vg2 Hanne Ernstsen Siri CeciliaLindaAbelVinjeRockwell BOKMÅL PulsKommunikasjon og samhandling Helseservicefag
Hanne
Ernstsen, Siri Abel, Linda Vinje og Cecilia Rockwell bokmålvg2ogKommunikasjonPulssamhandlinghelseservicefag
Innhold Innledning ............................................. 5 Kapittel Demokrati,1 medborgerskap og helsetjenester ...................................... 9 Demokrati og medborgerskap i helseserviceyrkene ......................................... 10 Demokrati ....................................................... 11 Demokrati og menneskerettigheter ........... 11 Demokrati og pasientrettigheter ................ 15 Medborgerskap .............................................. 22 Sosiale fellesskap ...................................... 23 Medborgerskap i helseserviceyrkene ........ 24 Helsetjenester i Norge .................................... 26 Primærhelsetjenester ................................. 27 Spesialisthelsetjenesten ............................ 27 Fylkeskommunal helsetjeneste.................. 29 Forvaltningsnivåer i helsevesenet .............. 30 Private helsetjenester ................................ 35 Læringsutbytte ............................................... 36 Læringsaktiviteter ........................................... 38 Snakk sammen .......................................... 39 Kapittel Profesjonell2 kommunikasjon .............. 41 Hva er kommunikasjon og samhandling? ...... 42 Kommunikasjonsmodeller ......................... 44 Enveiskommunikasjon ............................... 46 Toveiskommunikasjon ............................... 47 Verbal og nonverbal kommunikasjon ........ 48 Visuell kommunikasjon .............................. 54 Støy ........................................................... 55 Kontekst .................................................... 58 Maktmisbruk .............................................. 59 Kulturelle forhold ............................................ 60 Kultur og identitet ...................................... 60 Kulturkonflikt.............................................. 60 Kultur, helse og sykdom ............................ 60 Kulturuttrykk .............................................. 61 Språk i kulturer .......................................... 62 Verdier........................................................ 63 Å lytte ............................................................. 64 Aktiv lytting ................................................ 64 Å tåle stillhet .............................................. 65 Kommunikasjonens fire sider ......................... 66 Fakta .......................................................... 70 Framstilling ................................................ 70 Forhold ...................................................... 71 Forventning ................................................ 72 Kunsten å misforstå hverandre ...................... 73 Kommunikasjon med ulike grupper ............... 73 På samme nivå .......................................... 74 Vær oppmerksom ...................................... 74 Tilpass kommunikasjonen ......................... 74 Vær ærlig ................................................... 75 Trygghet med informasjon og småprat...... 75 Medisinsk terminologi .................................... 76 Medisinske ord .......................................... 77 Forkortelser ............................................... 79 Oppkalling etter personer .......................... 79 Tall ............................................................. 80 Latin og gresk ............................................ 80 Anatomisk posisjon ................................... 80 Ordvariasjoner ........................................... 81 Læringsutbytte ............................................... 82 Læringsaktiviteter ........................................... 84 Snakk sammen .......................................... 85 2
Kapittel Profesjonelle3 relasjoner ...................... 87 Profesjonelle relasjoner .................................. 88 Respekt i profesjonelle relasjoner .............. 89 Toleranse i profesjonelle relasjoner............ 92 Relasjonskompetanse .................................... 94 Faser i relasjonsbygging ............................ 95 Kompetanse i relasjoner ............................ 96 Prestasjonshjelp – hvordan gjøre andre gode? .............................................. 104 Å reflektere over egen atferd .......................... 105 Selvinnsikt ................................................. 105 Å se seg selv utenfra ................................. 107 Selvtillit ...................................................... 108 Ærlighet og åpenhet .................................. 109 Personlighetstyper – hvem er du? ............. 110 Å ødelegge en profesjonell relasjon ............... 112 Tidspress og stress ................................... 112 Arbeidspress.............................................. 113 Konflikter ................................................... 114 Fremmedgjørende språk ........................... 114 Faglig utrygghet ......................................... 115 Fordommer ................................................ 116 Læringsutbytte ............................................... 117 Læringsaktiviteter ........................................... 119 Snakk sammen .......................................... 123 Kapittel Helseservice4......................................... 125 Hva er service? ............................................... 126 God eller dårlig service .............................. 128 Ulike typer service .......................................... 132 Kjerneservice ............................................. 133 Perifer service ............................................ 134 Frontservice ............................................... 135 Systemservice ........................................... 140 Selvservice ................................................ 142 Service i endring ............................................. 143 Kvalitetsutvikling ........................................ 143 Profesjonell helseservice ................................ 145 Profesjonell omsorg ................................... 147 Empati ....................................................... 148 Kollegaservice ........................................... 149 Når service blir vanskelig ........................... 150 Læringsutbytte ............................................... 152 Læringsaktiviteter ........................................... 153 Snakk sammen .......................................... 154 Kapittel Informasjon5 og veiledning .................. 157 Å informere ..................................................... 158 Informasjonsrett ......................................... 159 Pasientautonomi ........................................ 161 Å veilede ......................................................... 162 Å gi råd ........................................................... 163 Informasjons- og veilederrollen ...................... 164 Egen framtreden i rollen ............................ 167 Profesjonell kompetanse i informasjons- og veiledningsrollen ........................................ 168 Planlegging av informasjon og veiledning ...... 172 Spørreteknikker – hvordan innhenter vi informasjon? .............................................. 174 Motiverende samtale ................................. 177 Skriftlig informasjon ................................... 178 Evaluering .................................................. 179 Informasjon om sykdommer og plager .......... 180 Vanlige plager ............................................ 182 Vanlige sykdommer ................................... 183 Hva påvirker helsa vår? .................................. 186 Individuelle faktorer ................................... 188 Miljøfaktorer ............................................... 190 Folkehelse og folkehelsearbeid ...................... 193 Læringsutbytte ............................................... 196 Læringsaktiviteter ........................................... 198 Snakk sammen .......................................... 2003 Innhold
Kapittel 6 Konflikt-, krise- og stresshåndtering 203 Konflikter ........................................................ 204 Konfliktforebyggende kommunikasjon ...... 205 Ulike typer konflikter .................................. 207 Når konflikter eskalerer – konflikttrappa .... 211 Vold og trusler på arbeidsplassen ............. 214 Konflikthåndtering på arbeidsplassen ....... 215 Strategier for konflikthåndtering ................ 217 Kriser .............................................................. 220 Ulike typer kriser ........................................ 220 Ulike faser av en krise................................ 221 Beredskap for kriser .................................. 222 Krisehåndtering ......................................... 223 Posttraumatisk stresslidelse ...................... 226 Stress ............................................................. 227 Toleransevinduet........................................ 227 Symptomer på helseskadelig stress.......... 229 Arbeidsrelatert stress................................. 230 Stressforebygging ..................................... 231 Stressmestring........................................... 231 Læringsutbytte ............................................... 232 Læringsaktiviteter ........................................... 233 Snakk sammen .......................................... 234 Begreper ............................................... 235 Stikkordregister ................................... 245 Kilder .................................................... 248 Bildeliste ............................................... 251Puls4 Kommunikasjon og samhandling
Lærebøkene følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: à Kommunikasjon og samhandling à Helse og sykdom à Yrkesliv i helseservicefag Til verket hører det en tverrfaglig nettressurs organisert i fem moduler: à Begreper: en søkbar database med sentrale fagbegreper à Aktiviteter: yrkesoppgaver for tverrfaglighet og læring gjennom aktivitet à Multimedia: utforskende læring med multimedia à Hvordan har du det? et følelseskartotek for bedre livsmestring og læringsutbytte à Dokumentasjonsverktøy: et verktøy for å lære elevene dokumentasjon I tillegg får læreren en nyttig verktøykasse med opplegg, aktiviteter og støtte til undervisningen. Nettressursen er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).
5
IsluttkompetanseLæreverketInnledningsomtydeliggjørelevenesogyrkesidentitet
Puls vg2 helseservicefag møter elevene et lettlest, ryddig og yrkesrettet læreverk. Verket gjør aktiv bruk av casebasert storyline-pedagogikk – en tverrfaglig, problemorientert metode som fremmer refleksjon, motivasjon og dybdelæring.
