Puls Helse og sykdom (helseservicefag) BM (9788211044259) by Fagbokforlaget

Puls

Helse og sykdom

Puls

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for Vg2 helseservicefag etter fagfornyelsen. Serien består av en tverrfaglig nettressurs og tre lærebøker som følger programfagene: → Helse og sykdom → Kommunikasjon og samhandling → Yrkesliv i helseservicefag

Puls

Helse og sykdom

I lærebøkene møter elevene et ryddig og lettlest verk. Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet tydeliggjør deres sluttkompetanse og yrkesidentitet.

Helseservicefag

Puls Helse og sykdom gir kunnskap om folkehelse, livsmestring og sammenhengene mellom helse, livsstil, fysisk aktivitet og kosthold. Elevene får god kjennskap til infeksjoner, smittsomme sykdommer, allergiske reaksjoner, forgiftninger og forebyggende og behandlende tiltak. Elevene lærer også om svangerskapet, fordøyelsessystemet og immunforsvaret samt legemiddelbruk. Læreboka har ordforklaringer, begrepsregister, oppsummeringer og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

ISBN 978-82-11-04425-9

Hanne Ernstsen Cecilia Rockwell

Vg2

BOKMÅL

Vg2 BM

Helseservicefag

Hanne Ernstsen og Cecilia Rockwell

Puls Helse og sykdom

Vg2 helseservicefag Bokmål

Innhold Innledning.............................................

Kapittel 1 Folkehelse og livsmestring ................. 11 Helse i samfunnet ........................................... Folkehelse ...................................................... Forebyggende helsearbeid ........................ Helsefremmende arbeid ............................ Folkehelsemeldinga – gode liv i et trygt samfunn ..................................................... Bærekraftig folkehelsearbeid ..................... Livsmestring ................................................... Livsvalg ...................................................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

12 14 15 16 17 21 22 24 27 28 28

Kapittel 2 Helsevalg .............................................. 31 Helse .............................................................. Hva er helse? ............................................. Helse og velvære ....................................... Mål for helse .............................................. Helse og velferd ......................................... Helse og livskvalitet ................................... Helse og levekår ........................................ Sykdom .......................................................... Å leve med sykdom ................................... Pasienten og kunden i sentrum ................. Livsstil og helsevalg ....................................... Hva er livsstil? ........................................... Helsevalg ................................................... Fysisk aktivitet ................................................ Anbefalt aktivitetsnivå................................ Hva skjer i kroppen ved fysisk aktivitet? ...

32 32 32 34 35 36 39 40 41 43 44 44 45 48 49 50

Hva skjer i kroppen ved inaktivitet?........... Aktivitet og inaktivitet hos barn og unge ............................................. Eldre og fysisk aktivitet .............................. Kosthold ......................................................... Nøkkelhullet ............................................... Næringsstoffer ........................................... Karbohydrater............................................ Fett ............................................................ Proteiner .................................................... Vitaminer.................................................... Mineraler og sporstoffer ............................ Livsstilssykdommer ........................................ Overvekt og fedme .................................... Hormoners betydning for sult-/ metthetsfølelse .......................................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

53 54 55 56 58 58 59 62 64 65 67 68 69 71 72 74 75

Kapittel 3 Observasjon ......................................... 77 Allmenntilstand ............................................... Helhetlig vurdering av allmenntilstand....... Kulturelle forskjeller ........................................ Symptomer ..................................................... Allmennsymptomer.................................... Organspesifikke symptomer ...................... Observasjon ................................................... Subjektive symptomer og objektive observasjoner ............................................ Persepsjon ................................................. Anamnese....................................................... Klinisk undersøkelse....................................... Biopsi.........................................................

78 79 82 83 83 83 84 84 85 88 89 91

Innhold

Diagnose ........................................................ 92 International Classification of Diseases (ICD) ....................................... 93 ICPC-2: Den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten ........................... 94 Differensialdiagnose .................................. 94 Prognose ........................................................ 95 Sykdomsatferd ............................................... 96 Sykerolle ......................................................... 97 Aktuelle tiltak .................................................. 98 Tiltak ved feber .......................................... 98 Læringsutbytte ............................................... 101 Læringsaktiviteter ........................................... 102 Snakk sammen .......................................... 103

Kapittel 4 Smerter ................................................. 105 Hva er smerte? ............................................... Sensorisk og emosjonell smerte ............... Hvordan påvirker smerte oss? .................. Smerteuttrykk ................................................. Smerteopplevelse........................................... Erfaringer ................................................... Omsorg fra andre....................................... Forventninger ............................................ Kognisjon ................................................... Emosjoner.................................................. Selvfølelse ................................................. Kunnskap................................................... Akutte smerter ................................................ Ytre og indre stimuli................................... Kroppens alarmsystem.............................. Ulike faser .................................................. Kroniske smerter ............................................ Hvordan oppstår kroniske smerter? .......... Å leve med kronisk smerte ........................ Migrene ...................................................... Smerter hos barn............................................ Vurdering av smerte hos barn ................... Trygghet og forutsigbarhet ........................ Psykisk smerte hos barn ........................... Smertebehandling ..........................................

106 107 108 110 111 111 111 112 112 112 112 112 113 113 114 114 115 115 116 116 118 119 120 120 121

Det autonome nervesystemet og smerte .. Å møte pasienter i smerte ......................... Referert smerte ............................................... Tankens kraft .................................................. Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

122 123 124 125 126 127 128

Kapittel 5 Smitte ................................................... 131 Hva er smitte? ................................................ Smittekjeden .................................................. Smittestoff ................................................. Ut- og inngangsport .................................. Smittemåte ................................................ Smittemottaker .......................................... Smittevern ...................................................... Basale smittevernstiltak............................. Bakterier ......................................................... Ulike typer bakterier .................................. Bakterievekst ............................................. Bakteriesporer ........................................... Patogene bakterier .................................... Kolonisering ............................................... Normalflora ................................................ Virus................................................................ Virusets evne til overlevelse ...................... Latente virusinfeksjoner............................. Mutasjon .................................................... Sopp ............................................................... Patogene sopparter ................................... Parasitter ........................................................ Protozoer ........................................................ Virulens ........................................................... Smittsomme sykdommer ............................... Inkubasjonstid ........................................... Epidemi .......................................................... Epidemiologi .............................................. Pandemi ......................................................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

