021) ble det for eksempel etablert en sengepost i forbindelse med nytt akuttmottak for somatikk. Det gjør det mulig å avklare pasienter slik at pasienter som ikke trenger innleggelse, blir værende på akuttmottaket til de kan sendes hjem, uten først å få en natt på en avdeling. Det reduserer smitteekspone ring og forenkler de ansattes arbeidsprosesser knyttet til logistikk, inn- og utskriving etc. Verdiskaping i prosjektering utdypes i kapittel 09.

Prosjektmål Prosjektmål uttrykker hva oppdragsgiver vil med å investere i et BA-prosjekt. Det lages ofte en kravspesifikasjon i den forbindelse. Kravspesifikasjonen knyttes tradisjonelt til

Introduksjon til boken

tid, kost og ytelse/kvalitet (jerntriangelet), mens forretningsmålene, bærekraftmål og samfunnets mål relateres til verdiskaping utover dette. Forretningsmål kan være knyttet til brukere av biblioteket, besøkende på kinoen eller kapasitetsutnyttelse på hotellet, mens samfunnets mål kan være knyttet til bruk av bibliotek og bærekraftig utvikling. Christensen og Kreiner (1991) skiller mellom «operasjonell effektivitet» og «resultat effektivitet». Med operasjonell effektivitet tenker de på den interne driften av et prosjekt, mens resultateffektivitet også trekker inn brukerne og det vi har betegnet som allmenne interesser i figur 01-2. De tar til orde for at prosjektorganisasjoner i større grad bør tenke på resultateffektivitet. Eikeland (1998) er inne på det samme, men han bruker betegnelsen «indre effektivitet» for operasjonell effektivitet og «ytre effektivitet» for resultateffektivitet. I boken bruker vi «resultatmål» for å dekke oppdragsgivers krav til innfrielse av kostnad, tid og kvalitet/ytelse (også kjent som jerntriangelet), samt krav til sikkerhet og ytre miljø. Effektmål dekker brukerperspektivet og samfunnets mål. Dette er på linje med for eksempel Vegdirektoratets (2021) begrepsbruk. Gevinstrealisering inngår i brukerperspektivet.

Avgrensninger Boken har søkelys på det vi mener gjør det spesielt krevende å lede prosjekteringsprosesser. I vektingen har vi lagt noe mindre vekt på verktøy, slik som BIM (bygningsinformasjonsmodeller/-modellering). BIM betraktes som et effektivt og vanlig verktøy i prosjektering og for å lagre FDV-informasjon. Vi har plassert BIM i ellipsen for prosjektering som fenomen i figur 01-3. Det skyldes at å prosjektere i BIM setter en del krav til hvordan det prosjekteres, herunder behovet for å ha et system for hvordan prosjektet setter opp systemet i modellen, samhandler tverrfaglig i modellen og hånd terer modenhet. Vi behandler BIM sammen med VDC (Virtual Design in Construction) i kapittel 16. I samme kapittel behandler vi også ICE (Integrated Concurrent Engineering), som er en av flere tilnærminger til «gjensidig tilpasning» mellom prosjekterende disipliner. Systematisk ferdigstillelse beskrives i kapittel 07.

Et pedagogisk og analytisk grep I figur 01-3 har vi illustrert hvordan vi i boken tenker om prosjekteringsledelse. Det store grepet er å skille mellom prosjektering som fenomen og ledelse av prosjekteringsprosesser. Det skillet har som mål å få fram at det er prosessenes egenart, og det enkelte prosjekts kompleksitet og særegenhet, som er grunnlaget for hvordan prosjekteringsprosessene skal ledes og følges opp. Det er ikke slik at «one size fits all». I tillegg dekker boken noe om det vi har betegnet som strategiske aspekter, siden det har betydning for hvordan prosjekteringsprosessene organiseres. Lovverket, forskrifter, regler og standarder er ikke særlig vektlagt i boken utover at det trekkes fram i eksempler og er viet oppmerksomhet i et avsnitt i kapittel 02.