En visuell kapittelåpner Hvert kapittel starter med en tydelig oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kompetansemål og læringsmål kapittelet dekker.
Gjennom kapittelet
Petter får tannbehandling i dag. Tanja og Tuula kommuniserer med hverandre underveis. «Karies medialit til pulpa», sier Tuula. «Jeg gjør klar til endodonti», svarer Tanja. «Hva er det dere snakker om?» spor Petter. à Spørsmål til leseren rydder plass til refleksjon og undring. Hvorfor trenger vi et fagspråk? Er det greit å bruke fagspråket foran kunder og pasienter? à Forklaring av nye begreper kommer i margen rett utenfor stedet der ordet forekommer i teksten. De samme begrepene er forklart bak i boka i alfabetisk rekkefølge.
Alle kapitlene følger et oversiktlig oppsett: à Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet, der vi følger karakterer vi blir godt kjent med, eksemplifiserer og levendegjør teorien. Fagstoffet blir mer håndgripelig og relevant og dermed lettere å sette seg inn i, forstå og huske.
Kapittelets avrunding Hvert kapittel avrundes på samme måte: à Læringsutbytte: et grundig sammendrag oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet à Læringsaktiviteter: et bredt utvalg av aktiviserende oppgaver stimulerer til dybdelæring à Snakk sammen: spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap ? Medisinsk terminologi er termer, ord og begreper som brukes internasjonalt innen det medisinske fagområdet, f.eks. «peroralt» i stedet for «gjennom munnen».
Puls6 Kommunikasjon og samhandling
KS1kommunisere og samhandle profesjonelt med pasienter, pårørende, kolleger og andre samarbeidspartnere
Læreplanen og bokas oppbygning Den nye læreplanen for programfaget Kommunikasjon og samhandling består av ni kompetansemål. Oversikten under viser hvordan denne læreboka er bygget opp og hvordan kompetansemålene dekkes. Målene for opplæringen er at eleven skal kunne:Kapittel i boka: Tverrfaglig temaDemokrati og medborgerskapKapittel 1 Demokrati, medborgerskap og norsk helsevesen
7 Innledning
KS2bruke grunnleggende medisinske ord og uttrykkKapittel 2 Profesjonell kommunikasjon
Kapittel 5 Informasjon og veiledning
Lykke til med læring og undervisning!
KS3bruke ulike strategier for konflikt-, stress- og krisehåndtering i yrkesutøvingen
Kapittel 2 Profesjonell kommunikasjon
Kapittel 3 Profesjonelle relasjoner
KS6gjøre rede for informasjons- og veiledningsrollen overfor pasienter og pårørende Kapittel 5 Informasjon og veiledning
KS8reflektere over egen adferd og vise relasjonsferdigheter i møte med pasienter, pårørende, kollegaer og andre samarbeidspartnere
KS5informere brukere og pasienter om de vanligste sykdommene og plagene
KS7drøfte kjennetegn på god service og utføre profesjonell kunde- og pasientbehandling
KS9gjøre rede for individuelle og miljømessige faktorer som kan påvirke den psykiske og fysiske helsen, og veilede om hva som fremmer psykisk og fysisk helse Kapittel 5 Informasjon og veiledning
Kapittel 4 Helseservice
Kapittel 6 Konflikt-, stress- og krisehåndtering
KS4informere om ulike helsetjenester og forvaltningsnivå i helsevesenet Kapittel 1 Demokrati, medborgerskap og norsk helsevesen
Kapittel ogmedborgerskapDemokrati,1helsetjenester Cecilia Rockwell og Hanne Ernstsen Tverrfaglig tema: → demokrati og medborgerskap Kjerneelement: → veiledning, service og relasjoner Kompetansemål: informere om ulike helsetjenester og forvaltningsnivåer i helsevesenet I dette kapitlet skal du lære om → demokrati og menneskerettigheter i norsk helsevesen → medbestemmelse og bedriftsdemokrati → retten til helse- og omsorgstjenester → retten til medvirkning og informasjon → selvbestemmelsesrett og informert samtykke → samtykkekompetanse → medborgerskap i samfunnet og i helseserviceyrkene → helsetjenester på ulike forvaltningsnivåer KS4 9
yrke skal du jobbe med mennesker og gi helsehjelp i samarbeid med andre. Du skal som helsepersonell ivareta alle pasienter og kunder som oppsøker din arbeidsplass.
Puls10 Kommunikasjon
Demokrati og medborgerskap i helseserviceyrkene
På arbeidsplassen din vil du kanskje mene noe om forhold som angår jobben din. Der kan du delta i et bedriftsdemokrati.
Du vil også bli en del av et fellesskap som samarbeider og samhandler på ulike forvaltningsnivåer for å yte best mulig helsetjeneste.
Forvaltningsnivå. Forvaltning betyr styring eller administrasjon. I Norge har vi tre nivåer på offentlig forvaltning: statlig, fylkeskommunalt og kommunalt. og samhandling
Kilde: udir.no Demokrati og medborgerskap er ett av tre tverrfaglige temaer som inngår i alle programfagene på vg2 helseservicefag. Du vil kanskje ikke tenke så mye over demokrati eller medborgerskap i det daglige. Likevel er de helsetjenestene vi gir i Norge, bygget på prinsippene demokrati og medborgerskap: Vi er alle like mye verd, og vi tar vare på hverandre i samfunnet vårt. Som deltakere i det norske samfunnet har vi alle også et ansvar for å delta i demokratiet. På den måten bidrar vi aktivt til å ivareta våre felles verdier.Idittframtidige
Alle skal bli møtt med respekt, forståelse og toleranse. Som profesjonell i helseserviceyrkene er du med på å bygge tillit og trygghet mellom pasientene og helsevesenet. Du skal hjelpe pasienter med å forstå sine rettigheter, slik det er bestemt i norsk lovverk.
Respekt er en positiv holdning overfor en annen, som viser aktelse, anerkjennelse eller anseelse. Toleranse betyr overbærenhet eller tålmodighet overfor andres oppførsel, å tåle å være sammen med personer som har andre meninger og holdninger enn en selv. Tillit betyr tiltro. Har man tillit til noen eller noe, betyr det at man stoler på dem eller det.
I vg2 helseservicefag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om brukermedvirkning og om å ivareta de individuelle rettighetene til pasientene. Det handler også om å tenke kritisk og å respektere uenighet. Videre handler det om arbeidstakerens rettigheter og plikter og om hvordan partene i arbeidslivet samarbeider for å utvikle et bedre arbeidsliv.
Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
Demokrati og menneskerettigheter
Diktatur er en styreform der makten er samlet hos én person eller en liten gruppe, og som gir folket liten styringsrett. Det motsatte av demokrati
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter og friheter ethvert menneske har, og baseres på at alle mennesker er like mye verdt. Universell gjelder hele universet, det er noe som omfatter alt og alle, og som gjelder i alle sammenhenger. 11
Demokrati, eller folkestyre, er en styreform der folket velger representanter som skal styre landet. På denne måten deltar innbyggerne aktivt i politiske beslutninger.
DemokratiKristianogHarald, administrerende direktør på Helseservicehuset, begynner å prate om demokrati. Harald forteller Kristian at han jobbet i utlandet da han var ung. Det var tøft å jobbe i et land der befolkningen ikke stolte på styresmaktene. For å få folk til å stemme ved valget ble de lokket med mat eller truet med straff. «Vi er heldige i Norge», sier Harald. Vi har tillit til styresmaktene i landet vårt. Hva betyr demokrati for deg? Demokrati er en styringsform der folket har makten – det er et folkestyre. Motsetningen til et demokrati er et diktatur, der makten er konsentrert hos én eller noen få personer. Norge er et demokrati der vi har flere politiske partier. Innbyggerne velger å stemme på det politiske partiet de er mest enige med.
Av og til tenker Amina apotektekniker på hvor heldig hun er. Hennes familie måtte flykte fra sitt eget land på grunn av at foreldrene demonstrerte mot landets styre. De hadde blitt fratatt huset, mistet jobbene og ble forfulgt. Da de kom til Norge, hadde de alt de eide i en koffert. Noe av det mest grunnleggende ved et demokrati er respekten for menneskerettighetene. Menneskerettigheter er rettigheter og friheter den enkelte har som menneske uavhengig av nasjonalitet, bosted, livssyn, alder, kjønn eller legning. Alle rettighetene regnes som universelle – de skal gjelder for alle mennesker uten unntak. ?