132 132 133 134 134 141 142 142 144 144 145 147 148 148 148 150 152 153 153 154 154 155 156 157 158 160 161 161 161 163 164 165

Puls Helse og sykdom

Kapittel 6 Infeksjoner ........................................... 167 Hva er en infeksjon? ....................................... Eksogen infeksjon ..................................... Endogen infeksjon ..................................... Akutt og kronisk infeksjon ......................... Betennelsesreaksjon – inflammasjon ............. Kardinaltegn på inflammasjon ................... Hvordan reagerer immunforsvaret? ........... Systemiske symptomer på inflammasjon.. Betennelser................................................ Årsaker til inflammasjon ............................ Bakterieinfeksjoner ......................................... Puss ........................................................... Noen vanlige bakterieinfeksjoner .............. Noen vanlige patogene bakterier .............. Behandling med antibiotika ....................... Resistente bakterier................................... Virusinfeksjoner .............................................. Noen vanlige virusinfeksjoner .................... Soppinfeksjoner ............................................. Noen vanlige soppinfeksjoner ................... Barnesykdommer ........................................... Vannkopper ............................................... Kikhoste ..................................................... Meslinger ................................................... Kusma ....................................................... Røde hunder, rubella ................................. Skarlagensfeber......................................... Den fjerde barnesykdom ........................... Den femte barnesykdom ........................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

168 170 171 171 172 173 173 174 174 176 177 177 178 181 186 187 189 190 194 194 196 196 198 198 199 199 200 201 201 202 203 204

Kapittel 7 Immunforsvaret ................................... 207 Hva er kroppens immunforsvar? .................... Hvite blodceller, leukocytter ........................... Granulocytter ............................................. Monocytter og makrofager ........................

208 210 211 212

Lymfocytter ................................................ Dendrittiske celler ...................................... Det medfødte eller uspesifikke forsvaret ........ Det ytre immunforsvaret ............................ Det indre immunforsvaret .......................... Det ervervede eller spesifikke forsvaret ......... Antigener og antistoffer ............................. Hukommelse.............................................. Immunitet ....................................................... Vaksiner ..................................................... Flokkbeskyttelse ........................................ Autoimmune sykdommer ............................... Faktorer som påvirker immunforsvaret .......... Stress......................................................... Næring ....................................................... Trening ....................................................... Søvn .......................................................... God hygiene .............................................. Alder .......................................................... Gener ......................................................... Sykdom ..................................................... Legemidler ................................................. Luftforurensninger ..................................... Røyking...................................................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

212 213 214 214 219 222 222 224 224 225 227 229 230 230 232 233 233 233 234 235 235 235 235 237 238 240 241

Kapittel 8 Allergi.................................................... 243 Hva er allergi? ................................................. Allergener................................................... Allergiske reaksjoner.................................. Kryssallergi ................................................ Allergiframkallende stoffer .............................. Kontaktallergi ............................................. Matvareallergi ............................................ Pollenallergi ............................................... Muggsoppallergi ........................................ Allergi mot dyr ........................................... Intoleranse ...................................................... Hveteprotein ..............................................

244 245 248 250 251 251 253 255 256 257 258 258

Innhold

Astma ............................................................. Atopisk eksem ................................................ Diagnose ........................................................ Prikktest..................................................... Intrakutantest............................................. Lappestest ................................................. Måling av antistoffer i blodet ..................... Eliminasjonskost ........................................ Tiltak ved allergi .............................................. Forebygging............................................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

260 261 262 262 263 264 264 264 265 265 268 269 269

Kapittel 9 Svangerskapet ..................................... 271 Det normale svangerskapet ........................... Forberedelser til foreldrerollen........................ Tegn på graviditet ........................................... Uteblitt menstruasjon ................................ Endringer i brystene .................................. Svangerskapskvalme ................................ Tretthet....................................................... Verkende smerter og trykk ........................ Voksende livmor og økt kroppstemperatur ...................................... Økt vannlatingstrang ................................. Graviditetstest ........................................... Fosterlyd og fosterbevegelser ................... Fosterutvikling ................................................ Celledelingsperioden ................................. Embryonalperioden ................................... Føtalperioden ............................................ Svangerskapshormoner ................................. Morkakens funksjoner .................................... Svangerskapsomsorg..................................... Svangerskapsomsorg i første trimester..... Svangerskapsomsorg i andre trimester..... Svangerskapsomsorg i tredje trimester ..... Vanlige svangerskapsplager ........................... Svangerskapskvalme ................................

Svimmelhet ................................................ Halsbrann .................................................. Gingivitt ..................................................... Psykisk helse ............................................. Tretthet....................................................... Leggkramper ............................................. Fordøyelsesproblemer ............................... Hemoroider ................................................ Åreknuter ................................................... Ødemer ...................................................... Bekken- og ryggsmerter ............................ Kynnere og rier .......................................... Egenomsorg under svangerskapet ................ Kosthold .................................................... Rusmidler, legemidler og røyking .............. Fysisk aktivitet ........................................... Klær ........................................................... Seksuelt samvær i svangerskapet.................. Læringsutbytte ............................................... Læringsaktivitet .............................................. Snakk sammen ..........................................

287 287 287 287 287 287 288 288 288 288 288 289 290 290 292 292 293 294 296 298 299

272 273 274 274 274 275 275 275

Kapittel 10 Fordøyelsessystemet .......................... 301

275 275 275 275 276 276 278 278 278 279 280 281 284 285 286 286

Fordøyelse ...................................................... Fordøyelsesproblemer.................................... Det enteriske nervesystemet .......................... Fordøyelseskanalen........................................ Munnhulen ................................................. Svelget ....................................................... Spiserør ..................................................... Magesekk .................................................. Tynntarmen ................................................ Bukspyttkjertel ........................................... Lever .......................................................... Blindtarm ................................................... Tykktarm .................................................... Endetarm og endetarmsåpning ................. Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