Prosjekteringsprosesser

Samfunn Teknisk forskrift

SVVs håndbøker Kommuner

Plan- og bygningslov

Byggherreforskriften

Lov om

arbeidsmiljø egiske aspekter Strat

GjennomTidlig involvering føringsmodell Prosjektmodell Kontraktsfomat

Norsk Standard

rosjekteringspro Organisering ingsloven s es av p Milepæler Anskaffelser e Lov om s se l Lov om Kostnadsstyrt e arbeidsr ICE-møter d vassdrag prosjektering e miljø L Flytmodell Byggbarhet Insentiver Sektormyndigheter

Statsforvalter

Stegmodell

Target value design Alternativso vurdering Pr Risiko/ muligheter

Primærintressenter

Sikkerhet

som feno ering me t k n sje Funksjon

Verdiskaping og bærekraft

Set-based design

Modning

Estetikk

Temabasert prosjektering

Arkitektur

Resiproke avhengigheter

BIM “Vilt” problem

Sekvensielle avhengigheter

Kompleksitet

SHA

Gjensidig tilpassning

Læring

Kommunikasjon

Forurens-

Grensesnitt produksjon

Agile/ Scrum VDC

MMI IngeniørvitenBig skap room

Beslutninger

Informasjonsdeling

Figur 01-3 Det pedagogiske grepet i boken.

Disponering av boken I figur 01-4 under har vi illustrert hvordan boken er disponert. Kapitlene er samlet i to hovedbolker med referanse til figur 01-3: «Prosjektering som fenomen» og «Ledelse av prosjekteringsprosesser». Dertil kommer kapitlene «Gjennomføring og kontrakt» og «Prosjekteringsprosessen – brukermedvirkning, produksjon og systematisk ferdigstillelse», som står for seg selv, da de hører mest hjemme i kategorien «Strategiske aspekter» i figur 01-3. Videre så starter den illustrerte verdikjeden i figur 01-4 med «Introduksjon til boken» og avsluttes med «Ord på veien». Verdikjedebetegnelsen bruker vi basert på den tanken at de forskjellige kapitlene er byggesteiner som bidrar til å øke bokens samlede verdi som kilde og inspirasjon til læring for de som skal bruke og lese den.

Introduksjon til boken

00 Forord

PROSJEKTERING SOM FENOMEN

01 Introduksjon til boken 02 Iboende egenskaper i prosjektering

03 Kompleksitet - Egenskap ved prosjektering

04 Informasjonsflyt og kommunikasjon

05 Arkitektur, estetikk og prosjektering

06 Gjennomføring og kontrakt

LEDELSE AV PROSJEKTERINGSPROSESSER

07 Prosjekteringsprosessen - brukermedvirkning, produksjon og systematisk ferdigstillelse

08 Håndtering av gradvis modning og læring

09 Verdiskaping i prosjekteringsprosessen

10 Bærekraft og prosjektering

11 Kostnadsstyrt prosjektering

12 Usikkerhetsledelse i prosjektering

13 Prosjektering, byggbarhet og sikker produksjon

14 Evaluering av alternativer og beslutningsstøtte

15 Planlegging og oppfølging av prosjekteringsprosesser

16 Lean Construction og VDC-informerte prosjekteringsprosesser 17 Ord på veien

Figur 01-4 Bokens disposisjon.

Under så avslutter vi dette innledningskapittelet med å utdype innholdet i det enkelte kapittel i boken med referanse til figur 01-3 og 01-4.