Kapittel 1
Puls12
Forankring betyr her at de ansatte har deltatt i beslutningsprosessen og på denne måten blitt knyttet til beslutningen. Medvirkning betyr delaktighet, at man skal få si sin mening og være med på å påvirke en beslutning. Kommunikasjon og samhandling
Medbestemmelse betyr at ansatte skal få delta i og ha innflytelse på beslutninger som angår deres egen arbeidssituasjon. Beslutningsprosess er hele rekka av handlinger og vurderinger en sak gjennomgår før en avgjørelse/beslutningendeligblirtatt.
Eksempler på noen menneskerettigheter: à Vi er alle likeverdige og frie uansett bakgrunn, posisjon i samfunnet og opprinnelse. à Hver enkelt av oss har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. à Vi skal ikke bli utsatt for innblanding i vårt privatliv eller oppleve ærekrenkelse. à Alle har frihet til å tenke og tro som vi ønsker, og å bytte tro om vi vil. à Den enkelte har rett og frihet til å mene og ytre sine meninger uten innblanding. à Alle har rett til å oppsøke og motta informasjon og delta på fredelige møter og i organisasjoner. à Hver enkelt av oss har rett til å delta i det politiske liv. à Alle har rett til utdanning og arbeid. à Alle har rett til helse og velferd. Menneskerettighetene gir oss mulighet til å delta i samfunnet og påvirke beslutninger som angår oss og det sosiale fellesskapet vi tilhører. Medbestemmelse Å ha rett til å påvirke avgjørelser som angår oss, kalles for retten til medbestemmelse. Medbestemmelsesretten er underlagt § 110 i Grunnloven og er nærmere beskrevet i andre lover, blant annet arbeidsmiljøloven. Lovverket sikrer oss rett til medbestemmelse også når vi er på jobb. Når vi får delta i beslutningsprosesser, får vi bedre forståelse for hensynene som må tas, og for hensikten med beslutningen. Medbestemmelsesretten i arbeidslivet sikrer derfor at de ansatte får et større eierskap til det som blir bestemt, og at beslutningene som blir tatt, har bedre forankring i virksomheten. Medvirkning Alle arbeidstakere har etter arbeidsmiljøloven også rett til medvirkning. Vi har som arbeidstakere rett til å medvirke, eller «virke sammen med» vår arbeidsgiver, i saker som gjelder våre arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøet der vi jobber. Vi har rett til å bli hørt og kan påvirke forhold på arbeidsplassen som angår oss.
Kapittel 1 Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
Da Harald jobbet i utlandet, var det utenkelig at ledelsen og de ansatte skulle sitte sammen og diskutere forhold i bedriften. Harald mener at Helseservicehuset blir en bedre arbeidsplass når de ansatte får uttrykke sine meninger og samarbeide med ledelsen. Hvorfor er dialog og samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i arbeidslivet viktig?
Samtidig har vi en plikt til å medvirke. Retten og plikten til medvirkning er to sider av samme sak som ansvarliggjør arbeidstakeren; arbeidsmiljøet er ikke bare arbeidsgiverens ansvar. Balansen mellom rettighet og plikt skal sikre et godt og stabilt arbeidsmiljø og at bedriftsdemokratiet fungerer på arbeidsplassen.
gir arbeidstakere mulighet til å påvirke arbeidsforholdet sitt. I Norge har vi et arbeidsliv som er preget av tillit og samarbeid, og bedriftsdemokratiet er grunnmuren i dette arbeidslivet.
Bedriftsdemokrati
I et bedriftsdemokrati har vi to parter. Arbeidsgiveren er den ene parten, og fagforeningene som representerer arbeidstakerne, er den andre parten. Begge parter inngår i et partssamarbeid ?
Bedriftsdemokrati er arbeidstakernes rett til medvirkning og medbestemmelse ved beslutninger som gjelder deres arbeidsforhold.
Et bedriftsdemokrati
Arbeidsgiver er en person eller virksomhet som har engasjert en arbeidstaker for å utføre et arbeid. Arbeidstaker er en person som utfører et arbeid for en arbeidsgiver. Partssamarbeid betyr at de ulike partene i bedriften, arbeidstaker/tillitsvalgte og arbeidsgiver, jobber sammen om å finne gode løsninger for bedriften. 13
Arbeidsgiveren skal legge til rette for at arbeidstakere får mulighet til å medvirke og være med på å bestemme, men det er arbeidsgiver som til sjuende og sist har beslutningsansvaret eller styringsretten. Ansatte med samme fagbakgrunn, utdanning eller arbeidsoppgaver, organiserer seg gjerne i en fagforening. Gjennom medlemskapet i en fagforening kan arbeidstakerne påvirke arbeidsforholdene der de jobber. Både apotekteknikere, helsesekretærer og tannhelsesekretærer har egne fagforeninger som ivaretar deres interesser.
Blant medlemmene i en fagforening velges det en tillitsvalgt. En tillitsvalgt skal representere og handle på vegne av medlemmene i fagforeningen i alle saker som berører deres interesser. Sakene kan for eksempel gjelde lønnsforhandlinger, kartlegging av arbeidsmiljøet eller konflikter på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte påtar seg et ansvar for fellesskapet.
Et partssamarbeid i et bedriftsdemokrati innebærer à dialog mellom partene à gjensidig respekt og anerkjennelse à en ryddig saksgang for forutsigbarhet og trygghet à profesjonalitet i relasjonen à et mangfold av meninger à aksept for uenigheter mellom partene
Partene – arbeidsgiveren og de tillitsvalgte – har en felles interesse av å ha en god dialog med hverandre. En god dialog er med på å sikre et godt samarbeid mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerne. Gjennom dialogen med de tillitsvalgte tilrettelegger arbeidsgiveren for de ansattes medvirkning og medbestemmelse. Partene er gjensidig avhengige av hverandre for et godt arbeidsmiljø og et solid arbeidsfellesskap. I et partssamarbeid er det lov å ha forskjellige meninger. Det må være rom for uenigheter og saklige diskusjoner når to parter skal ivareta sine interesser. Man må respektere hverandre selv om man er uenige. Noen ganger står partene langt fra hverandre. Da er det avgjørende at uenigheter blir godt håndtert av begge parter. Styringsrett er arbeidsgivers rett til å ta den endelige beslutningen i saker og til å lede bedriften. Retten er begrenset av gjeldende avtaler og lover. Fagforening er sammenslutningen av arbeidstakere i samme fag, yrke eller bransje. Formålet er å fremme medlemmenes interesser overfor deres arbeidsgivere Tillitsvalgt er en person som blir valgt av en gruppe for å snakke på vegne av gruppa. En tillitsvalgt i arbeidslivet er valgt av arbeidstakerne og skal være bindeleddet mellom de ansatte og arbeidsgiver Anerkjennelse betyr å bli satt pris på, godtatt eller respektert. Saksgang omfatter hele gangen i en sak, alle trinn saken følger fra den oppstår til den er avsluttet – hvem som gjør hva, og når. Mangfold betyr et stort, allsidig og variert antall av noe. Dialog er en gjensidig samtale mellom to eller flere personer der målet er åpenhet, forståelse og samarbeid.
Puls14 Kommunikasjon og samhandling
Pasienters rett til helsehjelp er også tydeliggjort i lov om pasientog brukerrettigheter. ?
15
Demokrati og pasientrettigheter Petter sitter i fengsel. Han har fått vondt i en tann, derfor har han bedt om å få time hos tannlege. En fengselsbetjent sier han skal undersøke om de har bemanning til å følge Petter til tannklinikken, men at det kan ta tid. Har vi rett til å hindre noen i å få helsehjelp?
Ifølge menneskerettighetene har vi alle rett til helse og velferd. Dette skal være et viktig prinsipp for hvordan vi møter pasienter.