302 303 304 305 306 311 312 313 314 316 320 323 324 325 335 336 337

Puls Helse og sykdom

Kapittel 11 Legemidler ........................................... 339 Hva er legemidler? ......................................... Legemiddeldefinisjon ................................ Eksempler på bruk av ulike legemidler ...... Legemiddelnavn ............................................. Kjemisk navn ............................................. Generisk navn ............................................ Preparatnavn ............................................. Generisk bytte ........................................... Farmakokinetikk ............................................. Opptak ....................................................... Transport ................................................... Nedbrytning ............................................... Utskillelse .................................................. Halveringstid .............................................. Administrasjonsmåte og legemiddelformer.... Legemiddelform til systemisk bruk............ Legemiddelform til lokalt bruk ................... Virkning av legemidler .................................... Reseptorer ................................................. Andre virkningsmekanismer ...................... Placeboeffekt............................................. Terapeutisk vindu....................................... Forgiftninger .............................................. Interaksjon ................................................. Indikasjon og kontraindikasjon .................. Bivirkninger av legemidler .............................. Munntørrhet som bivirkning ...................... Toleranseutvikling ...................................... Avhengighet ............................................... Feil bruk av legemidler ................................... Compliance ............................................... Felleskatalogen .............................................. Oppbevaring ................................................... Egenomsorg ................................................... Reseptfrie legemidler ..................................... Vanlige reseptfrie legemidler ..................... Naturlegemidler .............................................. Plantebaserte legemiddel med veletablert bruk.................................. Naturmiddel ...............................................

340 341 342 343 344 344 344 344 345 346 346 347 347 348 348 350 352 353 353 355 355 356 357 357 357 359 360 361 361 361 362 363 363 364 365 366 369 370 370

Kosttilskudd............................................... Håndtering av legemidler ............................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

370 371 372 374 375

Kapittel 12 Forgiftninger ........................................ 377 Hva er forgiftning? .......................................... Dose og konsentrasjon.............................. Toleranse ................................................... Symptomer på forgiftning............................... Akutt og kronisk forgiftning ............................ Leversvikt ....................................................... Tiltak ved forgiftning ....................................... Forgiftninger hos barn .................................... Kjemiske stoffer, alkoholer og petroleumsprodukter ................................. Etsende stoffer .......................................... Batterier ..................................................... Petroleumsprodukter ................................. Alkoholer.................................................... Alkoholholdig drikke .................................. Nikotin og tobakk ........................................... Legemidler ...................................................... Paracetamol .............................................. Fluor........................................................... Matforgiftning ................................................. Histaminforgiftning .................................... Planter, sopp og bær ...................................... Narkotika ........................................................ Narkotiske stoffer ...................................... Dempende midler ...................................... Følger av rusmidler .................................... Giftinformasjonen ........................................... Læringsutbytte ............................................... Læringsaktiviteter ........................................... Snakk sammen ..........................................

378 379 380 380 381 381 382 384

Begreper ............................................... Stikkord ................................................ Kilder .................................................... Bildeliste ...............................................

404 416 421 430

385 386 386 387 388 388 391 392 392 393 394 396 396 398 399 400 400 401 402 403 403

Innledning Læreverket som tydeliggjør elevenes sluttkompetanse og yrkesidentitet I Puls Vg2 helseservicefag møter elevene et lettlest, ryddig og yrkesrettet læreverk. Verket gjør aktiv bruk av casebasert storyline-pedagogikk – en tverrfaglig, problemorientert metode som fremmer refleksjon, motivasjon og dybdelæring. Lærebøkene følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: à à à

Helse og sykdom Kommunikasjon og samhandling Yrkesliv i helseservicefag

Til verket hører det en tverrfaglig nettressurs organisert i fem moduler: à à à à à

Begreper: en søkbar database med sentrale fagbegreper Aktiviteter: yrkesoppgaver for tverrfaglighet og læring gjennom aktivitet Multimedia: utforskende læring med multimedia Hvordan har du det? et følelseskartotek for bedre livsmestring og læringsutbytte Dokumentasjonsverktøy: et verktøy for å lære elevene dokumentasjon

I tillegg får læreren en nyttig verktøykasse med opplegg, aktiviteter og støtte til undervisningen. Nettressursen er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).

En visuell kapittelåpner Hvert kapittel starter med en tydelig oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kompetansemål og læringsmål kapittelet dekker. 7

Puls Helse og sykdom

Gjennom kapittelet Alle kapitlene følger et oversiktlig oppsett: à

Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet, der vi følger karakterer vi blir godt kjent med, eksemplifiserer og levendegjør teorien. Fagstoffet blir mer håndgripelig og relevant og dermed lettere å sette seg inn i, forstå og huske.

«Flått er ikke flott», sier Kristian. «Og flått er heller ikke godt», fortsetter Amina apotektekniker mens de setter ut varer i hyllene på apoteket. Det er sesong for insekter, og det er stor etterspørsel etter både flåttfjerner og flåttmiddel. Mange vil også ha informasjon om infeksjonssykdommene som flått er opphav til, hvordan de kan forebygge smitte, og hva de må gjøre om de får flåttbitt.

Helsefremmende arbeid er tiltak som blir gjort for å bedre helsa til enkeltpersoner og befolkningen generelt, og for å hindre at sykdom og skader oppstår.

Spørsmål til leseren rydder plass til refleksjon og undring.

Hva kan påvirke evnen vår til objektiv observasjon?

Forklaring av nye begreper kommer i margen rett utenfor stedet der ordet forekommer i teksten. De samme begrepene er forklart bak i boka i alfabetisk rekkefølge.

Kapittelets avrunding Hvert kapittel avrundes på samme måte: à à à

Læringsutbytte: et grundig sammendrag oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet Læringsaktiviteter: et bredt utvalg av aktiviserende oppgaver stimulerer til dybdelæring Snakk sammen: spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap

Innledning

Læreplanen og bokas oppbygning Den nye læreplanen for programfaget Helse og sykdom består av elleve kompetansemål. Oversikten under viser hvordan denne læreboka er bygget opp og hvordan kompetansemålene dekkes. Målene for opplæringen er at eleven skal kunne:

Kapittel i boka:

Tverrfaglig tema

Folkehelse og livsmestring

Kapittel 1 Folkehelse og livsmestring

HS1

beskrive og drøfte sammenhenger mellom helse, livsstil, fysisk aktivitet og kosthold

Kapittel 2 Helsevalg

HS2

gjøre rede for fordøyelsessystemet og immunforsvaret og gi eksempler på psykiske og fysiske faktorer som kan påvirke dem

Kapittel 7 Immunforsvaret Kapittel 10 Fordøyelsessystemet

HS3

gjøre rede for hvordan smittsomme sykdommer, epidemier og pandemier oppstår, og hvordan de kan forebygges