Prosjekteringsprosesser

Bokens innhold i sammendrag Nr. – tittel

Kort om innhold med referanse til figur 01-3 og 01-4

01 – Introduksjon til boken

Målet med boken. Avklaring av noen sentrale begreper. Avgrensning. Pedagogisk grep. Hvordan temaene henger sammen. Disposisjon. Grensesnitt til produksjon

02 – Iboende egenskaper i prosjektering

Dekker grunnleggende forståelse av egenskaper med prosjektering som må hensyntas ved valg av metode for planlegging, ledelse og oppfølging av prosjekteringsprosesser. Stikkord: resiproke avhengigheter, iterasjoner, læring, modning, «vilt» problem, geome trisk prosjektering, funksjon, ingeniørvitenskap og arkitektur

03 – Kompleksitet – egen skap ved prosjektering

Skiller mellom teknologisk kompleksitet knyttet til produkt og dynamisk kompleksitet som omfatter det sosiale med prosjekteringsprosessen. Kapittelet bygges opp rundt et eksempel for å demonstrere bruk av begreper til kompleksitetsanalyse. Stikkord: komplek sitetsdrivere, kompleksitetsfaktorer, natur, økonomi og politiske forhold, primære og sekundære interessenter, samt allmenne interesser

04 – Informasjonsflyt og kommunikasjon

Vi trekker fram sammenhengen mellom flyt i kommunikasjon og kunnskapsutveksling. Utveksling av kunnskap er viktig for verdiskaping i prosjektene, forutsatt at kunnskapen gis riktig innhold til riktig tid. Tilretteleggelse for et godt samhandlingsrom og en smidig informasjonsflyt er her essensielt. Et lederskap som uttrykker dyp respekt for den kunn skapen som hver spesialist byr på, vil ofte best lykkes i å oppnå samhørighet, trivsel og felles eierskap til prosessene fram mot mål. Stikkord: rammer for deling, egenskaper ved informasjon, flyt, støy, prosjektets perspek tiver, felles prosess, planlegging og samhandling

05 – Arkitektur, estetikk og prosjektering

Kapittelet tar sikte på å gjøre leseren bedre kjent med arkitektens rolle i den tverrfaglige samhandlingen. Arkitekten syr sammen den kompliserte veven mellom estetikk og behov, en kunnskap som er essensielt for å nå den brukeropplevelse, verdiskaping og de bærekraftmål som er både ønsket og pålagt fra oppdragsgiver og samfunn. Kapittelet gir innføring i kreativt og ideskapende arbeid og hvordan estetikk er en viktig del av flere aspekter som påvirker vår opplevelse av de bygde omgivelser. Stikkord: roller og prosesser, arkitektur og estetikk, ideskapende arbeid, kreativitet og konseptuell tilnærming, samspill og formidling i prosjekteringsprosessen.

06 – Gjennomføring og kontrakt

I BA-bransjen er det uensartet bruk av begreper om gjennomføringsmodeller og til grensende uttrykk. Vi forsøker å «rydde» opp i dette med utgangspunkt i prosjekterings prosesser. Forskjellige modeller gir forskjellig organisering og har påvirkning på prosjek teringsprosessene med hensyn til ansvar og ledelse. Stikkord: prosjektmodell, anskaffelse, stegmodell, kontraktsformat, insentiver, og tidlig involvering av entreprenør

07 – Prosjekteringsproses sen – brukermedvirkning, produksjon og systematisk ferdigstillelse

Byggeprosessens kjerneprosesser er tidligere skissert opp i litteraturen, men har i liten grad satt søkelys på interaksjonen mellom disse over prosjektets forløp. Dette kapittelet tar utgangspunkt i en tydeliggjøring av prosjekteringsprosessene og utreder hva dette betyr for modning og utvikling av brukernes prosesser. Videre modelleres hvordan byggbarhetskompetanse og bygging/ferdigstillelse/overtakelse kan ivaretas under hovedprosessen produksjon.

08 – Håndtering av gradvis modning og læring

BIM-teknologien har aktualisert et behov for å kunne håndtere gradvis modning i prosjek tering. Vi gjennomgår metoden MMI (Material modenhetsindeks) samt supplerende metoder som tematisk prosjektering og «flytmodellen».

09 – Verdiskaping i prosjekteringsprosessen

Prosjekter settes i gang for å skape verdi for eier og/eller bruker. Verdi som begrep i et prosjekt er sammensatt av mange faktorer og oppfattes gjerne noe forskjellig avhengig av perspektiver til de ulike interessenter i prosjektet. Kapitlet vil presentere et rammeverk for verdivurdering gjennom prosjektets levetid og presentere metoder for verdiskaping i prosjektets tidlige steg.