Amina apotektekniker leser et avisoppslag om en pasient som ikke får et legemiddel hun trenger for å overleve. Legemidlet er for kostbart for staten. Hun diskuterer saken med kollegaene sine på Helseservicehuset, og alle har meninger om saken. Noen mener at vi bør være kritisk til hvordan vi skal bruke ressursene i helsetjenesten, spesielt hvis det bare kommer noen få pasienter til gode. Andre mener at vi må hjelpe alle pasienter, samme hvor mye det koster fellesskapet. Bør det være begrensninger på helsehjelp? Sosial trygghet sikrer mennesker som trenger det, sosial støtte fra det offentlige i form av f.eks. helse- og omsorgstjenester, sosialhjelp og arbeidsledighetstrygd. ? samhandling
Kilde: lovdata.no Formålet med pasient- og brukerrettighetsloven er à å sikre at alle har lik tilgang til helse- og omsorgstjenester; à å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenestene. Pasienter og brukere skal føle seg trygge og stole på de som skal hjelpe dem; à å fremme sosial trygghet; à å ivareta respekten for pasientens og brukerens liv, integritet og menneskeverd.
Puls16 Kommunikasjon og
Pasient- og brukerrettighetsloven gir pasienter og brukere blant annet rett til à nødvendige helse- og omsorgstjenester à medvirkning og informasjon à selvbestemmelse og samtykke Rett til helse- og omsorgstjenester
Helsehjelpen skal tilrettelegges med respekt for den enkeltes fysiske og psykiske integritet, og så langt som mulig være i overensstemmelse med pasientens selvbestemmelsesrett.
17 Kapittel 1
Lotis er glad for at hun fikk velge ny fastlege. Hva betyr medvirkning for deg?
Pasient- og brukerrettighetsloven stadfester at pasienter har rett til nødvendig helsehjelp enten fra kommunal helsetjeneste eller fra spesialisthelsetjenesten. For å avklare hva som er nødvendig helsehjelp, må man vurdere à hva pasienten ønsker à hva som finnes av medisiner eller behandlingsformer à effektene av tilgjengelige medisiner og behandlingsformer à kostnadene av tilgjengelige medisiner og behandlingsformer Det må være samsvar mellom effekt, nytte og bærekraft i valg av medisiner og behandling. Det er ikke alltid vi kan hjelpe alle. Rett til medvirkning og informasjon Lotis har en avtale hos den nye fastlegen sin. Hun ønsket å bytte da hun ikke opplevde at hun hadde god dialog med den forrige fastlegen. Den nye fastlegen får henne til å føle seg sett og hørt, og han møter henne med empati.
Brukermedvirkning
består av ordene bruker og medvirkning. En bruker er en som har behov for en tjeneste. Brukeren har rett til å medvirke og skal få mulighet til å delta i beslutninger som angår han/henne, og dermed virke sammen med helsepersonell. Idet en bruker oppsøker helsetjenesten og ber om hjelp, blir brukeren en pasient. Som pasient har du rett til å ta del i valg av helsetjeneste, undersøkelses- og behandlingsmetoder. Da snakker vi om pasientmedvirkning Å medvirke i gjennomføringen av en undersøkelse eller behandling innebærer egeninnsats fra pasientens side. Utenom det helt nødvendige, som å møte opp til avtalt tid og gjøre de rette forberedelsene, er det i stor grad opp til pasienten hvor mye han eller hun ønsker å medvirke.
Kommunal helseomsorgstjenesteoger et offentlig forvaltningsnivå innen helsetjenesten som skal sørge for helse- og omsorgstjenester til alle som trenger det i kommunen. Spesialisthelsetjenesten (f.eks. sykehus) skal sørge for behandling av sykdommer/ tilstander som krever mer spesialisert helsehjelp enn den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan tilby. Fastlegen henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten.
Brukermedvirkning er en lovfestet rett alle brukere har til å delta aktivt i beslutninger og gjennomføring av egen behandling og tiltak. Pasientmedvirkning er en lovfestet rett alle pasienter har til å delta i beslutninger om behandling av egen sykdom. Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
Henrik er hos tannlegen. Etter en undersøkelse anbefaler tannlege Tuula å trekke en visdomstann fordi den senere kan gi Henrik smerter og plager. Hun forklarer hvordan inngrepet skal utføres, og hvilke fordeler behandlingen vil gi. Hun informerer også om risiko ved behandlingen. Til slutt spør Tuula om Henrik samtykker til tanntrekking. Hvordan ivaretar tannlegen pasientens rett til medvirkning her?
Respondere er å svare eller reagere på noe. Forsvarlig betyr at noe er trygt. Helse- og omsorgstjenester skal være forsvarlige for brukerne. Med det menes at kvaliteten skal ligge på et visst nivå, i samsvar med faglige normer, nasjonale veiledere og kravene til yrkesutøvelsen.
Pasientmedvirkning har likevel sine grenser. Pasienten kan ikke delta i alle beslutninger. Pasienten gis ikke rett til å velge for eksempel behandling, hvis helsepersonellet mener en annen behandling er mer forsvarlig Selvbestemmelsesrett og informert samtykke Tidligere avgjorde helsepersonell hvilken behandling som skulle gis, og pasienten måtte godta helsepersonellets vurderinger. I dag er dette en felles beslutning mellom pasient og helsepersonell, og pasientens ønske skal respekteres.
Pasientmedvirkning forutsetter et samspill mellom pasienten på den ene siden og helsepersonell på den andre siden. Gjennom informasjon og veiledning skal vi tilrettelegge for at pasienter kan være aktive og delta i beslutninger som angår deres helsehjelp. Informasjon og veiledning skal tilpasses til pasientens forutsetninger og behov. For eksempel kan bruk av tolk være nødvendig i møte med pasienter og pårørende som har begrensedePasientmedvirkningnorskkunnskaper.
Innen helsehjelp gjelder det retten til å bestemme over egen kropp og eget liv.
Pasientautonomi er et annet ord for pasientens selvbestemmelsesrett. Autonomi betyr selvstyre. Samtykke betyr å si seg enig i noe, å gi sin tillatelse til noe.
handler også om å gi pasienten mulighet til å gi sin vurdering av helsehjelpen han eller hun mottar. Dette er et ledd i pasientoppfølging. Helsepersonell kan for eksempel spørre hvordan pasienten responderer på en behandling.
Pasientoppfølging er den oppfølgingen helsepersonell gir en pasient gjennom hele sykdomsforløpet.
Selvbestemmelsesrett er en rett man har til å bestemme på egen hånd uten at andre blander seg inn i avgjørelsen.
Puls18
Kommunikasjon og samhandling
Selvbestemmelsesrett betyr frihet til å bestemme selv over eget liv. Pasienters selvbestemmelsesrett kalles pasientautonomi: De velger selv om de ønsker helsehjelp. Pasienter kan velge å ta imot eller avstå fra en undersøkelse, behandling eller en vaksine for eksempel. Pasienter står fritt til å velge å gi samtykke (tillatelse eller aksept), eller ikke, til den helsehjelpen som blir foreslått. Et samtykke kan gis og trekkes tilbake når som helst. ?
Det er bestemte krav til samtykkets form. Man kan gi samtykke skriftlig eller muntlig. Taushet kan i noen tilfeller tolkes som stilltiende samtykke. Stilltiende samtykke må da ses i sammenheng med pasientens handlinger, for eksempel at pasienten selv oppsøker en helsetjeneste, og pasientens nonverbale kommuniForkasjon.atet samtykke skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om à sin egen helsetilstand à hva helsehjelpen inneholder, hvorfor helsehjelpen blir tilbudt, hvordan den skal utføres, fordeler og eventuelle risikoer Stilltiende samtykke foreligger dersom det ut fra pasientens handlemåte og omstendighetene ellers er sannsynlig at pasienten godtar helsehjelpen. medborgerskap og helsetjenester
19 Kapittel 1 Demokrati,
Helsepersonell har plikt til å tilrettelegge for at pasienten skal være i stand til å ta beslutninger om eget liv og helse. Vi skal derfor tilpasse kommunikasjonen vår til pasienten slik at pasienten har mulighet til å oppfatte og forstå opplysningene. For å kunne samtykke må pasienten kunne forstå hva hun eller han sier ja eller nei til. Informasjonen vi som helsepersonell gir, må derfor være tydelig og konkret med et språk som pasienten forstår.Når helsepersonell har gitt tilstrekkelig informasjon, og pasienten har forstått informasjonen og gitt sitt samtykke, kalles det et informert samtykke. Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven kan helsehjelp bare gis dersom pasienten har gitt et informert samtykke.
