Puls Kommunikasjon og samhandling (ambulansefag) BM (9788211045188) by Fagbokforlaget

Puls

Kommunikasjon og samhandling

Puls Kommunikasjon og samhandling tar sikte på å utvikle elevenes ferdigheter i å kommunisere og samhandle i ulike pasientforløp og etter yrkesetiske retningslinjer. Elevene lærer viktigheten av tydelig, tillitsvekkende og empatisk dialog med pasienter, og de får strategier for stressmestring og konflikthåndtering. Boka gir også kompetanse i samarbeid, veiledning og bruk av kommunikasjonssystemer og samband. Denne læreboka er en del av et komplett læreverk som dekker den nye læreplanen for vg2 og vg3 ambulansefag. Serien består av en tverrfaglig nettressurs og til sammen fire lærebøker som følger programfagene: → Ambulansemedisin 1 → Ambulansemedisin 2 → Yrkesliv i ambulansefag → Kommunikasjon og samhandling

Kommunikasjon og samhandling

Ambulansefag

BOKMÅL

Ambulansefag

I lærebøkene møter elevene lettleste og oversiktlige verk hvor begrepsinnlæring står sentralt. Bøkene har ordforklaringer i margen, oppsummeringer og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til dybdelæring. Illustrerte caser med faste faste karakterer følger elevene gjennom verket og gjør fagstoffet både aktuelt og praksisnært.

Kommunikasjon og samhandling

Puls

vg2 vg3

ISBN 978-82-11-04518-8

vg2

vg3

Olav Østebø Jane Therese Jensen Silje Hemnes Halvorsen Ole-Jonny Kloster Kjetil Torgeirsen Eirik Illguth

Olav Østebø, Jane Therese Jensen, Silje Hemnes Halvorsen, Ole-Jonny Kloster, Kjetil Torgeirsen og Eirik Illguth

Puls Kommunikasjon og samhandling

vg2–vg3 ambulansefag bokmål

Forord Gratulerer med yrkesvalget, ambulansearbeider! Du går nå inn i et av de mest spennende, meningsfylte og nødvendige yrkene i samfunnet vårt. Å hjelpe mennesker som er rammet av sykdom eller skade, er et viktig samfunnsoppdrag. Du blir vist stor tillit når du får være med og utføre dette samfunnsoppdraget. Med kompetansen du tilegner deg, vil du kunne observere og kartlegge tegn og symptomer på sykdom og skade, og du vil kunne avdekke og behandle svikt eller truende svikt i vitale funksjoner. Du vil møte pasienter og pårørende som er sårbare og står midt i en krisesituasjon. God kommunikasjon og aktiv lytting er viktige verktøy for å nå fram til mennesker i krise, ta del i deres perspektiv og gi dem trøst og omsorg. Ambulansefaget i videregående opplæring bidrar til at ambulansetjenesten i hele Norge har autorisert personell. Dette læreverket vil gi deg som ambulansearbeider et godt grunnlag for å ivareta tjenestens kjerneoppgaver: à à à à à à

å frakte akuttmedisinsk personell og utstyr raskt fram til syke eller skadde pasienter å undersøke, prioritere, behandle og overvåke pasienter, ofte i samhandling med andre yrkesgrupper å frakte syke eller skadde pasienter til eller mellom behandlingssteder å følge gravide og fødende til en fødeinstitusjon å ha beredskap for større ulykker og kriser å delta i søk og redningsoperasjoner

Yrkesutøvelsen innebærer å samhandle i team og med annet helsepersonell, politi og brannvesen. Læreverket gir derfor kompetanse i samhandling og ledelse i team, tverrfaglig samarbeid og samvirke med andre aktører i redningstjenesten. Du vil også få en solid innføring i ambulanseoperative emner, slik at du kan utføre operative oppgaver under varierende og krevende forhold.

Puls Ambulansemedisin 1

Forskning, innovasjon og utvikling av ny teknologi gjør at ambulansefaget utvikler seg raskt. Nye behandlingstilbud og en befolkning som lever lenger enn tidligere, gjør at man må endre på hvordan oppgaver fordeles og tjenesten organiseres. Metoder for undersøkelse, behandling og overvåking av pasienter som før ble utført på spesialiserte avdelinger i sykehus, utføres nå i stadig større grad prehospitalt. Disse utfordringene stiller store krav til psykisk og fysisk styrke, endringsvilje og endringskompetanse hos både ambulansearbeidere og paramedisinere. Læreverket legger vekt på emner som gir deg en framtidsrettet kompetanse, blant annet det å undersøke og behandle eldre pasienter, mestre stress og ivareta egen og andres sikkerhet under ambulanseoppdrag. Målet vårt er å utruste morgendagens ambulansearbeidere med en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, yrkesferdigheter og personlige egenskaper. Dette er en forutsetning for profesjonalitet og livslang læring i ambulansefaget. Vi vil gjerne takke fagkonsulentene, spesielt Nina Vatland, Marit Anda, Johan Mansåker, Hanne Vagle, Bente Dahl, Helge Hansen og Svein Eggen, for faglige innspill og god støtte. Mai 2023 Hilsen forfatterne

Innhold Om læreverket ........................................