Introduksjon til boken

Nr. – tittel

Kort om innhold med referanse til figur 01-3 og 01-4

10 – Bærekraft og prosjektering

Bærekraft er vår tids største utfordring og er en premissleverandør i alle av prosjekterings og byggeprosessens valg. Bærekraftperspektivet og miljøutfordringer medfører at det oppstår nye og annerledes temaer som må prosjekteres. Vi setter bærekraft i historisk kontekst og gir en innføring i dagens klimastatus. Gjennom eksempler ser vi på nødven digheten av at prosjekteringen gis rom til å utrede lokale forhold, slik som grunnforhold og biomangfold. Grunnleggende aspekter knyttet til klima- og miljøprosjektering behand les. Stikkord: definisjoner, klimaendringer, BAE-bransjen rolle og muligheter, miljøkrav, sirkulærøkonomi, livsløp og tilpasningsdyktighet, og utslippskutt.

11 – Kostnadsstyrt prosjektering

Kapitlet forklarer først hovedprinsippene bak kostnadsstyrt prosjektering, deretter disku teres det hvordan verdi kan kvantifiseres. Videre går vi inn på estimering av kostnader og setting av kostnadsmål, og diskuterer styring mot kostnader og verdi. Til slutt går vi inn på gevinster og utfordringer med å bruke tilnærmingen kostnadsstyrt prosjektering.

12 – Usikkerhetsledelse i prosjektering

En viktig oppgave for prosjekteringsleder er å bidra til å håndtere usikkerhet underveis i prosjekteringsprosessen. I dette kapitlet beskrives usikkerhetsledelse og usikkerhets styring med søkelys på prosjekteringsprosessen. Først gis det et innblikk i hva som legges i begrepene usikkerhet, usikkerhetsstyring og usikkerhetsledelse i prosjektsammenheng. Deretter settes usikkerhet og usikkerhetsstyringen inn i sammenhengen med prosjekte ring og hvordan dette kan bidra til prosjektsuksess. Avslutningsvis går vi nærmere inn på en strukturert prosess for usikkerhetsstyring samt noen av de viktigste verktøy, metoder og teknikker som kan brukes for å støtte usikkerhetsstyringen i prosjekteringsprosessen.

13 – Prosjektering – byggbarhet og sikker produksjon

Prosjekteringen er viktig for å sikre både byggbare og sikre løsninger. Dette kapitlet beskriver hvordan prosjekteringen er sentral både med hensyn til byggbarhet og sikker het. Det beskrives utfordringer med byggbarhet og sikkerhet, og det beskrives hvordan aktørene gjennom prosjekteringen kan bidra til at bygg og anlegg blir både mer byggbare og sikrere å bygge.

14 – Evaluering av alternativer og beslutningsstøtte

Det er behov for å sammenlikne alternative løsninger for de litt større beslutningene i prosjektering. Vi gjennomgår to metoder gjennom å demonstrere bruk i et prosjekt. Metodene er Flermålsanalyse og CBA (Choosing By Advantages).

15 – Planlegging og oppfølging av prosjekteringsprosesser

Det er behov for å forankre planleggingen i prinsipielle valg for tilnærmingen til plan legging, og det er like så viktig å ha grunnleggende forståelse for både oppgavers- og planleggingdisiplinens natur. Kapitlet presenterer velprøvde metoder for strategisk, taktisk og operativ planlegging av prosjekteringsprosessen, som settes inn i en prosjekt sammenheng

16 – Lean Construction og VDC-informerte prosjekteringsprosesser

Kapittelet redegjør og diskuterer Lean Construction, spesielt Last Planner System, og Virtual Design and Construction (VDC). Metodene sammenliknes, og Scrum som metode for oppfølging av prosjekteringsprosesser beskrives. Dertil behandles prosjekterings prosesser i et veibyggingsprosjekt, og en modell utvikles for å kunne håndtere prosesser fra det strategiske til det operative nivået. Det inngår noe evaluering av prosjekterings prosessene i det caset som ligger til grunn.