Informert samtykke er et samtykke pasienten gir etter at han eller hun har fått tilstrekkelig informasjon om egen tilstand og helsehjelpen som tilbys. Kommunikasjon og samhandling
Puls20
Samtykkekompetanse
Samtykkekompetanse betyr at man er i stand til å ta egne avgjørelser og forstå konsekvensene av de valg man gjør. Demens er en fellesbetegnelse for flere hjernesykdommer (f.eks. alzheimer) som fører til desorienteringnedsattehukommelsessvikt,kognitivefunksjoner,oglignende.
Psykisk utviklingshemming er forårsaket av mangelfull/ avvikende utvikling når man er barn. Gir praktiskeintellektuelle,funksjonsnedsettelsebetydeligisosialeogferdigheterlivetut. medborgerskap og helsetjenester
21 Kapittel 1 Demokrati,
Hovedregelen er at alle over 18 år har samtykkekompetanse. Det er regler for hvem som kan samtykke på vegne av barn under 18 år. Det er det også for pasienter som har problemer med å oppfatte, forstå og lære, slik som ved demens og psykisk utviklingshemming. Hvis det er tvil om hvorvidt pasienten forstår sin egen helsetilstand, hva et tilbud om helsehjelp innebærer, eller hvilke konsekvenser et samtykke vil ha, skal det ansvarlige helsepersonellet vurdere pasientens samtykkekompetanse. Samtykkekompetansen til en pasient kan også være situasjonsbestemt. En pasient kan ha samtykkekompetanse på ett område, men ikke på et Helsepersonelletsannet. kompetanse er sentral for å ivareta pasientens og brukernes samtykkekompetanse. Dersom helsepersonell har lite kulturforståelse, kan ulike kulturelle uttrykk misforstås i møter med pasienter og kunder. For eksempel er taushet i den samiske kulturen et uttrykk for uenighet, men kan kanskje tolkes som at pasienten ikke har forstått informasjonen som blir gitt. ?
Kristian har lært om samtykke på skolen. En dag er han på besøk hos farfaren Kåre på sykehjemmet der han bor. Kåre har begynt å bli dement, og Kristian lurer på om han egentlig forstår det de ansatte forklarer han når han skal få medisiner og behandling. Hvordan kan vi ivareta informert samtykke dersom pasienten ikke har forutsetninger for å forstå? For å kunne gi informert samtykke må pasienter forstå konsekvensene av valgene de tar. Samtykkekompetanse er evnen en pasient har til å forstå og vurdere konsekvensene av egne valg. En pasient som mangler samtykkekompetanse, vil for eksempel ikke forstå konsekvensen av å si ja eller nei til en behandling.
22
Medborgerskap
Medborgerskap handler om å leve sammen i et fellesskap. Det innebærer å delta i og bidra til å skape et sosialt fellesskap som gagner både samfunnet og oss selv. En medborger er en deltaker i et medborgerskap. Vi blir formet som medborgere gjennom sosialisering. Vi er oppvokst med bestemte verdier, holdninger og normer som gjør oss i stand til å leve i et fellesskap med andre. Gjennom hele livet er vi medborgere i et samfunn. Vi bidrar og deltar på ulike måter og på ulike områder. En eldre pasient kommer inn på Helseservicehuset. Hun går svært sakte og foroverbøyd mens hun dytter rullatoren sin framover. Kristian, som kommer etter henne, skynder seg forbi, åpner heisdøra og passer på å holde den åpen til hun har kommet seg trygt inn i heisen. Hun smiler og takker Kristian. Hva kan det bety for andre at du er en høflig medborger? Medborgerskap er en viktig del av demokratiet. Det handler om at alle i befolkningen blir behandlet som likeverdige og fullverdige medlemmer av samfunnet. Medborger er et fullverdig medlem i et medborgerskap, der alle har like rettigheter. Sosialisering er å ta til seg de grunnleggende verdiene og normene i et samfunn. Gjennom sosialisering lærer man seg å fungere i samfunnet. ?
Arbeidsfellesskap
I et medborgerskap er det viktig å støtte enkeltmennesket slik at hver og en opplever anerkjennelse og tilhørighet. Det er også viktig å legge til rette for at alle kan bidra med sine forutsetninger og ressurser i samfunnslivet. Vi kan styrke medborgerskapet i samfunnet ved å bidra til å redusere fordommer, stigmatisering og diskriminering. Sosiale fellesskap Mennesker har alltid søkt til hverandre for å dekke sine behov og løse felles problemer. Mat, helse, trygghet og tilhørighet er grunnleggende behov som er felles for alle mennesker. De er universelle. Når vi deltar i sosiale fellesskap, blir det enklere å få dekket våre felles behov enn når vi står alene. Samtidig er det ikke alltid lett å fungere sammen i sosiale fellesskap. Vi kan bli uenige med hverandre, og uenighetene kan bli til konflikter. Det sosiale fellesskapet må da finne måter å håndtere konfliktene på – konflikthåndtering.
I et arbeidsfellesskap jobber flere sammen. De som jobber sammen, kan ha ulik fagkompetanse som til sammen kan gi de tjenestene bedriften tilbyr. I et helseserviceyrke vil du, sammen med kollegaer og samarbeidspartnere, dekke samfunnets behov for et mangfold av helsetilbud. På en arbeidsplass med felles verdier og holdninger kan vi være stolte av et arbeidsfellesskap som utgjør en stor betydning i pasientenes og kundenes liv. I et arbeidsfellesskap vil vi også være en del av et sosialt fellesskap. Frivillighet er det å gjøre noe av fri vilje. Frivillig arbeid innebærer at arbeidet må være til fordel for samfunnet, og at det blir foretatt uten at man får lønn for det. Anerkjennelse betyr å bli satt pris på, godtatt eller respektert. Tilhørighet vil si å kjenne at man hører til et sted. Det handler om å være i et fellesskap der man tar vare på hverandre, en plass der man kan føle seg trygg.
Medborgerskap er gjerne forbundet med verdier som à deltakelse i samfunnet à naboskap à frivillighet Deltakelse i samfunnet og naboskap fremmer god helse og forebygger både sykdom og utenforskap i befolkningen. Vi tar vare på hverandre og viser forståelse for hverandres bakgrunn og verdier.
Fordom er en forhåndsmening, oppfatning eller holdning man har gjort seg opp om noe eller noen. Den er som oftest negativ og basert på for lite kunnskap. Stigmatisering er å tillegge en person eller en gruppe negative egenskaper på bakgrunn av et kjennetegn (stigma) som gjør personen eller gruppa forskjellig fra andre. Diskrimineringforskjellsbehandlinger av personer på bakgrunn av kjønn, etnisitet/ hudfarge, religion, kjønnsidentitetseksuellfunksjonsnedsettelse,livssyn,orientering,elleralder. Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
23 Kapittel 1
Medborgerskap kan også være å utføre frivillig arbeid. Når vi for eksempel er flere som jobber sammen i en dugnad for å samle inn penger til et idrettslag, utfører vi frivillig og ulønnet arbeid. Vi bidrar til fellesskapet og samfunnet vi er en del av. Vi kan bidra til å fremme medborgerskap gjennom kjennskap til og deltakelse i vårt lokale nærmiljø, lokale lag, foreninger og inkluderingstiltak.
Puls24 Kommunikasjon og samhandling
Livssyn vil si det et menneske tror og tenker om livet og menneskets plass, levemåte, verdier, mening og mål i verden. Kan være religiøst eller ikke-religiøst. Subkultur er en underart av en mer utbredt kultur. Den kjennetegnes av de spesielle kulturtrekkene (f.eks. musikksmak) en bestemt gruppe mennesker har felles. Levesett er måten man lever på. ?
Tanja tannhelsesekretær, Amina apotektekniker og Hanne helsesekretær er stolte av yrkene sine. De er bevisste på at jobben de utfører, betyr mye for pasienter og kunder. Hvordan bidrar du til medborgerskap ved å utdanne deg til et yrke?