En visuell kapittelåpner ...................................... Gjennom kapitlet ................................................ Kapitlets avrunding............................................. Læreplanen og bokas oppbygning ....................

7 8 8 9

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester ... 13 Ambulansefaget er i rask utvikling ..................... 15 Helsetjenesten er inndelt i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ................................ 16 Den akuttmedisinske kjeden gir befolkningen akutt helsehjelp .................................................. 26 Vi må bruke helsetjenestens ressurser riktig og bærekraftig .................................................... 40 Helsefellesskap samarbeider om helsetjenester til de mest sårbare pasientene ........................... 45 Oppsummering................................................... 49 Læringsaktiviteter ............................................... 54

Kapittel 2 Kommunikasjon og kommunikasjonssystemer .................................................. 57 Hvorfor er kommunikasjon viktig?...................... Kommunikasjon består av flere trinn .................. Vi bruker ulike kommunikasjonsformer .............. Vi kommuniserer verbalt og nonverbalt.............. Flere forhold kan være til hinder for kommunikasjonen .......................................................... Kommunikasjonssystemer hjelper oss med å kommunisere ...................................................... Vi bruker taleteknikker når vi kommuniserer over radiosamband .................................................... Oppsummering................................................... Læringsaktiviteter ...............................................

59 60 63 67 77 80 92 96 98

Kapittel 3 Stress og stressmestring....................... 101 Hva er stress? .................................................... 103 Stressaktivering setter oss i stand til å handle raskt og effektivt ................................................. 106 Stress virker inn på utførelsen av ambulanseoppdrag .............................................................. 110 CATS er en teori om hvordan stress virker i kroppen ................................................... 114 Hva er stressmestring? ...................................... 116 Hvilke individuelle stressmestringsteknikker fungerer best? .................................................... 119 Stressbelastninger må forebygges ..................... 124 Oppsummering................................................... 129 Læringsaktiviteter ............................................... 131

Kapittel 4 Respekt og likeverd ............................... 133 Hva vil det si å vise respekt? .............................. 134 Vi skal møte alle pasienter med respekt............. 137 Hva vil det si å utøve likeverd? ........................... 144 Yrkesetiske retningslinjer for likeverd ................. 145 Oppsummering................................................... 148 Læringsaktiviteter ............................................... 149

Kapittel 5 Kulturell kompetanse ............................. 151 Hva er kultur? ..................................................... 152 Vi møter pasienter fra ulike kulturer.................... 158 Utfordringer i møte med ulike kulturer................ 159 Kunnskap er nødvendig for å forstå kulturelle forskjeller ............................................. 168 Oppsummering................................................... 180 Læringsaktiviteter ............................................... 182

Puls Ambulansemedisin 1

Kapittel 6 Konﬂikthåndtering.................................. 185 Hva er en konflikt?.............................................. 186 Konflikter kan forhindre oss i å løse pasientoppdrag på en god måte ........................ 196 Oppsummering................................................... 210 Læringsaktiviteter ............................................... 211

Kapittel 7 Yrkesetikk og etiske dilemmaer ........... 213 Moral er det vi gjør, og etikk er hva vi tenker om det vi gjør ..................................................... 214 Helsepersonell har egne lover ............................ 218 Hvilke yrkesetiske retningslinjer har ambulansearbeidere? ......................................... 219 Vi kan bruke refleksjonsmodeller ved etiske dilemmaer ........................................................... 233 Oppsummering................................................... 238 Læringsaktiviteter ............................................... 240

Kapittel 8 Døende og døde pasienter .................... 243 Et profesjonelt forhold til døden krever kunnskap og erfaring ......................................... 244 Døende pasienter er en del av arbeidshverdagen vår ......................................... 246 Vi skal være til stede for en døende pasient ...... 251 Døende pasienter reagerer og oppfører seg ulikt .............................................................. 252 Hva bør vi huske på ved transport av døende pasienter? ........................................................... 253 Døden inntrer når kroppens celler og organer stanser og slutter å fungere................................ 254 Hva er et unaturlig dødsfall? .............................. 263 Oppsummering................................................... 268 Læringsaktiviteter ............................................... 270