Kapittel 5 Smitte

HS4

gjøre rede for de mest kjente barnesykdommene

Kapittel 6 Infeksjoner

HS5

beskrive symptomer ved infeksjoner, forgiftninger og allergiske reaksjoner og gi eksempler på behandlingstiltak

Kapittel 6 Infeksjoner Kapittel 8 Allergi Kapittel 12 Forgiftninger

HS6

beskrive smertetilstander knyttet til akutte og kroniske sykdommer

Kapittel 4 Smerter

HS7

gjøre rede for det normale svangerskapet

Kapittel 9 Svangerskapet

HS8

observere allmenntilstanden til pasienter og vurdere tiltak

Kapittel 3 Observasjon

HS9

forklare hva legemidler er og beskrive hvor viktig riktig legemiddelbruk og dosering er

Kapittel 11 Legemidler

HS10

gjøre rede for bruksområde, bivirkninger og forgiftninger ved bruk av de vanligste reseptfrie legemidler

Kapittel 11 Legemidler

HS11

forklare hvorfor det er viktig å følge den behandlingen som blir foreskrevet

Kapittel 11 Legemidler

Lykke til med læring og undervisning!

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring Hanne Ernstsen og Cecilia Rockwell

Tverrfaglig tema: →

folkehelse og livsmestring

Kjerneelementer: →

helse og legemidler

→

veiledning, service og relasjoner

→

administrasjon, etikk og teknologi

I dette kapitlet skal du lære om →

folkehelse og livsmestring i et samfunnsperspektiv

→

forebyggende og helsefremmende arbeid

→

oppvekst- og levekårsforhold

→

samfunnets ansvar for å skape like forutsetninger

→

mestring og muligheter

→

livsvalg

Puls Helse og sykdom

Helse i samfunnet

I Vg2 helseservicefag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om å vise forståelse, respekt og toleranse i møte med kunder, pasienter og pårørende. Det handler òg om å veilede om gode helsevalg og tiltak som kan være med på å fremme god psykisk og fysisk helse. Kilde: Udir.no

Folkehelse vil si helsetilstanden til en befolkning: hvordan helse og faktorene som påvirker helse er fordelt i en befolkning.

Folkehelse og livsmestring er ett av tre faste, tverrfaglige temaer som inngår i alle programfagene på Vg2 helseservicefag. Som ferdig utdannet helsepersonell skal du kunne gi omsorgsfull hjelp til kunder, pasienter og pårørende i samarbeid med andre yrkesgrupper. Både folkehelse og livsmestring er temaer som kommer til å være en stor del av arbeidshverdagen din. Du blir en del av et fellesskap som jobber med mennesker og for mennesker i samfunnet. Ditt bidrag blir en del av en helhet. Helheten består av mange forskjellige biter, som i et puslespill hvor brikkene passer sammen, og hver brikke er ulik. Til sammen blir brikkene til et stort bilde. Du blir et bindeledd mellom myndighetenes prioriteringer og enkeltmenneskers behov.

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Alle i Norge har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester, noe som er nedskrevet i landets lover. Som samfunn skal vi ivare-ta denne rettigheten på mest mulig rettferdig måte innenfor statsbudsjettet. Målet er at flest mulig i samfunnet skal oppleve at de har god helse og mestrer livet godt. I Norge har vi råd til å gi mye god helsehjelp, men vi har ikke ubegrensede midler å ta av. Vi må derfor prioritere. Det blir litt som med egen lommebok; vi må velge hva vi vil prioritere å bruke pengene våre på. Hvor mye penger som bevilges til helsetjenester, baseres på politiske beslutninger. I Norge har for eksempel psykisk helse vært et stort satsingsområde de senere årene. Det er derfor satt av penger i statsbudsjettet til å jobbe med dette. Hvert år koster helseplager og sykdommer samfunnet store summer. Når mennesker blir syke og ikke lenger kan jobbe, mister Norge verdifull arbeidskraft og kompetanse. Helseplager og sykdommer rammer oss på to ulike nivåer: à

Personlig nivå: Den enkelte kan tape inntekter og få økonomiske og sosiale bekymringer. Personer uten jobb og inntekt står også i fare for å havne utenfor fellesskapet. Utenforskap over lang tid påvirker egen helse både psykisk og fysisk. Samfunnsnivå: Når flere ikke kan være i jobb, får det økonomiske konsekvenser for fellesskapet. Kostnadene til driften av landet må da deles på færre. Staten får også økte utgifter til sykepenger og støtte til livsopphold ved langvarig sykdom og arbeidsuførhet.

Det er viktig for samfunnet vårt at vi har en så frisk befolkning som mulig. Det er mye å spare på å unngå at folk blir syke. Vi må derfor skaffe oss kunnskap om sykdommer i befolkningen. Det får vi ved å forske på og undersøke à à à à à à à

årsaker til sykdom sykdomsutvikling hvor mange som blir syke følgene av sykdom hvem som rammes av sykdom om det er flere eller færre som blir syke i dag enn tidligere om det finnes geografiske forskjeller på forekomsten av sykdom

Rettighet er noe man har krav på, enten fordi det står i lovverket, eller fordi det er gjort en avtale mellom parter. Statsbudsjett er regjeringens forslag til hva Norge skal bruke penger på i året som kommer, og hvor inntektene skal komme fra.

Helseplage er en helsetilstand som oppleves som negativ hos den som har plagen.

Utenforskap betyr å føle seg utestengt fra et sosialt fellesskap. Dette kan også gjelde for grupper som opplever at de står på utsiden av samfunnet. Konsekvens er et resultat, utfall eller en følge av noe annet som har skjedd først.

Årsak er grunnen til at noe skjer.

Puls Helse og sykdom

Forskning viser for eksempel at det er en sammenheng mellom røyking og kreft, og at røykere oftere får kreft. Myndighetene har innført en røykelov for å motvirke de negative følgene av røyking. Vi kan si at myndighetene har lagt forholdene til rette for at færre skal velge å røyke, og dermed vil sannsynligvis færre få kreft. Kristian er elev på Vg2 helseservicefag og har nettopp startet i praksis. Han skal være på Helseservicehuset én dag i uka, både i resepsjonen, på apoteket, på legekontoret og på tannklinikken. I dag møter han en kunde på apoteket som spør etter kosttilskudd. Kunden forteller at han trenger dette fordi han har et ensidig kosthold og stort sett bare spiser pizza. Kunden synes kosttilskudd er dyrt og sier: «Dette burde staten betale for siden det er så sunt.»