17 – Ord på veien

Vi identifiserer viktige «take-aways» fra boken og dveler med den sosiale dimensjonen i prosjektering. Relasjonell koordinering behandles, og vi gir noen råd og reflekterer om veien videre for å utvikle fagområdet prosjekteringsledelse og med hensyn til det å bli en god prosjekteringsleder.

00 Forord

PROSJEKTERING SOM FENOMEN

01 Introduksjon til boken 02 Iboende egenskaper i prosjektering

03 Kompleksitet - Egenskap ved prosjektering

04 Informasjonsflyt og kommunikasjon

05 Arkitektur, estetikk og prosjektering

06 Gjennomføring og kontrakt

LEDELSE AV PROSJEKTERINGSPROSESSER

07 Prosjekteringsprosessen - brukermedvirkning, produksjon og systematisk ferdigstillelse

08 Håndtering av gradvis modning og læring

09 Verdiskaping i prosjekteringsprosessen

10 Bærekraft og prosjektering

11 Kostnadsstyrt prosjektering

12 Usikkerhetsledelse i prosjektering

13 Prosjektering, byggbarhet og sikker produksjon

14 Evaluering av alternativer og beslutningsstøtte

15 Planlegging og oppfølging av prosjekteringsprosesser

16 Lean Construction og VDC-informerte prosjekteringsprosesser 17 Ord på veien

Kapittel 02

Iboende egenskaper i prosjektering Formålet med kapittelet er å gi leseren en grunnleggende forståelse av egenskaper med prosjektering som fenomen. Dette er egenskaper prosjekteringslederen bør kjenne til når prosjekteringsprosesser rigges, planlegges, ledes og følges opp, og når det velges verktøy som har kapabilitet til å håndtere aktuelle prosjekteringsprosesser. Vi har disponert kapittelet med først å forklare hva vi forstår med aktiviteten å prosjektere. Deretter beskriver vi en prosjekteringssituasjon fra et broprosjekt vi har erfaring med. Basert på denne beskrivelsen fra virkeligheten trekker vi ut en rekke temaer prosjekteringsgruppen må arbeide med for å løse utfordringene som ligger i eksemplet. Fra det praktiske beveger vi oss over til å ta med sentrale teoretiske bidrag om forskjellige avhengigheter og prosjektering som «vilt» problem, som er nødvendig å forstå for å bli en dyktig prosjekteringsleder. Neste bidrag handler om geometrisk prosjektering, som dekker ingeniørenes og arkitektenes prosjektering, og som for arkitektene også inkluderer mange av de estetiske bidragene i prosjekteringen. De prosjekterende må forholde seg til lover og forskrifter, og vi har lagt inn et kort kapittel om det, før vi summerer opp med betydning for praksis.

Definisjon av prosjektering Prosjektering innebærer prosessene med å utvikle prosjektet fra de innledende prosesser nedfelt i beskrivelse av behov, krav og forventninger til bygget eller anlegget, til noe som er mulig å bygge. Prosjektering innebærer det å jobbe med alt fra tegninger, skisser, modeller, beregninger og beskrivelser for å danne grunnlag for beslutninger og produksjon. Utviklingen vil gå fra veldig overordnede skisser i starten av prosjekteringen til detaljert modellering av komponenter og bygningsdeler i detaljprosjekteringen. Beregninger vil mellom annet omfatte dimensjonering av bæreevnen til bygget eller anlegget, energi- og termiske beregninger, klimaregnskap, ventilasjonsbehov, rømning og brannmotstand. Kostnader kalkuleres fortløpende, og funksjoner og ytelser av bygningsdeler og komponenter vil beskrives med økt detaljeringsgrad etter hvert som prosjektet utvikler seg. Målet er at den utførende skal ha nødvendig underlag for prising og utførelse, men det betyr ikke nødvendigvis at prosjekteringen har detaljert alt før utførende kommer på banen. Avhengig av kontraktsmodell møtes prosjekteringen og utførende tidlig i utviklingen for å kunne tilpasse og utvikle tilpassede løsninger sammen.