Kapittel 9 Dokumentasjon og muntlig rapportering ............................................ 273 Helsepersonell er pålagt å dokumentere og rapportere muntlig ......................................... 274 Helsepersonell må forholde seg til taushetsplikten ............................................... 274 Muntlig rapport av pasientinformasjon............... 275 Vi plikter å føre journal ........................................ 290 Oppsummering................................................... 302 Læringsaktiviteter ............................................... 304

Kapittel 10 Veiledning og læring ............................... 307 Hva er veiledning? .............................................. 308 «Den forbedrede kjede som redder liv» ............. 322 Oppsummering................................................... 325 Læringsaktiviteter ............................................... 326

Kapittel 11 Fagutvikling og forskning ...................... 329 Behandlingen vi gir, skal være godkjent og tuftet på forskning ......................................... 331 Kunnskapsbasert praksis ................................... 333 Hva vil det si å vurdere kilder kritisk? ................. 339 Hva er digital dømmekraft? ................................ 347 Oppsummering................................................... 352 Læringsaktiviteter ............................................... 353

Stikkord ................................................... 355 Kilder ....................................................... 358 Bildeliste .................................................. 367

Om læreverket I Puls vg2–vg3 ambulansefag møter elevene et lettlest og aktuelt læreverk som dekker den nye læreplanen etter fagfornyelsen. Verket er praksisnært og gjør aktiv bruk av casebasert storylinepedagogikk – en tverrfaglig, problemorientert metode som fremmer refleksjon, motivasjon og dybdelæring. Lærebøkene følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: à à à

ambulansemedisin, delt i bind 1 og 2 kommunikasjon og samhandling yrkesliv i ambulansefag

Til verket hører det en innholdsrik nettressurs organisert i fem moduler: à à à à à

Begreper: en søkbar database med alle de sentrale fagbegrepene Yrkesoppgaver vg2: yrkesrettede caseoppgaver til vg2eleven Yrkesoppgaver vg3: yrkesrettede caseoppgaver til vg3eleven Multimedia: utforskende læring med film, lyd og VR Dokumentasjonsverktøy: et skriveverktøy som lærer elevene å dokumentere eget arbeid

I tillegg får læreren sin egen verktøykasse med nyttige planer, opplegg og støtte til undervisningen. Nettressursen som helhet er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).

En visuell kapittelåpner Hvert kapittel starter med en tydelig oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kompetansemål og læringsmål kapitlet skal dekke. 7

Puls Ambulansemedisin 1

Gjennom kapitlet Alle kapitlene følger et ryddig oppsett: à

Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet eksemplifiserer og levendegjør teorien. Vi følger faste karakterer gjennom ulike situasjoner i arbeidshverdagen og får oppleve ambulanseyrket på nært hold. Fagstoffet blir mer håndgripelig og relevant og dermed lettere å sette seg inn i, forstå og huske. En slakteriarbeider har skåret seg dypt i hånden med en skarp kniv, og Adam ambulansearbeider og makkeren Arne blir kalt ut. De kommer frem til den skadde etter ti minutter. Den skadde mannen sitter på bakken med en kollega som holder hardt omkring den venstre armen hans med begge hender. Det er mye blod rundt armen hans, på kollegaen og på gulvet. Adam spør hva som har skjedd mens han undersøker …

Latent betyr å ligge i skjul eller i hviletilstand.

Spørsmål til leseren rydder plass til refleksjon og undring.

Hvilke tegn tyder på at Arne er dehydrert? Hva kan vi gjøre for å unngå å bli utmattet og dehydrert på jobb? à

Forklaring av nye begreper kommer i margen rett utenfor det stedet der ordet forekommer i teksten. De samme begrepene kan søkes opp i begrepsdatabasen på nettressursen.

Kapitlets avrunding Hvert kapittel avrundes på samme måte: à à

Oppsummering: et sammendrag i punkter oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet Læringsaktiviteter: et bredt utvalg av oppgaver til arbeid både individuelt og i gruppe og gode spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap

Om læreverket

Læreplanen og bokas oppbygning Denne oversikten viser hvordan kompetansemålene i læreplanene for programfaget ambulansemedisin dekkes i denne læreboka. Kompetansemål:

Målet for opplæringen er at elevene skal kunne

Kapittel i boka:

vg2 KS 1

gjøre rede for ambulansefagets plass i helsevesenet og gi eksempler på samhandling med andre yrkesgrupper i ulike pasientforløp