Fedme er å veie mer og ha mer fett på kroppen enn det som er vanlig og sunt i forhold til kroppshøyden. Måles som kroppsmasseindeks (KMI) over 30. Trussel er et signal om fare. Økende antall smittetilfeller kan for eksempel være en trussel mot folkehelsa for innbyggerne i et land eller i et område. Overvekt er å veie mer og ha mer fett på kroppen enn det som er vanlig og sunt i forhold til kroppshøyden. Måles som kroppsmasseindeks (KMI) over 25.

Har staten ansvar for kostholdet til den enkelte, eller har den enkelte ansvar selv? Hva bør Kristian svare kunden?

Selv om myndighetene har et ansvar for befolkningens helse, har også den enkelte plikt til å ivareta sin egen helse og sitt eget liv. Sammen skal vi finne balansen mellom friheten til å ta egne valg og hensynet til fellesskapet.

Folkehelse Hanne helsesekretær leser avisa i lunsjpausen. På forsiden står det med store bokstaver S AVI at fedme har blitt en alvorlig trussel mot ER EN FEDME folkehelsa. I selve artikkelen beskriver LIG ALVOR EL ULKSEHSELSA journalisten forskjellene på dette området TR FOR FO mellom distrikter i Norge og ulike bydeler i hovedstaden. Hanne undrer seg over hva som er årsaken til disse forskjellene, og hvorfor overvekt er blitt et så stort problem. Hun lurer på hvem som har skylden. Senere på dagen blir statsministeren intervjuet om dette avisoppslaget. Statsministeren forteller om handlingsplaner som skal iverksettes for å forebygge overvekt og legge til rette for bedre folkehelse.

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Når mange i befolkningen får forverret helsetilstand, utgjør det et samfunnsproblem. Myndighetene undersøker derfor hva som påvirker helsa i befolkningen. Gjennom forskning og studier ser man på årsaker til god eller dårlig helsetilstand. Mange forhold påvirker helsa i befolkningen, blant annet à

à à à à

samfunnets tilrettelegging for helsefremmende og forebyggende arbeid, for eksempel aktivitet, kosthold og sosialt nettverk oppvekstmiljø fattigdom og trange levekår den enkeltes valg av livsstil ulike forutsetninger som skyldes genetikk og kjønnsforskjeller

Forebygge er å forsøke å hindre eller begrense en uønsket utvikling. Oppvekstmiljø er miljøet og omgivelsene man vokser opp i som barn. Fattigdom betyr å ha mindre penger og materielle goder enn det man trenger for å kunne leve et godt liv.

Arbeid med folkehelse er nedfelt i folkehelseloven: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Kilde: lovdata.no

Forebyggende helsearbeid Kristian er i praksis på tannklinikken i dag. Tanja tannhelsesekretær og kollegaene hennes snakker om ungdommers tannhelse. «Det er færre som har hull i tennene i dag enn for fem år siden. Tro hva det skyldes?» sier Tanja. «Kan det skyldes avgiften på sukker, og at godterier og brus har blitt dyrere?» spør Kristian.

Hva kan bidra til å forhindre hull i tennene i befolkningen?

Puls Helse og sykdom

Tiltak er noe som skal gjøres med et bestemt mål eller hensikt.

Forebyggende arbeid innen folkehelse er tiltak som skal redusere risiko for à à à à

sykdom skade sosiale problemer tidlig død

Et eksempel på et tiltak som forebygger sykdommer i befolkningen, er vaksinasjonsprogrammet i Norge. Forebyggende helsearbeid skal også hindre at sykdom som allerede har oppstått, blir forverret.

Helsefremmende arbeid Helsefremmende arbeid er tiltak som blir gjort for å bedre helsa til enkeltpersoner og befolkningen generelt, og for å hindre at sykdom og skader oppstår.

Helsefremmende arbeid er tiltak som gjør folk bedre i stand til å ivareta helsa si. Tiltakene skal påvirke befolkningens helse positivt. Helsefremmende arbeid skal legge til rette for økt livskvalitet, økt trivsel, bedre ressurser og økt mestring hos den enkelte, i familier og i lokalsamfunn. Eksempler på helsefremmende tiltak er å lage sykkelveier og lekeområder, hindre forurensning og legge til rette for utdanning og arbeid.

Trygghet Inkludering og mangfold

Friluftsliv

Livsmestring

HELSEFREMMENDE ARBEID

Samhandling

Bolig Helse

Arbeid

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Folkehelsemeldinga – gode liv i et trygt samfunn Arbeidet med folkehelse er beskrevet i stortingsmelding 19. Meld. St. 19 (2018–2019) Folkehelsemeldinga – Gode liv i et trygt samfunn omhandler «den samlede innsatsen for å fremme bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen». Hovedpunktene i denne stortingsmeldinga er à à à à à à à

tidlig innsats for barn og unge felles innsats mot ensomhet mindre sosial ulikhet innen helse et trygt og helsefremmende samfunn gode levevaner og helsevennlige valg helse i all politikk kunnskap om hva som kan styrke folkehelsearbeidet

Stortingsmelding er et dokument fra regjeringen som orienterer Stortinget om situasjonen i Norge på et bestemt område, og som foreslår framtidig politikk. Forkortes til «Meld. St.».

Tidlig innsats for barn og unge Hanne helsesekretær tar imot pasienten Aksel i resepsjonen på Helseservicehuset. Aksel har vært pasient der i mange år. Aksel ble mobbet og hadde ikke venner da han var ung. Skolen tok tak i mobbingen tidlig, og Aksel klarte å komme seg gjennom det. I dag mener Aksel at han kom styrket ut av den vanskelige tiden.

Vi vet at barn som vokser opp under vanskelige forhold, kan få utfordringer senere i livet. Vi ønsker derfor at barn skal ha trygge og gode oppvekstsvilkår i Norge. Dette kan vi få til ved å ha gode barnehager, skoler og fritidsordninger med dyktige ansatte og sunne læringsmiljøer. I tillegg kan kultur- og fritidstilbud bidra til å skape trivsel og helsefremmende aktivitet. At alle har tilgang på helsetjenester, god omsorg og et trygt nærmiljø, skal fremme like muligheter og gode rammer for oppvekst og utvikling for alle barn og unge.