Mangfold Sosiale fellesskap er preget av et mangfold av ulike livssyn, subkulturer og levesett. Mangfold er variasjon. En gruppe kan for eksempel være sammensatt av personer med ulik kulturbakgrunn, legning, verdier eller religiøs tro. Du vil komme til å møte kollegaer, samarbeidspartnere, kunder, pasienter og pårørende som ikke er like deg selv. I helseserviceyrkene skal vi møte mangfoldet med respekt og toleranse. Medborgerskap i helseserviceyrkene
Kompetanse handler om å være i stand til å løse bestemte oppgaver og består av kunnskap, forståelse, ferdigheter, holdninger og verdier.
Framtreden er måten man opptrer på, den atferden man har. 1 Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
Medborgerskap i helseserviceyrkene handler om å innfri krav og forventninger i yrkesrollen som tannhelsesekretær, helsesekretær eller apotektekniker. Det forventes at du har rett kompetanse til jobben som skal gjøres, og at du har en profesjonell framtreden. Som yrkesutøver stilles det krav om at du forholder deg til lovverket, oppfyller pasientrettighetene og ivaretar pasient- og brukermedvirkning. På arbeidsplassen forventes det at du deltar i arbeidsoppgaver ved å ta initiativ og ved å ta ansvar for at oppgaver blir løst. Kristian leser i avisa om helsepersonell som har brutt reglene for taushetsplikten. Legekontoret på Helseservicehuset er avbildet i avisa. Kristian tenker på hvordan slike saker i media kan svekke tilliten til de ansatte på Helseservicehuset og kanskje også tilliten til helsepersonell generelt.
Medborgerskap innebærer at du er en aktiv deltaker i arbeidsfellesskapet og bidrar til bedriftsdemokratiet gjennom medbestemmelse. Det innebærer at du er lojal mot lover, regler og beslutninger som fattes i arbeidsfellesskapet, og at du samarbeider med dine kollegaer i oppfølgingen av beslutningene. Dersom vi ikke kan møte forventningene som stilles til oss, kan det føre til svekket tillit til helsetjenestene og helsepersonell i befolkningen.
25 Kapittel
Puls26
Helsetjenester i Norge Helsevesenet i Norge er alle de tjenester, institusjoner og lover som sammen à diagnostiserer sykdom eller tilstander à behandler sykdom og skader à tilbyr pleie og omsorg til syke og skadde à rehabiliterer pasienter for å gjenvinne funksjonsevne etter sykdom eller skade à styrker Helsevesenetfolkehelsaskalsørge
Kommunikasjon
og samhandling
Hva er forskjell på spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten?
for at alle har lik tilgang til tjenestene uansett hvor de bor i landet, om de kan betale eller ikke, og hvilken sosial status de har.
Nils Mathias er hos fastlegen fordi han har fått et utslett. Legen henviser Nils Mathias til sykehuset for utredning av utslettet.
«Jeg henviser deg til en hudlege som er spesialist på hudsykdommer. Som allmennlege i primærhelsetjenesten kan jeg litt om mye, men ikke alt», forklarer legen.
Vi skiller mellom spesialisthelsetjenester og primærhelsetjenester. Staten har ansvaret for spesialisthelsetjenesten. Fylker og kommuner er lokale Kommunenemyndigheter.haransvarfor primærhelsetjenester. Fylkeskommunene har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. Pasienter blir som regel undersøkt og behandlet på det lavest mulige nivået først, i en førstelinje, som hos fastlege. Pasienter blir henvist videre til spesialister dersom det er nødvendig, for eksempel til spesialister som jobber på sykehus med indremedisin, hudsykdommer, kardiologi, nevrologi eller øyesykdommer. Spesialisthelsetjenesten kan også overføre pasienter tilbake til primærhelsetjenesten når det er hensiktsmessig. ?
«Vet ikke du hva det er? Er ikke du lege?» spør Nils Mathias.
Spesialisthelsetjenesten
Spesialisthelsetjenesten (f.eks. sykehus) skal sørge for behandling av sykdommer/ tilstander som krever mer spesialisert helsehjelp enn den kommunale helse- og omsorgstjenesten kan tilby. Fastlegen henviser pasienter til spesialisthelsetjenesten.
27
Primærhelsetjenester
Pasienter som har akutte, alvorlige og kroniske sykdommer og helseplager som fastlege eller andre i en førstelinjetjeneste ikke kan diagnostisere eller behandle, blir henvist til spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene kan bli fulgt opp ved sykehus eller andre institusjoner og virksomheter i spesialisthelsetjenesten.
Primærhelsetjenesten er det samme som den kommunale helse- og omsorgstjenesten – en førstelinjetjeneste for alle som oppholder seg i kommunen. Her finner man blant annet fastlegene som kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten ved behov. Somatisk betyr fysisk, kroppslig eller det som har med kroppen å gjøre.
Kommunene har ansvar for primærhelsetjenester og kalles derfor også kommunal helsetjeneste. Primærhelsetjenester er
Primærhelsetjenesterfunksjonsevne.
som kommunene tilbyr: à helsefremmende og forebyggende helsearbeid, som helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjenester à svangerskaps- og barselomsorgstjenester à utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning à sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering à andre helse- og omsorgstjenester, som helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt og plass i institusjon, herunder sykehjem à hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, som legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap, medisinsk nødmeldetjeneste og psykososial beredskap og oppfølging à dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens For å kunne overholde ansvaret for primærhelsetjenester skal kommunen ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.
nødvendige helse- og omsorgstjenester i kommunen for personer som oppholder seg der. Kommunen har ansvar for å tilby helse- og omsorgstjenester til alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblemer, sosiale problemer eller nedsatt
Kapittel 1 Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
Virksomheter i spesialisthelsetjenesten er blant annet: à somatiske sykehus à psykiatriske sykehus à behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner à poliklinikker à institusjoner for behandling for rusmiddelmisbruk à ambulansetjenesten à laboratorietjenester à røntgentjenester à sykehusapotek à privatpraktiserende spesialister Noen av spesialisttjenestens arbeidsområder er i tillegg à forskning à rekruttering og utdanning av spesialister à opplæring og veiledning av pasienter og pårørende
Somatisk betyr fysisk, kroppslig eller det som har med kroppen å gjøre. Poliklinikk er helseinstitusjonen eller avdeling på sykehus som behandler pasienter som ikke er innlagt på sengepost.
28
Den offentlige tannhelsetjenesten kan tilby behandling til betalende voksne når det er kapasitet. Voksne som ikke er prioritert etter lov om tannhelsetjenester, benytter ofte privat sektor for å få dekket sine behov for tjenester. Det er mange som tilbyr tannhelsetjenester, som jobber i privat sektor. 29 Kapittel 1 Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
Fylkeskommunen
Fylkeskommunal helsetjeneste
skal gjennom den offentlige tannhelsetjenesten yte tannhelsetjenester. Tannhelsetjenestene som den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere, er à forebyggende tiltak à et regelmessig og oppsøkende tilbud om tannhelsetjenester til gitte grupper i en prioritert rekkefølge
Den prioriterte rekkefølgen ifølge tannhelsetjenesteloven er: a barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år b psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon c grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie d ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret e andre grupper som den enkelte fylkeskommune har vedtatt å prioritere
Helseservicehuset skal ansette en ny helsesekretær. De lyser ut stillingen i avisen. Kristian forteller Harald direktør at han kjenner en som er utdannet helsesekretær, og anbefaler Harald å ansette han. ?
Norges økonomiske ressurser og inntekter fra blant annet skatter og avgifter fordeles i statsbudsjettet. En andel av statsbudsjettet er satt av til helsetjenester, for eksempel tjenester ved sykehus, legekontor, sykehusapotek eller tannklinikker. Ansatte i offentlig forvaltning sørger dermed for at helsetjenester når ut til befolkningen. En offentlig tannklinikk får for eksempel midler, et fast rammetilskudd, for å gi tannbehandling til pasienter og kan ikke bruke midlene til andre ting. Hvordan de økonomiske midlene skal brukes, er bestemt i lovverket. Noen ganger kan for eksempel en tannklinikk få tildelt øremerkede midler til for eksempel å bygge ny klinikk. Da må hver krone som er brukt, rapporteres om til den etaten som har tildelt midlene. Dette er for å kontrollere at midlene brukes til det de er tiltenkt.