Kapittel 1

vg3-4

samhandle med andre for å oppnå helhetlige pasientforløp som ivaretar omsorgen for pasienten

vg2 KS 2

gjøre rede for kommunikasjonssystemer i ambulansetjenesten og bruke samband og sambandsuttrykk

vg2 KS 3

reﬂektere over og demonstrere kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende, kollegaer og personell fra ulike kulturer de samarbeider med, på en tydelig og tillitsfull måte

vg3-5

kommunisere og samhandle med pasienter, pårørende, kollegaer og personell fra ulike kulturer på en tydelig og tillitsfull måte

vg3-29

bruke sambandsutstyr og kommunisere over samband i samsvar med gjeldende reglementer og prosedyrer

vg2 KS 7

reﬂektere over hvordan stressreaksjoner kan påvirke ambulansearbeideren, og beskrive ulike mestringsstrategier

vg3-21

gjøre rede for hvordan stress kan påvirke ambulansearbeidere og anvende strategier for å mestre stress

vg2 KS 4

møte alle mennesker med respekt og likeverd

Kapittel 4

vg2 KS 3

reﬂektere over og demonstrere kommunikasjon og samhandling med pasienter, pårørende, kollegaer og personell fra ulike kulturer de samarbeider med, på en tydelig og tillitsfull måte

Kapittel 5

Kapittel 2

Kapittel 3

Puls Ambulansemedisin 1

vg2 KS 8

gjøre rede for og demonstrere ulike strategier for konﬂikthåndtering

vg3-23

identiﬁsere trusler mot egen og andres sikkerhet og iverksette tiltak for å ivareta sikkerheten under ambulanseoppdrag

vg2 KS 5

gjøre rede for hva yrkesetikk er, og reﬂektere over etiske problemstillinger

vg3-3

reﬂektere over etiske problemstillinger og gi eksempler på etiske dilemmaer i ambulansefaget

vg2 KS 6

reﬂektere over hvordan man håndterer hendelser og situasjoner med døende og døde pasienter

vg3-19

håndtere situasjoner knyttet til døende og døde pasienter ved naturlig og unaturlig dødsfall på en etisk forsvarlig måte

vg3-13

gi muntlige og skriftlige rapporter om pasientens tilstand

Kapittel 9

vg3-2

motta og gi veiledning og reﬂektere over egen kompetanse

Kapittel 10

vg3-36

anvende fag- og forskningslitteratur vurdere kilder kritisk og vise digital dømmekraft

Kapittel 11

Lykke til med læring og undervisning!

Kapittel 6

Kapittel 7

Kapittel 8

Kapittel 1

Samhandling i prehospitale tjenester Olav Østebø

Tverrfaglige tema → folkehelse og livsmestring → demokrati og medborgerskap → bærekraftig utvikling Kjerneelementer → dialog, relasjoner og veiledning → ambulanseoppdrag og ambulanseoperative emner Kompetansemål Eleven skal kunne → gjøre rede for ambulansefagets plass i helsevesenet og gi eksempler på samhandling med andre yrkesgrupper i ulike pasientforløp → samhandle med andre for å oppnå helhetlige pasientforløp som ivaretar omsorgen for pasienten

Puls Ambulansemedisin 1

I dette kapitlet skal du lære om

→

ambulansefagets plass i helsetjenesten

→

hvorfor samhandling er viktig for tjenestetilbudet til pasientene

→

faktorer som påvirker utviklingen av ambulansetjenesten

→

kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens oppgaver

→

hva begrepene samhandling og pasientforløp betyr

→

hva som menes med den akuttmedisinske kjeden

→

ulike illustrasjoner for oppbygging av den akuttmedisinske kjeden

→

ulike pasientforløp i den akuttmedisinske kjeden

→

betydningen av god samhandling i ulike pasientforløp

→

hvordan prehospitale akuttmedisinske tjenester kan bidra til gode helhetlige pasientforløp og riktig bruk av helsetjenestenes ressurser

→

helsefellesskap og samarbeidsavtaler om akuttmedisin og beredskap

→

kvalitetsindikatorer for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

→

faktorer som kan bidra til å utvikle god samhandling i den akuttmedisinske kjeden

→

hvordan ambulansearbeidere kan bidra til god samhandling

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester

Ambulansefaget er i rask utvikling Tidligere transporterte ambulansetjenesten i hovedsak pasienter til undersøkelser og behandling på sykehus. I dag er tjenesten en integrert del av helsetjenestens akuttmedisinske beredskap. Undersøkelser og behandling som tidligere ble utført på sykehus, er i dag en naturlig del av tilbudet i ambulansetjenesten. Ambulansefaget er i rask utvikling. Det skyldes blant annet à

at strukturelle endringer i helsetjenesten har ført til at legevaktdistrikter har blitt større, at de ulike sykehusene har fått ansvar for bestemte oppgaver (funksjonsdeling), og at pasienter i større grad skal ivaretas av kommunehelsetjenesten at den befolkningsmessige (demografiske) utviklingen og sykdommer og skadebildet har endret seg

Ambulansetjenesten er bil-, båt- og luftambulansetjenester (ambulansehelikoptre og ambulansefly) der det under transport er behov for akuttmedisinsk behandling og/eller overvåkning. Akuttmedisinsk beredskap er planer, utstyr og personell som skal sikre befolkningen nødvendige akuttmedisinske tjenester.