Puls Helse og sykdom

Felles innsats mot ensomhet Ensomhet kan ramme alle. Svært mange opplever ensomhet i løpet av livet. Ensomhet fører til dårligere helsetilstand. For å kunne gjøre en felles innsats mot ensomhet, må vi skaffe mer kunnskap om ensomhet og hvilke tiltak som kan være effektive. Man vet at tiltak som får folk til å føle at de har sosial støtte, er helsefremmende og kan redusere forekomsten av både psykiske og fysiske lidelser. Regjeringen kan for eksempel støtte frivillige organisasjoner som arbeider med sosial støtte gjennom fellesskap, aktiviteter og lokale møteplasser, for å bekjempe ensomhet.

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Mindre sosial ulikhet innen helse Petra jobber som portør på Helseservicehuset. Da hun var ung, hadde hun dårlig råd. Hun måtte bo i en liten, fuktig kjellerleilighet med mugg i veggene. Etter at hun tok utdanning i voksen alder, har hun nå en stabil jobb og god inntekt, noe som gir henne flere valg i livet. Hun ønsker blant annet å kjøpe eget hus. Petra er glad for at hun fikk utdanningen gratis.

Norge regnes som ett av verdens rikeste land. Likevel er det ikke slik at alle forskjeller er visket ut. Ulikt utdanningsnivå og ulik inntekt skaper sosiale forskjeller, og sosiale forskjeller fører ofte til ulikhet i helse. Forskning viser at det fortsatt er en sammenheng mellom lav lønn, sykdom og tidlig død. Å satse på utdanning vil derfor ha positiv effekt på helsa i befolkningen. Et trygt og helsefremmende samfunn Amina er apotektekniker. På vei til jobben på Helseservicehuset går hun forbi en politistasjon, en skole, en helsestasjon, en idrettshall, en butikk og en barnehage. Amina er glad for at hun og familien har alle nødvendige tilbud i nærområdet.

Folkehelsemeldinga legger vekt på at alle skal ha en trygg og god plass å bo. Nærområdene der folk bor, skal ha gode helsetilbud for folk i alle aldre. Videre skal det tilrettelegges for aktivitet og gode arenaer for å bygge sosiale relasjoner. Dette innebærer også å hindre forurensning, ulykker og vold. Gode levevaner og helsevalg Regjeringen vil gjøre det lettere for befolkningen å ta sunne valg, for eksempel ved å legge til rette for godt kosthold og økt fysisk aktivitet. Målet er at alle i samfunnet skal føle at de har god livskvalitet, også de som lever med kroniske lidelser og funksjonshemninger.

Puls Helse og sykdom

Helse i all politikk Når politiske beslutninger skal tas, skal disse også bidra til å ivareta helsa i befolkningen. Politikken som føres, skal ifølge folkehelsemeldinga sørge for at alle, både offentlig og privat sektor, frivillige og næringsliv, samarbeider for å forbedre folkehelsa. Kunnskap om hva som kan styrke folkehelsearbeidet For å kunne styrke folkehelsa må vi innhente kunnskap om hvilke helseutfordringer nordmenn har. Vi undersøker og forsker på hva som påvirker folkehelsa, og hvilke tiltak som har effekt. Tannklinikker registrerer blant annet hvor mange hull 12-åringer har. Når dette gjøres hvert år, får vi statistikk på om det er flere eller færre 12-åringer med hull fra år til år. På den måten finner vi ut om forebyggende tiltak utgjør en forskjell, for eksempel om høyere avgift på sukker eller anbefaling om å bruke fluor fungerer positivt på tannhelsa.

ulturelle og m iske, k iljøm m o n ess o k ø ige sio be o Jordbruk og s tin ll e matproduksjon g e r

iale nettverk Sos uelle livsfakto d i v re di r In jønn og bio k er,

gi lo

Vann og sanitære forhold

Utdanning

Ald

Arbeidsledighet

Arbeidsmiljø

r se el

Ge ne

HELSE I POLITIKKEN

Boligforhold

Helse- og omsorgstjenester

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Bærekraftig folkehelsearbeid

Tiltak for å forbedre folkehelsa må skje innenfor dagens økonomiske rammer. Det er viktig for landet vårt at folk har god helse og livskvalitet, men arbeidet må være bærekraftig. Selv om Norge har råd til å gi mye god helsehjelp, må vi prioritere. Vi vet at det lønner seg å forebygge sykdom og skader i stedet for å «reparere» i etterkant. Folkehelsemeldingas mål om å fremme bedre folkehelse og livskvalitet, kan bidra til at folk kan stå flere år i jobb og få flere leveår med god helse og høy trivsel. Det kan også bidra til å utjevne sosiale forskjeller knyttet til helse og levealder.

Bærekraftig vil si noe som kan lønne seg (bære seg) over tid. Bærekraftig utvikling gir økonomisk vekst og bedre livsvilkår for menneskene uten å ødelegge naturressursene og miljøet.

Kristian leser i nettavisa at kommunen har fått penger som skal brukes til tilrettelegging av fritidsaktiviteter. Det er behov for en stor aktivitetspark, blant annet svømmebasseng, fordi det står dårlig til med svømmeferdighetene hos mange. Kommuneøkonomien er begrenset, og kommunen må derfor velge bort noe. Flere innbyggere protesterer mot aktivitetsparken fordi det går ut over andre behov.

Livsmestring

Livsmestring vil si å forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestringen av eget liv.

Motgang, sorg, nedturer, oppturer, hverdag og fest er en del av livet. Noen ganger tar det triste og vonde overhånd og livet blir vanskelig. Andre ganger oppleves forventningene fra samfunnet som for store. Mange mestrer ikke livet slik de skulle ønske. Vi ser spesielt at mange unge har utfordringer som gjør dem utsatte for å utvikle fysiske og psykiske plager. Mange mennesker er ensomme og isolerte. Dette skjer i et av verdens rikeste land. Noen rammes hardere enn andre av vanskelige hendelser i livet, men vi rammes alle av små eller store livskriser i løpet av livet. Livsmestring vil si å forstå og påvirke faktorer som har betydning for eget liv. Vi må lære å håndtere både medgang og motgang så godt vi kan.