Rammetilskudd er penger staten overfører til kommunene som ikke er øremerket. Det er ikke bestemt på forhånd nøyaktig hva pengene skal brukes til. Øremerket betyr reservert til et bestemt formål. Øremerkede midler er penger som skal brukes til et bestemt formål.
Forvaltningsnivåer i helsevesenet Kristian forteller Harald om en idé han har. «Hvorfor kan vi ikke lage et trimrom her hvor ansatte, kunder og pasienter kan trene sammen?» spør Kristian. «Det har vi ikke råd til», svarer Harald. «Men det er jo bra for helsa», sier Kristian. «Jo, men vi skal forvalte økonomien med midler vi får tildelt til de tjenestene vi er pålagt å yte. Vi kan nok ikke bruke midler til andre ting, selv om vi har gode hensikter», svarer Harald. Hva er å prioritere i helsetjenesten?
Puls30
Offentlig forvaltning er styring eller administrasjon av offentlig sektor. Vi har tre offentlige forvaltningsnivåer i Norge.
Forvaltning er å ivareta, ta ansvar for, bruke eller administrere ressurser som er tilgjengelige, for eksempel økonomiske og fysiske ressurser eller arbeidskraft.
Offentlig forvaltning er ansvarsorganer i staten, fylker og kommuner som skal iverksette og gjennomføre beslutningene som politikerne har vedtatt. Offentlige ansatte ivaretar disse oppgavene innenfor et lovverk og økonomisk tildeling.
Statsbudsjettet er en oversikt over statens forventede utgifter og inntekter for et kalenderår, som bestemmer hvordan staten skal få inn penger, og hvordan pengene skal fordeles i samfunnet.
Kommunikasjon og samhandling
RegjeringenStortinget (inkludert
Helsedirektoratet
Hvordan bør en ansettelsesprosess foregå etter god forvaltningsskikk? Noen mener at offentlig forvaltning i Norge er en for stor administrasjon som er lite effektiv og med for stor makt. Likevel bygger Norges offentlige forvaltning på prinsippet om åpenhet i saksgangen for å forhindre korrupsjon, den skal være serviceinnstilt og hensynsfull. Det er staten som har det overordnede og politiske ansvaret for helsetjenesten i landet. Det er Stortinget og regjeringen som vedtar lover og forskrifter som gjelder for helsetjenesten. Helseog omsorgsdepartementet har hovedansvaret for at vedtakene i lovverket blir fulgt opp og gjennomført. ? Korrupsjon er det å bestikke eller ta imot bestikkelser (penger, gaver eller tjenester). Omfatter også å påvirke noen til å utføre arbeidet sitt på en bestemt måte.
HELFO) Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens NorskStatenslegemiddelverkstrålevernBioteknologirådetpasientskadeerstatningStatenshelsetilsynKommune helseforetakRegionale helsetjenesterKommunale departementetArbeids-Folketrygden Tannhelse-FylketjenesterHelseforetakSykehus&institusjonerHelse- og omsorgsdepartementet 31 Kapittel 1 Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
Puls32 Kommunikasjon og samhandling
Forvaltningsnivåene i helsevesenet deles inn i ulike nivåer. Ansvaret for helsetjenestene er fordelt mellom à stat à fylker à kommuner Forvaltning på statlig nivå Forvaltning på statlig nivå deles inn i to hovedgrupper: departementer og Departementerdirektorater.bistår den politiske ledelsen og har det overordnede ansvaret for å utforme og gjennomføre regjeringens politikk. Et departement ledes av et medlem av regjeringen: en statsråd. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er eksempler på departementer vi har i Direktoraterdag. er etater og virksomheter som ligger under hvert departement. Direktoratene avlaster departementene i det faglige arbeidet på hvert sitt spesialiserte fagområde. De iverksetter og gjennomfører tiltak og kan kontrollere statens politikk. Direktoratene har en direktør som øverste leder. Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet, Mattilsynet og Miljødirektoratet er eksempler på direktorater i Norge.Helse- og omsorgsdepartementet eier og forvalter de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene utgjør spesialisthelsetjenesten og er delt inn i fire: à Helse Nord à Helse Midt-Norge à Helse Vest à Helse Sør-Øst De regionale helseforetakene har ansvar for helseforetak som blant annet yter spesialisthelsetjenester i sykehus og institusjoner. Ett regionalt helseforetak kan ha ansvar for flere helseforetak. Helse Midt-Norge har for eksempel fire helseforetak, og Helse Nord har seks. Hvert helseforetak har avklart hvilket ansvarsområde de skal ivareta. Noen drifter for eksempel ett eller flere sykehus, et annet kan drifte sykehus og andre institusjoner, mens et tredje for eksempel kan drifte kun sykehusapotekene i regionen. Regionalt helseforetak er statseid og omfatter alle offentlige helseforetak innen en region. De fire regionale helseforetakene i Norge har ansvar for spesialisthelsetjenesten i sin region.
Forvaltning på fylkeskommunalt nivå Fylkeskommunen har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten og skal sørge for at tannhelsetjenester, også spesialisttjenester, er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Lovverket pålegger fylkeskommunen å prioritere tannhelsetjenester til grupper etter en bestemt rekkefølge, men fylkeskommunen skal påse at alle som bor i områder hvor det ikke er et annet tilfredsstillende tilbud, får tilbud om tannhelsetjenester.
Odontologi er læren om tenner og munnhule og tilhørende sykdommer.
Forvaltning på kommunalt nivå Kommunene har lovpålagte oppgaver for helse- og omsorgstjenesten. Den kommunale forvaltningen ledes av en administrasjonssjef. Hvordan den enkelte kommunen organiserer ansvaret og delegerer myndighet, varierer mellom ulike kommuner. Kommunens tilbud av nødvendige helse- og omsorgstjenester kan gis i samarbeid med offentlige eller private tjenesteytere.
De fleste i de prioriterte gruppene får tannhelsetjenester gratis, men noen må betale hele eller deler av undersøkelsene eller behandlingen. Stortinget kan gjøre budsjettvedtak som gir flere grupper gratis tannhelsehjelp, for eksempel personer som er utsatt for tortur/overgrep, har odontofobi, rusmisbrukere og innsatte.Deter
Kompetansesenter er en tjeneste eller institusjon som har bygget opp kompetanse og holder seg oppdatert på et bestemt fagområde. Slik kan de være et ressurssenter for andre fagmiljøer og private personer og gi råd og veiledning innen området.
Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
opprettet seks regionale odontologiske kompetansesentre i Norge. Staten gir tilskudd til drift av sentrene som blant annet skal gå til forskning og fagutvikling samt til spesialist- og videreutdanning av tannleger.
33 Kapittel 1
Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommunene et spesielt ansvar for å følge opp de som har rusproblemer, for eksempel gjennom rådgivning, helsehjelp, aktivitetstilbud og hjelp til å finne bolig. Avrusing, akutt behandling og utredning er tjenester som ofte krever innleggelse på sykehus eller andre institusjoner som staten har ansvaret for. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for det som kalles tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
Staten har ansvaret hvis den syke har behov for oppfølging av en spesialist eller trenger innleggelse på sykehus. Likeledes har rusmisbrukere også behov for helsehjelp.
I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester står det at kommunene eller private aktører som har avtale med kommunen, skal 1 forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne 2 fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer 3 sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre 4 sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud 5 sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, sikre nødvendig opplæring av pasient, bruker og pårørende samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov 6 sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet 7 bidra til at ressursene utnyttes best mulig Kilde: lovdata.no I helse- og omsorgstjenester kan det være små forskjeller som avgjør om kommunen eller de regionale helsehelseforetakene har ansvaret for den enkelte pasienten. Kommunen har for eksempel ansvar for å forebygge psykiske lidelser og gi tilbud om blant annet samtale med psykolog eller samtalegrupper.