Puls Ambulansemedisin 1

Samhandling er når to eller flere personer utfører noe i fellesskap og i samspill med hverandre. Kommunehelsetjenesten er helsetjenestene kommunene har ansvar for. Primærhelsetjenesten er det samme som den kommunale helseog omsorgstjenesten – en førstelinjetjeneste for alle som oppholder seg i kommunen. Her finner du blant annet fastlegene, som kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten ved behov. Spesialisthelsetjenesten (for eksempel sykehus) behandler sykdommer/tilstander som krever mer spesialisert helsehjelp enn det den kommunale helseog omsorgstjenesten kan tilby. Fastlegen henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten. Medisinsk nødmeldetjeneste er et landsdekkende system for kommunikasjonsberedskap i helsetjenesten. (kilde Store Norske leksikon)

à à

at utviklinger innenfor teknologi og faglig kunnskap har gjort ambulansetjenesten i stand til å utføre mer avansert behandling at ambulansefaget er etablert som fagutdanning, og at personell med erfaring og bedriftsintern utdanning i stor grad har gjort realkompetansen sin om til formalkompetanse ved å gå opp til fagprøve i ambulansefaget at det er etablert bachelorutdanning i paramedisin og tverrfaglig masterutdanning i prehospital akuttmedisin, og at disse utdanningene gir grunnlag for autorisasjon som ambulansearbeider og paramedisiner at kravene og forventningene til at ambulansetjenesten skal kunne takle større ulykker og kompliserte hendelser, har økt at nasjonale helsemyndigheter stiller stadig større grad krav til ambulansetjenesten i lover, forskrifter, rundskriv og veiledere, for eksempler gjennom krav til tjenestens kompetanse, materiell, kapasitet, responsevne, oppgaveløsning og evne til samhandling at mer avansert medisinsk behandling blir utført i hjemmet og på helseinstitusjoner at kravene til medisinsk nivå og prestasjoner i prehospitale akuttmedisinske tjenester har økt

Helsetjenesten er inndelt i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Helsetjenesten er inndelt i primærhelsetjenesten, det vil si kommunehelsetjenesten, og spesialisthelsetjenesten. Ambulansetjenesten og medisinsk nødmeldetjeneste (de akuttmedisinske kommandosentralene, AMK-sentralene, og akuttmottakene) er en del av spesialisthelsetjenesten. For at de akuttmedisinske ressursene fra spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal kunne gi pasientene et godt koordinert og helhetlig helsetilbud, må de samhandle.

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester

Kommunehelsetjenesten Kommunenes ansvar for å gi helsetjenester til befolkningen følger av helseog omsorgstjenesteloven. Kommunene skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, blir tilbudt nødvendige helseog omsorgstjenester. Dette ansvaret omfatter alle pasient- og brukergrupper. De kommunale tjenestene omfatter alle de offentlige helseog omsorgstjenestene som ikke hører under stat eller fylkeskommune, det vil si som staten eller fylkeskommunene ikke har ansvar for. Kommunene har ansvar for å tilby blant annet à à à à à à à

skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste svangerskapstjeneste og barselomsorgstjeneste hjelp ved ulykker og andre akutte hendelser fastlegeordning sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse og plass i institusjon, blant annet sykehjem dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer som har demens

Puls Ambulansemedisin 1

Legevaktsentral er en sentral som formidler legevakttjenester og andre kommunale helsetjenester. Legevaktsentralen er en del av den medisinske nødmeldetjenesten.

Helseforetak er en samlebetegnelse på regionale helseforetak og helseforetak som ble opprettet da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.