Prosjekteringsprosesser

Prosjektering som aktivitet, kan ses som målorientert og avgrenset i forhold til formål, lovverk, fysiske lover, økonomi, ressurser og tid. Videre handler aktiviteten om beslutningstaking, utforsking og læring som finner sted innenfor en ramme som er avhengig av de prosjekterende sin forståelse av konteksten (Gero, 1990). Formålet med prosjektering er å transformere tilstrekkelig informasjon om det som skal bygges, slik at det kan brukes til den hensikt det er tiltenkt. Sluttproduktet skal med andre ord dekke et behov. Arkitekter og ingeniører prosjekterer ved å plassere volumer, funksjoner, konstruksjoner og infrastruktur logisk i forhold til hverandre. I tillegg må utstyr og gjenstander beskrives slik at de kan tilfredsstille de funksjonene som etterspørres. Prosjekteringen tegner ikke reelle produkter i den virtuelle modellen, men modellerer representasjoner av de objektene som det framtidige sluttproduktet skal bestå av. Prosjekteringen når en viktig milepæl ved avslutningen av detaljprosjektering, da underlaget for produksjon ferdigstilles. Prosjekteringen drives fram av beslutninger, og en viktig funksjon som prosjekteringen ivaretar, er dermed framskaffelse av underlag som dokumenterer anbefalinger til løsninger, fra mer overordnede valg tidlig i prosjekteringen til mer detaljerte valg senere. Rollen som den som anbefaler, er et viktig prinsipp i dynamikken mellom prosjekteringsgruppen og oppdragsgiver. De prosjekterende vekter ulike alternativer og gir sine sammenstilte og beste råd ut ifra gjeldende kontekst. Benevnelsen «rådgiver» og «rådgivergruppe» er utledet av denne rollefordelingen. I denne boken har vi valgt å bruke benevnelsen prosjekterende, som også dekker tilfeller hvor de prosjekterende er partner på linje med oppdragsgivers byggeorganisasjon og entreprenør(er), som i samspillsprosjekter. Et eksempel på en funksjon i denne sammenheng kan være behovet for å krysse en elv for veitransportformål. Det kan man gjøre med to ulike artefakter3 (objekter), tunnel eller bro, som begge har kapabilitet til å tilfredsstille det gjeldende behovet. Bro velges ofte av kostnadsmessige grunner framfor tunnel i en slik situasjon, men det er flere brotyper det kan velges mellom. Velges en platebro (figur 02-1), vil det, avhengig av spenn, være behov for en eller flere pilarer i bæresystemet. En pilar er også en artefakt, og vi kan bryte dette videre ned i detaljer som er nødvendig for å ivareta funksjonene. Artefakter kan altså deles inn i funksjon, ytelse/adferd, form og struktur. Vi kommer tilbake til det senere i avsnittet vi har kalt geometrisk prosjektering.

En prosjekteringssituasjon Eksemplet her er hentet fra et steg med felles prosjektutvikling i et veiprosjekt, ofte betegnet som samspill. Etter prosjektutviklingen signeres kontrakt for produksjon i denne type kontrakter, jamfør kapittel 06 om gjennomføring og kontrakt. 3

Kanskje et uvant begrep for mange, men det bygger på Gero (1990). I denne sammenheng kan vi også tenke på en artefakt som et objekt.

Bokens forfatterkollektiv dekker erfaring fra undervisning, forskning og ledelse av store, komplekse prosjekteringsprosesser. Forfatterne har ingeniør- og arkitektbakgrunn.

ISBN 978-82-450-3902-3

PROSJEKTERINGSPROSESSER

PRO SJEKTE RINGS PRO SESSER

Kalsaas, Kristensen, Van Veen, Johansen, Torp

Bo Terje Kalsaas Kai Haakon Kristensen Astrid Renata Van Veen Agnar Johansen Olav Torp

– VERDISKAPING, BÆREKRAFT OG KOMPLEKSITET