Puls34
Kommunikasjon og samhandling
Noen medisinske klinikker, tannleger og de fleste apoteker er eksempler på næringsaktører som får sin inntekt og økonomiske fortjeneste ved å tilby helsetjenester. Det er flere private aktører som blant annet tilbyr hjelp av nettlege som kan gi resept. Slike tjenester koster ofte mer enn dersom man benytter seg av offentligeVoksnetjenester.pasienter som ikke tilhører de prioriterte gruppene for behandling i den offentlige tannhelsetjenesten, skal i hovedsak oppsøke behandling i den private tannhelsetjenesten. De må som regel betale utgiftene til tannbehandling selv. For enkelte sykdommer, tilstander eller skader kan pasienter få støtte fra Helfo for deler av behandlingsutgiftene. Helfo er Helsedirektoratets ytre etat som skal ivareta brukernes rettigheter og yte profesjonell service til behandlere og innbyggere gjennom veiledning og informasjon om helsetjenesten. Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
35 Kapittel 1
Private helsetjenester
Privat sektor er bedrifter som eies og styres av private aktører.
Private helsetjenester er den delen av helsetjenesten som ikke er underlagt helseforetakene eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Henrik har hatt et uhell på fjelltur og er redd han har en korsbåndskade. Han får en henvisning av legen til røntgen. Han blir forvirret når han får time hos en privat klinikk og lurer på om han må betale ekstra for en slik tjeneste.
Private virksomheter kan ha avtaler med det offentlige om å gi helse- og omsorgstjenester. Den private virksomheten får i så fall tilskudd av stat eller kommune. Tjenestene som private leverer til det offentlige, hører dermed til den offentlige helsetjenesten. Alle andre tjenester som de private tilbyr pasienter eller kunder, regnes som privat helsetjeneste.
Læringsutbytte à Demokrati er en styringsform der folket har makten. à Menneskerettigheter er universelle rettigheter vi alle har. à Bedriftsdemokratiet er grunnmuren i norsk arbeidsliv som er preget av tillit og samarbeid. I et bedriftsdemokrati har vi to parter: arbeidsgiver og tillitsvalgt/fagforening. à Medbestemmelsesretten sikrer at ansatte får et større eierskap til beslutninger, og at beslutningene får bedre forankring i virksomheten. à Medvirkning i arbeidslivet innebærer at arbeidstakerne har en rett og en plikt til «å virke sammen» med arbeidsgiver. à Arbeidsgiver og fagforening har gjensidig interesse av en god dialog som sikrer samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. à Pasientenes og brukernes rettigheter i møte med helsetjenester er tydeliggjort i pasient- og brukerrettighetsloven. à Pasientens selvbestemmelse eller pasientautonomi er at pasienter har rett til selv å bestemme om de ønsker å ta imot helsehjelpen som de blir tilbudt. à Å samtykke vil si å være enig i eller si seg enig i de forslag som blir lagt fram for en. à Samtykkekompetanse er å forstå innholdet i informasjonen nok til å kunne å avgjøre hva en handling innebærer. à Pasient- og brukerrettighetsloven stadfester at pasient og bruker har rett til nødvendig helsehjelp enten fra primærhelsetjenesten eller fra spesialisthelsetjenesten. à Pasientmedvirkning er at pasienten har rett til å ta del i beslutninger som angår eget liv, helse og helsehjelp, som valg av undersøkelses- og behandlingsmetoder. Pasientmedvirkning innebærer egeninnsats fra pasientens side. à Medborgerskap handler om å leve sammen i et fellesskap preget av frivillighet, naboskap og deltakelse i samfunnet. à Medborgerskap i helseserviceyrkene handler om å innfri krav og forventninger i yrkesrollen, ha rett kompetanse og en profesjonell framtreden. à Sosiale fellesskap i Norge er preget av et mangfold av kulturelle bakgrunner, livssyn og levesett. à Forvaltning i helsevesenet er hvordan helsetjenesten i Norge er organisert og styres. og samhandling
Puls36 Kommunikasjon
à Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eller primærhelsetjenesten, skal gi alle som bor i en kommune, nødvendige helse- og omsorgstjenester.
à Regionale helseforetak er et forvaltningsnivå som har ansvar for spesialisthelsetjenesten.
à
Forvaltningsnivåer henger sammen med offentlig forvaltning og deles inn i kommunalt nivå, fylkeskommunalt (regionalt nivå) og statlig nivå.
à Den offentlige tannhelsetjenesten tilhører det fylkeskommunale nivået.
à Private helsetjenester er den delen av helsetjenesten som ikke er underlagt helseforetakene eller den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
37 Kapittel 1
5 Hva innebærer pasienters og brukeres rett til medvirkning?
4 Vis hvordan partssamarbeidet i et bedriftsdemokrati kan fungere på en arbeidsplass.
Puls38
Hva innebærer demokrati for helseserviceyrkene?
7 Velg deg ett av helseserviceyrkene. Lag en presentasjon med utgangspunkt i valget ditt om ett av disse temaene: a pasientautonomi b samtykkekompetanse c rett til nødvendig helsehjelp
3 Finn pasient- og brukerrettighetsloven på lovdata.no. Les raskt gjennom og ta notater. Gå sammen to og to og forklar for hverandre hvilke rettigheter pasienter og brukere har.
11 Gå sammen to og to eller i små grupper. Gjør et søk på nettet om de helsetjenestene som finnes på ulike forvaltningsnivåer. Presenter det dere har funnet, for klassen.
2 Lag en podkast om hvorfor menneskerettighetene er viktige for deg som helsepersonell.
Læringsaktiviteter1Hvakjennetegneretdemokrati?
6 Hva er informert samtykke?
12 Gå til hjemmesiden til kommunen der du bor. Finn ut hva de publiserer om helse- og omsorgstjenester. a Gi eksempler på helse- og omsorgstjenester som finnes i kommunen. Skriv hvert eksempel på en lapp, gjerne en Post-it som du fester på tavla. Når alle i klassen har gjort det samme, fjerner dere de som er like. Hvor mange kom klassen fram til? b Hver og en i klassen velger en eller to lapper. Forbered informasjon om tjenesten, og presenter for klassen.
Kommunikasjon og samhandling
8 Hva betyr medborgerskap for helseserviceyrkene? Nevn eksempler hvor du kan være en medborger i helseserviceyrkene. 9 Beskriv to situasjoner som viser medborgerskap i praksis på arbeidsplassen, enten på et sykehus, et legekontor, en tannklinikk eller et apotek.
10 Beskriv de ulike forvaltningsnivåene i helsetjenesten der vi kan finne a tannhelsesekretæryrket b helsesekretæryrket c apotekteknikeryrket
Snakk sammen 1 Hvorfor er det viktig å verne om demokratiet i samfunnet vårt? 2 Hvorfor bør vi ha respekt for et mangfold av meninger i samfunnet? 3 Hva vil det si å være en god medborger? 4 Hvordan kan pasientens rettigheter påvirke din jobb som helsepersonell? 5 Diskuter påstanden: Det er jeg som skal ta avgjørelsene, men jeg trenger hjelp til å se hvilke valg jeg har. 39 Kapittel 1 Demokrati, medborgerskap og helsetjenester
→
→
Puls Kommunikasjon og samhandling tar sikte på å utvikle elevenes ferdigheter i å kommunisere og samhandle profesjonelt med kunder, pasienter, pårørende, kollegaer og samarbeidspartnere. Elevene lærer å utøve service og gi informasjon og veiledning om helsefremmende faktorer, vanlige helsetilstander og helsetjenester. Boka har også som mål å oppøve elevenes relasjonskompetanse og gi nyttige strategier for kon ikt-, krise- og stresshåndtering. Læreboka har ordforklaringer, begrepsregister, oppsummeringer og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.
ISBN 978-82-11-04423-5
Puls Kommunikasjon og samhandling
→
Dette læreverket dekker den nye læreplanen for vg2 helseservicefag etter fagfornyelsen. Serien består av en tverrfaglig nettressurs og tre lærebøker som følger programfagene: Kommunikasjon og samhandling Yrkesliv i helseservicefag Helse og sykdom I bøkene møter elevene et ryddig og lettlest læreverk. Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet tydeliggjør deres sluttkompetanse og yrkesidentitet.