Ifølge helseog omsorgstjenesteloven har kommunene plikt til å gi en person øyeblikkelig hjelp når denne hjelpen er nødvendig. Denne hjelpen kan omfatte undersøkelser, behandling eller annen hjelp. Plikten til å gi øyeblikkelig hjelp gjelder ikke dersom kommunen vet at den nødvendige hjelpen vil bli gitt av andre. Vakthavende legevaktlege kan for eksempel velge å avvente dersom ressurser fra spesialisthelsetjenesten rykker ut på en hendelse. Kommunene skal også sørge for at pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp får tilbud om døgnopphold. Denne plikten gjelder bare for pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. Alvorlig skadde og syke pasienter som krever behandling på sykehus, faller utenfor denne plikten. Ifølge helseberedskapsloven har kommunene også plikt til å utarbeide en beredskapsplan for kommunens helseog omsorgstjenester. Planen skal samordnes med de andre beredskapsplanene i kommunen. Dersom det er nødvendig for at kommunen skal oppfylle ansvaret som følger av helseog omsorgstjenesteloven, skal kommunene sørge for transport av behandlingspersonell til pasienter som på grunn av helsetilstanden ikke kan møte fram på behandlingsstedet. Hjemmebesøk av lege som kjører i legevaktbil er et eksempel på dette. Ifølge helseog omsorgstjenesteloven skal kommunene ha legevakt, medisinsk nødmeldetjeneste eller legevaktsentral (også kalt LV-sentral) og psykososial beredskap og oppfølging. Det er ikke uvanlig at et legevaktdistrikt dekker flere kommuner fordi kommunene har inngått et formelt samarbeid om legevaktsentral og legevakt. I helseog omsorgstjenesteloven står det at kommunene skal sørge for at de ulike tjenesteyterne innad i kommunen skal kunne samhandle med hverandre. De skal også kunne samhandle med andre tjenesteytere når dette er nødvendig for å tilby lovpålagte tjenester. Det vil si at de skal samarbeide med fylkeskommunen, regionale helseforetak og staten, slik at helseog omsorgstjenesten på best mulig måte kan fungere som en enhet.

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester

De regionale helseforetakene Staten har det overordnede ansvaret for at befolkningen får nødvendige helsetjenester. De regionale helseforetakene sørger for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen blir tilbudt spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon. Ifølge spesialisthelsetjenesteloven har de regionale helseforetakene ansvar for à à à à à à à

sykehustjenester medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester akuttmedisinsk beredskap medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil eller båt tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet, inklusive institusjonsplasser transport til undersøkelse eller behandling i helseog omsorgstjenesten transport av behandlingspersonell

Staten er den høyeste myndigheten som bestemmer over et geografisk område/ territorium. Regionale helseforetak er statseide helseforetak som omfatter alle offentlige virksomheter innenfor spesialisthelsetjenesten i et geografisk definert område. De fire regionale helseforetakene i Norge har ansvar for spesialisthelsetjenesten i hver sine regioner.

Puls Ambulansemedisin 1

De regionale helseforetakene har et sørge-for-ansvar for de tjenestene som spesialisthelsetjenesteloven pålegger dem å yte. De regionale helseforetakene legger til rette for at ulike helseforetak kan samarbeide om å tilby lovpålagte tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravene til tjenestene som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Den medisinske nødmeldetjenesten og ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten. Pasienttransport er også en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen. Spesialisthelsetjenesteloven pålegger de regionale helseforetakene å utarbeide beredskapsplaner for institusjoner og tjenester som det regionale helseforetaket skal sørge for. Beredskapsplanene skal samordnes med beredskapsplanene til kommunene, fylkeskommunene og de andre regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene plikter å legge til rette for nødvendig samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket og med andre regionale helseforetak. Dersom forholdene tilsier det, skal det regionale helseforetaket yte bistand til andre regionale helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjoner. Det er det regionale helseforetaket som har behov for hjelp, som skal be om bistand.

Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften regulerer de akuttmedisinske helsetjenestene utenfor sykehus, det vil si den kommunale legevaktordningen, ambulansetjenesten, medisinsk nødmeldetjeneste og tjenester som ytes av andre etter avtale med kommunen eller det regionale helseforetaket. Den kommunale legevaktordningen sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp. Det skal være minst én legevaktslege tilgjengelig hele døgnet. Den kommunale legevaktordningen har ansvar for å à à

à 20

vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander ved legekonsultasjoner og sykebesøk og ved behov henvise til andre tjenester i kommunen yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester

Akuttmedisinsk helsehjelp Akuttmedisinforskriften pålegger kommuner og regionale helseforetak å samarbeide om å gi befolkningen akuttmedisinske helsetjenester. Innholdet i tjenestene skal være samordnet med øvrige nødetater, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Nasjonalt nummer for akutt helsehjelp