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Noen eksempler på livsmestring er à à à à à à à à

å ivareta egen fysisk og psykisk helse å velge gode levevaner, blant annet når det gjelder rusmidler, mediebruk, aktivitet og kosthold å leve med egen seksualitet og kjønn å ha kontroll på eget forbruk og personlig økonomi å gjøre verdivalg og finne meningen med livet å etablere og vedlikeholde mellommenneskelige relasjoner å sette egne grenser og respektere andres grenser å håndtere egne tanker, følelser og reaksjoner Aksel ringer legekontoret. Det er Hanne som tar telefonen. Aksel snakker lavt, og det er tydelig at han ikke helt får til å si det han ønsker. «Det er kanskje dumt at jeg ringer, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre», sier Aksel. Hanne lytter tålmodig og venter på at Aksel skal fortsette: «Jeg er så trøtt og sliten. Det er så mye jeg ikke får gjort. Det er bare rotete inni meg.» «Det er helt riktig å ringe,», sier Hanne og fortsetter: «Det er bra at du oppsøker hjelp når ting blir vanskelig. Jeg setter deg opp på en ledig time, så finner du og legen en vei videre.»

Vi har ulike forutsetninger for å takle det som er vondt og slitsomt. Det som oppleves som ubetydelig for én, kan føles uoverkommelig for en annen. Petter er innom Helseservicehuset i dag. Han er synlig ruset og vandrer omkring rastløs og energisk. Idet Hanne helsesekretær blir ledig, ber Petter om en time hos legen. Han sier at han må snakke med legen med én gang. Hanne sier at legen er opptatt, men at Petter kan få time litt senere. Petter blir sint og banner høyt.

Hva skjer med selvkontrollen til Petter her? Hvorfor tror du det skjer?

Puls Helse og sykdom

Robust betyr å tåle mye: være sunn, sterk og motstandsdyktig overfor påkjenninger.

Årsakene til at en pasient mister impulskontrollen, kan være mange. Helsepersonell må være åpne for at pasienter og kunder har ulikt utgangspunkt for å mestre hverdagen. Som helsepersonell møter vi mange ulike mennesker, både barn, unge, voksne og eldre. Disse har ulike erfaringer, bakgrunn fra ulike kulturer, varierende utdanningsnivå og ulike livssituasjoner. Vi har et mål om at alle i samfunnet skal bli robuste og tåle utfordringer og kriser i livet. Vi må gi den enkelte verktøyene som trengs for å mestre livet. Hver enkelt skal kunne møte utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter. Det kan være alt fra å presentere noe for klassen, komme seg igjennom et brudd med kjæresten, tåle stress på jobben, til å håndtere dyp sorg etter dødsfall. Petra portør har hatt en slitsom dag på jobb. En ung jente kom inn på sengeposten med store skader hun hadde påført seg selv. Det var vondt å være vitne til. Petra mintes sin egen tid på videregående. Hun hadde slitt med press om å prestere på skolen og hadde vanskelig for å godta legningen sin som homofil. Heldigvis turte hun å åpne seg for nære venner, og hun hadde noen å snakke med om problemene sine. Det viktigste var likevel at hun begynte å anerkjenne seg selv. I dag føler hun seg sterk, glad og robust i møte med livet.

Optimisme, et godt selvbilde, selvsikkerhet og sosial støtte fra menneskene rundt oss er verktøy som virker positivt på livsmestring. Trygghet, aksept fra andre og å gi og få omsorg styrker oss. Ingen mestrer livet sitt til enhver tid, men vi må lære å håndtere livets gode og vonde dager, oppleve at livet er meningsfylt og lære å ta gode valg for det livet vi ønsker å leve.

Livsvalg Livet består av å måtte ta små og store valg. Begge kan være vanskelige å ta. Det er mange grunner til at vi tar de valgene vi gjør. Vi kan velge å gjøre noe på grunn av tradisjon, forventninger eller at «alle andre» gjør det samme. Eller vi kan velge noe for å få mestringsfølelse og oppleve å lykkes. Vi kan også bli påvirket gjennom reklame, media og menneskene vi omgås. Noen ganger kjenner vi ikke til andre muligheter, og vi ser ikke selv at vi faktisk har et valg. 24

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Både ytre og indre faktorer påvirker oss når vi skal ta et valg: à

Indre faktorer er det som påvirker oss innenfra, for eksempel egne erfaringer, drømmer, håp, egne overbevisninger og verdier. Ytre faktorer er det som påvirker oss utenfra som sosiale påvirkninger og egen livssituasjon. Livssituasjonen vår kan hemme valgene vi tar, for eksempel kan vi ha helsemessige utfordringer. Når vi tar livsvalg ut fra sosiale faktorer, er det de forventningene familie, venner eller andre nettverk har til oss, som påvirker hvilke valg vi tar. Vi styres også av økonomiske forhold og kan kanskje ikke velge det vi aller helst ønsker.

Puls Helse og sykdom

Toleranse betyr overbærenhet eller tålmodighet overfor andres oppførsel, å tåle å være sammen med personer som har andre meninger og holdninger enn en selv. Fordom er en forhåndsmening, oppfatning eller holdning man har gjort seg opp om noe eller noen. Den er som oftest negativ og basert på for lite kunnskap.

Vi har stor frihet til å ta egne valg, og vi har mange valgmuligheter. Med de valgene vi gjør, følger det med et ansvar. Å begynne å røyke er et eksempel på et valg. Vi vet at røyking øker sjansen for alvorlig sykdom og tidlig død. For å forbedre folkehelsa føres en politikk i Norge som skal bidra til at vi ikke blir påvirket til å røyke. Men selv om myndighetene har et ansvar for befolkningens helse, har vi selv en plikt til å ivareta vår egen helse. Vi må derfor selv ta ansvaret for valget vårt om å røyke eller ikke røyke. Det må være en balanse mellom friheten til å ta egne valg og hensynet til fellesskapet. Som helsepersonell skal vi møte kunder, pasienter og pårørende som har ulike behov, med forståelse, respekt og toleranse. I løpet av dette skoleåret skal du bygge kompetanse slik at du kan ivareta ansvaret som profesjonelt helsepersonell. Du skal bli rustet til å veilede om gode helsevalg og tiltak som kan fremme god psykisk og fysisk helse. Alle mennesker har sin egen historie og bakgrunn. Hvis vi har innsikt i forskjeller og mangfold har vi et bedre utgangspunkt for å tolerere at vi er ulike, og å respektere ulikhetene. Når vi forstår andre mennesker og utgangspunktet deres for valgene de tar i livet, er det lettere å ikke være fordomsfulle. Om vi ikke liker andre mennesker på grunn av egne fordommer, kan vi heller ikke klare å hjelpe dem.