Nasjonalt legevaktnummer

113

116117 LV-sentral

AMK-sentral

Fastleger AMBULANSE

AMBULANSE

LEGEVAKT

Medisinsk nødmeldetjeneste Kommunene har ansvar for å à

à à à à à

etablere et døgnbemannet telefonnummer med nødvendig linjekapasitet for kobling til et nasjonalt legevaktnummer (116 117) etablere et fast og offentlig kjent direktenummer til legevaktsentralen etablere og drifte en døgnbemannet legevaktsentral legge til rette for sikker drift av et nasjonalt legevaktnummer ha et system for sporing av samtaler ha kommunikasjonsberedskap og kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen samarbeide med regionale helseforetak for å samordne kommunikasjonen mellom legevaktsentral, kommunal legevaktordning, AMK-sentraler og øvrige akuttmedisinske tjenester 21

Puls Ambulansemedisin 1

De regionale helseforetakene har ansvar for å à à à

etablere og drifte telefonnummeret for medisinsk nødhjelp, 113 etablere og drifte AMK-sentraler ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr for AMK-sentraler, sykehus med akuttfunksjon, ambulansetjenesten og andre deler av spesialisthelsetjenesten som inngår i det regionale helseforetakets akuttmedisinske beredskap samarbeide med relevante parter for å sikre nødvendig samordning med den kommunale legevaktordningen, legevaktsentralene, brannvesen, politi, hovedredningssentralene og andre samarbeidspartnere fastsette hvilken AMK-sentral som skal ha overordnet koordineringsansvar i regionen

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester

Legevaktsentralene har ansvar for å à à

à à

motta og håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp kommunisere direkte og videreformidle henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentralen eller øyeblikkelig hjelp til annen legevaktsentral gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp besvare 80 % av alle henvendelser innen to minutter ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, som de blant annet kan bruke til å dokumentere og kvalitetssikre sin egen virksomhet ha ansatte som har relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå og nødvendig klinisk praksis, og som har gjennomført tilleggsopplæring for operatører

Utstyr for lydopptak er et system for å ta opp, spille av og lagre muntlig kommunikasjon mellom innringer og AMK- og legevaktsentralen.

AMK-sentralene har ansvar for å à à à à à à à à à à

håndtere henvendelser om akuttmedisinsk bistand besvare 90 % av henvendelsene fra publikum innen ti sekunder gi råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette, koordinere og følge opp akuttmedisinske oppdrag umiddelbart varsle ved behov for samtidig innsats fra flere nødetater ved behov varsle hovedredningssentraler og andre AMKsentraler varsle den kommunale legevaktsentralen om behov for øyeblikkelig hjelp i kommunen sette samtalen over til legevaktsentralen dersom det ikke er behov for utrykning fra spesialisthelsetjenesten ha utstyr for å koordinere og følge opp ambulanseoppdrag holde oversikt over den akuttmedisinske beredskapen i og utenfor eget ansvarsområde ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, som de blant annet kan bruke til å dokumentere og kvalitetssikre sin egen virksomhet spore samtaler

Puls Ambulansemedisin 1

à à à

à à

være bemannet med sykepleier eller ambulansearbeider som har gjennomført tilleggsopplæring for operatører ha tilgjengelig lege med akuttmedisinsk kompetanse kommunisere med innringer både på norsk og engelsk og ha beredskap med tolketjeneste for samiske språk og aktuelle fremmedspråk ha beredskap for å dekke kapasitetsbehovet ved større ulykker og kriser ha reserveløsninger for AMK-sentralenes funksjoner ved svikt

Sykehus med akuttfunksjoner er en del av medisinsk nødmeldetjeneste og har ansvar for å à Konferansekoble betyr å koble sammen flere instanser ved hjelp av for eksempel nødnettet og/eller telefon, slik at de kan kommunisere med hverandre.

håndtere og koordinere henvendelser om øyeblikkelighjelp-innleggelser ved sykehus håndtere, videreformidle og konferansekoble henvendelser om akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentraler og legevaktsentraler sette personell i akuttmedisinsk beredskap utenfor sykehuset i kontakt med personell i sykehuset

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester

Ambulansetjenesten Ambulansetjenesten har ansvar for å à à à

à à

bringe kompetent personell og akuttmedisinsk utstyr raskt fram til alvorlig syke eller skadde pasienter utføre nødvendige undersøkelser, prioriteringer, behandling og overvåkning transportere syke eller skadde pasienter med behov for overvåkning og/eller behandling til behandlingssted og mellom behandlingssteder dekke behovet for ambulansetjenester ved større ulykker eller kriser innenfor sin egen helseregion og på tvers av region- og landegrenser ha beredskap til å utføre nødvendig følgetjeneste for gravide til fødestedet delta i enkle søk og redningsoperasjoner

De regionale helseforetakene har ansvar for at bil-, båt- og luftambulansetjenesten er samordnet nasjonalt. Akuttmedisinforskriften stiller også krav til bemanning og helsefaglig kompetanse i ambulansetjenesten. Disse kravene er spesifisert for ambulansebiler, ambulansebåter og luftambulanse. Når ambulansetjenesten skal transportere pasienter som har behov for behandling eller overvåkning, mellom ulike behandlingssteder, skal den vurdere om det er behov for ytterligere personell ut fra oppdragets art. Denne vurderingen gjøres i samråd med den som rekvirerer transporten. Ambulansebiler som utfører oppgaver etter akuttmedisinforskriften, skal være bemannet med tilstedevakt. Det kan gjøres unntak når antall akuttoppdrag per år er lavt, og når tiden det tar fra ambulansetjenesten varsles, til ambulansen er bemannet, er forsvarlig.

Puls Ambulansemedisin 1

Den akuttmedisinske kjeden gir befolkningen akutt helsehjelp Den akuttmedisinske kjeden er alle tjenestene som er etablert for at samfunnet skal kunne gi befolkningen akutt helsehjelp. Pasientforløp er den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helseog omsorgstjenestene.

Den akuttmedisinske kjeden skal ivareta både pasienter med livstruende tilstander som krever akutt innleggelse på sykehus, og pasienter som kan bli ivaretatt i kommunehelsetjenesten. Avgjørelser som blir tatt i den prehospitale fasen av et pasientforløp, virker inn på den videre faglige håndteringen av den enkelte pasient og helsetjenestens bruk av ressurser. For at pasientene skal få et helhetlig akuttmedisinsk helsetilbud i den akuttmedisinske kjeden, må spesialist- og kommunehelsetjenesten samhandle på en rasjonell og godt koordinert måte på flere nivå: à

På overordnet nivå samhandler den øverste ledelsen i kommuner og helseforetak. De har et felles ansvar for å utarbeide tjenesteavtaler som regulerer samarbeidet rundt akuttmedisin og beredskap. De akuttmedisinske tjenestene skal være godt koordinert og utgjøre et helhetlig tilbud til befolkningen. På tjenestenivå samhandler blant annet ledelsen av AMKsentraler, legevaktsentraler, legevakter, ambulansetjenesten og sykehusavdelinger. Det kan handle om å samordne prosedyrer og utstyr, felles utdanning og kurs og den løpende oppfølgingen av kvaliteten på tjenestene og pasientsikkerheten. Samhandlingen på dette nivået må bygge på retningslinjer fra ledelsen i kommuner og helseforetak. I pasientsituasjoner samhandler helsepersonell fra kommuner og helseforetak for å gi pasientene nødvendig akuttmedisinsk helsehjelp av god kvalitet.

Samhandlingen på de tre nivåene henger nøye sammen, og de tre nivåene er gjensidig avhengige av hverandre. Det overordnede nivået og tjenestenivået skal legge til rette for at vi lykkes med samhandlingen i pasientsituasjoner.

Kapittel 1 Samhandling i prehospitale tjenester

Ulike pasientforløp i den akuttmedisinske kjeden Den akuttmedisinske kjeden inneholder flere ulike pasientforløp som vi kan beskrive på ulike måter. Den akuttmedisinske kjeden blir ofte framstilt slik:

113

AMKsentral

116117

LVsentral

Hjerte Hjerne Traume

FAST TRACK / RØD LØPER AMBULANSE

AMBULANSE

Akuttmottak Legevakt

STORT SYKEHUS

LEGEVAKT

Helsepersonell HJEM

LEGEVAKT

ØHD

LOKALSYKEHUS

Et pasientforløp er den utredningen, behandlingen og oppfølgingen en pasient får, både på sykehuset og i pasientens hjemkommune. I denne boka deler vi pasientforløpene i den akuttmedisinske kjeden inn i det vi har valgt å kalle for akuttforløp og samhandlingsforløp. Det gjør det lettere å se forskjell på pasientforløpet til pasienter som har livstruende tilstander (akuttforløp), og pasientforløpet til pasienter som har tilstander som ikke er akutte (samhandlingsforløp). I et samhandlingsforløp er det faglig forsvarlig å samhandle for å finne alternativer til akutt innleggelse i sykehus.

Puls

Kommunikasjon og samhandling

Ambulansefag

BOKMÅL

Ambulansefag

Kommunikasjon og samhandling

Puls

vg2 vg3

ISBN 978-82-11-04518-8

vg2

vg3

Olav Østebø Jane Therese Jensen Silje Hemnes Halvorsen Ole-Jonny Kloster Kjetil Torgeirsen Eirik Illguth

Puls Kommunikasjon og samhandling (ambulansefag) BM (9788211045188)

Articles inside

Puls Kommunikasjon og samhandling (ambulansefag) BM (9788211045188)