Kapittel 1

Folkehelse og livsmestring

Læringsutbytte à

à à

à à à à à

Folkehelse og livsmestring i helseservicefag handler om å vise forståelse, respekt og toleranse i møte med kunder, pasienter og pårørende. Det handler også om å veilede om gode helsevalg og tiltak som kan være med på å fremme god psykisk og fysisk helse. Det er mange forhold som påvirker helsa i en befolkning. Forebyggende helsearbeid er tiltak som skal redusere risikoen for sykdom, skade og sosiale problemer, redusere dødelighet samt forhindre at oppstått sykdom forverres. Helsefremmende arbeid er tiltak som gjør folk i stand til å bedre bevare sin egen helse, og legger til rette for økt livskvalitet, økt trivsel, bedre ressurser og økt mestring. Arbeidet med folkehelse er nedfelt i folkehelseloven. Folkehelsemeldinga omhandler den samlede innsatsen i Norge for å fremme bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen. Målet med folkehelsearbeid er å gi befolkningen flere leveår med god helse og høy trivsel og å minske sosiale helseforskjeller. Vi har ulike forutsetninger for å takle det som er vondt og vanskelig i livet. Utfordringer i livet gjør den enkelte sårbar for å utvikle fysiske og psykiske plager. Vi trenger verktøy til å håndtere utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter. Livsvalg handler om små og store valg vi gjør i livet, men med alle valg vi tar, følger også et ansvar. Selv om myndighetene har et ansvar for befolkningens helse, har hver og én av oss en plikt til å ivareta egen helse ved å ta gode livsvalg.

Puls Helse og sykdom

Læringsaktiviteter 1 2 3

4 5

Lag en plakat som viser positive aktiviteter for barn og unge i nærområdet. Hvilke store trusler mot folkehelsa ser vi i dagens samfunn? Finn eksempler fra nettaviser eller media. Tenk deg at du er statsminister for en dag og ønsker å få gjennomslag for et tiltak for å fremme folkehelsa. Velg tiltak og finn argumenter som kan overbevise politiske motstandere. Lag gjerne diskusjonspanel, og spill roller som politiske motstandere når tiltaket drøftes. Hva er forskjellen på forebyggende helsearbeid og helsefremmende arbeid? Forklar, og kom gjerne med eksempler. Finn eksempler på skriftlig sykdomsforebyggende informasjon som gis til pasienter eller kunder på apotek, tannlegekontor eller legekontor. Gjør rede for hvordan du som apotektekniker, helsesekretær eller tannhelsesekretær kan bidra i folkehelsearbeidet. Lag gjerne en film hvor du presenterer bidraget ditt. Planlegg en aktivitet med en eldre person for å skape livsglede. Aktiviteten kan vare i 20–30 minutter. Besøk et sykehjem eller en eldre person du kjenner, og gjennomfør aktiviteten. Oppsøk eller kontakt en frivillig organisasjon. Undersøk hva som gjøres i organisasjonen for å fremme helse i befolkningen. Presenter det du fant ut for klassen enten som film, plakat, blogg eller framlegg. Du kan også velge å lage en podkast. Finn en podkast om livsmestring. Skriv et kort referat fra episoden. Heng teksten opp på veggen i klasserommet. Bruk noen minutter hver dag på å lese andres referat.

Snakk sammen 1

Snakk sammen om temaene fra podkastene i oppgave 9. Hvordan bør dere møte personene podkastene handler om, som helsepersonell? Helsetjenester digitaliseres stadig gjennom bruk av apper og skjemaer på internett. Kommer alle brukere til å mestre dette? Hva gjør vi når noen ikke mestrer digitaliseringen?

Kapittel 1

5 6

Folkehelse og livsmestring

Petter er flau over de dårlige tennene sine. Det gjør vondt. Han vet han bør oppsøke tannklinikken, men han skammer seg.

à Hva kan årsaken være til at Petter føler skam? Er det viktig å fortsette å lære etter at du er ferdig utdannet som apotektekniker, helsesekretær eller tannhelsesekretær? Gi eksempler på konsekvenser av å «gå ut på dato». Drøft utsagnet «Forebygge der vi kan, reparere der vi må». I dagens samfunn dynges vi ned av informasjon, kunnskap og muligheter som skal gjøre livet vårt bedre. Vi får så mye informasjon at det til slutt blir vanskelig å ta valg. Opplever dere dette? Finn eksempler. Den största ensamheten – att inte ﬁnnas i någons tankar. à Hva tror dere forfatteren Stig Johansson mener med dette? Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet. à Hva tror dere forfatteren Stig Johansson vil si oss her? To politimenn kommer inn i resepsjonen sammen med en mann som er påsatt håndjern. Idet de kommer inn, blir summingen fra venterommet plutselig helt stille. Tanja tannhelsesekretær observerer at noen pasienter strekker nakke og kikker mot de tre. Noen begynner å hviske seg imellom. Mannen med håndjern er innsatt i fengslet og har time hos tannlegen. Han stirrer ned i gulvet og ser svært ukomfortabel ut. Tanja sier at de kan gå rett inn på et behandlingsrom. Dette for å skjerme den innsatte mot oppmerksomheten fra de andre pasientene.

Er det riktig av Tanja å slippe den innsatte inn før andre pasienter? b Bør den innsatte tåle den oppmerksomheten han får? c Fortjener den innsatte Tanjas forståelse, respekt og toleranse? Les sitatet under. Hvordan kan livsmestring bli en prestasjon? Hva tenker dere om det? Ikke la livsmestring bli en individuell prestasjon. Livet skal vi tåle sammen. Av og til er det jeg som trenger deg, andre ganger er det du som trenger meg. Kilde: gleding.no

Puls

Helse og sykdom

Puls

Helse og sykdom

I lærebøkene møter elevene et ryddig og lettlest verk. Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet tydeliggjør deres sluttkompetanse og yrkesidentitet.

Helseservicefag

ISBN 978-82-11-04425-9

Hanne Ernstsen Cecilia Rockwell

Vg2

BOKMÅL

Vg2 BM

Helseservicefag